Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig publiserings- og siteringshyppighet Figur 1: Antall vitenskapelige artikler per år målt per 1 innbyggere i de nordiske landene i perioden 1981 22 1,8 1,6 1,4 1,2 1, Sverige Danmark Island,8,6,4 199 1993 1996 1999 22 Den mest vanlige måten å vurdere kvaliteten i forskning på er ved å bruke data for publisering og sitering. Figur 1 og 2 viser at er sist i Norden målt ved disse indikatorene for kvalitet. Figur 1 viser publiseringsaktiviteten i nordiske land. er et stykke etter, og er nå innhentet av Island. Figur 2: Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden 1981 21. 1,3 Danmark Sverige 1,1 Verdensgjennomsnitt,9 199 1995 2 Figur 2 viser hvor ofte artiklene er sitert. Indeksen er vektet i forhold til siteringer innenfor ulike fagområder. har holdt seg over verdensgjennomsnittet siden 1997, og de siste årene har det vært en svært positiv utvikling. Avstanden opp til de andre nordiske landene er fortsatt stor, men har de siste årene nærmet seg Sverige og. 1
Resultatmål: Evalueringer og andre kilder skal vise at både omfang og kvalitet på norsk forskning har økt innen 21 Her kommer det tekst om vesentlige funn i evalueringer som er gjort de siste årene, og beskrivelse av videre arbeid når det gjelder dette. Resultatmål: Innenfor prioriterte områder som for eksempel marin- og petroleumsrelaterte fag skal norske forskningsmiljøer være verdensledende i 21 Figur 3: Publisering og sitering - % avvik i forhold til gjennomsnittet for land i verden for øvrig, 21 >5% Publisering Siteringer av artikler 3-5% 1-3% gj.snitt -1--3% -3--5% <5% Økologi Marinbiologi Petroleumsgeologi Geofag SV-fag Klinisk medisin Matematikk Teknologi Materialvitenskap I figur 3 viser publiserings- og siteringshyppighet i fag med tilknytning til temaprioriteringer og profilerte satsinger som materialteknologi og petroleum. Det som er vist med kolonnene er avvik fra verdensgjennomsnittet. I de tilfeller det ikke er avvik er det derfor ingen kolonne. Innenfor flere av fagene med tilknytning til profilerte satsinger publiseres det langt mer enn det som er gjennomsnittet for verden for øvrig. Teknologifagene i viser likevel en svak publiseringshyppighet sammenlignet med verden for øvrig. Det er likvel en en positiv balanse mellom sitering og publisering. Det samme gjelder for matematikk hvor det publiseres 1-3 prosent mindre enn verdensgjennomsnittet, men fagområdets artikkelproduksjon blir sitert mellom 3 og 5 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. For de øvrige fagene er det en motsatt tendens. Mer forskningsbasert innovasjon Resultatmål: Forskning i næringslivet skal ha et betydelig større omfang, og føre til innovasjonsevne på nivå med øvrige nordiske land innen 21 Figur 4: FoU som prosent av BNP fordelt på næringsliv og annet, 21 4 3 2 1 Sverige Japan USA Tyskland Danmark Offentlige midler oa Næringslivsfinansiering 2
Målt i forhold til BNP er den norske FoU-innsatsen lav, 1,67 % av BNP i 22 mot gjennomsnitt for OECD-landene på 2,33 % av BNP. Den offentlige FoU-finansieringen er tilnærmet lik gjennomsnittet for OECD-landene,,64 % av BNP. Næringslivet finansierer relativt lite,,84 % av BNP, mens gjennomsnittet blant OECD-landene er 1,48 % av BNP. Avstanden er enda større til viktige samarbeidspartnere og konkurrenter i forhold norsk næringsliv. I land som Tyskland, USA, Japan, Sverige, Danmark og, finansierer næringslivet FoU tilsvarende 1,65 %-3,7 % av BNP. Figur 4 viser FoU som prosent av BNP sammenlignet med andre land, og andelen næringslivets FoU-investeringer utgjør i forhold til BNP. Figur 5: Innovative bedrifter, % av totalt antall bedrifter (bedrifter som har fremstilt nye/ endrede produkter siste tre år) 5 4 3 2 1 Sverige Danmark 21 Figur 5 viser at innovasjonsevnen er lav for norske foretak sett under ett sammenlignet med andre nordiske land. Dette kan ha sammenheng med lav forskningsinnsats i bedriftene, men forskning er samtidig bare et av flere bidrag til innovasjon i bedriftene. Andre viktige elementer er utdanning, tilgang på kompetanseressurser, rammebetingelser med mer. Figur 6: Omsetning av nye/ endrede produkter, % prosent av total omsetning i 21 15 1 5 Island Nederland Frankrike Tyskland Italia Figur 6 gir en annen tilnærming ved å se på andelen nye eller endrede produkter utgjør av total omsetning i næringslivet. Blant de landene som det er samlet inn informasjon om i Europa ligger nest lavest, bare foran Island. Det finnes ikke tall for Sverige og Danmark når det gjelder dette. 3
Resultatmål: Innenfor utvalgte områder som er viktige for næringsutvikling i, skal norske forskningsmiljøer være blant de ledende i verden innen 21 Figur 7: Forskning i næringslivet og næringsområdenes andel av BNP uten offentlig sektor, 21 2 Olje og gass 15 Databehandlingsvirksomhet Kommunikasjonsutstyr 1 Kjemiske produkter 5 Maskiner og utstyr Testing, konsulentvirksomhet Telekommunikasjon % av forskning i næringslivet % av BNP (eksl. off. virksomhet) og Statistisk sentralbyrå Figur 7 viser fordeling av forskning i næringslivet og hvort stor andel bransjene utgjør i forhold til BNP (unntatt offentlig sektor). I figuren er det bare tatt med de som har mer enn 5 prosent av den totale forskningsvirksomheten i næringslivet. Dette innebærer at 7 næringsområder er inkludert, som til sammen utgjør litt mer enn 6 prosent av næringslivets forskningsinnsats. Hvis en ser figur 3 og figur 7 i sammenheng framkommer det at det kun er innenfor olje og gass hvor vi har omfangsrike og kvalitativt gode fagmiljøer som disse bransjene kan benytte seg av. Kjemifagene (biokjemi og kjemi) inngår ikke i figur 3, men her har vi fagmiljøer som publiserer 1-5 prosent mindre enn gjennomsnittet for verden for øvrig, og blir sitert likt verdensgjennomsnittet og noe mindre enn verdensgjennomsnittet. Resultatmål: Forskningsinstitusjonene skal være viktigere medspillere for innovative bedrifter i 21 enn de er i dag Figur 8: Samarbeidspartnere for foretak med innovasjonssamarbeid i 21. Leverandører Kunder Andre foretak i konsernet Konsulenter Forskningsinstitutter Universiteter og høgskoler Laboratorier, FoU-foretak Konkurrenter Prosent 1 2 3 4 5 6 7 Andelen enheter som vurderer samarbeidet som viktig Andelen enheter med samarbeid Et godt fungerende samspill mellom forskningemiljøene og innovative bedrifter er viktig for bedriftenes forskningsinsats. Figur 8 viser at forskningsinstitusjonene er mindre viktig som samarbeidspartnere for bedriftene de er kun viktigere enn konkurrerende bedrifter. 4
Resultatmål: Forskningsmiljøene skal være mer attraktive samarbeidspartnere for offentlige tjenesteprodusenter i 21, og forskning skal inngå i offentlige innkjøpsstrategier Her blir det utviklet indikatorer Styrket dialog mellom forskning og samfunn Resultatmål: Forskning på viktige samfunnsområder skal styrkes betydelig innen 21 Her blir det utviklet indikatorer i tråd med de vedtak som fattes om tema-/fag-/ teknologiprioriteringer i forskningsmeldingen. Resultatmål: Norsk forskning skal bidra til at politikk og forvaltning på viktige områder regnes som mest innovativ i Europa innen 21 Her blir det utviklet indikatorer. Resultatmål: Arenaer for dialog mellom forskere og samfunn skal utvikles videre fram mot 21 for å sikre en etisk ansvarlig forskning Her blir det utviklet indikatorer. Sterkere internasjonalisering av norsk forskning Resultatmål: Betydelig flere utenlandske forskere skal ta arbeid ved norske forskningsinstitusjoner og bedrifter innen 21 Her kommer det figur og tekst Resultatmål: Den utenlandske finansieringen av norsk forskning skal være økt betydelig innen 21 Figur 9: Utenlandsk finansiering av norsk forskning, 1991-21, løpende mill kroner 2 15 1 5 1991 1993 1995 1997 1999 21 Figur 9 viser utviklingen i den utenlandske finansieringen av norsk forskning. Ifra 1997 har det vært en økning på 44 prosent målt i løpende kroner. Utenlandsk finansiering utgjør 7 prosent av den totale forskningsfinansieringen i 21, noe som er en økning på,5 prosent fra 1997. Figur 1: Utenlandsk finansiering av FoU i bedriftene 1997-21, løpende priser 5
1 9 8 7 6 5 4 1997 1999 21 Figur 1 viser at det har vært en vekst i den utenlandske finansieringen av FoU i bedriftene med 9 prosent. Dette kan innebære at det er blitt mer attraktivt å utføre FoU i, men kan samtidig være en indikator på at økende internasjonalisering av næringslivet mer generelt. Hvis en ser i forhold til andelen utenlandsk finansiert FoU utgjør av bedriftenes FoU-innsats, blir endringene mindre dramatisk. I 1997 utgjorde den utenlandske finansieringen 6 prosent av bedriftenes FoU-innsats. I 21 var dette økt til 8 prosent. Dette reflekterer en betydelig økning i næringslivets FoU i perioden 1997-21. Økningen fra 1997 til 21 utgjorde i løpende priser 4 mrd kroner eller 47 prosent. Resultatmål: Samarbeidet mellom norske forskningsinstitusjoner og ledende internasjonale forskningsinstitusjoner skal være økt betraktelig innen 21 Figur 11: Norske forskeres samarbeidsartikler i perioden 1981 22 etter gruppe av land for samarbeid. 1 2 1 EU utenom Norden 8 NordAmerika 6 Norden 4 Andre land 2 Øst-Europa 199 1995 2 En indikasjon på samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i andre land og er samforfatterskap. Som et lite land har vi fagmiljøer som i all hovedsak må forholde seg til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Det som er nytt er hvor tett norsk forskning etter hvert er integrert i internasjonale nettverk. Det beste målet på dette er hvem norske forskere skriver sine vitenskapelige arbeider sammen med. Figur 11 viser en betydelig økning totalt i vitenskapelige publikasjoner hvor norske og andre lands forskere samarbeider. Figuren viser at forskningsmiljøene i EU og USA er blitt mer viktige som samarbeidspartnere, mens det har vært en stabil situasjon i forhold til samarbeid med forskere i nordiske og andre land. Resultatmål: Forskningsrådet skal fortsatt bidra aktivt til utformingen av ERA og iverksetting av EUs handlingsplan for forskning mot 21 Her blir det utviklet indikatorer. 6
Bedre utnyttelse av talentene Resultatmål: Antall post. doc stillinger skal være økt betydelig og langt flere kvinner skal være rekruttert til forskerstillinger innen 21 Figur 12: Post. doc stillinger i 5 4 3 2 1 1991 1999 21 Kilde: St.meld nr 35, 21-22 Post. doc stipender er en relativ ny ordning i. Figur 12 viser at det i 1991 bare var 75 slike stipendiater i. I 21 er det fortsatt relativt få slike stipendiater, og de fleste er innenfor medisin. Av totalt 435 var 198 innenfor medisin. Behovet for flere post. doc stillinger ertilstede fordi det er behov for å gi personer et tilbud i perioden mellom avlagt dr. grad og fast vitenskapelig stilling. I dag er gjennomsnittsalderen ved fast ansettelse i UoH sektoren mellom 4 og 45 år avhengig avfagområde (lavest i teknologifagene, høyest i humaniora-fagene). Figur 13: Kjønnsfordeling av dr. stipendiater (22), FoU-årsverk (21) og professorstillinger (2) i prosent 4 35 3 25 2 15 1 5 Dr. stip. FoU-årsverk Professorer og St.meld nr 35, 21-22 Kvinner er en ressurs som ikke blir godt nok tatt vare på i norsk forskning. Over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner. Figur 13 viser at 4 prosent av de i forskerutdanning er kvinner, men at det så er en situasjon blant ansatte forskere og forskere i toppstillinger som gjør at det er svært få kvinner. Dette kan ha noe med at forskningen ikke er en attraktiv karrierevei, men kan også henge sammen med selektiv rekruttering over tid. Resultatmål: Betydelig flere skal skifte arbeidssted mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene underveis i forskerkarrieren innen 21 Indikatorer vil bli utviklet. Resultatmål: Ressursene per forskningsårsverk skal økes til gjennomsnittet for OECDlandene innen 21 7
Figur 14: Forholdstall mellom årsverk utført av forskere og støttepersonale, 21 Forholdstall 1,6 1,4 1,2 UoH-sektor Offentlig sektor Foretakssektor 1,,8,6,4,2 Danmark Frankrike Kilde: OECD Main Science and Technology indicators 23-1 Sverige Tyskland EUgjennomsnitt Om forskningen er en attraktiv karrierevei vil være påvirket av arbeidsforholdene som tilbys. En indikator kan være ressursene som stilles til rådighet for forskerne. Her scorer lavt sammenlignet med andre land. En indikasjon på dette gis i figur 14. Denne viser at nesten ingen andre land bruker så lite teknisk-administrativt personale i sin FoU-virksomhet som. I 21 var forholdet mellom FoU-årsverk utført av teknisk-administrativt støttepersonale og forskere,4 i mot et EU-gjennomsnitt på,9. Dette betyr at bare 28 prosent av årsverkene i utføres av støttepersonalet mot nesten 5 prosent i EU. 8