Trygg kirurgi verner liv. Sjekkliste for trygg kirurgi

Transkript

1 Trygg kirurgi verner liv Veileder for implementering og bruk av Sjekkliste for trygg kirurgi 1

2 Innhold Innhold...2 Innledning...3 Om Safe Surgery Saves Lives Trygg kirurgi verner liv...4 Implementering av sjekkliste for trygg kirurgi...7 Viktig ved implementering av sjekklisten for trygg kirurgi...9 Vanlige spørsmål...10 Praktiske tips:...12 Litteratur

3 Innledning Selv de beste kan bli bedre! Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet en sjekkliste for trygg kirurgi, Surgical safety checklist. Denne skal være et hjelpemiddel for å redusere avvik fra etablerte prosedyrer i forbindelse med kirurgiske inngrep og derav følgende skader og komplikasjoner. Sjekklisten er enkel og bredt anvendelig og fokuserer på tiltak som er vist å bedre behandlingsresultatet. Sjekklisten har vært prøvd ut i en stor multinasjonal studie hvor en betydelig reduksjon av komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi ble rapportert. Sjekklisten er tatt i bruk i mange land, og den er oversatt til en rekke språk. Denne norske sjekklisten er laget med utgangspunkt i WHOs sjekkliste og den tilretteleggingen som er laget for England og Wales Så vel WHO som det britiske National Health Service (NHS) har utarbeidet utfyllende informasjon og har gjort dette tilgjengelig på sine hjemmesider. Helse Førde/Helse Vest RHF har utarbeidet et norsk e-læringsprogram med bl.a videofilm som illustrerer hvordan sjekklisten bør brukes. Oppdaterte dokumenter finnes på: Denne veilederen er en forkortet, norsk oversettelse og tilrettelegging av WHOs Starter Kit for Implementing Surgical Safety Checklist. I tillegg er elementer fra Implementation Manual, Who Surgical Safety Checklist 2009, tatt inn i den norske veiledningen. Her gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for satsingen Safe Surgery Saves Lives eller på norsk Trygg kirurgi verner liv. Videre beskrives forhold som kan være nyttige når sjekklisten skal implementeres. Viktigheten av ledelsesforankring og tverrfaglig oppslutning fremheves, samt nytten av målinger før og etter innføringen av sjekklisten. Sist i dokumentet er listet spørsmål som er vanlige i implementeringsfasen og forslag til hvordan disse kan besvares. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved seniorrådgiver dr. med Anne Grimstvedt Kvalvik, og Helse Førde/Helse Vest RHF, ved prosjektleder prof. dr.med. Barthold Vonen, har samarbeidet om utforming av veiledningen. Begge institusjoner er takknemlige for tilbakemeldinger, erfaringer og endringsforslag. Dette kan sendes elektronisk til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Unni Krogstad eller til Anne Grimstvedt Kvalvik i Helse Vest RHF. 3

4 Om Safe Surgery Saves Lives Trygg kirurgi verner liv. Årlig gjennomføres ca. 234 millioner store kirurgiske inngrep verden over (1). Kirurgisk behandling redder liv og opprettholder funksjon og livskvalitet. Men operative inngrep er forbundet med fare for komplikasjoner; studier fra industrialiserte land har vist at alvorlige komplikasjoner inntrer i mellom 3 % og 17 % av inngrepene og at dødeligheten er mellom 0,4 % og 0,8 % (1). Dette er høye tall, og den store variasjonen tyder på at forbedring er mulig. WHO startet i januar 2007 arbeidet med et program som skal bedre sikkerheten i tilknytning til kirurgiske inngrep. Denne satsingen fikk navnet Safe Surgery Saves Lives - på norsk har vi kalt det Trygg kirurgi verner liv. I løpet av en toårsperiode har WHO samlet innspill fra medisinsk personell i mange land. Pasienter har også bidratt med sin ekspertise. Med utgangspunkt i innspillene har WHO utviklet en sjekkliste til bruk ved operative inngrep for å se til at enkle sikkerhetstiltak blir gjennomført i praksis. Sjekklisten fokuserer på at rett pasient blir operert, at riktig inngrep gjøres - på riktig sted og korrekt side, at anestesien er trygg og at postoperative infeksjoner unngås. Sjekklisten er ment som et hjelpemiddel for å sikre god kommunikasjon i operasjonsteamet ettersom mangler her er hyppige og kan ha alvorlige følger. Sjekklisten er testet ut ved åtte pilotsentre i ulike settinger rundt om i verden (1). Det er rapportert en signifikant reduksjon av så vel komplikasjoner som av dødsfall forbundet med operative inngrep. Ett medlem av operasjonsteamet skal lede teamet i gjennomgangen av sjekklisten. Sjekklisten er tredelt. Første del, Forberedelse, skal gjennomgås før anestesien innledes, fortrinnsvis mens pasienten er våken. Her er det sentralt at pasienten bekrefter identiteten sin, hvilket inngrep som skal gjøres samt at korrekt operasjonsfelt og -side er planlagt. Denne delen av sjekklisten må gjennomgås med anestesisykepleier og operasjonssykepleier til stede, gjerne også anestesilege og hovedoperatør samtidig. Alternativt kan sjekklistekoordinatoren gjennomgå disse punktene med anestesilegen og hovedoperatøren separat. Andre delen kalles Time-out både på engelsk og norsk. Denne delen gjennomgås av et samlet team på operasjonsstuen og kan starte med at hovedoperatør gir ordet til sjekklistekoordinatoren. Teamet og andre tilstedeværende på operasjonsstuen (studenter, observatører etc.) presenterer seg for hverandre med navn og funksjon, deretter repeteres pasientens navn og planlagt prosedyre, operasjonsfelt og -leie. Risikofaktorer gjennomgås, likeså infeksjonsforebyggende tiltak og tromboseprofylakse. Tredje del kalles Avslutning og gjennomføres før hovedoperatør forlater operasjonsfeltet. Betegnelse på inngrepet, opptelling av instrument og kompresser, merking av prøvemateriale, beskjeder om postoperativ behandling oppsummeres, likeså om det har vært problem med utstyret som det må varsles om. 4

5 På denne måten skal bruken av sjekklisten føre til at sannsynligheten for alvorlig og unngåelig skade ved anestesi eller kirurgi reduseres uten at dette innebærer fare for alvorlige bivirkninger eller store kostnader. Sjekkliste for trygg kirurgi er en oversiktelig liste med spørsmål som angår sikkerhet og som kan brukes bredt. Hvert punkt på sjekklisten gjelder et tiltak som er enkelt, bredt anvendelig og målbart. Selv om sjekklisten er enkel, har erfaring vist at det er utfordringer med å ta den i bruk. Denne veilederen er et hjelpemiddel for implementering og bruk av sjekklisten. 5

6 6

7 Implementering av sjekkliste for trygg kirurgi Involver hele teamet Det er avgjørende at de som arbeider med kirurgiske prosedyrer forplikter seg til å følge opp satsingen. Hele det kirurgiske teamet må engasjeres; kirurg, operasjonssykepleier, anestesilege, anestesisykepleier. Start med dem som er mest interesserte og entusiastiske. Ledelsesforankring Bruk av sjekklisten bør være forankret i ledelsen gjennom forpliktende vedtak i linjen. Begynn i det små, utvid senere Begynn i det små, prøv ut sjekklisten på en operasjonsstue i samarbeid med ett team, utvid etter hvert. Bruk sjekklisten lokalt Lokale forhold kan gjøre det nødvendig eller ønskelig å gjøre justeringer av sjekklisten. Hør etter om arbeidskollegene har innsigelser eller motforestillinger mot bruken av sjekklisten - eller om de har særlige interesser som gjør det nærliggende å føye til nye spørsmål i listen. Det advares mot å gjøre listen for omfattende og også mot å fjerne så mange punkt at listen mister sin validitet som et sikkerhetsforbedrende tiltak. Lag en statusbeskrivelse før sjekklisten tas i bruk Innhent relevante data fra operasjonsvirksomheten for å få et utgangspunkt å sammenligne med etter at sjekklisten er tatt i bruk. Bruk gjerne tabellen under som utgangspunkt for statusbeskrivelsen. Det kan være problematisk å få et omfattende datagrunnlag, men forsøk i det minste å registrere opplysninger fra noen titalls operasjoner. Hvor mange operasjoner ble utført i sykehuset forrige uke? forrige måned? i fjor? Bruker dere en sjekkliste for kirurgi i dag? Blir følgende punkter dokumentert og/eller gjennomført ved tidspunktene angitt nedenfor? Fyll ut den første kolonnen basert på det du tror, innhent deretter data i en uke for å fylle ut den andre kolonnen. 7

8 Forberedelse før innledning av anestesi Muntlig bekreftelse av pasientens identitet, type inngrep og operasjonsfelt Operasjonsfelt merket av kirurg Anestesisjekk og medikamentkontroll Gjennomgang av risikofaktorer inkl. allergi, luftveier, blodtap og hypotermi Time-out før operasjonsstart med alle team-medlemmene til stede Teamet presenterer seg for hverandre med navn og funksjon Muntlig bekreftelse av pasientidentitet, planlagt prosedyre, operasjonsfelt og -side og operasjonsleie Gjennomgang av potensielt risikofylte hendelser, ASAklassifisering, operasjonsvarighet, utstyrsbehov, sterilitet Gjennomgang av infeksjonsforebyggende tiltak Avslutning -før hovedoperatør forlater operasjonsfeltet Formell postoperativ oppsummering Antatt å være del av dagens rutine (J/N)? Del av dagens rutine (J/N)? Del av dagens rutine (J/N)? Andelen (%) av tilfellene der det faktisk utføres, basert på data (der det er mulig å samle inn) % av tilfellene utført (eller ukjent) % av tilfellene utført (eller ukjent) Registrer utvalgte opplysninger fra sjekklisten. Det bør registreres systematisk om sjekklisten er brukt eller ikke. Det enkelte foretak må legge til rette for registrering av slike data. Det er allerede utviklet en registrerings- og rapporteringsmodul for bruk av sjekklisten innen det nasjonalt mest brukte systemet for elektronisk pasientjournal. Den enkelte enheten oppfordres til å supplere sjekklisten med utvalgte spørsmål som anses relevante for egen virksomhet. Data fra slike spørsmål, samt for utvalgte variabler fra sjekklisten, kan også registreres for å følge utviklingen 8

9 over tid. Eksempel på variabler fra sjekklisten som det kan være hensiktsmessig å registrere er: Bruk av profylaktisk antibiotika i henhold til retningslinjene Om tromboseprofylakse er gitt Ofte vil sjekklisten identifisere potensielle avvik som det så kan korrigeres for før inngrepet gjennomføres. Det som registreres vil derfor vanligvis være identifiserte og forhindrede avvik. Det enkelte foretak bør derfor ta stilling til om registreringene skal være en del av pasientjournalen eller ikke. Analyse og rapportering av registrerte data For at bruk av sjekklisten skal ha ønsket effekt, er det helt nødvendig at registrerte data analyseres regelmessig og rapporteres tilbake til de relevante operasjonsteamene. Det anbefales at enheter setter klare mål for hvilke resultater de vil oppnå, og at registreringene holdes opp mot dette. I de fleste tilfellene vil det være en motivasjon for alt berørt personell at mål og resultater gjøres kjent i miljøet - gjerne som tidstrender på en kurve som alle kan se. Resultater bør også kunngjøres bredt i kollegiet ellers og til avdelingens, klinikkens og sykehusets ledelse. Kontinuitet er vesentlig Fortsett å bruke sjekklisten. Datainnsamling kan foregå sjeldnere etter hvert som sjekklisten blir innarbeidet i rutinen. Jevnlig kontroll med fremdriften vil sikre at prosessmål forblir oppfylt og at komplikasjonsraten reduseres. Det kan være hensiktsmessig å følge med på hvor hyppig sjekklisten brukes (i prosent av alle gjennomførte operasjoner). Dette er et insitament til at sjekklisten blir brukt og at sikkerhetstiltakene som er innebygget i den, gjennomføres. Viktig ved implementering av sjekklisten for trygg kirurgi Det overordnede målet med sjekklisten er å bidra til at kirurgiske team konsekvent følger noen få kritiske sikkerhetsregler. På den måten kan avvik fra vedtatt praksis identifiseres og forhindres. Derved reduseres de vanligste, unngåelige feilene som kan true pasientenes liv og helse. Sjekklisten er imidlertid ikke et hjelpemiddel for å sikre at indikasjonen for kirurgi foreligger eller at prosedyrer finnes og følges. Punktene på sjekklisten er tatt med fordi det foreligger klinisk dokumentasjon for - eller ekspertråd om - at tiltaket vil redusere faren for å påføre pasienten alvorlig skade i forbindelse med det kirurgiske inngrepet - uten at dette innebærer vesentlig risiko for bivirkninger eller økte kostnader. Det er lagt vekt på at sjekklisten skal være enkel og kortfattet. Mange av punktene er innarbeidet som rutine i kirurgiske enheter, men etterlevelsen er altså ufullstendig. 9

10 Det krever øvelse for at teamene skal bruke sjekklisten effektivt. Noen vil føle at det er et ubeleilig krav, eller til og med bortkastet tid. Målet er ikke å innføre mekaniske oppramsinger eller å hemme flyt i arbeidet. Det er meningen å gi teamene en enkel, effektiv liste over høyt prioriterte kontrollpunkter for å bedre teamarbeid og kommunikasjon. På denne måten sikrer vi at pasientsikkerhet står i fokus ved hver eneste operasjon som gjennomføres. Bruk av sjekklisten bidrar til innføring (eller videreutvikling) av en kultur som verdsetter at dette oppnås. For at implementeringen skal lykkes, må sjekklisten støttes av enhetens ledelse på alle nivå. Dette bør innebære at lederne selv bruker sjekklisten og at de regelmessig etterspør andres erfaringer. Sjekklisten er kortfattet og er ikke laget for å være uttømmende. De enkelte enhetene har ofte ønske om å føye til punkter som belyser deres spesielle problemstillinger. Det er også mulig å endre på format og rekkefølge, og å tilpasse sjekklisten i henhold til lokal praksis. Enhetene bør imidlertid balansere ønsket om å lage tillegg mot behovet for å ha med de mest kritiske sikkerhetstiltakene og unngå at listen blir for lang. Vanlige spørsmål 1. Vi gjør allerede dette. Hvorfor må vi bruke en sjekkliste? Da sjekklisten ble testet ut, var det en vanlig oppfatning at de tiltakene som beskrives i sjekklisten, allerede var innført som rutine. Mange ble derfor overrasket over hvor ofte ett eller flere tiltak faktisk ble oversett. Sjekklisten skal sørge for at viktige sikkerhetstiltak følges ved hver eneste operasjon. 2. Vår institusjon er stor og har mange operasjonsstuer. Hvordan kan vi innføre sjekklisten i denne situasjonen? Nøkkelen til vellykket implementering er å starte i det små. Begynn med en enkelt operasjonsstue og se hvordan det fungerer. Dette vil avdekke behovet for nødvendige tilpasninger. 3. What s in it for me? Innføring av sjekklisten kan føre til at pasienters liv vernes og at antall komplikasjoner reduseres. Det er flott å være foregangspersoner for en god sak! 4. Vi har et stramt budsjett. Hvordan kan vi implementere sjekklisten? Bruk av sjekklisten krever svært få økonomiske ressurser. Kopiering og distribusjon av sjekklisten er de viktigste kostnadene og kan uten videre dekkes innenfor vanlig sykehusdrift. I starten vil det være behov for å avsette relativt beskjedne personalressurser, men etter hvert vil dette ikke være nødvendig. 10

11 5. Hvor mye koster det å implementere sjekklisten? Sjekklisten er gratis å bruke. Mange av tiltakene på sjekklisten koster ingenting å implementere, men kan redusere kostnader og komplikasjoner. Andre tiltak på sjekklisten, som tidsriktig tilførsel av antibiotika, gjør at ressurser som allerede finnes, brukes optimalt. 6. Vi er allerede travelt opptatt i operasjonsstuen. Er ikke dette bare en tilleggsoppgave som legger beslag på verdifull tid? Når operasjonsteamene er blitt vant til å bruke sjekklisten, kreves det bare et par minutter å følge den. De fleste tiltakene er allerede innarbeidet i rutinen. Men sjekklisten kan også spare tid ved å sikre bedre samspill mellom teammedlemmene. Godt samspill reduserer sjansen for forsinkelser for eksempel ved innhenting av tilleggsutstyr. 7. Selv om noen klinikere er begeistret for sjekklisten, er det andre som ikke ser verdien i dette tiltaket. Kan vi bruke den likevel? Ja. Implementeringen bør alltid begynne med dem som er mest positive og som viser mest interesse. 8. Hvem bør være ansvarlige for å bruke sjekklisten? Alle medlemmer av operasjonsteamet - kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger og anestesisykepleiere - er involvert i bruk av sjekklisten. Alle medlemmer av teamet må kunne koordinere gjennomgangen av sjekklisten, men en enkelt person bør være ansvarlig for å lede gjennomgangen av alle punktene. Dette er viktig for at implementeringen skal lykkes. Dette kan være operasjonssykepleieren, anestesisykepleieren, eller en av de andre som deltar under operasjonen. Denne personen kan og bør hindre at teamet går videre til neste fase av operasjonen før hvert punkt er tilfredsstillende besvart. Det vil imidlertid være hensiktsmessig at hovedoperatør klart sier fra om at sjekklisten skal brukes ved Time-out og Avslutning. Det vil være svært viktig for legitimiteten til den som faktisk fører ordet i gjennomgangen av sjekklisten 9. Må vi krysse av feltene på sjekklisten? Sjekklisten er først og fremst ment som en hjelp for operasjonsteamet til å følge viktige retningslinjer rundt operasjonen. Den er ikke primært ment som et kontroll- eller dokumentasjonsverktøy. Sykehuset kan imidlertid velge å bruke den som dokumentasjon, men dette bør først gjøres etter en aktiv beslutning i det enkelte foretak. Sjekklisten kan foreligge i papirformat, som plakat, kan inngå i et elektronisk journalsystem eller den kan lamineres for gjenbruk. 11

12 10. Vi ønsker å forbedre våre resultater innen noen områder som ikke står på sjekklisten. Hvordan kan vi gjøre det? Det er meningen at sjekklisten skal kunne brukes overalt, men den er ikke optimalt tilrettelagt for alle institusjoner. Tilpasninger kan gjøres for å få med punkter som vurderes som vesentlige. Det advares mot å gjøre sjekklisten for omfattende. Omfattende tillegg kan vanskeliggjøre bruken. Vær også oppmerksom på at sjekklisten kan miste sin nytteverdi dersom mange punkter blir strøket 11. Bør vi lære sjekklisten utenat? Nei. Sjekklisten er laget for å unngå fallgruvene ved å kunne ting utenat, eller unnlatelser som skjer når rutiner ikke er godt nok beskrevet. Målet med sjekklisten er å sikre at teamene konsekvent følger noen få, veldefinerte sikkerhetstiltak som verner pasientenes liv og helse. 12. Hva er poenget med å innhente informasjon om situasjonen før sjekklisten tas i bruk? Sjekklisten kan brukes til å måle pasientsikkerhet. Utgangsdata er viktige for å måle forbedring. Praktiske tips: Forberedelse Greit å vite at pilot og styrmann gjennomgår den samme sjekklisten hver gang du skal ut og fly selv om de har gjort det 1000 ganger før. Når skal punktene under Forberedelse tas opp? Hvem må være til stede? Disse punktene bør tas opp like før innledning av anestesi, for å bekrefte at det er trygt å fortsette. Denne delen av sjekklisten må gjennomgås med anestesisykepleier og operasjonssykepleier til stede, gjerne også anestesilege og hovedoperatør. Hvordan skal vi bekrefte at krav som stilles på sjekklisten er oppfylt? Medlemmene av teamet skal bekrefte høyt og tydelig for hverandre at hvert av punktene på sjekklisten er utført/oppfylt. Hvordan skal vi bekrefte pasientens identitet når pasienten er et barn eller er ute av stand til å gi en slik bekreftelse? Når pasienten selv ikke kan gi en slik bekreftelse, kan en verge eller et familiemedlem overta denne rollen. Det er kun i nødsfall, og for å berge liv og lemmer, at dette punktet kan utelates dersom foresatte eller øvrig familie ikke er tilgjengelige. 12

13 Må hovedoperatøren avmerke operasjonsstedet? Som hovedregel skal kirurgen som skal operere, merke operasjonsfeltet. Merking kan gjøres av annen kirurg dersom vedkommende skal delta i operasjonen og være til stede ved operasjonsstart. Hva bør inkluderes i anestesigjennomgangen? I tillegg til å bekrefte at pasienten er operabel, skal anestesiteamet sikre at medisiner og nødvendig assistanse er lett tilgjengelige og at anestesiapparatet med sug/ respirasjonsslanger og intubasjonsutsyr er kontrollert og fungerer. Hva skjer hvis man oppdager at pasienten for eksempel har vanskelige luftveier, at det er fare for aspirasjon eller at andre risikofaktorer er til stede? Hvis slike risikofaktorer er til stede, må anestesiteamet forberede seg på de problemene som kan oppstå. Dersom pasienten for eksempel har vanskelige luftveier, må teamet i det minste justere anestesitilgangen (for eksempel bruke regional anestesi, om mulig) og ha nødvendig ekstrautstyr og kyndig hjelp tilgjengelig. Når en eller flere risikofaktorer er til stede, bør man ikke gå videre (og innlede anestesi) før anestesilegen har bekreftet at hun eller han har nødvendig utstyr og assistanse tilgjengelig. Hva forstås med tilstrekkelig intravenøs tilgang? Ved betydelig fare for vesentlig blodtap (>500 ml hos voksne, > 7 ml/kg hos barn), skal det være minst to intravenøse tilganger eller det skal legges inn et sentralt venekateter før operasjonsstart. I tillegg bør teamet bekrefte tilgjengelighet av væske eller blod for gjenoppliving. Time-out Når skal punktene under Time-out tas opp? Hvem må være til stede? Time-out er en kort pause like før operasjonsstart der teamet bekrefter at en rekke viktige sikkerhetstiltak er gjennomført. Hele operasjonsteamet bør være til stede. Kan vi gjennomføre Time-out uten at hovedoperatøren er til stede? Nei. Time-out bør involvere alle medlemmer av operasjonsteamet, inkludert hovedoperatøren. Teamet vårt er ofte sammen hele dagen. Må vi presentere oss for hverandre før hver operasjon? Den mest kritiske tiden for introduksjoner er ved begynnelsen av en kirurgisk arbeidsdag. Det er ikke nødvendig å gjenta presentasjonene hvis alle har presentert seg for hverandre tidligere. Men hvis nye deltakere kommer inn i rommet, inklusive studenter, bør de og alle de andre medlemmene i teamet presentere seg for hverandre. Presentasjonen er viktig selv om alle kjenner hverandre fordi det styrker kommunikasjonen (og hindrer forlegenhet over å måtte spørre etter navnet til en som man har jobbet lenge sammen med!). 13

14 Hvor lang tid skal vi bruke på gjennomgangen av potensielt risikofylte hendelser? Hva gjør vi om dette allerede er en innarbeidet rutine? Teammedlemmene må bruke den tiden som er nødvendig for å få formidlet potensielt risikofylte hendelser som det er viktig at hele teamet er klar over. Ved rutineprosedyrer uten særlige risikofaktorer kan kirurgen bare konstatere at dette er en rutineprosedyre av X varighet og siden spørre anestesilege og anestesisykepleier om anestesien krever særlige hensyn. Lengre kartlegginger kan bli nødvendig i kompliserte tilfeller eller når det trengs utstyr eller implantater. I de aller fleste tilfellene gjøres denne oppsummeringen i løpet av mindre enn 2 minutter. Dette kan senere spare tid under selve inngrepet ved at man unngår forsinkelser på grunn av henting av utstyr, instrumenter eller implantater. Avslutning Når skal punktene under Avslutning tas opp? Hvem skal være til stede? Dette bør gjøres før pasienten flyttes ut av operasjonsstuen, og helst like før eller under lukking av såret. Målet er å lette formidling av viktig informasjon til de kliniske teamene som er ansvarlige for pasienten etter operasjonen. Avslutningspunktene kan tas opp av den ansvarlige sykepleieren, kirurgen eller anestesilegen. Punktene bør være bekreftet før hovedoperatør forlater operasjonsfeltet. Hvorfor må vi bekrefte navnet på inngrepet enda en gang? Inngrepet kan ha blitt endret eller utvidet under operasjonen, og kvalitetssikret kommunikasjon av disse forholdene er viktig for alle medlemmene av teamet. Hvordan skal følgende spørsmål besvares: Hva er viktig for postoperativ behandling av denne pasienten? Kirurgen, operasjonssykepleieren, anestesilegen og anestesisykepleieren bør gjennomgå planen for postoperativ behandling og rehabilitering, spesielt med tanke på intraoperative eller anestesimessige forhold av betydning for pasienten. Hendelser som kan medføre særskilt risiko i den postoperative fasen, og som ikke er åpenbare for alle involverte, er spesielt relevante. Målet med dette punktet er effektiv og hensiktsmessig formidling av vesentlig informasjon til hele teamet. Dette kan omfatte temaer som hvilke medikamenter pasienten trenger (som betablokkere eller acetylsalicylsyre, seponering av antibiotika innen 24 timer osv.), hvilken diett pasienten skal ha, hvordan dren skal håndteres eller behov for postoperativ opptrening. Vi bruker en sjekkliste på papir og krysser av alle feltene underveis. Hva skal vi gjøre med sjekklisten når vi er ferdige? WHO har ikke utformet sjekklisten som et verktøy for kontroll eller dokumentasjon. Det enkelte sykehuset må bestemme om listen skal kastes, legges i pasientjournalen, brukes som prosjektdokumentasjon eller i kvalitetsforbedringsarbeid. Som et minimum bør man forsøke å dokumentere om listen er brukt ved den enkelte operasjonen. 14

15 Litteratur (1) Haynes AB, Weiser TG, Berry WR, Lipsitz SR, Breizat AH, Dellinger EP et al. A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. N Engl J Med 2009; 360(5):