1. tertial Kommunestyret 15.06.
1. tertial 2
1. tertial Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Om tertialrapporten... 6 Fellesdel... 7 Befolkningsutvikling... 8 Organisasjon og tjenesteutvikling... 9 del... 10 Enhetsdel... 19 Rådmannskontoret... 20 Organisasjonsenheten... 21 enheten... 22 Øyeren IKT... 23 Eiendomsenheten... 24 Blystadlia skole og barnehage... 25 Fjerdingby skole... 26 Løvenstad skole... 27 Nordby skole... 28 Rud skole... 29 Marikollen ungdomsskole... 30 Sandbekken ungdomsskole... 31 Smestad skole... 32 Mårbakken barnehage... 33 Sannum barnehage... 34 Elgen barnehage... 35 Løvlia barnehage... 36 Barnehageenheten Lilleborg og Torva... 37 Løvenstad barnehage... 38 Heimen barnehage... 39 Kultur- og fritidsenheten... 40 Enhet familie og helse... 41 Nav... 42 Hjemmebaserte tjenester... 43 Institusjonstjenester... 44 Tilrettelagte tjenester... 45 Tjenestekontoret for helse og omsorg... 46 Kommunalteknikk... 47 Utbyggingsservice... 48 Prosjektdel... 49 Vedlegg: Finansrapport 1. tertial 3
1. tertial 4
1. tertial Innledning 5
1. tertial Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og gir en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utvikling i inntekter og utgifter i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Fellesdel del Enhetsdel Prosjektdel Fellesdel «Befolkningsutvikling» beskriver i korte trekk kommunens befolkningsutvikling i perioden. «Organisasjon og tjenesteutvikling» har i tertialrapporten et begrenset innhold knyttet til interne rapporteringsbehov. del Kapittelet følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer. Kapittelet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske stilling og vesentlige budsjettavvik, med hovedfokus på økonomiske prognoser. Enhetsdel Enhetsdelen viser hvordan enhetene har hatt utvikling på kommunens utviklingsområder i perioden. Sidene beskriver viktige hendelser i perioden, enhetens kjerneoppgaver og status på økonomi og sykefravær. Prosjektdel Prosjektdelen viser de aktive investeringsprosjektene. Sidene inneholder en bakgrunnsbeskrivelse, status på tiltak i perioden og en økonomisk status. De økonomiske tabellene inneholder et ettårig og et akkumulert perspektiv, da mange investeringsprosjekter strekker seg over flere år. Vedlegg Vedlegg til tertialrapporten er finansrapport. 6
1. tertial Fellesdel 7
1. tertial Befolkningsutvikling Pr.01.04. består Rælingens befolkning av 17 474 innbyggere. Veksten de første tre måneder er på noe under 0,3%, dvs. 48 innbyggere. Diagram 1a Befolkningsvekst bevegelser i antall innbyggere Veksten i samme periode i perioden 2013- var betraktelig høyere. Det er spesielt nettoinnflyttingen som ligger på et lavere nivå. Forutsatt lik vekst gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 1,2%. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen som varierer etter hvilke nye boligfelt som ferdigstilles i kvartalet. Diagram 1b Befolkningsvekst siste 10 år i prosent 8
1. tertial Organisasjon og tjenesteutvikling Sykefravær Normalt, og nesten alltid, er 1. kvartal det kvartalet med høyest sykefravær gjennom året. Sykefraværet totalt i kommunen for 1. kvartal var på 7,2 %, hvorav 3,0 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager) og 4,2 % var langtidsfravær. Dette er en fantastisk nedgang fra 1. kvartal i fjor med hele 3,7 prosentpoeng. Det er spesielt langtidsfraværet som er kraftig redusert, fra 7,0 % i samme periode i fjor, til 4,2 %. Det er det nest beste kvartalet totalt de siste fire år. Kun 3. kvartal i gullåret 2013 er bedre! Vi har ikke hatt et så bra 1. kvartal de siste 10 årene. 7,2 % er vår målsetting for sykefravær, og det er da spesielt oppløftende at vi er innenfor målsettingen vår i 1. kvartal. 7,2 % tilsvarer 18,7 dager pr. ansatt pr. år. Tabell 2a Periode: 1. kvartal 2014 2013 Tot. for kommunen 7,2 10,6 9,4 8,3 Pleie og omsorg 7,6 12,6 11,9 9,8 Barnehagene 10,2 15,9 12,4 10,9 Skoler og SFO 6,6 10,9 10,0 8,6 Diagram 2a Pleie og omsorg (sykehjemmene, hjemmebaserte tjenester, tjenestekontoret og ETT) har 7,6 %, hvorav 3,0 % er korttidsfravær. Dette er en kraftig nedgang i forhold til 1. kvartal i fjor på hele 5,0 prosentpoeng, og en reduksjon på 4,7 prosentpoeng i forhold til 2014. Langtidssykefraværet har størst reduksjon og er nesten halvert, men korttidsfraværet har også gått mye ned. Institusjonstjenestene har hatt en markant nedgang fra 15,7 % til 9,0 %, hvorav 3,3 % er korttidsfravær og 5,7 % er langtidsfravær. Institusjonstjenestene hadde dog veldig høyt fravær 1. kvartal i fjor, - slik sett er 9,0 % nærmere normalen. Fjerdingby omsorgssenter hadde 9,8 %, og Løvenstadtunet hadde 8,0 %. ETT har 7,6 % 1. kvartal, og har dermed gått ned 4,0 prosentpoeng ift. samme periode i fjor. Korttidsfraværet har faktisk gått noe opp, mens langtidsfraværet er nesten halvert. Hjemmebaserte tjenester har også en god nedgang, fra 12,2 % i fjor til 7,1 % i år, fordelt på 2,4 % korttidsfravær og 4,7 % langtidsfravær. Både korttids- og langtidsfraværet har gått mye ned. Tjenestekontoret ligger svært lavt med 0,8 % mot 2,7 % i fjor. Barnehagene har slitt med høyt fravær de siste årene, men også de har stor reduksjon i sykefraværet 1. kvartal med 10,2 % mot 15,9 % i fjor. Dette fordeler seg på 3,6 % korttidsfravær og 6,6% langtidsfravær, og nedgangen er stor i begge kategorier. Høyt sykefravær har vært en stor utfordring for mange barnehager i mange år, men kanskje er trenden nå i ferd med å snu? Det er dog for tidlig å si etter kun ett kvartal med gode tall. Blystadlia barnehage har stadig svært lavt sykefravær, og har 0,4 % i 1. kvartal. De nesten halverer sykefraværet fra 1. kvartal i fjor som var 0,7 %. Det er meget bra! Torva har også et veldig bra 1. kvartal med 4,8 %, hvorav 3,1 % er korttidsfravær og 1,7 % er langtidsfravær. De lå lavt 1. kvartal i fjor også med 7,5 %. Mårbakken må også nevnes med 5,0 %. Resten av barnehagene har 9 % eller mer i sykefravær. Skole og SFO hadde 6,6 % i 1. kvartal, - 6,4 % i skolene og 8,0 % på SFO. 1. kvartal i fjor hadde de 10,9 %, så det er en nedgang på hele 4,3 prosent-poeng. På skolene varierer sykefraværet fra 2,8 % på Sandbekken ungdomsskole, til 15 %, mens SFO varierer fra 1,7 % på Blystadlia, til 18,8 %. Noen SFO har svært få ansatte, og det kan gjøre store utslag i sykefraværet. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. De nye sykefraværsrutinene er tatt i bruk, og det er utarbeidet en verktøykasse for lederne i sykefraværsarbeidet. Tidligere og tettere oppfølging er forhåpentligvis en del av forklaringen på 1. kvartals gode tall, sammen med Navs satsing på oppfølging av aktivitetsplikten og tidligere dialogmøte 2. Det er viktig at vi fortsetter dette gode arbeidet som nå er påbegynt. 9
1. tertial del 10
1. tertial Drift Hovedoversikt Hovedoversikt drift består av sentrale poster og enhetsrammer. Sentrale poster er generelle budsjettposter som ikke kan henføres direkte til enhetene. Enhetsrammene budsjetteres i netto og skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 1. tertial målt mot periodisert budsjett i samme periode. Oversikten viser at merforbruket er 9,5 mill lavere enn budsjettert ved 1. tertial. De periodiserte avvikene er først og fremst knyttet til foreløpige avregninger på inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Denne avregnes endelig på slutten av året, så avvik underveis har liten betydning for sluttresultatet. Tabell 1b viser prognosen for målt mot justert årsbudsjett. Det ble opprinnelig budsjettert med et overskudd på 1,6 mill (som en planlagt avsetning til disposisjonsfond). Den beregnede prognosen viser et underskudd på 0,4 mill, som i praksis betyr balanse. Usikkerheten tatt i betraktning, anslås resultatet å bli +/- 5 mill ved årets slutt. Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn 1. tert 16 Bud 1. tert 16 Avvik Skatt og rammetilskudd 293 288 286 420 6 868 Rentekompensasjon 325 326-1 Sentrale inntekter 293 613 286 746 6 867 Enhetsrammer 289 738 289 824 86 Sentral lønn og pensjon -5 254-5 183 70 Sentrale driftskostnader 3 653 3 968 315 Finans 48 716 50 862 2 146 Overføring til investeringer 0 0 0 Sentrale kostnader 47 115 49 647 2 532 Merforbruk -43 241-52 725 9 484 Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognose Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd 838 300 832 300 6 000 Rentekompensasjon 4 000 4 200-200 Sentrale inntekter 842 300 836 500 5 800 Enhetsrammer 767 251 753 960-13 291 Sentral lønn og pensjon 6 500 10 700 4 200 Sentrale driftskostnader 5 750 5 750 0 Finans 61 300 62 600 1 300 Overføring til investeringer 1 900 1 900 0 Sentrale kostnader 75 450 80 950 5 500 Mer-/mindreforbruk -401 1 590-1 991 11
1. tertial Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er kommunens frie inntekter, det vil si inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene utgjør kommunens største driftsinntekt. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene. Inntektssystemet skal bidra til å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Skatt Historisk har Rælingen hatt en skattevekst på samme nivå som for landet, men har ligget både noe over og under de siste årene. For både 2014 og har Rælingen opprinnelig lagt til grunn en forventning om høyere vekst enn landet, basert på historikk de foregående årene, men begge årene ble både skatteveksten og skattenivået reelt noe lavere enn landsgjennomsnittet. I det opprinnelige anslaget på skatteinntekter i er det lagt til grunn en skattevekst tilsvarende landsgjennomsnittet. På budsjetteringstidspunktet var anslaget på skattevekst for landet på 4,6 % i og 7,4 % i. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Regn 1. tert 16 Bud 1. tert 16 Avvik Skatt 145 472 142 900 2 572 Rammetilskudd 147 816 143 520 4 296 Skatt og rammetilskudd 293 288 286 420 6 868 Tabell 2b Skatt og rammetilskudd, prognose Prog Bud Avvik Skatt 474 300 470 300 4 000 Rammetilskudd 364 000 362 000 2 000 Skatt og rammetilskudd 838 300 832 300 6 000 Tabell 2c Skatt pr mnd Regn Bud Avvik Januar 58 450 59 100-651 Februar 2 297 1 000 1 297 Mars 81 622 81 000 622 April 3 103 1 800 1 303 Sum 145 472 142 900 2 572 Diagram 2a Skattevekst siste 10 år I revidert nasjonalbudsjett ble skatteanslaget nasjonalt endret til 6,4 % i, og med 6 % nasjonal vekst i innebærer dette en økning i det totale anslaget. Dette gir også potensielt høyere skatteinntekter for Rælingen, men med tanke på at vi har hatt lavere vekst enn landet to år på rad, håndterer vi foreløpig oppjusteringen som en positiv usikkerhet i Rælingens anslag. Rammetilskudd I de justerte beregningene på rammetilskudd er konsekvensene av forliksavtalen i statsbudsjettbehandlingen innarbeidet. For Rælingen innebærer dette to forhold som påvirker rammetilskuddet i : Reversert uttrekk for statliggjøring av skatteoppkrever, samt kompensasjon for innarbeidet gratis kjernetid for 3-åringer i barnehage. Begge endringene justeres inn i enhetsrammene i forbindelse med fremleggelsen av 1. tertialrapport. Diagram 2b Skattenivå (skatt pr. innbygger) siste 10 år Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,0 mill. Dette er 0,2 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Grunnen er at det forventes noe lavere rente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. 12
1. tertial Enhetsrammer Enhetsrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det budsjettmessig opprettet tre fellesområder som inngår i tjenesteområdene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for et tjenesteområde, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på enhetsrammene ved 1. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c og 3d viser prognoser ved 1. tertial. Støtteenhetene forventer et stort negativt avvik knyttet hovedsakelig til engangsutgifter og avvik av teknisk karakter. Skolene forventer et mindre negativt avvik. Det er positiv usikkerhet knyttet til fellesområdet. Barnehagene forventer et samlet negativt avvik. Hvor Løvlia og Løvenstad barnehage forventer et negativt avvik utover 1%, noe som forklares med merforbruk fastlønn samt kostnader knyttet til sykefravær. Felles barnehage har merkostnader knyttet til kommunalt tilskudd til private barnehager. I tillegg er det noe negativ usikkerhet i forhold til kostnader for barn i andre kommuner. Kultur forventer balanse. Helse og sosial forventer et samlet negativ avvik ved årsslutt på omtrent 6,2 mill. Avviket skyldes i hovedsak plasseringer i barnevern, økt utbetaling av sosialhjelp og ressurskrevende tjenester i institusjonstjenesten. Teknisk forventer balanse. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. Tabell 3a Enhetsrammer Regn 1. tert 16 Bud 1. tert 16 Avvik Støtteenheter 42 198 36 939-5 259 Skoler 54 428 58 990 4 562 Barnehager 70 200 70 043-157 Kultur 3 176 5 864 2 688 Helse og sosial 115 139 116 268 1 130 Teknisk 4 597 1 720-2 877 Enhetsrammer 289 738 289 824 86 Tabell 3b Enhetsrammer, avvik fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter -5 259 0-5 259 Skoler 588 3 973 4 562 Barnehager -603 446-157 Kultur 2 688 0 2 688 Helse og sosial 893 236 1 130 Teknisk -2 877 0-2 877 Enhetsrammer -4 570 4 656 86 Tabell 3c Enhetsrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter 100 983 95 863-5 120 Skoler 167 005 166 280-725 Barnehager 136 740 135 581-1 159 Kultur 14 150 14 150 0 Helse og sosial 330 103 323 816-6 287 Teknisk 18 270 18 270 0 Enhetsrammer 767 251 753 960-13 291 Tabell 3d Enhetsrammer, prognose fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter -5 120 0-5 120 Skoler -725 0-725 Barnehager -659-500 -1 159 Kultur 0 0 0 Helse og sosial -6 787 500-6 287 Teknisk 0 0 0 Enhetsrammer -13 291 0-13 291 13
1. tertial Lønn og pensjon Løpende lønnskostnader inngår i enhetenes rammer. I tillegg settes det av midler til ulike felles lønnsposter sentralt. Det er forventet et positivt avvik på omtrent 4,2 mill knyttet til dette området. Lønnsoppgjøret for er ikke ferdig forhandlet. Men i kommuneproposisjonen ble forventet lønnsvekstanslag for nedjustert fra 2,7 % til 2,4 %. Det forventes derfor et positivt avvik på lønnsavsetningen for på omtrent 2 mill. Forventer også et positivt avvik på pensjonsavsetningen på omtrent 2 mill. Øvrige poster forventes omtrent som budsjettert. Andre driftskostnader Generelle driftskostnader som ikke henføres direkte til en enhet budsjetteres og bokføres sentralt. Tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn som budsjettert. Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Forventet rente på låneporteføljen er lagt til grunn. Gebyrinntekter består av fakturagebyr, purregebyr og morarenter. Betalingsgebyrer er bankgebyrer og omkostninger vi betaler til banken for ulike banktjenester. Øvrige kostnader er tilfeldige engangsposter som ikke føres på enhetene. Avskrivninger kostnadsføres årlig i forbindelse med regnskapsavslutningen. Avskrivningene har en motpost på inntektssiden, og får dermed ikke resultateffekt i kommuneregnskapet. Tabell 4a Lønn og pensjon Regn 1. tert 16 Bud 1. tert 16 Avvik Lønnsavsetning 0 0 0 Seniorordning 0 0 0 Lønnsperiodisering -5 544-5 550-6 Personforsikringer og OU 290 367 77 Pensjonsavsetning 0 0 0 Sentral lønn og pensjon -5 254-5 183 70 Tabell 4b Lønn og pensjon, prognose Prog Bud Avvik Lønnsavsetning 10 400 12 400 2 000 Seniorordning 2 000 2 200 200 Lønnsperiodisering 0 0 0 Personforsikringer og OU 1 100 1 100 0 Pensjonsavsetning -7 000-5 000 2 000 Sentral lønn og pensjon 6 500 10 700 4 200 Tabell 5a Andre driftskostnader Regn 1. tert 16 Tabell 5b Andre driftskostnader, prognose Bud 1. tert 16 Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd 3 935 3 935 0 Tilskudd andre trossamfunn -1 0 1 Internfakturering 0 0 0 Gebyrinntekter -163-33 130 Betalingsgebyrer 33 67 33 Øvrige kostnader -151 0 151 Avskrivninger 0 0 0 Motpost avskrivninger 0 0 0 Sentrale driftskostnader 3 653 3 968 315 Prog Bud Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd 7 870 7 870 0 Tilskudd andre trossamfunn 1 180 1 180 0 Internfakturering -3 400-3 400 0 Gebyrinntekter -100-100 0 Betalingsgebyrer 200 200 0 Øvrige kostnader 0 0 0 Avskrivninger 50 000 50 000 0 Motpost avskrivninger -50 000-50 000 0 Sentrale driftskostnader 5 750 5 750 0 14
1. tertial Finans Renteinntektene forventes å bli 7,0 mill som er 0,1 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Renteutgiftene forventes å bli 28,6 mill som er 0,9 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Dette skyldes noe høyere rente- og rentemarginer enn forventet. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdragene forventes å bli på 39,7 mill. Dette er 2,1 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Overføring til investeringer Det er budsjettert med et årlig egenkapitalinnskudd til vår pensjonsleverandør KLP, som skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men inndekkes gjennom en overføring fra driftsregnskapet. Tabell 6a Finans Regn 1. tert 16 Bud 1. tert 16 Avvik Renteinntekter -2 265-2 300-35 Renteutgifter 11 439 11 500 61 Avdrag 39 542 41 662 2 120 Finans 48 716 50 862 2 146 Tabell 6b Finans, prognose Prog Bud Avvik Renteinntekter -7 000-6 900 100 Renteutgifter 28 600 27 700-900 Avdrag 39 700 41 800 2 100 Finans 61 300 62 600 1 300 15
1. tertial Investering Hovedoversikt Hovedoversikt investering viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende og varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 2A. Tabell 9a viser regnskapsførte tall pr. 1. tertial sammenlignet med vedtatt årsbudsjett for. Låneopptak til investeringer følger en annen frekvens enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det et naturlig avvik mellom finansieringsbehovet og finansieringen i løpet av året. Budsjettet for investeringer blir ikke periodisert på samme måte som for driftsbudsjettet. Tabell 9b viser differansen mellom mottatte avdrag og betalte avdrag på formidlingslån. Regelverket for opptak av lån til videre utlån sier at mottatte avdrag skal benyttes til nedbetaling eller innfrielse av lån. Differansen avsettes årlig i årsoppgjøret for å benyttes til dette. Tabell 9c viser påløpte kostnader og inntekter som er knyttet til investeringsprosjektene målt mot vedtatt årsbudsjett. Investeringsprosjekter I prosjektoppfølgingen knytter vi tilskudd og andre inntekter som gjelder enkeltprosjekter direkte opp mot påløpte kostnader. Låneopptak, bruk av generelle investeringsfond og samlet overføring fra drift knyttes ikke til enkeltprosjekter, men fremgår som en fellesfinansiering. Det overføres også midler fra drift til finansiering av enkeltprosjekter, typisk kostnader som føres som investeringskostnader i henhold til regnskapsreglene, men som skal finansieres med driftsmidler. Tabell 9d viser fordelingen på investeringsprosjektene. Det største prosjektet hittil i er nybygg på Løvenstadtunet. Tabell 9a Hovedoversikt investering Regn 1. tert 16 Bud Disp Investeringer i anleggsmidler 68 395 241 015 172 620 Utlån 5 555 15 000 9 445 Kjøp av aksjer og andeler 32 0-32 Avdrag 2 273 4 800 2 527 Avsetninger 13 7 200 7 187 Finansieringsbehov 76 268 268 015 191 747 Bruk av lånemidler prosjekter 0-199 170-199 170 Bruk av lånemidler utlån -5 555-15 000-9 445 Inntekter fra salg av anleggsm -6 720 0 6 720 Momskompensasjon -11 929-38 905-26 976 Mottatte avdrag på utlån -4 135-12 000-7 865 Refusjoner -8 191-2 640 5 551 Andre inntekter -13 0 13 Overført fra drift felles 0 0 0 Overført fra drift prosjekter -32 0 32 Finansiering -36 574-268 015-231 441 Udisponert 39 694 0-39 694 Tabell 9b Utlån Regn 1. tert 16 Bud Disp Utlån 5 555 15 000 9 445 Avdrag 2 273 4 800 2 527 Bruk av lånemidler utlån -5 555-15 000-9 445 Mottatte avdrag på utlån -4 135-12 000-7 865 Utlån -1 861 0 1 861 Tabell 9c Investeringsprosjekter Regn 1. tert 16 Bud Disp Investeringer i anleggsmidler 68 395 241 015 172 620 Kjøp av aksjer og andeler 32 0-32 Inntekter fra salg av anleggsm -6 720 0 6 720 Momskompensasjon -11 929-38 905-26 976 Refusjoner -8 191-2 640 5 551 Overført fra drift -32 0 32 Investeringsprosjekter 41 555 199 170 157 615 Et akkumulert bilde av de samme prosjektene viser reelle restbevilgninger og merforbruk samlet i prosjektets levetid ved utgangen av 1. tertial. Låneopptakene følger bevilgningene, så positive avvik bidrar til å generere ubrukte lånemidler i balansen. For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. 16
1. tertial Tabell 9d Investeringsprosjekter 17
1. tertial Utlån Rælingen kommunes utlånsvirksomhet omfatter i hovedsak to typer utlån: Formidlingslån og sosiale lån. Formidlingslån, tidligere kalt etableringslån, er en behovsprøvet låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller beholde egen bolig. Kommunene forvalter ordningen gjennom Husbanken, og videreformidler lånene på vegne av staten. Startlån er fremhevet som et viktig virkemiddel i revidert «Plan for kommunens boligsosiale virksomhet 2013-» vedtatt i kommunestyret 12.02.14, som et tiltak for en offensiv tilnærming for å få flere inn i egeneide boliger. Ved 1. tertial har kommunen 104,7 mill i utestående fordringer og en lånegjeld på 128,6 mill. Ubrukte lånemidler på 18,2 mill fremgår i balansen. Risikoprofilen er 25 %, dvs. et maksimalt tap på ca 26 mill. Kommunen har også et tapsfond på ca 1,2 mill. I kommunestyret 21.03.2012 i sak om endring av reglene for startlån ble det vedtatt at søkere må være folkeregistrert i Rælingen kommune og at startlån kan brukes til fullfinansiering av bolig. Tabell 10a Utlån samlet 2014 Formidlingslån 104 127 102 706 101 626 Sosiale lån 580 655 724 Sum utlån 104 707 103 362 102 349 Tabell 10b Formidlingslån fordringer 2014 Nye utlån 5 555 12 934 18 075 Mottatte ordinære avdrag -4 135-11 765-10 964 Mottatte e.o. avdrag Avskrevet -88-31 Saldo fordring formidlingslån 104 127 102 707 101 626 Tabell 10c Formidlingslån gjeld 2014 Nye låneopptak 20 000 15 480 15 000 Betalte avdrag -2 273-3 831-3 335 Betalte e.o. avdrag Saldo gjeld lån til formidling 128 580 110 853 99 204 Tabell 10d Sosiale lån fordringer 2014 Nye utlån 36 131 Mottatte avdrag -8-55 -72 Avskrevet -68-51 -152 Saldo sosiallån 580 655 724 Boligmarkedet er markant endret til det verre for vanskeligstilte de siste årene, både i forhold til leie og eie. Alternativet til startlån er økte utgifter til supplerende sosialstønad til boutgifter. Sosiale lån er en annen type lån kommunen kan gi som alternativ til økonomisk sosialhjelp. Det kan gis i tilfeller der låntaker har økonomiske muligheter og forventes å kunne starte nedbetaling innen rimelig tid. Disse utlånene finansierer kommunen med egne midler (ikke låneopptak) med 100 % risiko. Ved 1. tertial har vi totalt utestående fordringer på sosiale lån på snaut 0,6 mill. Det er de siste årene ryddet og avskrevet foreldede lån knyttet til sosiale lån. Sosiale lån vil ikke være et prioritert virkemiddel framover. 18
1. tertial Enhetsdel 19
1. tertial Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Viktige hendelser Hovedopptak barnehage er gjennomført. Det er etablert rammeavtale på velferdsteknologi. Informasjonsbrosjyre til alle husstander og folkemøte i forkant av folkeavstemning om eventuell kommunesammenslåing 25. april. Folkeavstemning gjennomført med 26,52 % oppslutning hvor 13,76 % stemte ja, 85,24 % stemte nei, og 1 % stemte blankt. Kommunal planstrategi ble vedtatt i kommunestyret i april. Planstrategien legger grunnlaget for prioritering av plan-, strategi- og utredningsarbeid i perioden -2019. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal ikke revideres i denne kommunestyreperioden. Status utviklingsområder Kartlegging av IKT-status for alle barnehager utført Ressursgruppe for velferdsteknologi igangsatt og gitt opplæring Igangsatt utarbeidelse av styringssystem for informasjonssikkerhet Startet planlegging av digitaliseringsstrategi Arbeid med overordnet beredskapsplan for barnehager og skoler er i gang. Arbeid med tydeliggjøring av avdelingslederrollen er igangsatt Faglunsj er etablert som på tvers-arena for inspirasjon, refleksjon og læring System for brukerdialog pleie og omsorg er utviklet og vedtatt Tilstandsrapport for helse, omsorg og velferd er under utvikling Arbeid med å videreutvikle system for tilsyn med barnehager er i gang. Arbeid med å utrede ulike løsninger for et miljøledelsessystem for kommunen er igangsatt Arbeidet med å gjennomføre en utredning for kommunens klimatilpasningsarbeid er ferdig. Utredningens konklusjoner og anbefalinger gjøres rede for i tilstandsrapport natur og miljø Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas politisk sekretariat med ansvar for valgavvikling, strategisk kommunikasjonsvirksomhet, beredskapsledelse, natur- og miljørådgivning, helse- og omsorgsrådgivning, administrativ og strategisk utvikling av IKT, overordnet planlegging, juridisk rådgivning, prosjektansvar for store bygge-prosjekt og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Samhandlingskontoret er organisatorisk tillagt enheten. 1. tert. Prog. Regnskap 24 250 11 015 27 333 Budsjett 23 701 9 680 25 533 Avvik -549-1 335-1 800 Avvik i % -2,3 % -13,8 % -7,0 % Avvik til 1.tertial skyldes konsulentkostnader knyttet til internkommunikasjon og kommunedelplan Fjerdingby. Videre kostnader til nasjonal tjenestekatalog og skjemapakke på hjemmesiden fra Kommuneforlaget som fra dekkes på 0010. Sykefravær 1,3 1,3 0 2014 1,82,2 1,4 1,8 0,4 0,4 Korttid Langtid Total Økning i korttidsfravær er ikke arbeidsrelatert, og positiv nedgang i langtidsfravær og totalt, og innenfor enhetens målsetting. 20
1. tertial Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Viktige hendelser Det er gjennomført drøftinger om omplassering av ansatte i Mårbakken barnehage som følge av nedlegging av barnehagen fra og med 1. august. Alle ansatte er omplassert i tråd med drøftingsresultatet. Nytt system for drift av lærlingeordningen er utviklet som følge av at opplæringsringen ble lagt ned med virkning fra 1. mars. Det er inngått avtale med leverandør for å ordne og tilgjengeliggjøre gammelt arkivmateriale fra skoler og kultur. Det er startet opp et arbeid med å tydeliggjøre ulike lederstillinger og lederroller i organisasjonen. Kartlegging av formelle og uformelle lederroller er gjennomført. Status utviklingsområder Det er startet en kartlegging av medvirkningsarenaer som skal danne grunnlag for felles retningslinjer for å sikre ansattes/tillitsvalgtes medvirkning. Nye sykefraværsrutiner er gjennomgått i nesten alle avdelinger, og resultatene følges opp kvartalsvis. Opplæringsringen er nedlagt, og det er utviklet nytt system for videreføring av lærlingeordningen i kommunen. Seniorpolitikken er under evaluering, og det er etablert en arbeidsgruppe som skal revidere ordningen. Lokal modul for HMS-opplæring for ledere, verneombud og AMU-medlemmer er under utvikling, og tas i bruk høsten. Det utvikles stadig løsninger for digitalt førstevalg, og elektronisk ekspedering av brev er tatt i bruk gjennom KS Svar Ut. Arbeidet med å øke IKT-kompetansen i helse- og omsorgssektoren er startet opp. Arbeidet med utvikling av rekrutteringsstrategi er planlagt startet opp høsten. Kjerneoppgaver Enheten ivaretar kommunens personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens arkiv-, HMS- og kvalitetssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkivtjenester med kommunens post- og kopieringstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg 1. tert. Prog. Regnskap 18 411 7 385 19 060 Budsjett 18 413 7 047 19 060 Avvik 2-338 0 Avvik i % 0,0 % -4,8 % 0,0 % Avviket skyldes i all hovedsak periodisering. Enheten styrer mot et resultat i tråd med budsjett. Sykefravær 1,8 6,4 4,6 3,8 3,8 1,1 1,1 0 0 2014 Korttid Langtid Total Sykefraværet har vært svært lavt i første kvartal. Enhetens målsetting på 2,9 % for hele står fast. 21
1. tertial enheten sjef Lillian Pedersen Viktige hendelser I løpet av første tertial har økonomienheten levert og fått godkjent regnskapet for. Årsberetning med kortversjon er ferdigstilt, og blir formelt behandlet i formannskapet og kommunestyret i juni. enheten bidro i folkevalgtopplæringen med nytt kommunestyre i Hurdal i januar, samt i utredningen i forbindelse med kommunereformen. Det er startet opp et arbeid med anbud på hovedbankavtale. Det er også startet et arbeid med revidering av selskapsavtalen til NRA og NRV. Status utviklingsområder Internkontrollsystemet er beskrevet i et overordnet dokument, og det jobbes med å kartlegge og dokumentere alle kontrollrutiner. Langsiktighet i planleggingen vil være et tema i høstens budsjettprosess. Effektiv systemutnyttelse sikres gjennom innføring av flere nye moduler i Visma HRM i løpet av våren og høsten. Kjerneoppgaver enheten koordinerer kommunens budsjett- og rapporteringsprosesser, og rapporterer økonomisk til kommunens ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten har ansvar for regnskap og lønn i kommunen og Kirkelig fellesråd. Enheten ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, eierstyring og innkreving av kommunale avgifter, samt koordinering av kommunens anskaffelser og arbeidet med lokale befolkningsprognoser. Skatteoppkreverfunksjonen ivaretas gjennom et samarbeid med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. 1. tert. Prog. Regnskap 11 843 5 086 12 640 Budsjett 11 879 3 902 10 920 Avvik 36-1 184-1 720 Avvik i % 0,3 % -30,3 % -15,8 % Periodisert avvik ved 1. tertial skyldes flere forhold som er til behandling ved 1. tertial; reversert statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon, manglende fullfinansiering av innkjøpsstilling, og samlet kostnader til Visma. Budsjettjustering mellom interne enheter vil gi prognose i balanse. Sykefravær 3,1 3,1 5 1,3 1,3 0 0 0 2014 5 Korttid Langtid Total Lavt sykefravær i første kvartal, positiv utvikling. 22
1. tertial Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Viktige hendelser Drift satt nytt trådløst nett. 450 punkter skiftet ut. Status utviklingsområder O1: Forbedre servicenivå samt avdekke og forstå brukerutfordringer slik at nødvendige tiltak kan settes inn tidlig Jobbes med forbedring av støttesystem, styringsrolle og rutiner O1: Gjennomføre IKT prosjekter som etablerer tekniske løsninger innen ØIKT sitt ansvarsområde og direkte understøtter kommunens brukere. Identitetsstyringsprosjekt under oppstart O1: Hjelpe kommune organisasjonen med sine utviklingsprosjekter med bistand og ressurser slik at målene i prosjektene kan oppnås Understøtter kommunens prosjekter slik som Office 365 og nytt SAS samt paviljonger, byggeprosjekter osv. Kjerneoppgaver Øyeren IKT er en felles IKT driftsenhet for Enebakk, Fet og Rælingen kommune. Enheten ble opprettet 1. januar 2009 som et vertskommunesamarbeid plassert under Rælingen kommune sitt ansvar. Øyeren IKT består av 15 ansatte som betjener ca. 7 000 sluttbrukere fordelt på 115 lokasjoner. 1. tert. Prog. Regnskap 9 831 4 751 9 430 Budsjett 9 831 3 143 9 430 Avvik 0-1 608 0 Avvik i % 0,0 % -51,2 % 0,0 % Avvik skyldes regnskapsmessige forhold kjøp av utstyr til viderefakturering, ikke fakturert 2. kvartal, manglende faktura fiber osv. Forventer ikke store avvik. Sykefravær 3,7 1,6 1,6 2,4 1,3 0 3 0 3 2014 Korttid Langtid Total Sykefravær ligger på enhets målsetning. 23
1. tertial Eiendomsenheten Eiendomssjef Omar Qureshi Viktige hendelser Drift og vedlikehold Omorganisering er gjennomført med ny og forbedret byggfordeling for å sikre driften best mulig. Vi har begynt med leasing av biler for å fornye bilparken. Implementert rutiner for oppfølging av EOS er nå i siste fase med kurs fra samarbeidspartner og alle teknikerne er med slik at vi kan optimalisere og drifte bygg økonomisk og miljøeffektiv. Forvaltning Det er anskaffet 2 nye boliger og solgt en til beboer. I tillegg er det inngått leiekontrakter md private utleiere. Er for tiden god tilgang på boliger og ventelister er på et tilfredsstillende nivå. Status utviklingsområder Utvikling av styringsdokumenter, rutiner og organisering (O1). Vi har jobbet med å rekruttere driftsingeniør og teknikere til drift- og vedlikeholdsavdeling. Videre arbeides det med å få på plass en avdelingsleder til renholdsavdelingen og en prosjektleder for rehabiliteringsprosjekter. Vi har arbeidet med å etablere ny struktur i kvalitetslosen. Vi har redefinert stillingsbeskrivelser for rollene i enheten. Det er planlagt videre arbeid med prosedyrer og rutiner i sammenheng med stillingsbeskrivelsene. Implementering av vedlikeholdsplan (O1). Gjennomførte tilstandsanalyser er innarbeidet i vedlikeholdsplanen. Vi skal videre arbeide med å planlegge periodisk vedlikehold i vedlikeholdsplanen. Vedlikeholdsplanene blir fortløpende benyttet i forbindelse med ombyggingsog rehabiliteringsprosjekter. Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvalting, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse samt en rekke bygge- og tilpasningsprosjekter. Enheten inkluderer transport, renhold, drift og vedlikehold av bygningsmassen samt boligkontor for utleieboliger. 1. tert. Prog. Regnskap 28 569 15 026 32 520 Budsjett 26 202 13 019 30 920 Avvik -2 367-2 007-1 600 Avvik i % -9,0 % -15,4 % -5,2 % Energi har et negativt avvik pr april på kr 1 096 583,-. I februar var det en økning i energiforbruk i skolelokaler og idrettsbygg. Overskridelse renhold skyldes lønn til vikarer som gir et negativt resultat når man tar hensyn til sykelønnsrefusjonen pr dags dato. Sykefravær 3,2 1,81,4 2014 8,6 12 3,4 3 4 7 Korttid Langtid Total Nærværsarbeid (O3). Vi har hatt samarbeidsmøter med tillitsvalgte og kommet frem til flere tiltak som virke for å øke nærværet. Langtidssykemeldte følges opp i egne møter. 24
1. tertial Blystadlia skole og barnehage Rektor Sissel Berg Viktige hendelser Skolen har gjennomført venneuke med stort fokus på vennskap. Ulike aktiviteter ble gjennomført gjennom hele uka, og det ble avsluttet med en musikk- og dansedag med karneval og fest. For foreldrene ble det avholdt temakveld med fokus på hva foreldre kan bidra med for å forebygge mobbing. Kvelden var et samarbeid mellom skole og FAU og en dyktig foredragsholder ble innleid. Uka er evaluert og vil bli en fast, årlig hendelse som vil legges inn i skolens sosiale læreplan. Lesekampanje er gjennomført på alle trinn. To ansatte har fått godkjenning som ART-instruktører, og det er gjennomført ART-kurs på 5. trinn med mange positive erfaringer. To barneveildere har startet opp på kommunens kompetanseprogram i språk- og leseutvikling, og vil gi kompetanse som skal videreutvikle SFO-tilbudet. Status utviklingsområder Barnehagen har jobbet målrettet med utviklingsarbeidet Blikk for lek. Det er gjort konkrete tilpasninger på avdelingene for å legge bedre til rette for lek, og personalet har hatt kompetanseheving på området. Barnehagen har deltatt på felles planleggingsdag for barnehager i Rælingen i regi av PPT, med fokus på blant annet lek. Skolen og barnehagen har ferdigstilt og fått godkjent nytt internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Arbeidet med å gjøre systemet kjent for alle ansatte er i gang. Enhetens ledelse har utarbeidet nytt organisasjonskart, og jobber videre med å beskrive organisasjonen ut fra mal. Institusjonaliseringen av gode kartleggingsrutiner er godt i gang, og systemer med tett oppfølging og tidlig tiltaksetablering etter resultater er satt i system. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, og utprøving av den matematiske samtalen, er jobbet godt med på alle trinn gjennom «Lesson studies». Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag er løftet fram gjennom felles skolering i veiledet lesing, og vi har investert i innkjøp av bøker som egner seg til tilpasset opplæring. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 1. tert. Prog. Regnskap 17 776 6 667 17 510 Budsjett 17 548 6 569 17 410 Avvik -228-98 -100 Avvik i % -1,3 % -1,5 % -0,6 % Regnskap og budsjett er lagt opp til å gå i 0. Underskuddet hittil skyldes i hovedsak uforutsette utgifter på SFO. Det forventes en aktivitetsøkning i skolen og på SFO til høsten, med nye elever som krever ekstra ressurser. Sykefravær 0,8 6,2 5,4 4 3,3 7,3 2,1 2,7 0,6 2014 Korttid Langtid Total Nytt sykefraværsreglement er gjennomgått med hele personalet og tatt i bruk. Vi er veldig fornøyde med det lave sykefraværet for 1. kvartal, og mener tett oppfølging og positivt fokus bidrar til dette. 25
1. tertial Fjerdingby skole Rektor Inger-Jorunn Andersen Viktige hendelser Kommunes utredningsplaner i forhold til Fjerdingby sentrum og ny Fjerdingby skole opptar oss. Skolens ledelse og representanter for FAU og SU har deltatt på møter og fått informasjon og fått komme med innspill. Elevrådet ble invitert til å komme med meninger i forhold til utformingen av en nye skole. Fjerdingbykvelden ble avholdt 28.04. Det ble en grendekveld med stort oppmøte som samlet elever, ansatte, foresatte og andre beboere i nærmiljøet. Temaet i år var 1960-tallet, dette fordi skolen fyller 50 år dette året. Det var aktiviteter inne og ute som var knyttet til 60-tallet. Status utviklingsområder O1 SAS, nytt skoleadministrativt system, de ansatte er kurset i det nye systemet Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 1. tert. Prog. Regnskap 23 205 8 423 22 870 Budsjett 22 420 8 060 22 870 Avvik -785-363 0 Avvik i % -3,5 % -4,5 % 0,0 % Bemanningen fra høsten vil bli justert slik regnskapet styres mot 0. T3, O2, O3 Skolen arbeider med å utvikle VI-skolen. Målet er økt læringsutbytte i kjente og trygge læringsfelleskap. Vi har arbeidet med å få felles forståelse av reglene og rutinene ved skolen, samt ha en felles forståelse av læringsoppdraget vårt. Vi har utarbeidet standarder som skal gjelde fra høsten. Vi-skolens ledetråd og lagånd består i: Å gjøre hverandre gode! Sykefravær 14,6 14 11,2 9,7 4,9 2,8 3,2 1,6 4,8 Skolen har skoleåret / utarbeidet Plan for lesing i alle fag. Denne ble innført i mai. Planen tar utgangspunkt i lesing som grunnleggende ferdighet og anbefaler strategier og arbeidsmåter som er viktige å arbeide med, for å heve lesekompetansen hos elevene. Planen gir en oversikt over forebyggende tiltak og tiltak etter kartlegging med hensyn til elevenes leseferdigheter. Personalet får opplæring og kurs slik at de kan arbeide i tråd med planens intensjon. Til nå har alle lærerne fått opplæring i klasselesekurs. Målet er at arbeidet med Plan for lesing i alle fag skal heve elevenes lesekompetanse i årene som kommer. 2014 Korttid Langtid Total Enhetens arbeid med sykefraværet har vist resultater. Oppfølgingen er i tråd med kommunens planer. Det er arbeidet mye med oppfølging og veiledning av den enkelte i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten, NAV og organisasjonsenheten. Dette arbeidet vil fortsette. Skolen har kurset alle lærerne i undervisningsopplegget Mitt valg. Dette opplegget brukes i alle klasser fra og med våren. 26
1. tertial Løvenstad skole Rektor Svein Fjellheim Viktige hendelser Mange gode resultater på kartleggingsprøver. Mange barn der hjelpeinstanser er involvert. En del elevkonflikter og jobbing mot mobbing. Kompetanseprogram i språk og leseutvikling for barneveiledere på SFO. Vinteraktivitetsdag for hele skolen med ski, skøyter og andre aktiviteter ble en suksess. Alpindag Hurdal for 5.,6. og 7.trinn ble en suksess. Talentiade med deltakere på alle trinn. Status utviklingsområder Regning: Alle klasser på Løvenstad skole skal ha scoret likt med skolene i Rælingen på kartleggingsprøver på alle trinn og på nasjonale prøver i regning i 5. og 8. slik at elevenes læringspotensial optimaliseres innen 01.12.16 Status: Vi har videreført utviklingsområde regning fra og inn i. Kartleggings resultater viser fremgang. Vi styrer ekstra ressurser til regning for 3. og 4. trinn. Vi har nå samme læreverk for alle trinn. Engelsk: Alle klasser på Løvenstad skole skal ha scoret likt med skolene i Rælingen på kartleggingsprøver på alle trinn og på nasjonale prøver i engelsk i 5. og 8. slik at elevenes læringspotensial oppnås innen 01.12.16 Status: Vi har kjøpt inn nytt læreverk til alle trinn. Kartleggings resultater viser fremgang. Vi prøver ut ressurslærer i engelsk neste skoleår. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 1. tert. Prog. Regnskap 16 545 6 172 17 630 Budsjett 15 931 5 936 16 907 Avvik -614-236 -723 Avvik i % -3,9 % -4,0 % -4,3 % I dette ligger redusert budsjett SFO, men økt aktivitet ressurskrevende elever. Tilrettelagt tilbud ikke fullfinansiert, overføring kr 157 000,- av underskudd. Aktivitetsøkning med 4 flyktninger. Tiltak: Redusert bemanning fra 1.8. med 1,5 ansatte og styre interne ressurser mot tilrettelagt tilbud. Sykefravær 8,1 12,5 8,9 5,1 4,4 3,8 4,9 1 5,9 2014 Korttid Langtid Total Korttid er ikke gått ned i perioden, til tross for fokus på dette. Langtidsfravær er det en tydelig nedgang på. 27
1. tertial Nordby skole Rektor Kari K. Bloch-Johnsen Viktige hendelser I uke 5 var 6. og 7. trinn så heldige og ble valgt ut av Rælingen Kulturskole til å delta i et skulpturprosjekt med kunstneren Karl Chilcott. Opprinnelig skulle vi lage skulpturer i snø, men på grunn av dårlige snøkvalitet jobbet vi heller med tre som materiale. Prosjektet ble avsluttet med en vernissage på Rælingen Bibliotek. Der fikk vi prominente gjester som ordfører, rådmann, kultursjef og ikke minst foreldre, besteforeldre og søsken. Elevene er enige om at dette var et morsomt og lærerikt prosjekt. Etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har nå skolen hatt tilsyn. Tilsynsmyndighetene mener at forskriftenes bestemmelser overholdes. Dette tilsynet skal skje hvert tredje år. Kollegiet har fått fellesskolering i begrepslæring av PPT som et ledd i felles praksis rundt tilpasset opplæring. Status utviklingsområder Utviklingsområder Videreutvikle, styrke og etablere felles tilnærming til lese- og regneopplæringen (T3, O1) Ressurslærerne har veiledet og styrket lærerne i arbeidet med tilpasset opplæring i lesing og regning på alle trinn slik at alle elever får utnyttet sitt potensiale. Dette arbeidet inngår i en plan for tilpasset opplæring. En standard og en veileder for alle som jobber på skolen. Sikre det forebyggende arbeidet rundt elevenes psykososiale og faglige læringsmiljø gjennom internkontrollsystem og bedre ressursutnyttelse (O1, O2, T3) Se punktet under. Videreutvikle og styrke ledelsen med god ressursutnyttelse og internkontroll Ledelsen skal videreutvikles og justeres slik at den blir tydeligere, mer forutsigbar og funksjonell for de ansatte. Ledelsen er godt i gang med prosessen og vil innen utgangen av mai legge frem nytt organisasjonskart og legge frem en ny organisasjonsbeskrivelse innen utgangen av august. Skolen har oppdatert og videreutviklet dokumentene som sikrer god internkontroll. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 1. tert. Prog. Regnskap 9 672 3 523 10 390 Budsjett 9 790 3 696 10 390 Avvik 118 173 0 Avvik i % 1,2 % 4,7 % 0,0 % Sykefravær 0,5 1,4 1,9 2014 9,6 12,7 3,1 2,4 11,2 13,6 Korttid Langtid Total Skolen har et høyt langtidsfravær og et lavt korttidsfravær. Skolen legger til rette slik at ansatte kan komme raskere tilbake. Alle ansatte har fått tilbud om og de fleste har vært med på medieyoga med fokus på stressmestring og avslapping. 28
1. tertial Rud skole Rektor Øystein Hellum Viktige hendelser Skolens ledelse har jobbet aktivt for å møte utfordring med kontinuerlig elevtallsvekst og kapasitetsutfordring de siste år. Ved skolestart vil det være 388 elever på Rud skole. Det er satt ned et prosjekt der skolen har jobbet tett med eiendomsenheten for å finne kostnads- og arealeffektive løsninger. Status utviklingsområder Planer og strategier fra skoleeier danner grunnlag for tydelig ledelse, der verdier og resultater er viktige, helt ut i organisasjonen. Lokale planer utarbeidet på utvalgte områder som: - Organisering av skolens ledelse - Internkontroll og beredskap - Timeplanlegging - Oppfølging av sykefravær - Elevpermisjoner Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 1. tert. Prog. Regnskap 22 071 7 468 23 146 Budsjett 22 328 8 016 23 146 Avvik 257 548 0 Avvik i % 1,2 % 6,8 % 0,0 % Elevtallsøkning til høsten medfører flere ansatte. Overskuddet fra 1. tertial vil utlignes i løpet av høsten. Sykefravær Skolens internkontrollsystem sikrer arbeid med det forebyggende arbeidet rund sikring av elevens psykososiale og faglige arbeidsmiljø Oppfølging - Medarbeidersamtaler er gjennomført - Statusutsjekk og erfaringsutveksling mellom trinn er etablert med ny rutine - Undervisningsplanlegging og årsplanlegging Rutiner og kompetanse - Interne nettverk er prøvd ut - Organisering av funksjoner som sikrer ulike oppgaver innenfor sine områder o Regning o Lesing o IKT o SNO o Sosial pedagogisk koordinator o Sekretær 4,24,5 8,7 5,2 2,7 7,9 4,5 1,9 6,4 2014 Korttid Langtid Total Gledelig nedgang baseres på tett oppfølging av enkeltansatte. Sykefraværet følges opp i samsvar med nye rutiner for sykefraværsoppfølging i kommunen. Både kort- og langtidsfravær har gått ned. Ut i fra vårt kjennskap til sykefraværet vil langtidsfraværet gå ytterligere ned. Fraværet er ikke relatert til arbeidsmiljø. Arbeidet med Sosial læreplan - Temaer og metoder presenteres felles for hele skolen - Forberedelse vennedag - Elevrådets involvering - Sammenheng med undervisningsplanlegging 29
1. tertial Marikollen ungdomsskole Rektor Anne Beate Belstad Viktige hendelser Prøvemuntlig er gjennomført for elevene på 10. trinn i samarbeid med Sandbekken ungdomsskole. Vinteraktvitetsdag ble arrangert i februar for alle elevene på Marikollen ungdomsskole. I samarbeid med FAU ble elev- og foreldrekvelden arrangert femte år på rad. I år var det temaet rus på 8. og 9. trinn, og skolen fikk i samarbeid med politi, helse og kultur vist at det er flere som står sammen i det forebyggende arbeidet mot rus. På 10. trinn var temaet eksamen med en grundig gjennomgang av rutiner og regler som gjelder i forhold til både skriftlig og muntlig eksamen. Status utviklingsområder Tilpasset opplæring *Lærere på alle trinn prøver ut og deler erfaringer med hverandre i forhold til prosessorientert skriving, tverrfaglig prosjekter og underveisvurdering uten karakter. *Oppfølging av elevresultater Møter med engelsk-, norsk- og matematikklærerne for alle klasser for å etterspørre hvordan tiltak har fungert etter nasjonale prøver og kartleggeren. Kvalitetssikring av skolens fraværsoppfølging Ressursteamet på skolen følger opp fraværet på alle trinn, og samarbeid med ungdomslosen i kommunen er etablert. Implementering av nytt skoleadministrativt IKTsystem Sekretæren på skolen har deltatt på opplæring i det nye IKT- systemet. Kartlegging av arealbehovet på Fine og Marikollen ungdomsskole Møte mellom eiendomsavdelingen og arkitekt er avholdt, og det er kommet fram til løsninger på kort sikt som skal løse kapasitetsutfordringene. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål. 1. tert. Prog. Regnskap 27 315 10 434 29 540 Budsjett 27 240 10 661 29 240 Avvik -75 227-300 Avvik i % -0,3 % 2,1 % -1,0 % Tertialrapporten viser et positivt avvik, men prognosen for Fine viser et underskudd som på årsbasis utgjør 476.000. Aktivitetsnivået på Fine har økt inneværende skoleår, noe som igjen har medført til økning i antall ansatte. Selv om elevtallet fra høsten reduseres med ca 7 %, vil aktivitetsnivået fortsatt være så høyt at det vil være uforsvarlig å redusere bemanningen fra høsten. Prognosen for skolen viser et overskudd, men ikke nok til å dekke underskuddet på Fine. Sykefravær 11,3 8,8 8,2 5,3 5,7 4,8 2,5 2,9 10,5 2014 Korttid Langtid Total Langtidsfraværet og korttidsfraværet er høyt både på skole og Fine. Fraværet er ikke relatert til arbeidsmiljøet. Det har vært tilrettelagt for arbeidstakere som har vært langtidssykemeldte, slik at de har kunnet arbeide i gradert friskmelding og har kunnet utføre en del av sine arbeidsoppgaver. 30