IF 4 Komresjon og kodng Tema dag :. oen begreer. Redundans 3. Dfferanse- og løelengdetransformer 4. Gray kode 5. Entro 6. Shannon-Fano og Huffman kodng 7. Lemel-Zv kodng 8. JPEG kodng Pensumltteratur: Læreboka, kattel 8. este gang: Kryterng og steganograf (v/ Gerhard Skagesten) IF4-Komresjon- Komresjon Komresjon kan deles nn tre steg: Transform - reresenter dataene mer komakt. Kvantserng - avrundng av reresentasjonen. Kodng - roduksjon og bruk av kodebok. nndata transform kvantserng kodng utdata Komresjon kan gjøres Eksakt / tasfr ( loss-less ) følg de grønne lene Her kan v rekonstruere den orgnale meldngen eksakt. Ikke-tasfr ( lossy ) følg de røde lene Her kan v kke rekonstruere meldngen eksakt. Resultatet kan lkevel være godt nok. Det fnnes en mengde ulke metoder for begge kategorer komresjon. IF4-Komresjon-3 oen begreer Komresjonsalgortme Dekomresjonsalgortme Data Lagrng eller Komresjon oversendng Dekomresjon Data Komresjon består å akke nformasjonsnnholdet dataene (tekst, blde, lydsgnaler etc.) å en så komakt måte at redundant nformasjon kke lagres. Dataene komrmeres, deretter lagres de. år de senere skal leses, må v dekomrmere dem. Kodng er en del av komresjon, men v koder for å lagre effektvt, kke for å hemmelgholde eller skjule nformasjon. IF4-Komresjon- De tre stegene komresjon nndata transform kvantserng kodng utdata Mange komresjons-metoder er basert å å reresentere dataene å en annen måte, altså transformer av orgnal-dataene. Dfferansetransform løelengder/run-length, Hvs v kvantserer orgnal - dataene, så kan kke dette reverseres. Kodng bygger ofte å sannsynlghetsfordelnger, Estmert ved normalserte hstogrammer. Transformer og kodng er alltd reversble. Kvantserng gr alltd et ta av ressjon. IF4-Komresjon-4
Anvendelser Komresjon og kodng benyttes for å redusere antall bter som skal tl for å beskrve bldet (eller en god aroksmasjon tl bldet). Anvendelser nnen data-lagrng og data-overførng Televdeo-konferanser Fjernanalyse / meteorolog Overvåkng / fjernkontroll Telemedsn / medsnske arkver (PACS) Dokumenthåndterng / FAX Multmeda / nettverkskommunkasjon Mobl kommunkasjon MP3-sllere, DAB-rado, dgtalkameraer,. Tdsforbruket ved off-lne komresjon er kke særlg vktg. Dekomresjons-tden er langt vktgere. Ved sanntds data-overførng er tdsforbruket krtsk. IF4-Komresjon-5 Meldng, data og nformasjon V skller mellom resentasjon, reresentasjon og nformasjon: Meldng: teksten, bldet eller lydsgnalet som resenteres. Data: strømmen av bter som lagres eller sendes (reresentasjon). Informasjon: Et matematsk begre som kvantfserer mengden overraskelse/uventethet en meldng. Et sgnal som varerer har mer nformasjon enn et monotont sgnal. I et blde: kanter rundt objekter har høyest nformasjonsnnhold, seselt kanter med mye krumnng. IF4-Komresjon-7 Overførngskaastet og bs Flstørrelser er oftest gtt bnære enheter, gjerne otenser av 4: Kbbyte (KB = byte = 4 byte), Mebbyte (MB = byte = 48 576 byte), Gbbyte (GB = 3 byte = 73 74 84 byte) Overførngshastgheter og lnjekaastet angs alltd ttallsystemet, oftest som antall bter er sekund: kb/s = b/s = 3 bter er sekund. Mb/s = kb/s = 6 bter er sekund. Gb/s = Mb/s = 9 bter er sekund. Kaastet for noen tyer lnjer: GPRS over GSM moblnett: 9,5 kb/s Analogt modem: f.eks. 56 kb/s ADSL (Asymmetrc Dgtal Subscrber Lne):,5-4 Mb/s nedlastng IF4-Komresjon-6 Komresjon av blder Hvorfor behandles komresjon av blder seselt? Det er generelt en mengde redundant nformasjon blder mellom ksler å samme lnje mellom ulke lnjer bldet mellom bldene en sekvens Blder nneholder gjerne objekter Objekter kan ofte reresenteres mer komakt. V kan også ta betraktnng sykovsuelle effekter: V lagrer kke det v lkevel kke kan ofatte IF4-Komresjon-8
Ulke tyer redundans Psykovsuell/sykoakustsk redundans Det fnnes nformasjon v kke kan høre eller se (se kattel, og 6 ). Interblde redundans Det er en vss lkhet mellom blder som kommer etter hverandre en sekvens V koder noen blder sekvensen, og deretter bare dfferanser (kattel 6). Intersamel redundans abo-symboler, - amltuder, -ksler lgner å hverandre eller er lke. Eks: 66 kan run-length kodes som (,4),(,3),(6,),(,) Kodngs-redundans Gjennomsnttlg kodelengde mnus et teoretsk mnmum. Eks: 553555635535 - Huffman-kodng bruker færrest bter å å kode 5-tallet, som forekommer ofte, og flere bter for 6-tallet. Hvor godt er dette? IF4-Komresjon-9 Dfferansetransform Gtt en lnje bldet med gråtoner f,...f, f b -. Transformer (reversbelt) tl g = f, g = f -f, g 3 = f 3 -f,..., g = f -f - V trenger nå b+ bter hvs v skal tlordne lke lange bnære koder tl alle mulg verder. dfferansehstogrammet vl de fleste verdene samle seg rundt. Derfor er det kke slk at en naturlg bt-kodng av dfferansene er det otmale. IF4-Komresjon- Komresjonsrate og redundans Komresjonsrate ( Comresson Rato ): CR c er antall bter r. samel orgnalt, c er antall bter r. samel det komrmerte bldet. Relatv Redundans : RR CR c Percentage Removed : PR c % IF4-Komresjon- Ltt mer om dfferansetransform Lag f.eks. en 6 ords naturlg kode c =, c =,... c 6 = tlordne de 4 kode-ordene mdten: c,... c 5 tl dfferansene -7, -6,..., -,,,,..., 5, 6 Kodene c og c 6 kan brukes tl å ndkere om dfferansen x < -7 eller om x 7 (to-sdet shft-kode) x = => c 6 c 6 c x = - => c c c 5 - - -8-7 6 7 c c c 5 c c c c 5 c c 9 c 5 c 6 c c 6 c 5 c 6 c 6 c Her øker kodeordets lengde trnnvs med 4 bter. ee helt otmalt forhold tl dfferansehstogrammet. Alternatvt kan v kode dfferansene ved hjel av andre kodeteknkker. IF4-Komresjon-
Løelengde-transform (run-length) Ofte nneholder bldet objekter med lgnende gråtoner, f.eks. svarte bokstaver å hvt bakgrunn. V kan benytte oss av komresjonsteknkker som tar hensyn tl at naboksler å samme lnje ofte er lke. Løelengde-transform er reversbel. Først et eksemel: 333333555555555544777777 (4 byte) år tallet 3 forekommer 6 ganger etter hverandre, trenger v bare lagre tallaret (3,6). Tlsammen trenger v her 4 tallar, (3,6), (5,), (4,), (7,6) altså 8 tall tl å lagre hele sekvensen 4 tall ovenfor. Hvor mange bter v bruker r. tall, avhenger av den vdere kodngen. IF4-Komresjon-3 Kodng Et alfabet er mengden av alle mulge symboler (eks. gråtoner) Hvert symbol får et kode-ord, tl sammen er de en kode-bok. Kodng skal være reversbel fra koden skal v kunne rekonstruere det orgnale symbolet Unkt dekodbare koder har den egenska at en mottatt sekvens av kode-ord kan dekodes å en og bare en måte. Instantant dekodbare koder kan dekodes uten sklletegn. IF4-Komresjon-5 Løelengder bnære blder I to-nvå blder trenger v bare å ang løelengden for hvert run, forutsatt at v vet om lnjen starter med et hvtt eller et svart run. V trenger kodeord for EOL og EOI. Run-lengde hstogrammet er ofte kke flatt. Benytter da en kode som gr korte kode-ord tl de hygste run-lengdene. En standard (CCITT) Huffman kode basert å dokument-statstkk brukes for dokument-overførng r fax. Egen kodebok for svarte og hvte runs. Mer effektv dersom komleksteten er lav. IF4-Komresjon-4 aturlg bnær-kodng aturlg bnær-kodng: Alle kode-ord er lke lange. Kjenner v noen eksemler å dette? Eks: v har 8 mulge verder Symbol nr. 3 4 5 6 7 8 Symbol s s s 3 s 4 s 5 s 6 s 7 s 8 Kode c aturlg bnærkodng er bare otmal hvs alle verdene sekvensen er lke sannsynlge. IF4-Komresjon-6
Gray code Er den konvensjonelle bnære reresentasjonen av gråtoner otmal? La oss se å et ett-bånds gråtone-blde med b bter Kan sees som et b-bånds bnært blde V ser at bldet har b bt-lan. Ønskelg med mnst mulg komlekstet hvert bt-lan Da blr løelengde-transformasjonen mest effektv. Konvensjonell bnær reresentasjon gr høy bt-lan komlekstet. Hvs gråtoneverden fluktuerer mellom k - og k vl k+ bter skfte verd: eksemel: 7 = mens 8 = I Gray Code skfter alltd bare en bt når gråtonen endres med. Overgangen fra bnær kode tl gray code er en transformasjon, men både naturlg bnær kode og gray code er selvsagt koder. IF4-Komresjon-7 Gray kode gråtoneblder MSB er lkt de to reresentasjonene. Gray kode Vanlg bnær Gray kode Vanlg bnær Større homogene områder hvert btlan Gray-kode enn naturlg bnærkode. Flere btlan med støy vanlg bnærkode. Det er en gevnst løelengdekodng av btlan Gray kode. IF4-Komresjon-9 Bnary reflected gray code 4 bter Gray kode og bnær Gray Bnær Desmal g b d 3 4 5 6 7 8 9 3 4 5 Gray code shaft encoder Gr skker avlesng av vnkel. Emle Baudot s telegrafskve 878. Koden atentert av Gray 953. Brukes styrng av robot-armer etc. IF4-Komresjon-8 Informasjonsteor og kodng Komresjon/kodng bygger å nformasjonsteor og sannsynlgheter. Hvs et symbol forekommer ofte, bør v lagre det med et lte antall bter for å bruke mnst mulg lagerlass tl sammen. Hvs et symbol forekommer sjeldent, kan v tllate oss å bruke mange bter å å lagre det. V vl bruke et varabelt antall bter er symbol. Dette skller seg fra lagrng med lke mange bter er symbol. IF4-Komresjon-
Koder med varabel lengde For symboler med ulke sannsynlgheter er koder med varabel lengde å kode-ordene bedre enn lke lange koder Hyge symboler kortere kode-ord. Sjeldne symboler lengere kode-ord. Dette var forretnngs-deen tl Samuel Morse A. - F.. -. K -. - P. - -. U.. - De vanlgste symbolene engelsk tekst er e, t, a, o,, n, B -... G - -. L. -.. Q - -. - V... - C -. -. H.... M - - R. -. W. - - D -.. I.. -. S... X -.. - E. J. --- O --- T - Y -. -- IF4-Komresjon- Hstogrammet tl en sekvens av symboler V har en sekvens med symboler. Tell o antall ganger symbol s forekommer og la n være dette antallet. Dette er det samme som hstogrammet tl sekvensen. Sannsynlgheten tl symbolene fnnes da som: = n / Dette er det normalserte hstogrammet. IF4-Komresjon-3 Entro en lten forsmak Entro er et matematsk mål å gjennomsnttlg nformasjonsmengde en sekvens av tegn eller tall. Har v en sekvens av tegn som lagres med b bter er samel, så kan v s v har et alfabet med b mulge symboler. V er nteressert gjennomsnttlg nformasjon r. symbol. Intutvt vl en mndre sannsynlg hendelse g mer nformasjon enn en mer sannsynlg hendelse. IF4-Komresjon- Gjennomsnttlg antall bter r. symbol V konstruerer en rekke kodeord c,...c slk at symbol s kodes med kodeordet c. b er lengden (angtt bter) av kodeordet c. Gjennomsnttlg antall bter r. symbol for denne koden er: R b b... b b Entroen H vl g oss en nedre grense for hvor mange bter v gjennomsnttlg trenger er symbol (hvs v bare koder ett symbol av gangen). IF4-Komresjon-4
Informasjonsnnhold V defner nformasjonsnnholdet I(s ) hendelsen s ved I ( s ) log ( s ) Dette gr oss nformasjonsnnholdet den hendelsen det er at symbolet s forekommer én gang, uttrykt bter. log (x) er -er logartmen tl x Hvs log (x) = b så er x = b Eks: log (64) = 6 ford 64 = 6 = log (8) = 3 ford 8 = = 3 Har kke log å kalkulatoren, hjel! log (tall) = log (tall) / log () ( log ().3 ) IF4-Komresjon-5 Øvre og nedre grense for entro Hvs alle symboler lke sannsynlge => entro lk antall bter. Det er b symboler sannsynlgheten for hvert av dem er (s ) = / b. Da blr entroen b H log b ( ) log ( b b Husk at: Hvs det er b symboler som alle er lke sannsynlge, så kan v kke reresentere dem mer komakt enn med b bter er symbol. ) b Hvs alle kslene er lke => entro lk. Hvs bare ett symbol forekommer, er sannsynlgheten for dette symbolet lk, og alle andre sannsynlgheter er lk. H log () IF4-Komresjon-7 Entro Hvs v tar gjennomsnttet over alle symbolene s alfabetet, får v gjennomsnttlg nformasjon er symbol: Entro H: H b ( s b ) I ( s ) ( s )log ( ( s )) Entroen setter en nedre grense for hvor komakt sekvensen kan reresenteres Dette gjelder hvs v bare koder hvert symbol for seg. IF4-Komresjon-6 To eksemler Et bnært blde med M ksler nneholder bt er ksel. Det er M bter data bldet, men hvor mye nformasjon er det bldet? Hvs det er lke mange som bldet, så er det lke stor sannsynlghet for at neste ksel er som. Informasjonsnnholdet hver mulg hendelse er da lke stort, og entroen tl et nytt symbol er bt. H log / / ( ) log ( ) Hvs det er 3 ganger så mange som bldet, så er det mndre overraskende å få en, og det skjer oftere. Entroen er da mndre: H 4 log / 3 4 3/ 4 ( ) log ( ).45.5.3 4 4 3 4.8 For de matte-nteresserte! IF4-Komresjon-8
Entro bnært blde Entro et bnært blde,5 Entro,5,5,75 A ror sannsynlghet for klasse V vl alltd måtte bruke bt er ksel et bnært blde, selv om entroen godt kan bl nær null! Hvs det er lke mange svarte og hvte ksler, er kodngs-redundansen = IF4-Komresjon-9 Shannon-Fano kodng - II Odelng omtrent lke store gruer kan g flere forskjellge bnære trær: H, A, L, O (5) Samme eksemel: HALLO L, H (3) A, O () Selv om treet er annerledes, og kodeboken blr forskjellg, så er koden unkt dekodbar. L () H () A () O () HALLO = Symbol Ant. Kodeord Lengde Antall bter V har altså L 4 flere lkeverdge løsnnger. H A O Totalt antall bter IF4-Komresjon-3 Shannon-Fano kodng En enkel metode: Sorterer symbolene etter hyghet. Deler symbolene rekursvt to omtrent lke store gruer. Fortsett tl hver grue er ett symbol. Tlordner en bt tl hver gren treet tl høyre, tl venstre. L() H, A, L, O (5) H () H, A, O (3) A, O () A () O () Traverser treet fra rot tl blad Fnner koden for hvert symbol. Symbol Ant. Kodeord Lengde Antall bter L Eksemel: HALLO = H A 3 3 Koden er unkt dekodbar. O 3 3 Totalt antall bter IF4-Komresjon-3 Huffman-kodng Huffman-kodng er en algortme for otmal kodng med varabel-lengde koder. Huffman-kodng er basert å at v kjenner hygheten for hvert symbol Dette betyr at v må lage et hstogram. Ofte beregner v sannsynlghetene Men det holder at v kjenner hyghetene. Huffman-koden er unkt dekodbar. IF4-Komresjon-3
Framgangsmåte - Huffman-kodng Gtt en sekvens med symboler:. Sorter symbolene etter sannsynlghet, slk at de mnst sannsynlge kommer sst.. Slå sammen de to mnst sannsynlge symbolene en grue, og sorter gjen etter sannsynlghet. 3. Gjenta tl det bare er to gruer gjen. 4. G kodene og tl de to gruene. Kode tl den mest og tl den mnst sannsynlge av de to 5. Traverser bakover, og legg tl og kodeordet for de to mnst sannsynlge gruene hvert steg. IF4-Komresjon-33 Eksemel - Huffman-kodng Gtt 6 begvenheter A, B, C, D, E, F med sannsynlgheter Begvenhet A B C D E F Sannsynlghet.3.3.3...5 Gå baklengs gjennom strukturen og tlordne eller tl hver grue. (F. eks. kode tl den mest sannsynlg og kode tl den mnst sannsynlge).5.4.5.6 Kode Kode IF4-Komresjon-35 Eksemel - Huffman-kodng Gtt 6 begvenheter A, B, C, D, E, F med sannsynlgheter Begvenhet A B C D E F Sannsynlghet.3.3.3...5 Slå sammen de to mnst sannsynlge, slå også sammen sannsynlgheten deres.5 Fnn så de to som nå er mnst sannsynlge, og slå dem sammen å samme måte.5.4 Fortsett tl det er bare to gjen.6 IF4-Komresjon-34 Kodeboken Dette gr følgende kodebok Begvenhet A B C D E F Kode Med sannsynlghetene.3.3.3...5 blr gjennomsnttlg antall bter r. symbol (R) for denne koden: (se fol 4) R b b... b b.6.4 3.4 Entroen H er her mndre enn R (se fol 6): H b ( s )log ( ( )) s.34 IF4-Komresjon-36
Om Huffman-kodng Ingen kode-ord danner refks en annen kode Dette skrer at en sekvens av kodeord kan dekodes entydg. Man trenger IKKE ende-markører. Mottatt kode er nstantant (øyeblkkelg) dekodbar. Dette gjelder også Shannon-Fano og naturlg bnærkodng. Hyge symboler har kortere koder enn sjeldne symboler. Dette gjelder også for Shannon-Fano. De to mnst sannsynlge symbolene har lke lange koder. Sste bt skller dem fra hverandre. Merk at kodeboken må overføres! IF4-Komresjon-37 Lemel-Zv-kodng Premerer mønstre dataene. Ser å samforekomster av symboler. Bygger o en symbolstreng-lste både under komresjon og dekomresjon. Denne lsten skal kke lagres eller sendes, for mottakeren kan bygge o lsten ved hjel av den symbolstrengen han mottar. Det eneste man trenger er et standard alfabet (f.eks ASCII). IF4-Komresjon-39 Huffman-kodng rakss Den deelle bnære kode-ord lengden for symbol s er b = - log ((s )) Sden bare heltalls ordlengder er mulg, er det bare hvs ( s ) k for heltalls k at dette er tlfelle. Eksemel: hvs v har : Symbol s s s 3 s 4 s 5 s 6 Sannsynlghet.5.5.5.65.35.35 Kode så blr den gjennomsnttlg ordlengden her R =.9375 = H. IF4-Komresjon-38 Eksemel å Lemel-Zv Anta at alfabetet er a, b og c som tlordnes kodene, og 3. La dataene være ababcbababaaaaabab (8 tegn) sender: lager ny frase = sendt streng luss neste usendte symbol mottaker: lager ny frase = nest sste mottatte streng luss første symbol sst tlsendte streng Ser Sender Senders lste Mottar Tolker Mottakers lste a=,b=,c=3 a=, b=, c=3 a ab=4 a b ba=5 b ab=4 ab 4 abc=6 4 ab ba=5 c 3 cb=7 3 c abc=6 ba 5 bab=8 5 ba cb=7 bab 8 baba=9 8 å har v mottatt en kode (8) som kke fnnes lsten. V vet at kode 8 ble laget som ba+?, og så ble kode 8 sendt. Ergo må v ha? = b => 8 = ba + b = bab. IF4-Komresjon-4
Eksemel å Lemel-Zv - II Ser Sender Senders lste Mottar Tolker Mottakers lste a=,b=,c=3 a=, b=, c=3 a ab=4 a b ba=5 b ab=4 ab 4 abc=6 4 ab ba=5 c 3 cb=7 3 c abc=6 ba 5 bab=8 5 ba cb=7 bab 8 baba=9 8 bab bab=8 a aa= a baba=9 aa aaa= aa aa= aa aab= aa aaa= bab 8 8 bab aab= Kode ble laget det = a ble sendt, som a+?. Så sendes. Da må v ha = a+a = aa. Istedenfor 8 tegn er det sendt koder. 5 av roduserte koder ble kke brukt dette eksemlet. IF4-Komresjon-4 Ikke-tasfr (lossy) komresjon For å få høye komresjonsrater, er det ofte nødvendg med kke-tasfr komresjon. Ulemen er at man kke kan rekonstruere det orgnale bldet, ford et nformasjonsta har skjedd. Enkle metoder for kke-tasfr komresjon er rekvantserng tl færre antall gråtoner, eller resamlng tl dårlgere romlg oløsnng. Andre enkle metoder er flterng der f.eks. 3 3 ksler erstatter med ett nytt ksel som er enten mddelverden eller medanverden av de ornnelge kselverdene. Husk: V klarer oss med lavere oløsnng kromas-komonentene. IF4-Komresjon-43 JPEG-kodng (tasfr) JPEG (Jont Photograhc Exert Grou) er et av de vanlgste bldeformatene med komresjon. JPEG-standarden har varanter både for tasfr og kke-tasfr komresjon. JPEG kan bruke enten Huffman-kodng eller en varant av unversell kodng kalt artmetsk kodng. Predktv kodng brukes for å redkere at neste ksel å samme lnje har lgnende verd som forrge ksel å redkere at en ksel har lgnende verd som kselen å lnjen over å redkere at neste ksel å lnjen har lgnende verd som de tre nærmest kslene Tyen kodng bestemmes fra blde tl blde IF4-Komresjon-4 Lossy JPEG-komresjon av gråtoneblde Bldet deles o blokker å 8 8 ksler, og hver blokk kodes searat. Subtraher 8 fra alle kselverdene. Hver blokk transformeres med DCT (Dskret Cosnus Transform): F ( u v ) M M u v for c ( x ) c ( y ) cos x cos y ( x y ), c ( ) M ellers y DCT transform DCTtransformen er IKKE ensum! Informasjonen de 64 kslene samles en lten del av de 64 koeffsentene Mest øverste venstre hjørne IF4-Komresjon-44, x f,
Lossy JPEG-komresjon Transformkoeffsentene skaleres med en vektmatrse og kvantseres tl heltall. dvderes med avrundes tl Skk-sakk-scannng ordner koeffsentene D-rekkefølge. Koeffsentene vl da stort sett avta verd utover rekka Mange koeffsenter er rundet av tl null. Løelengde-transform av koeffsentene. Huffman-kodng av løelengdene. Huffman-koden og kodeboken sendes tl mottaker eller tl lager. Gjentas for alle blokker alle kanaler. IF4-Komresjon-45 JPEG dekomresjon forts. Så gjør v en nvers DCT, og får en rekonstruert 8 8 ksels bldeblokk. nvers DCT transform Dfferansene fra den orgnale blokken er små! - = 3 - - - - - - - 5 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4-3 -3 - - - 3-4 3 3-3 - - Forskjellge vektmatrser for ntenstet og kromatstet. Komresjon / dekomresjon kan g blokk-effekter bldene. IF4-Komresjon-47 JPEG dekomresjon av 8 8 blokk Huffman-koden for en blokk er reversbel og gr løelengdene. Løelengdetransformasjonen er reversbel, gr kvantserte DCT-koeffsenter. Skk-sakk transformen er reversbel, og gr en heltallsmatrse. Denne matrsen multlseres med vektmatrsen. multlseres med Dette gr Dette er IKKE helt lkt koeffsentene etter forlengs DCT-transformasjon. Men de store trekkene er bevart: De største tallene lgger øvre venstre hjørne De fleste tallene matrsen er lk. IF4-Komresjon-46 JPEG-komresjon av fargeblde V skfter fargerom slk at v searerer lysntenstet fra kromatstet. Resamler kroma-komonentene (benytter 4::). Dermed fjernes ersetuell redundans, og v sarer lass. Kanalene deles o blokker á 8 8 ksler, hver blokk kodes searat. V skfter fargerom for hvert bldelan Hver blokk transformeres med DCT (fol 44-45). Forskjellge vektmatrser for ntenstet og kromatstet.... resten er som for gråtoneblder... IF4-Komresjon-48
JPEG dekomresjon av fargeblde Hver 8 8 blokk dekomrmeres (fol 46-47) Alle dekomrmerte 8 8-blokker hvert bldelan samles tl et bldelan. Bldelanene samles tl et YIQ fargeblde V skfter fargerom fra YIQ tl RGB for fremvsnng, Tl CMYK for utskrft. for hvert bldelan samle bldelanene V skfter fargerom V har redusert oløsnng I og Q, men full oløsnng RGB: Gr 8 8 blokkeffekt ntenstet Gr 6 6 ksels blokkeffekt fargene RGB IF4-Komresjon-49 Rekonstruksjons-fel fargeblder 4 bters RGB komrmert tl.5- bter er ksel (b).5.75 b gr god/meget god kvaltet.5.5 b gr noen fel Fargefel makroblokk JPEG gr 8 8 blokkeffekt JPEG uten blokker: Høyere komresjon Mye bedre kvaltet IF4-Komresjon-5 Rekonstruksjons-fel gråtoneblder DCT kan g blokk-artefakter, slørng og dobbelt-konturer. Avhengg av vektmatrse antall koeffsenter IF4-Komresjon-5 Osummerng - komresjon Henskten med komresjon er mer komakt lagrng eller rask oversendng av nformasjon. Komresjon er basert å nformasjonsteor. Antall bter r. samel er sentralt, og varerer med komresjonsmetodene og dataene. Sentrale metoder: Huffman-kodng lag sannsynlghetstabell, send kodebok Lemel Zv utnytter mønstre sender kke kodebok For blder: løelengde-kodng, dfferansekodng, JPEG. Komresjon og kodng er helt sentralt moderne teknolog!!! IF4-Komresjon-5