Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming

Like dokumenter
Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming. TØI rapport 1526/2016

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Attraktiv og konkurransedyktig kollektivtransport - 18 bud

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Brukervennlig og forenklet kollektivtransport i Hordaland Løsningsprinsipper og kommunenes rolle

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Bestillingen og rammene

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Mjøsnett 2012 Konsept for et kollektivt taktnett i Mjøsregionen. TØI rapport 960/2008

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Sømløst i sør. Mobilitet Plandirektør Tore Kåss

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

T-bane buss og trikk i Oslo

Persontransport i by: Etterspørselseffekter på tvers av transportmidlene (Crossmodal) Nils Fearnley,

KOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum

innbyggere utfordringer for arealog Osloregionen med 2 millioner transportpolitikken Innspill til debatt i Polyteknisk forening 3.2.

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Fra nedtur til opptur i Bodø

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Prinsipper for kollektivtransporten i Sandnes og Nord-Jæren

Regionanbud Møte med region Fosen 21. september

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Sømløst i sør. Strategiforum

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Innfartsparkering for biler

Felles råd om helhetlig utvikling av knutepunkter

Forslag til overordnet driftskonsept for kollektivtrafikken i Trondheimsregionen. Gustav Nielsen TØI rapport 965/2008

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Enklere bussnett i Harstad

Når kollektivtransporten fungerer sømløst

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Haugesund bussterminal - Flotmyr

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Etterspørselseffekter på tvers av transportmidler - noen hovedfunn. Kollektivforum arbeidsseminar 12. desember 2017 Nils Fearnley

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Kollektivbetjening Risør Tvedestrand Arendal KOLLEKTIVBETJENING RISØR TVEDESTRAND ARENDAL

Vanskelige, men viktige prioriteringer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Forslag til konsept for fremtidig kollektivtransport i Bodø Innspill til Kollektivplan Bodø

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Byutredning trinn 2 Nord-Jæren. Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest

Enveis buss på Forneburingen

Kollektivtransporten i

Drift av kollektivtrafikken

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

Fra Bymiljøavtale til ruteproduksjon i Stor-Trondheim - Orientering for NVTF Midt-Norge. Daniel Kvisten, seksjonleder Rutetilbud by AtB

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Samferdsels- og miljøetaten

MULIGHETSTUDIE. Kollektivtrafikk i Arendalsregionen Aust-Agder fylkeskommune

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Kollektivtiltak i Moss

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

IDE 1 PRINSIPPER FOR PLANLEGGING AV KOLLEKTIVTRANSPORT I BYOMRÅDER ROGALAND FYLKESKOMMUNE KORTVERSJON

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRAFIKK OG MINDRE BILBRUK I BUSKERUDBYEN -BUSKERUDPAKKE 1 INNSPILL TIL HANDLINGS-PROGRAM

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Innledning: Bakgrunn for nasjonal reiseplanlegger for sømløse reiser

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Bedre kollektivtransport i distriktene

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Drøbak Vinterbro Oslo Mulige endringer fra våren 2019

Prinsipper for linjenettet

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Transkript:

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming Medforfatter/illustrasjoner: Truls Lange Kollektivforums årskonferanse TØI, Oslo 6. februar 2017 gustav.m.nielsen@gmail.com 06.02.2017

Del av TØI-prosjektet «Transbytt»

Mange slags byttepunkter

Informasjon kan skape byttepunkter - London

Informasjon kan skape byttepunkter også i Oslo? Første utkast til nytt linjekart, v/truls Lange

Byttepunkt er egentlig en byttesone Overordnet navnsetting + Lokal veivisning

«De reisende vil jo helst ikke bytte!?» Alternative fakta Jo, vi vil bytte for å komme raskere frem! Ja, vi må bytte for kunne reise mange sammen samtidig! Effektive reisenett krever omstigninger Omstigninger = nye muligheter, nye reisemål «Byttemotstanden» varierer, og kan påvirkes Nettverkseffekten er viktig for etterspørselen og konkurransen med bilbruk

«De reisende vil jo helst ikke bytte!?» Alternative fakta Jo, vi vil bytte for å komme raskere frem! Ja, vi må bytte for kunne reise mange sammen samtidig! Effektive reisenett krever omstigninger Omstigninger = nye muligheter, nye reisemål «Byttemotstanden» varierer, og kan påvirkes Nettverkseffekten er viktig for etterspørselen og konkurransen med bilbruk Altså Tilrettelegging for sømløse bytter er essensielt Vi bør likevel se etter tunge reisestrømmer som kan betjenes uten omstigning

Effektivt reisenettverk krever omstigninger

Effektivt reisenettverk krever omstigninger

Effektivt reisenettverk krever omstigninger

Satsing på nettverkseffekten er viktig 3 % kollektivandel Totalt er det 9900 reiser i byen. 10 linjer dekker 900 av alle reiserelasjoner. Ingen bytter. Med 1/3 kollektivandel der det er busstilbud, får byen 300 bussreiser per dag.

Satsing på nettverkseffekten er viktig 4,5 % kollektivandel Alle linjer får dobbel frekvens. Med e=0,5 får byen 300+150 bussreiser per dag.

Satsing på nettverkseffekten er viktig 20 % kollektivandel 10 nye linjer på tvers med samme ressursbruk som i (2). Da dekkes alle relasjoner med inntil en omstigning. Antar 1/6 kollektivandel med bytte. Da får byen 2x300 direkte reiser og 1350 byttereiser med buss per dag.

Et drivverk som krever samlet planlegging Sømløst, som en maskin Uten samlet plan rakner nettet Markedsanalyse og driftsopplegg før investeringer

Nettet og byttepunktene to sider av samme sak Mange linjer med høy frekvens - flere byttepunkter

Nettet og byttepunktene to sider av samme sak Lav frekvens ett byttepunkt med takting av busslinjer

Nettet og byttepunktene to sider av samme sak Planlegg både ovenfra og nedenfra detaljer styrer Lett å bruke, høy frekvens, lite behov for informasjon Komplisert å bruke, lavere frekvens, stort behov for informasjon

Kort ventetid ved bytte hvordan? Tre ulike metoder må velges på nettverksnivå I. Høy frekvens på alle (viktige) linjer, koordinering ikke nødvendig Enda en grunn til å vektlegge frekvens i utviklingen av linjenett II. Koordinering av rutetider men ofte vanskelig/umulig Oppdelt ansvar - må overvinnes Rutetabellen styres andre steder på linjen; f.eks. regiontog Hensynet til reisende som ikke skal bytte kan være viktigere Upålitelig fremkommelighet og drift må overvinnes Lange avstander i byttepunkt gir transportmidlene for lang stopptid kan kreve ombygging III. Integrert ruteplan, dvs. takting av alle (mange) linjer i mange byttepunkter i et regionalt nett

Takting best for små og kompakte byttepunkter Helst ikke mer enn 3-5 linjer med toveistrafikk

Taktnett ikke enkelt, ofte ikke mulig Integrert ruteplan vil bare passe i noen få regioner i Norge

Pendellinjer er fordelaktig Bedre betjening av reisemarkedet Mindre behov for omstigninger Krever mindre areal i sentrum og byttepunkt Motiverer tunge baneinvesteringer Investeringer i bussnett vil ofte være mer lønnsomme

Pendellinjer forenkler nettet og tar mindre plass

Pendellinjer gir plass for byutvikling i Bodø

Alle reisende er gående i byttepunktet Rekkevidde ved påstigning og bytte Plass for venting hva skal kreves? SVVs håndbok, basert på US Highway Capacity Manual. OK?

Transportmidlene dimensjonerer Kan krysses i plan

Transportmidlene dimensjonerer Anbefalt strekningskapasitet i Oslo-navet

Dimensjonerende gangtid ved bytte tog-buss Best mulig = 3 minutter Vanligere = 8 minutter?

Transportmidlene dimensjonerer Unngå barrierevirkningene av jernbane og metro

Stimulerende møtested og stedsutvikling

Konklusjon: Du må ta på alvor at omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten Nettverkseffekter skapes gjennom kombinasjon av stamlinjer med høy frekvens, koordinerte rutetider ved lav frekvens og effektive byttepunkter. Bad Salzuflen Byttepunktene er kollektivtransportens veikryss like selvfølgelig som at vei- og gatekryss er en nødvendig del av veinettet. Med tilsvarende krav på oppmerksomhet, planlegging og ressurser!

Linjenett & byttepunkt er ett - eksempel Sandnes I dag: 17(+4 natt-) linjer terminerer i sentrum, 1 pendellinje. Lav frekvens og dårlig korrespondanse med tog. Skisse til bussnett i Sandnes: 6 linjer i pendel gjennom sentrum. Økt frekvens og mindre arealbehov i sentrum.

Takk for oppmerksomheten! Last ned pdf les på nettbrett www.toi.no / www.civitas.no Se også: www.civitas.no gustav.m.nielsen@gmail.com