Program for sykepleierutdanning. Ordinær eksamen 7BSP32 Bacheloroppgave i sykepleie, 3. år, Kull 2011

Forside Program for sykepleierutdanning Ordinær eksamen 7BSP32 Bacheloroppgave i sykepleie, 3. år, Kull 2011 Eksamensdato: innlevering 28.05.2014 Tittel: Sjekkliste for Trygg kirurgi English title: Checklist for Safe Surgery Kandidatnummer: 1047 Antall ord: 8761

Summary This paper is about compliance checklist for safe surgery. In our study, we used methods such as observation and questionnaires. We have through the observation of operating rooms at FOR (Operating room of the future) seen how the staff use the checklist for safe surgery. We have also seen the staff's opinions about the use of the checklist and whether they believe it may increase patient safety. The results show that the pre-season was by far the lowest in compliance and I have been speculating whether this is related to the implementation or other factors the recipients have given us in their answer to the questionnaire. The procedure for St.Olavs says something about all the points the staff requested in the questionnaire we handed out. II

Innholdsfortegnelse FORSIDE SUMMARY I II 1 INNLEDNING 1 1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA 1 1.2 AVGRENSNING AV PROBLEMSTILLINGEN 2 1.2 FORKLARING AV BEGREP I OPPGAVEN 2 1.3 FREMTIDENS OPERASJONSROM 3 1.4 OPPGAVENS DISPOSISJON 4 2 TEORETISK REFERANSERAMME 5 2.1 ETTERLEVELSE 5 2.2 SJEKKLISTE FOR TRYGG KIRURGI 5 2.3 PASIENTSIKKERHET 6 2.4 KVALITETSSIKRING 8 2.5 SYKEPLEIETEORETISK PERSPEKTIV 8 2.6 SYKEPLEIEFAGLIG PERSPEKTIV 9 3 METODE 11 3.1 VITENSKAPELIG TILNÆRMING 11 3.2 HVA ER METODE 11 3.2.1 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE METODER 12 3.3 LITTERATURSTUDIE SOM METODE 12 3.3.1 FORDELER OG ULEMPER MED LITTERATURSTUDIER 12 3.3.2 LITTERATURSØK OG VALG AV LITTERATUR 12 3.3.3 KILDEKRITIKK 13 3.4 OBSERVASJONSSTUDIE SOM METODE 14 3.4.1 GJENNOMFØRING AV OBSERVASJON 14 3.4.2 SVAKHETER MED METODEN 15 3.5 SPØRRESKJEMA SOM METODE 15 3.5.1 GJENNOMFØRING AV SPØRRESKJEMA 15 3.5.2 SVAKHETER MED METODEN 16 3.6 ETISKE OVERVEIELSER 16 3.7 KVANTITATIV DATABEHANDLING 16 4 EMPIRI 18 4.1 PRESENTASJON AV ARTIKKELMATRISE 18 4.2. OPPSUMMERING AV ARTIKKELMATRISE 21 4.3 INNLEDNING FOR PRESENTASJON AV FUNN 21 4.3.1 TRYGG KIRURGI VED FOR 21 4.3.2 FORBEREDELSE 21 4.3.3 TIME-OUT 22 4.3.4 AVSLUTNING 23 4.3.5 SAMLET ETTERLEVELSE 24 III

4.4 SPØRRESKJEMA 24 4.6 ANALYSE AV SPØRSMÅL 9 26 4.6.1 KOMMUNIKASJON 27 4.6.2 ANSVAR 27 4.6.3 TID 27 4.6.4 TILPASNING 28 4.6.5 FORSTÅELSE AV BRUK 28 5 DRØFTING 29 5.1 ETTERLEVELSE AV SJEKKLISTEN FOR TRYGG KIRURGI PÅ FOR 29 5.1.1 PERSONALETS FORKLARING PÅ ETTERLEVELSEN. 29 5.2 PASIENTSIKKERHET OG KVALITET - KUNNSKAP ELLER KAMPANJE 31 6 KONKLUSJON 35 LITTERATURLISTE VEDLEGG 1 VEDLEGG 2 VEDLEGG 3 VEDLEGG 4 VEDLEGG 5 36 41 42 43 44 45 IV

1 Innledning I min bacheloroppgave fra Avdeling for sykepleierutdanningen ved Høyskolen i Sør- Trøndelag (HiST), har jeg valgt å skrive om trygg kirurgi. Dette er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Fremtidens operasjonsrom (FOR) ved St.Olavs Hospital i Trondheim og Høyskolen i Sør-Trøndelag (ASP). Gjennom dette samarbeidsprosjektet har vi fått engasjere oss i forskningsbasert praksis. Sykepleiere burde arbeide mer evidens- basert i sin praksis. Sykepleieyrket kan sies å være vitenskapelig, for alt vi arbeider med skal være vitenskapelig bevisst for at det blir godkjent praksis. Sykepleieres forståelse for forskning kan sørge for mer utnyttelse av forskning. I sykepleierutdanningen er det viktig at det blir satt fokus på forskning, som kan gi en mer evidens-basert-praksis, men selv om sykepleiere får mer innsikt i forskning er det viktig å gi sykepleiere undervisning i forskningsbasert praksis. Slik at de kan bruke forskning i egen praksis (McCleary & Brown, 2003). FOR har brukt sjekklista for trygg kirurgi i flere år og ved en undersøkelse av Bachelorstudenter ved HiST i 2013 viste det seg at det var stor forskjell på graden av etterlevelse ved FOR sine operasjonsstuer. Med dette som utgangspunkt vil jeg se på etterlevelsen av sjekklisten og hvordan den kan ha innvirkning på pasientsikkerheten og hvordan dette oppleves av personalet. Jeg har valgt følgende problemstilling: Hvordan kan etterlevelsen for sjekklisten for trygg kirurgi bidra til økt pasientsikkerhet og hva er personalets oppfattelse av pasientsikkerheten etter innføringen av sjekklistene for trygg kirurgi? 1.1 Bakgrunn for valg av tema I forbindelse med bacheloroppgaven hadde kull 2011 ved sykepleierutdanningen ved HiST, mulighet til å delta i forskningsprosjekter ledet av førsteamanuennsis via HiST og i samarbeid med St.Olavs Hospital. I forskningsprosjektet jeg ble med i, var det ønske om vi kunne gjøre en observasjonsstudie på sjekklistene for trygg kirurgi på FOR( fremtidens operasjonsrom). Trygg kirurgi er et prosjekt satt i gang av WHO(World health organization. De gjorde studier som viste at det var behov for bedret sikkerhet i operasjonsstuen og utarbeidet en sjekkliste for trygg kirurgi. Denne er blitt implementert i flere land og er delt inn i tre deler som skal hjelpe 1

operasjonsteamet(who, 2009). FOR på St.Olavs HF, ønsket å få innsikt i til hvilken grad sjekklista ble brukt på de forskjellige operasjonsstuene, ettersom Bachelorstudentene året før hadde sett at det var varierende etterlevelse på de forskjellige operasjonsstuene. Vi skulle derfor utføre samme studie som Bachelorstudentene året før, slik at de kunne få flere tall basert på observasjon etter hvilken etterlevelse de forskjellige avdelingene hadde. Under observasjonsuken ble jeg kjent med personalet, hvilke oppgaver de forskjellige profesjonene hadde og rutiner og operasjoner. Erfarte at det var stor variasjon i bruken av sjekklista. Ved å få være med i prosjektet fikk jeg sett hvordan trygg kirurgi er implementert på avdelingene. Til hvilken grad etterlevelsen er på operasjonsstuene og hvordan dette påvirket pasientsikkerheten. Prosjektet er godkjent av fagrådet ved St.Olavs Hospital (Se vedlegg 2 og vedlegg 5). 1.2 Avgrensning av problemstillingen Oppgaven er bygget på en observasjonsstudie og et spørreskjema i forhold til sjekklisten for trygg kirurgi. Jeg har forklart begrepene som problemstillingen baseres på under i kapitel 1.4. Jeg har begrenset oppgaven til å handle om de funnene som vi gjorde i spørreskjemaet og i observasjonsstudien, og drøfter egne funn mot forskningsartikler. Settingen for observasjonsstudien og spørreskjemaet er FOR sine operasjonsstuer. På operasjonsstuen er pasientene ofte i narkose, slik at vi har hatt lite pasientkontakt. Pasientgruppen er variert og har ikke betydning for resultatene i undersøkelsen. 1.2 Forklaring av begrep i oppgaven Pasientsikkerhet defineres i spesialisthelsetjenesteloven 3-4, som vern mot unødvendig skade som påføres i helse- og omsorgstjenester eller på grunn av mangel av helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). Kvalitetssikring er definert som tiltak som har som formål å sikre at et produkt eller en tjeneste har egenskaper som tilsvarer eller er bedre enn en definert standard. Kvalitetssikring innebærer ikke at kvaliteten på produktet eller tjenesten er høy, men etter definert minstestandard. Tiltakene kan være krav til personellets kompetanse, fastsettelse av rutiner for utføring av prosesser, kontrollrutiner og ulike former for ekstern vurdering og oppfølging av virksomheten (NOU 2001: 12, 2001). 2

Trygg kirurgi er i følge WHO definert på følgende måte. Kirurgi: Alle prosedyrer i operasjonsstuen som involverer snitt, eksisjon eller suturering av vev, som vanligvis krever generell anestesi eller dyp sedasjon for å kontrollere smerte. Noen prosedyrer i operasjonsstuen involverer snitt, eksisjon, manipulering eller suturering av vev, disse krever vanligvis generell anestesi eller dyp sedasjon for å kontrollere smerte. Under kirurgi er det ikke bevisst at legemidler endrer sikkerheten. Sikkerheten i kirurgi krever pålitelig gjennomføring av flere nødvendige tiltak, ikke bare av kirurgen, men av hele teamet av helsepersonell, på den måten arbeider de til fordel for pasientens sikkerhet (World Health Organization, 2008). Sykepleie defineres i følge Orem som en metoden man bruker når det er nødvendig å erstatte pasientens egenomsorgskapasitet får å kompensere for svikt i pasientens egenomsorg. Målet med sykepleien skal være at pasienten får normal funksjon, god helse og god velvære ( Kristoffersen, 2011). 1.3 Fremtidens operasjonsrom Fremtidens operasjonsrom(for) er et samarbeidsprosjekt mellom St.Olavs Hospital HF, universitetssykehuset i Trondheim og NTNU, Norges teknisk-vitenskapelige universitet i Trondheim. Den daglige driften er et felles ansvar mellom kirurgisk klinikk og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU. Fremtidens operasjonsrom er en arena for forskning og utvikling der operasjonsrommene er bygd for å kunne teste, utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye behandlingsmetoder. Observasjonsstudien som vår studentgruppe har gjennomført i forbindelse med sjekklisten for trygg kirurgi er et slikt prosjekt. Sjekklisten for trygg kirurgi ble implementert også på St.Olavs HF etter verdens helse organisasjons anbefaling, og som ett ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen: I trygge Hender som har foregått fra 2011-2013 (Nikolaisen, 2013). Trondheim har et godt miljø for forskning innen medisinsk teknologi og det viktigste formålet med prosjektet, er å gjøre forskning som kan sikre bedre og tryggere pasientbehandling, mer effektiv logistikk og tilpasset arkitektur for nye operasjonsrom. FOR konseptet viser at mulighetene ligger godt til rette for at ulike faggrupper og kliniske disipliner kan ha felles nytte av utstyr, areal og kompetanse. 3

FOR sine arealer er utformet slik at de gir gode muligheter for undervisning og opplæring av studenter, leger og sykepleiere. De har også mulighet til gjennomføring av forskning og prosjekter som utføres av PhD-kandidater, forskere, studenter og klinikere (St.Olavs Hospital HF, 2011). 1.4 Oppgavens disposisjon Jeg har fulgt skolens anbefalinger for oppsett av oppgaven og har derfor tenkt å skrive en kort oppsummering før jeg begynner på innledningen. Etter inneledningen vil jeg presentere teorien i oppgaven, synes det var naturlig at den kom før jeg presenterte metode og funn for at leser skal forstå hvorfor det er valgt disse metodene. Videre vil jeg presentere hvilke metoder jeg har brukt og kort beskrive forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode. I Empirikapitelet presenteres artikkelmatrisen og funnene som ble gjort under observasjonsstudien og på spørreskjemaet. Videre skal jeg knytte opp teori, funn og artikler i drøftingen, for å diskutere dette i sammenheng med problemstillingen. Jeg vil også kommentere rundt etterlevelsen og de synspunktene vi fikk av personalet under observasjonsstudien. Drøftingen blir kort oppsummert i en konklusjon som siste kapitel. Jeg har også lagt ved flere vedlegg som er relevante for oppgaven. 4

2 Teoretisk referanseramme I denne delen av oppgaven skal jeg gjøre rede for teori og litteratur innenfor områdene; etterlevelse, sjekkliste for trygg kirurgi, pasientsikkerhet og kvalitetssikring i helsevesenet. Jeg vil også presentere både et sykepleiefaglig perspektiv og et sykepleieteoretisk perspektiv. Dette skal danne mitt teoretiske grunnlag for å drøfte funn og observasjoner i forbindelse med trygg kirurgi. 2.1 Etterlevelse Etterlevelse eller på engelsk; compliance er oversatt til overholdelse eller føyelighet. Å overholde eller være føyelig. Dermed kan man se på etterlevelse som å gi etter for, eller overholde noe. I helsevesenet er ofte etterlevelse i sammenheng med å følge regler, som Steihaug (2003) skriver om i sin kronikk for tidsskrift for den norske legeforening: Bør pasienten gjøre som doktoren sier. I kronikken bruker de etterlevelse som å høre etter, eller følge reglene for hva de med mest makt sier. I denne oppgaven ser jeg på etterlevelse som å overholde regler som er innført på grunnlag av kunnskap. Etterlevelsen for sjekklisten for trygg kirurgi har internasjonalt vist seg å øke pasientsikkerheten. Den har redusert dødligheten og komplikasjonsraten betraktelig etter innføring, derfor er det vesentlig for pasienten at sjekklisten blir gjennomgått. Dette burde være motivasjon for personalet til å strebe etter god etterlevelse, for pasientens sikkerhet (Siljehaug & Tappert, 2013). 2.2 Sjekkliste for trygg kirurgi Verdens helseorganisasjon (WHO) utviklet i samarbeid med en internasjonal ekspertgruppe en sjekkliste for trygg kirurgi, surgical safety checklist, som et hjelpemiddel for å redusere forekomsten av skader og komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. Denne sjekklisten ble testet i en multi-nasjonal pilotstudie, hvor de så betydelig reduksjon av komplikasjoner og dødsfall etter innføringen av sjekklisten for trygg kirurgi (World Health Organization, 2008). I 2007-2008 gjorde WHO (World health organization) en pilotstudie på sjekklister for trygg kirurgi. Denne pilotstudien viste at sjekklistene kunne senke døds tallene med ca. 500 000 dødsfall per år ved implementering av sjekkliste for trygg kirurgi over hele verden. Denne studien er nå blitt bekreftet av en ny studie gjort i 2009: the use of checklists significantly reduces surgical morbidity and mortality. I denne studien kom de frem til at dødsraten var 1,5% før sjekklisten ble implementert og gikk ned til 0,8% 5

etter innføring. Konklusjonen ble i denne studien at etter innføringen av sjekklisten ble døds -og komplikasjonsraten kraftig redusert i operasjoner der pasienten var over 16 år og ikke ble hjerteoperert i diverse grupper sykehus (Heynes et al.,2009). Kirurgi er en stor del av helsevesenet i hele verden. Det er estimert at det blir gjennomført ca 234 millioner operasjoner i verden hvert år. The World Bank rapporterte i 2002 at anslagsvis 164 millioner av uførejusterte leveår skyldtes kirurgiske forhold. Dette representerer 11% av hele sykdomsbyrden i verden. For selv om kirurgi kan redde liv, er det også stor risiko for komplikasjoner og dødsfall (Haynes et al., 2009). Norge har også laget en norsk versjon av sjekklisten, med en veileder. Den ble utarbeidet av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i samarbeid med Helse Førde HF/ Hels Vest RHF. Den norske versjonen tar utgangspunkt i WHOs sjekkliste og med samme tilrettelegging som er laget for England og Wales (Tinnå & Flesland, 2010). Sjekklisten skal fungere som en huskeliste og består av tre deler: Forberedelse, time out og avslutning. Sjekklista skal også sørge for bedre kommunikasjon i operasjonsteamet. Den første delen, forberedelsen blir gjennomgått før pasienten blir lagt i narkose. Den andre delen, time-out blir gjennomgått før operasjonsstart og den siste delen, avslutningen, gjennomgås av hovedoperatør (kirurgen) før han forlater operasjonssalen (Nikolaisen, 2013). I 2011 innførte St.Olavs hospital sjekklisten for trygg kirurgi, men i 2013 ble den revidert og har nå en overordnet prosedyre. Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender hadde trygg kirurgi som ett av sine åtte innsatsområder. Kampanjen gikk fra 2011-2013 og hadde som mål å redusere skader og komplikasjoner knyttet til operasjoner med ca 20% (Dahl et al., 2012). 2.3 Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet er som tidligere i oppgaven definert som vern mot unødvendig skade som påføres i helse- og omsorgstjenester eller på grunn av mangel av helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). Nasjonal helseplan 2007-2010 har som mål å øke fokuset på pasientsikkerhet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2006). I 2007 ble det opprettet en Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Enheten ble etablert for å arbeide med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. I en undersøkelse gjort på norske sykehus ble det vist at begrepet pasientsikkerhet er på vei inn i strategidokumenter, 6

organisasjonene, i klinikkene og i ledelsen på sykehusene. De fleste sykehus har også elektroniske meldesystemer og rutinemessig rapportering om uønskede hendelser til den øverste ledelsen. Undersøkelsen viste også at det arbeides aktivt for bedring av pasientsikkerheten (Krogstad & Saunes, 2009). Både i følge helsepersonelloven og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere har sykepleieren en individuell plikt til å utøve sitt yrke forsvarlig og i samsvar med juridiske, faglige og etiske krav til kvalitet (Helsepersonelloven, 1999). Kravet til pasientsikkerhet har økt med årene. Det skal være etablerte kvalitetssystemer for å kunne drive virksomheten forsvarlig. Disse kvalitetssystemene må tilpasses tidenes krav og utfordringene som helsetjenesten står ovenfor. I en rapport utgitt av det amerikanske institutt for medisin kom de frem til at uheldige hendelser medfører at mellom 44000 og 98000 sykehuspasienter dør hvert år på grunn av medisinsk feilbehandling, skade og uhell. Dette betyr at flere dør av uhell på amerikanske sykehus enn i trafikkulykker(43458), av brystkreft (42297) eller av aids (16516) i Amerika (Kohn et al., 2000). Uheldige hendelser og forhold i helsetjenesten kan føre til alvorlige konsekvenser for både pasienten og pårørende. Konsekvensene kan være både fysiske og psykiske belastninger som kan føre til redusert livskvalitet og levetid. I tillegg påføres pasienten og deres pårørende og helsetjenesten merkostnad på grunn av feil som blir gjort. Årsmeldingen for Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2013 viser at det var ny rekord i utbetalinger til pasienter og pårørende. I 2013 ble det utbetalt 946 millioner kroner i erstatning for pasientskader. Dette er rekordhøy utbetaling hos NPE ( Norsk pasientskadeerstatning, 2014). Derfor er ikke pasientskader bare ett problem for pasienten, pårørende og sykehuset, men også for samfunnet. Helsetjenestene er derfor ikke så sikre og trygge som de burde være. Slike uønskede hendelser kan være traumatisk for helsepersonellet og deres arbeidsmiljø, skade på omdømme og tilliten til helsetjenestene. Det skaper merkostnad og kan gi redusert kapasitet i helsetjenesten. Derfor er det blitt større krav til etablering av gode systemer, rutiner og opplæring. Helsetjenesten skal også kunne tilføre både pasienten og pårørende noe godt( Norsk pasientskadeerstatning, 2014) 7

2.4 Kvalitetssikring En forutsetning for å måle, forbedre og utvikle kvalitet er å ha samme syn på hva kvalitet er og hva det innebærer. Det er også viktig at alle er enige om hvordan kvaliteten på tjenesten skal være eller forventes å ha, hvilke krav som må oppfylles og hvordan kvaliteten skal måles. Helsemyndighetene utarbeidet i 1995 en nasjonal strategi for kvalitet i helsetjenesten. Målet med dette var å etablere helhetlig og effektive kvalitetssystemer i alle virksomheter i norsk helsevesen innen år 2000. Dette var en ny epoke for norsk helsevesen. Det skjedde drastiske endringer i forhold til kvalitetsutvikling og forebygging av kvalitetsproblemer gjennom forberedning av kvalitetssystemer. I 2005 ble disse målene videreført i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( Sosial og helsedirektoratet, 2005). Strategidokumentet fastsetter norske helsemyndigheters felles mål for kvalitet og synliggjør behovet for systematisert og koordinert arbeid for å videreutvikle og sikre kvalitetssystemer i helse og sosialtjenesten. Den beste kunnskapen skal ligge til grunne for utøvelsen av helsetjenesten, men kunnskap er i stadig endring og utvikling, slik at det kan være vanskelig å fastslå hva som er den beste kunnskapen til enhver tid. Den økte forskningsinnsatsen er viktig for å skape et pålitelig kunnskapsnivå for sykepleiepraksis. Det stilles hele tiden større krav til faglig oppdatering for sykepleiere og deres yrkespraksis. Med stadig ny forskning og endring av kunnskap i helsetjenesten blir det viktigere med regelmessige og kritiske gjennomganger av rutiner og prosedyrer og endring av praksis, når ny kunnskap tilsier det ( Sosial og helsedirektoratet, 2005). 2.5 Sykepleieteoretisk perspektiv For å kunne knytte det teoretiske grunnlaget i oppgaven opp mot sykepleiefunksjonen, har jeg valgt å bruke Dorothea Orems teori om sykepleiesystemer og egenomsorgsteori. Every nurse must be qualified to design and provide nursing to adults and children who have demands for nursing assistance. (Orem, 1999:119) Orem understreker at sykepleie er en profesjon, dermed må sykepleieren være utdannet sykepleier. Det er ikke godt nok å ha praktisk opplæring. Fordi hun mener at sykepleie bygger på et omfattende teoretisk grunnlag, som man ikke kan tilegne seg bare ved praktisk opplæring ( Kristoffersen, 2011). Orems teori om egenomsorg, tar 8

utgangspunkt i spørsmålet om hva som karakteriserer personer som har behov for kvalifisert sykepleie. Teorien hennes om egenomsorgssvikt er en beskrivelse av og forklaring på hvorfor en person trenger sykepleie (Cavanagh, 2010). En person trenger behov for sykepleie når egenomsorgskapasiteten er mindre enn hans terapeutiske egenomsorgskrav. Dette betyr dersom personen ikke selv er i stand til å utføre egenomsorg som oppfyller egenomsorgskravene. Mennesker er i stor grad i stand til å tilpasse seg forandringer hos seg selv eller i miljøet rundt seg, men det kan oppstå en situasjon som samlet krever mer enn personen kan håndtere, i en slik situasjon kan mennesket ha behov for hjelp til å kunne dekke sine egenomsorgsbehov (Cavanagh, 2010). Egenomsorgssvikt er med andre ord betegnelsen på et misforhold mellom en persons egenomsorgskapasitet og terapeutiske egenomsorgskrav (Orem,1995). Videre handler teorien om sykepleiesystemer til personer med egenomsorgssvikt. Det er tre sykepleiesystemer: helt kompenserende sykepleiesystemer, delvis kompenserende sykepleiesystemer og støttende/undervisende sykepleiesystemer. Orem hevder også at alle profesjonelle hjelpere benytter seg av fem generelle hjelpemetoder, nemlig å handle for eller gjøre for en annen, å rettlede en annen, å gi psykisk- og fysisk støtte, å sørge for et utviklende miljø og å undervise en annen. Hvis jeg tar utgangspunkt i den andre hjelpemetoden; å rettlede en annen, kan dette danne et grunnlag for sykepleieren som skal hjelpe en pasient som skal eller har blitt operert. Å handle for eller gjøre for en annen betyr at pasienten mottar hjelp for å kunne ivareta sine terapeutiske egenomsorgskrav og dermed kompensere for svikt i egenomsorgen (Orem,1995). Når en person blir utsatt for et kirurgisk inngrep, vil pasienten være ute av stand til å oppfylle alle egenomsorgskravene. Derfor vil jeg uavhengig av om pasienten er i narkose, bruke Orems helt og delvis kompenserende system. I det kompenserende system vil sykepleieren helt eller delvis hjelpe pasienten slik at de får dekt deres behov for egenomsorg (Kirkevold, 2001) 2.6 Sykepleiefaglig perspektiv I mine observasjoner og arbeid med oppgaven har fokuset vært pasientsikkerhet i forbindelse med sjekkliste for trygg kirurgi. I tillegg til de tallene vi fant ved å gjør observasjoner på sykehuset, har mye av arbeidet vært å se på pasientsikkerhet og kvalitet. Som observatør står jeg i fare for å få et reduksjonistisk syn på sykepleie og pasienter. Pasienten blir det som skal måles, vurderes og analyseres (Odland, 2010). 9

Jeg mener at ved å bruke sjekklisten for trygg kirurgi, blir dette sykepleieres verktøy for å opprettholde den helhetlige sykepleien. Sjekklisten blir sykepleierens hjelpemetode ovenfor pasienten slik at pasienten får dekt sine egenomsorgskrav. Sykepleieren skal ivareta den enkelte pasientens verdighet, integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, rett til medbestemmelse og retten til å ikke bli krenket. Med dette tenker jeg at sykepleieren kan dekke en pasients egenomsorgsbehov (Kristoffersen, 2011). 10

3 Metode I dette kapitelet i oppgaven presenteres de forskjellige metodene som er brukt i oppgavens oppbygning og etiske overveielser. 3.1 Vitenskapelig tilnærming Når man skal undersøke og studere et fenomen er det mulig å velge mellom forskjellige perspektiver. Hvilket perspektiv man velger er avgjørende for hvilken side av virkeligheten man avdekker. I samfunnsforskning er det ofte snakk om mikro-,meso- og makroperspektiv. I denne oppgaven har vi et mikroperspektiv. Vi undersøker et lite, avgrenset område. Forskningsprosessen består av fire faser: forberedelse, datainnsamling, dataanalyse og rapportering. Forberedelsen i denne oppgaven er ønsket fra FOR om å se på etterlevelse og utarbeidelse av forskningsprotokoll (Vedlegg 5). Datainnsamlingen skjedde gjennom observasjonsstudie og spørreskjema (Se vedlegg 1 og 3). Dataanalysen ble gjort ved kvantitativ og kvalitativ analyse, og rapporteringen vår blir en presentasjon av funnene våre for FOR (Johannessen et al., 2005) 3.2 Hva er metode En metode er en fremgangsmåte for å bringe frem kunnskap eller etterprøve kunnskap. I Dalland (2007:81) er Vilhelm Auberts definisjon sitert slik: En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. Metode sier oss altså noe om hvordan vi skal gå frem når vi vil undersøke noe. Valget av hvilken metode vi skal bruke, skal hjelpe oss å samle inn de data vi måtte trenge for å kunne gjøre en undersøkelse ( Dalland, 2007) I min oppgave har jeg valgt å bruke observasjon og spørreskjema i tillegg til at det er en litteraturstudie. Jeg bruker altså metodetriangulering (Dalland, 2007). For å kunne analysere og sette meg inn i data fra datasamlingen må jeg kunne forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode. For å løse problemstillingen min har jeg også benyttet meg av litteratur som belyser flere sider av problemstillingen min. Dette vil 11

jeg komme tilbake til senere i oppgaven. Først skal jeg belyse flere sider av metodebruken min og valget av litteratur som er blitt gjort. 3.2.1 Kvantitative og kvalitative metoder I litteraturen skilles det ofte mellom kvalitative og kvantitative metoder. Kvantitative metoder tar sikte på å forme informasjon om til målbare enheter som kan gi oss mulighet til å foreta regneoperasjoner, for å finne gjennomsnitt eller prosenter av en større mengde (Malterud, 2003). Kvalitative metoder tar sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste. Kvalitet viser til egenskapene ved fenomener, mens kvantitative metoder benyttes for å få data som kan karakterisere fenomener. Kvantitative metoder blir derfor ofte satt opp i motsetning til de kvalitative (Dalland, 2007). I denne oppgaven har jeg brukt både kvalitative og kvantitative forskningsartikler, samt mine egne observasjoner og spørsmål på spørreskjema. Observasjonene og spørsmål 1-8 på spørreskjema har vi behandlet som kvantitative data, mens spørsmål 9 har vi måttet analysert kvalitativt. 3.3 Litteraturstudie som metode En litteraturstudie er å gjøre systematiske søk i litteratur og forskning, for å kunne begrunne det du skriver om. Kunnskapen du bruker i oppgave, kan også hentes fra ressurspersoner. Det meste vi skriver om som omhandler helse, er i stadig utvikling, slik at man må ta hensyn til at litteraturen kan inneholde eldre kunnskap. Derfor er det viktig å bruke nyeste kunnskap. Oppgaven skal reflektere på de teoriene man bruker for å lage seg en faglig plattform (Dalland, 2007). 3.3.1 Fordeler og ulemper med litteraturstudier Ulempene ved en litteraturstudie er at det kan være vanskelig å få tak i den nyeste litteraturen, for å skaffe seg den kunnskapen man trenger. Det er også som skrevet tidligere å bruke oppdatert kunnskap, slik at man må være kritisk til de kildene man har. Å bruke lærebøker og fagleksika kan være et godt utgangspunkt (Dalland, 2007) 3.3.2 Litteratursøk og valg av litteratur Denne oppgaven er basert på egne observasjoner og et spørreskjema. Jeg brukt noen forskningsartikler, men også noen fagartikler. Har også benyttet meg av litteratur fra pensumlisten til bachelorutdanningen i sykepleie kull 2011. Jeg har også sett en del på lovverk. Flere av forskningsartiklene har jeg funnet gjennom litteraturlisten til andre forskningsartikler. 2 av de 5 artiklene er norske og er funnet gjennom nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 12

formidler kunnskap om metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Senteret er et forvaltningsorgan for Sosial- og helsedirektoratet, uten myndighetsfunksjoner (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2012). Derfor mener jeg at artiklene burde ha god troverdighet i oppgaven min. Jeg har valgt å benytte meg av disse forskningsartiklene også fordi jeg ikke ønsker å feiltolke engelske artikler. Slik mener jeg at det er mindre rom for mistolkning i oppgaven. Tabell 1 viser søketabellen med de søkene jeg har gjort. Jeg har benyttet meg av Google og Googlescholar for å finne artikler jeg har gjort håndsøk på. Ved å søke på PubMed i starten av oppgaven fant jeg ikke så mye på trygg kirurgi og pasientsikkerhet, som ikke involverte direkte kirurgiske inngrep, som jeg ikke syntes var relevant for min forskning. Jeg fant to forskningsartikler på helsebiblioteket og en på PubMed. Flere fagartikler er funnet gjennom kildehenvisningene på andre artikler og derfor bare søkt opp med ett håndsøk. Jeg tror likevel at de artiklene jeg har funnet skal ha troverdighet slik at det blir troverdig forskning i mine argumenter senere i oppgaven. Tabell 1: søketabell Database/søkemotor Søkeord Antall treff Antall brukt Håndsøk, Pasientsikkerhet 544 2 helsebiblioteket HERA Pasientsikkerhet 1 PubMed Patient safety AND 15126 0 quality PubMed haynes a surgical 2 1 safety checklist to reduce Google Pasientsikkerhet 111000 3 Google Sjekkliste trygg 15800 1 kirurgi- kvalitet Googlescholar To err is human 655000 1 3.3.3 Kildekritikk Metodene man bruker for å fastslå om en kilde er sann, kan defineres som kildekritikk. Det betyr at man må vurdere og være kritiske til de kildene man ønske å bruke og ender med å bruke. Man må være kritisk i overveielsen om kilden er troverdig, og om den kan være med i oppgaven (Dalland, 2007). Faglitteraturen jeg 13

har benyttet meg av i denne oppgaven mener jeg er relevant for tema, og er av nyere dato. All litteratur er innenfor de siste 10 årene, unntatt primærkilden for sykepleieteoretikeren. Jeg har valgt å benytte meg av mye norsk litteratur for å senke rommet for mistolkning. Jeg har også valgt å benytte meg av tre sekundærkilder i Orems teori, i tillegg til primærkilden, siden den er på engelsk. Ved å benytte meg av tre sekundærkilder i tillegg til primærkilden, vil jeg tro at rommet for mistolkning er mye mindre. Jeg mener at artiklene og litteraturen jeg har valgt er relevante for å belyse problemstillingen min, og for å kunne drøfte problemstillingen senere i oppgaven. 3.4 Observasjonsstudie som metode For å kunne måle etterlevelsen av sjekklisten for trygg kirurgi ved FOR, er det nødvendig å observere bruken. Dalland (2007) sier at ved å observere kan vi se med egne øyne hvordan folk samhandler og forholder seg til sitt fysiske miljø. Ved å observere kan vi se hva folk faktisk gjør, som kan være forskjellig fra hva de sier de gjør. Har benyttet meg av kvantitativ observasjonsform, hvor vår observasjon gikk ut på å registrere antall Ja eller Nei ved oppleste punkt i sjekklisten. Det var en planlagt strukturert observasjon hvor vi observerte i den perioperative fasen mens operasjonsteamet gjennomgikk sjekklisten for trygg kirurgi. Vi ble godt mottatt og ble etter hvert en del av miljøet. 3.4.1 Gjennomføring av observasjon Vi har vært fem bachelorstudenter som har vært fordelt på to forskjellige avdelinger på FOR-stuer. Vi hadde til sammen 54 observasjoner fordelt på ca 1 uke. Vi brukte sjekklisten de har på St.Olavs, hvor vi bare krysset av for gjennomført og ikke krysset av for ikke gjennomført på hvert punkt på listen. Kriteriene for at vi skulle krysse av, var at det skulle leses opp høyt. Dette kommer jeg tilbake til i svakheter med metoden. Sjekklisten skal leses opp ved tre anledninger i den perioperative fasen. Forberedelsesfasen er før innledningen av anestesi, Time-out er rett før operatøren starter og avslutninger skal skje før operatøren forlater operasjonssalen (Siljehaug & Tappert, 2013). Vi var tilstede som observatører ved alle disse anledningene og registrerte etterlevelse på hvert enkelt punkt på hele listen. Resultatene ligger frem i empirikapitlet. 14

3.4.2 Svakheter med metoden Ved observasjon av menneskelige handlinger må vi være oppmerksomme på at mange oppfører seg annerledes når de blir observert, enn ved vanlige situasjoner. Dette betyr at dataene vi samler inn blir påvirket av at det foregår en undersøkelse. Dette kalles forskningseffekten (Dalland, 2007). I starten av en observasjon vil noe av resultatet kunne ha mangler på grunn av denne forskningseffekten. At resultatet i en observasjon kan bli tilfeldige og overfladisk, fordi vi noen ganger overvurderer den informasjonen vi får ved å snakke med folk. Som observatører bruker man seg selv som instrument for å samle data og det er vanskelig som menneske og ikke bruke sin persepsjon. Forskningseffekten vil dermed kunne påvirke resultatet. Når vi tolker er det med utgangspunkt i egne data og vi må være oppmerksomme på at det ikke vil være fult samsvar mellom det informantene har gitt uttrykk for og fortolkningen vår av de samme hendelsene (Dalland, 2007). Ved å observere slik vi har gjort, er det også rom for feiltolkning. Ved at enkelte observatører har godkjent punktene bare ved opplest eller ved fysisk gjennomføring, kan ha påvirkning for gyldigheten av datainnsamlingen. Vi merket oss også under observasjonen at enkelte punkt bare ble hoppet over, dette fikk vi en forklaring på av personalet. De mente enkelte punkt ikke var egnet for at pasienten skulle høre. Dette kan også påvirke oss som observatører. Dette kommer jeg tilbake til i drøftningskapitlet. 3.5 Spørreskjema som metode Et strukturert spørreskjema gir oss muligheten til å hente informasjon fra en mye større gruppe mennesker enn ved intervju. Et viktig kvalitetsmål med spørreundersøkelse er at alle deltagerne svarer på de samme spørsmålene på samme måte og i samme rekkefølge. Dette vil respondentene gjøre når man utarbeider et standardisert skjema. Det er også viktig at spørsmålene er formulert på en slik måte at alle respondentene oppfatter spørsmålene mest mulig likt (Dalland, 2007). Har i denne oppgaven benyttet meg av spørreskjema, presentasjonen av funnene i skjemaet vil jeg komme tilbake til i kapitelet om empiri. Spørreskjema ble valgt fordi vi antok at personalet på operasjonsstuene kom til å føle tidspress ved et eventuelt intervju. 3.5.1 Gjennomføring av spørreskjema Under observasjonen vi gjorde på de forskjellige FOR-stuene tok vi med oss spørreskjema som vi la frem i en eske på pauserommet. På denne måten fikk vi et 15

postintervju med respondentene (Dalland, 2007). Som skrevet tidligere antok vi at personalet ville føle tidspress med et eventuelt intervju derfor laget vi et enkelt spørreskjema med et introduksjonsbrev. Det ble registrert 30 utfylte skjema som presenteres i kapitelet om Empiri. 3.5.2 Svakheter med metoden Det som kan gjøre denne metoden svak er at et postintervju betyr at vi ikke kan være til stede om respondentene skulle ha spørsmål til skjemaet. Det stiller krav til leseferdigheter, orienteringsevne og skriveferdigheter. Som sagt tidligere gir det også liten mulighet til å forstå respondentenes forståelse og tolkning av spørsmålene. Det må også være begrenset antall spørsmål, som må være lett å tyde, slik at det ikke blir flere forståelser av spørsmålet (Dalland, 2007). Det kan også være faktorer som at respondentene ikke svarer ærlig eller ikke tar spørreskjemaet på alvor, slik at vi som forsker kan få ukorrekte svar. Derfor er det viktig at vi utarbeider riktig type spørsmål som er lett å tyde og lett å svare på. 3.6 Etiske overveielser Forskerens mål om å vinne ny kunnskap må ikke komme på bekostning av enkeltpersoners integritet og velferd (Dalland, 2007). Sammen med spørreskjemaet la vi ved et informasjonsbrev, som forklarte hva vi skulle gjøre og hvorfor. På dette arket skrev vi at alle svar var og ble anonyme og at FOR ønsket at avdelingene forble anonyme. Skjemaene vi fylte ut under observasjonsstudien og spørreskjemaene er lagt til sikker lagring. I følge forvaltningsloven har vi som forskere for et forvaltningsorgan taushetsplikt ovenfor den informasjonen vi henter ut i forbindelse med forskningen. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskningsarbeidet og i samsvar med de vilkår som er fastsatt. All publikasjon skal også være i samsvar med forveltningslovens 13, om taushetsplikten. (Forvaltningsloven, 1970). Vi informerte også om at spørreskjemaet var frivillig (Se vedlegg 4). 3.7 Kvantitativ databehandling Når vi regnet ut prosentvis etterlevelse, delte vi skjemaet inn i del 1-forberedelse, del 2-time-out og del 3 avslutning, for hver avdeling har vi regnet ut gjennomsnittet for svar på alle spørsmål i hver enkelt del av skjemaet, hvor vi har presentert den relative frekvensen og prosent etterlevelse totalt på del 1,del 2 og del 3. Se tabell 8,10 og 12. Vi har ikke regnet ut hvilken relativ frekvens det var på hver enkelt avdeling for hvert 16

enkelt spørsmål. Men, vi regnet ut frekvens og prosent på begge avdelingene for hvert enkelt spørsmål i hver del av skjemaet. Se tabell: 9,11 og 13. I tabell 14 har vi presentert samlet etterlevelse på hver del av skjemaet, for avdeling 1 og avdeling 2. 17

4 Empiri Empiridelen i denne oppgaven består av en litteraturstudie og en observasjonsstudie. Jeg vil først presentere forskningsartiklene i artikkelmatrisen for så å presentere funnene fra observasjonsstudien og spørreskjemaet. 4.1 Presentasjon av artikkelmatrise Nedenfor i tabell 2-6 er forskningsartiklene som er brukt i denne oppgaven. Tabell 2: Implementing a pre-operative checklist to increase patient safety Referanse Problemstilling og eller forskningsspørsmål Metode Resultat Diskusjon Kommentarer Nilsson, L.,Lindberget,O., Gupta,A., Vegfors,M. (2009). Implementing a preoperative checklist to increase patient safety: a 1-year follow- up for personelle attitudes. Sweden: Department of Anesthesiology and Intensive Care, University Hospital, Linköping. They assessed personnel attitudes to a pre-operative checklist ('time out') immediately before start of the operative procedure. One year after implementing the checklist, a questionnaire was sent by e-mail to 704 persons in the operating departments, including surgeons, anesthesiologists, operation and anesthetic nurses and nurse assistants. The questionnaire was answered by 331 (47%) persons and 93% responded that 'time out' contributes to increased patient safety. Attitudes to a similar checklist at the end of surgery were positive and 72-99% agreed to the different elements. Ett år etter innføringen av sjekklisten var personalet på operasjonsstuene positive til denne listen. 18

Tabell 3: Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus Referanse Problemstilling og/eller forskningsspørsmål Metode Krogstad, U., Målet med Det ble brukt Saunes, S, I. (2009) telefonintervjuene var å telefonintervjuer Pasientsikkerhetsarb se på hvordan med oppgitte eid i norske sykehus. pasientsikkerheten er informanter ved Nasjonalt organisert ved norske sykehusene. kunnskapssenter for sykehus og få oversikt Intervjuene ble helsetjenesten. over hvem som arbeider gjennomført etter med dette daglig. en fast intervjuguide. Resultat Diskusjon Intervjuene ga inntrykk av at pasientsikkerhetsbeg repet blir brukt i varierende grad. Det var også regionale forskjeller på omfanget av arbeidet med pasientsikkerhet og hvor langt man var kommet. Enkelte steder var pasientsikkerhetsarb eid bare ett punkt innenfor generelt kvalitetsarbeid. Kommentarer Det er viktig at man kan få i gang nasjonal og regional koordinering i forhold til pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus. Det burde være en nasjonal oversikt over hvordan arbeidet utføres på de forskjellige sykehusene. Tabell 4: Pasienterfaringer med sykehus: utvikling og testing av spørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet. Referanse Problemstilling og/ eller Metode Resultat Kommentarer forskningsspørsmål Diskusjon Dahle,K,A., Skudal,K,E., Iversen,H,H., Bjertnæs,Ø,A.,Kjølle sdal,j,g.,lindahl,a, K. (2012) Pasienterfaringer med sykehus: utvikling og testing av spørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Formålet med utviklingsprosjektet var å videreutvikle et eksisterende brukererfaringsundersøke lsesskjemaet for å ha større oppmerksomhet på pasientopplevd pasientsikkerhet. Metodene i prosjektet var både kvalitativt og kvantitativt. Det kvalitative utviklingsarbeidet resulterte i 13 spørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet, som ble inkludert og testet i en nasjonal pasienterfaringsund ersøkelse ved sykehusene våren 2011. Det er kanskje viktig at pasientens stemme blir hørt. Gjennom dette prosjektet kan sykehusene lære av pasientene. Det kan også øke oppmerksomheten rundt pasienten. 19

Tabell 5: A surgical Safety Checklist to reduce morbidity and mortality in a global population Referanse Problemstilling og/ eller Metode Resultat Kommentarer forskningsspørsmål Diskusjon Haynes,B,A.,Weise r,g,t., Berry,R,W., Lipsitz,R,S.,Breizat, S,A- H.,Dellinger,P,Herb osa,t., Sudhir,J., Kibatala,L,P., Lapitan,M,C,M., Merry,F,A., Moorthy,K., Reznick,K,R.,Taylo r,b.,gawande,a,a. ( 2009). A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population They hypothesized that a program to implement the surgical safety checklist designed which is to improve team communication and consistency of care, would reduce complications and deaths associated with surgery. The rate of death was 1.5% before the checklist was introduced and declined to 0.8% afterward. Inpatient complications occurred in 11.0% of patients at baseline and in 7.0% after introduction of the checklist. They collected data on clinical processes and outcomes from 3733 consecutively enrolled patients 16 years of age or older who were undergoing noncardiac surgery. They also collected data on 3955 consecutively enrolled patients after the introduction of the Surgical Safety Checklist. The primary end point was the rate of complications, including death, during hospitalization within the first 30 days after the operation. Etter innføringen av sjekklisten ble det mindre komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi. Dette i 8 forskjellige lang og 8 forskjellige byen med forskjellige forutsetninger Referanse McCleary,L., Brown,G,T. (2003) Assiosiation between nurses education about research and their reseach use. Tabell 6: Association between nurses education about research and their research use. Problemstilling og/ Metode Resultat Kommentarer eller Diskusjon forskningsspørsmål Is education about research independently associated with nurses research use, knowledge about research and attituds towards research. A questionnaire distributed by hospital mail were sent to 528 registered nurses in an acute care pediatric teaching hospital in Ontario,Canada. The findings indicate that education about research is valuable. However, the low response rate mens that the findings should be interprented with caution. I denne forskningsartikkelen kommer de frem til at forskningsbasert praksis kan ha stor betydning for hver enkelt sykepleier i deres praksis. Forskning lært i utdanning eller i ettertid, kan ha positiv utvikling for sykepleiere. Det kan også vise seg å sørge for at hver enkelt sykepleier ser positivt på forskning. 20

4.2. Oppsummering av artikkelmatrise Forskningsartiklene i artikkelmatrisen handler alle om tiltak for å øke pasientsikkerheten. Tabell 2 presenterer en undersøkelse om hvordan personalet så på sjekklisten et år etter innføringen. Den viste at de var positive til sjekklisten. Tabell 3 viser en undersøkelse om hvordan pasientsikkerhetsarbeid blir gjort i norske sykehus. Den viste at det var regionale forskjeller og forskjeller på definisjonen rundt pasientsikkerhet. Tabell 4 viser en undersøkelse gjort rundt pasientens oppfattelse av pasientsikkerhet. Hvordan de utarbeidet flere spørsmål i et skjema som skulle fylles ut av brukeren, som omhandlet pasientsikkerhet. Tabell 5 viser en internasjonal undersøkelse som viste at komplikasjon og dødsraten sank ved innføring av sjekkliste for trygg kirurgi. Tabell 6 viser en undersøkelse som støtter forskningsbasert praksis blant sykepleiere. 4.3 Innledning for presentasjon av funn I denne delen av oppgaven presenteres resultatene ved de to FOR stuene, samt svarene fra spørreskjemaene. Jeg har valgt å fremstille mine data ved hjelp av tabeller og tekst. For ikke å bryte taushetsplikten og av hensyn til den enkelte avdeling og ansatte ved avdelingen vil jeg ikke identifisere hvilke avdelinger fra St.Olavs HF som har deltatt i prosjektet (Dalland, 2007). FOR ville også at avdelingene som deltok skulle være anonyme. 4.3.1 Trygg kirurgi ved FOR Her presenteres funnene som studentgruppen fant i observasjonsstudien og spørreskjemaet ved to avdelinger på FOR. Først presenteres data fra observasjonsstudien; sjekklisten for trygg kirurgi, som er delt inn i tre deler: Forberedelese, time-out og avslutning. Presenterer nedenfor data fra to forskjellige avdelinger (Avdeling1 og avdeling 2) og samlet etterlevelse på både avdeling 1 og avdeling 2. Videre presenteres spørreskjemaets 8 av 9 spørsmål i en frekvenstabell og spørsmål 9 presenteres i en analysetabell. 4.3.2 Forberedelse Tabell 7 viser etterlevelsen av forberedelsesdelen på sjekklisten ved de to FORstuene. Det var forskjellige måter de gikk igjennom denne delen. Personalet på avdelingen hadde blant annet tatt bort en del punkter på del 1, som de selv sa de syntes var unødvendig for pasienten å høre på. Fordi disse punktene kunne skape uro 21

og redsel for pasienten. Noen tok en del av disse punktene på forberedelsesrommet, mens pasienten ble forflyttet til operasjons-salen, mens andre tok noen av punktene inne på operasjons-salen. De fleste var enige om hvilke punkter de syntes var unødvendige og derfor ikke tok med. Tabell 7: Etterlevelse forberedelsesfasen FORBEREDELSE JA SUM RELATIV FREKVENS PROSENT AVDELING 1 201 312 0,6 64 AVDELING 2 137 390 0,35 35 ETTERLEVELSE Nedenfor i tabell 8 er en oversikt over samlet etterlevelse på hvert enkelt spørsmål på begge stuene over del 1- forberedelse. N= 54. Tabell 8: oversikt over svar på spørsmål i forberedelsesfasen Del 1- Forberedelse Ja Nei Sum Prosent Har pasienten bekreftet: Identitet: 42 12 54 77,7 Operasjonsfelt: 33 21 54 61,1 Type inngrep: 32 22 54 59,3 Metall i kroppen: 33 21 54 61,1 Er operasjonsfeltet bekreftet? 39 15 54 72,2 Er nødvendig pasientinformasjon og billedinformasjon 31 23 54 57,4 tilgjengelig? Er anestesisjekk utført og medikamenter kontrollert? 30 24 54 55,6 Preoperativ hårklipp korrekt utført? 27 27 54 50 Har pasienten kjent allergi? 24 30 54 44,4 Vanskelig luftvei/risiko for aspirasjon? 16 38 54 29,6 Risiko for > 500 ml blodtap? 10 44 54 18,5 For pasienter med diabetes: Blodsukker innenfor 9 45 54 16,7 normalområde? Risiko for hypotermi? 12 42 54 22,2 4.3.3 Time-out Tabell 9 viser samlet etterlevelse av time-out delen ved de to FOR-stuene. I de fleste tilfeller ble denne delen av sjekklista gjennomgått av en operasjonssykepleier. 22

Tabell 9: Etterlevelse time-out fasen TIME OUT JA SUM RELATIV FREKVENS AVDELING 1 306 336 0,9 91 AVDELING 2 244 420 0,58 58 PROSENT ETTERLEVELSE Nedenfor i tabell 10 er en oversikt over samlet etterlevelse på alle spørsmålene på begge stuene over del 2- Time-out fasen. N= 54. Tabell 10: oversikt over svar på spørsmål i Time-out fasen Del 2 - Time-out: Ja Nei Sum Prosent Er alle i teamet presentert for hverandre med navn og 29 25 54 53,7 funksjon? Kirurg, operasjonssykepleier, anestesilege og anestesisykepleier bekrefter muntlig: Hva er pasientens navn? 52 2 54 96,2 Hva er planlagt prosedyre, operasjonsfelt og side? 46 8 54 85,2 Er pasienten i rett leie? 39 15 54 72,2 Gjennomgang av potensielle risikofylte hendelser Kirurg: Hva er forventet blodtap? 38 16 54 70,4 Er det noen risikofaktorer teamet bør kjenne til? 39 15 54 72,2 Er det behov for spesielt utstyr eller ekstra undersøkelser? 40 14 54 74 Hva er forventet varighet av operasjonen? 41 13 54 75,9 Gjennomgang av potensielle risikofylte hendelser - Anestesilege/Anestesisykepleier: Hva er pasientens ASA-klassifikasjon? 43 11 54 79,6 Er det særlige risikofaktorer ved anestesien som teamet 39 15 54 72,2 bør kjenne til? Gjennomgang av potensielle risikofylte hendelser - Operasjonssykepleier: Er steriliteten på instrumentene bekreftet? 37 17 54 68,5 Er det utfordringer knyttet til bruken av ustyret? 21 33 54 38,8 Infeksjonsforebyggende tiltak: Er antibiotikaprofylakse 45 9 54 83,3 gitt i henhold til prosedyre? Er tromboseprofylakse forordnet? 42 12 54 77,7 4.3.4 Avslutning Tabell 11 viser etterlevelsen av avslutningsdelen ved de to FOR-stuene. Det viste seg å være stor forskjell på etterlevelsen av denne delen i sjekklista ved de to stuene. 23

Tabell 11: Etterlevelse avslutningsfasen AVSLUTNING JA SUM RELATIV FREKVENS AVDELING 1 107 120 0,89 89 AVDELING 2 97 150 0,65 65 PROSENT ETTERLEVELSE Nedenfor i tabell 12 er en oversikt over samlet etterlevelse på alle spørsmålene på begge stuene over del 3- Avslutning fasen. N= 54. Tabell 12: oversikt over svar på spørsmål i avslutningsfasen Del 3- Avslutning: Ja Nei Sum Prosent Teamet gjennomgår muntlig: Hvilket inngrep er gjennomført? 43 11 54 79,6 Stemmer antall instrumenter, kompresser, duker, 39 15 54 72,2 tupfere, nåler og annet utstyr? Er prøvematerialet riktig merket (Inklusive pasientens 38 16 54 70,4 identitet) og lagt på riktig medium? Har det vært uønskede hendelser eller problemer med 36 18 54 66,7 utstyret som det skal varsles om? Hva er viktig for postoperativ behandling av denne pasienten? 48 6 54 88,9 4.3.5 Samlet etterlevelse Tabell 13 viser den samlede etterlevelsen av sjekklistens tre punkter. Samlet kan vi se at de to avdelingene hadde en etterlevelse på 63,2 % etterlevelse av Trygg kirurgi. Tabell 13: samlet etterlevelse AVDELING 1+ AVDELING 2 JA SUM RELATIV FREKVENS PROSENT ETTERLEVELSE FORBEREDELSE 338 702 0,481 48,14 TIME OUT 550 756 0,727 72,75 AVSLUTNING 204 270 0,755 75,55 SAMLET ETTERLEVELSE TOTALT 1092 1728 0,631 63,19 4.4 Spørreskjema Tabell 14 viser resultatene på våre 8 spørsmål i spørreskjemaet. Skjemaet kunne fylles ut av alle som arbeidet på operasjonsstuen. Spørreskjemaet er kanskje den delen som betyr mest for min oppgave, ettersom det er et eget spørsmål om pasientsikkerhet. 24