1 Velferdsbeskrivelse Hol

Like dokumenter
1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Randaberg kommune

1 Velferdsbeskrivelse Modum

1 Velferdsbeskrivelse Rømskog kommune

1 Velferdsbeskrivelse Alta kommune

1 Velferdsbeskrivelse Ålesund

1 Velferdsbeskrivelse Kvalsund

1 Velferdsbeskrivelse Gran

Hvilken velferd leverer kommunene?

Kommunetermometeret hvilken velferd får vi med dagens økonomi? KS FoU-prosjekt

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA NØKKELTALL 2014

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

Folketall pr. kommune

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Melding til formannskapet /08

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Nøkkeltall Bodø kommune

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Effektiviseringsnettverk Kostra

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan Dønna 3-4. november 2014

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte

Den kommunale produksjonsindeksen

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Rådmannens budsjettforslag Mandal, Lindesnes og Marnardal

Frogn kommune Handlingsprogram

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Handlingsprogram Rådmannens forslag 1. november 2012

Plasseringer. Totalt

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Helse- og sosialetaten

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

RAPPORT OM NY KOMMUNE

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Vedlegg til Handling- og økonomiplan Styringskort

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Budsjett og økonomiplan

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Budsjettet i Randaberg KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Transkript:

1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen AV- gruppe 3 består av 32 små kommuner med under 5000 inbyggere. Kommunene har middels bundne og høye frie disponible inntekter per innbygger. Ut fra KOMMODE modellens prediksjoner kan man forvente at denne typen kommuner til en viss grad vil prioritere tjenestetilbudet i lovpålagte sektorer når de blir tilført mer penger. Dette fordi de allerede har hatt anledning til å bruke penger på f eks kultur og fritid fordi de har romslig økonomi. Flere kommuner er kraftkommuner med høye skatteinntekter. er en liten kommune med om lag 4400 innbyggere og ligger i Buskerud fylke. Kommunen har en liten befolkningsnedgang 1.2 Overordnet økonomisk handlingsrom for Økonomisk situasjon God økonomi, stabilt god over flere år med økning siste to-tre år. Anledning til å prioritere og til å satse innenfor stort sett alle tjenestesektorene. Vedlikehold gjennomføres løpende. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter:7,7 (2005), 15,1 (2006). Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 6579 (2005), 199 i (2006) kommune har en god økonomi, noe som har preget kommunens innsats på de fleste sektorene de senere årene. Kommunen fikk et godt økonomisk resultat i 2006 blant annet på grunn av økning i skatteinntektene, og rammene for 2007 år ble økt. Lånegjelden er lav, men vil øke som følge av store kommende investeringer. Kommunen opplever at den ikke behøver å velge mellom sektorer de ønsker å satse på, noe som reelt sett innebærer at de har lite behov for å gjøre vanskelige prioriteringer.

For hele kommunen 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 - Frie disp. inntekter kostragruppe kostragruppe kostragruppe Stabile rammer har gitt anledning til å prioritere oppbygging av velferdstilbudet både i omfang, kvantitet, og til en viss grad i innhold, kvalitet Det gjelder i forhold til indikatorer som blant annet høy dekningsgrad i barnehage og fravær av ventelister i pleie og omsorg. De tre sektorene har alle opplevd økte rammer det siste året. Kommunen foretar større investeringer gjennom blant annet utvidelse av 2 av 6 kommunale barnehager, modernisering av ungdomsskole og nytt bibliotek, noe som gir økte driftsutgifter. Det er en sammenheng mellom økte kommunaløkonomiske rammer og kvantitativ og kvalitativ endring i velferdstilbudet. opplever imidlertid også stabilt høye skatteinntekter, og er derfor ikke veldig sårbare for svingninger i statlige overføringer. Det som kan sees som en begrensende faktor når det gjelder tjenestetilbudet, er tilgangen på fagutdannet personale innenfor mange sektorer. Mangel på ingeniører i teknisk etat skaper et press i saksbehandlingen og gjør det vanskelig for kommunen å gjennomføre prioriterte investeringer. Økende mangel av fagutdannede er også merkbart i barnehagen og innenfor pleie og omsorg, noe som kan påvirke både omfang og innhold i tjenestetilbudet.

1.3 Hvilket velferdstilbud gir? Ut fra den økonomiske situasjonen i kommunen, hvordan kan vi da beskrive velferdstilbudet i kommune innenfor utvalgte sektorer?

Velferdstilbud i Prioriterte sektorer og endringer: - Alle de tre sektorene er prioritert gjennom større eller mindre endringer i tjenestetilbudet. - Større endringer er investeringer i skole, barnehage, bibliotek og veier. Tjenestetilbudet etter sektor: Skole og barnehage: - Venteliste for 0-1 år og fordi brukere ønsker nærmeste barnehagen. Forventer full barnehagedekning fra høsten 2007. - Rehabilitering barneskole og ny ungdomsskole. - Tilrettelagt undervisning i større grad i ordinær drift. - Antall elever per datamaskin; 4,3 (2005), 3,9 (2006) - Elever per undervisningsrelatert årsverk; 9,2 (2005), 9,7 (2006) - Andel ansatte med førskolelærerutdanning (prosent); 32,9 (2005), 29,6 (2006) - Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent); 84,1 (2005), 84,9 (2006) Pleie og omsorg: - Stabilt høyt tjenestetilbud innenfor institusjonsbasert omsorg og hjemmetjenestene. - Ingen ventelister, rask tilgang til tjenestetilbud etter behov. - Vanskeligere tilgang fagutdannet personale. - Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon (prosent); 8,6 (2005), 8,7 (2006) - Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester (prosent); 21,2 (2005), 28,5 (2006) - Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner (prosent); 100 (2005) 97 (2006) Kultur og fritid: - Prioriterer kultursektoren, kulturskole, kino, medieressurser til biblioteket, gjennom høye driftsbudsjetter. - Investeringer i nytt bibliotek og økte driftskostnader. - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger; 434 (2005) 450 (2006) - Netto driftsutgifter til idrett per innbygger; 460 (2005) 479 (2006) - Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger 238 (2005), 257 (2006)

1.4 Nærmere om velferdstilbudet innenfor skole og oppvekst (SO) 1.4.1 Skole Grunnskoler 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Frie inntekter kostragruppe kostragruppe kostragruppe Det er fire barneskoler og en ungdomsskole i, og kommunen velger å opprettholde en skolestruktur med små, fådelte skoler i bygdene. Elevtallet varierer i dag fra 24 til 216 elever. bruker langt mer av sine frie disponible inntekter på skole enn de andre kommunene i AV- gruppe 3, og mer i 2006 enn i 2005. Skolen er med andre ord en prioritert sektor. Ressursene er opprettholdt selv om antallet elever har gått noe

ned. gjennomfører kvalitetsendringer som satsing på PC er til elever og til hver enkelt lærer. 1.4.2 Barnehage 6,0 Barnehager 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Frie inntekter kostragruppe kostragruppe

har prioritert full barnehagedekning, men har hatt venteliste for de aller minste, 0-1 år. 13 var på venteliste ved hovedopptaket høsten 2006. Reelt sett er det ikke venteliste for de eldre barna selv om ikke alle får plass i nærmeste barnehage. Fagmiljøene i barnehagene er opprettholdt, og det sikrer at kommunen beholder det pedagogiske personale. På sikt kan det bli vanskelig å rekruttere fagutdannet personale og det gis allerede noen dispensasjoner ved permisjoner. Da kvantitet og til dels kvalitet er prioritert over tid, er det ingen særlige endringer i tjenestetilbudet siste året. 1.5 Nærmere om velferdstilbudet innenfor pleie og omsorg (PO) 18,0 Pleie- og omsorg 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Frie inntekter kostragruppe kostragruppe kostragruppe Kommunen har god kapasitetsdekning når det gjelder plasser på institusjon, noe som innebærer at det ikke er ventelister. Kapasiteten blir utnyttet ved at eldre som ellers kan bo hjemme, blir tilbudt vinteropphold. Det tilbys enerom for alle. Fra 2007 øker treningstilbudet gjennom flere fysioterapiressurser. Også i har det vært en dreining av tilbudet i retning av åpen omsorg gjennom omsorgsboliger og tilbud i hjemmetjenesten. Tilbudet på institusjon er funksjonsdelt med kortidsplasser, integrerte omsorgsboliger og boliger noe lengre unna. Det satses på et dagsentertilbud til aldersdemente i løpet av 2007. Kommunen har også etablert en forebyggende besøkstjeneste til de over 80 år som ikke mottar tjenester fra før.

Det er ikke venteliste for tilbud om hjemmehjelp, og tilbudet omfatter besøk hver annen uke. Figuren over viser hvordan sektoren har hatt stabile rammer og har vært prioritert over lengre tid. Kostra-tallene viser et hopp i driftsutgiftene for 2006. 1.6 Nærmere om velferdstilbudet innenfor kultur og fritid Kultur 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Frie inntekter kostragruppe kostragruppe kostragruppe Figuren over viser at over tid har satset på kultursektoren og har hatt forholdsvis høye drifts- og investeringsutgifter. Endringer i tjenestetilbudet for 2007 skjer blant annet gjennom økninger til kulturskolen, økte stillingsressurser, og gjennom investeringer i nytt bibliotek. Her er det også tidligere satset gjennom innkjøp av nyere medier (lydbøker, filmer, musikk mv) Satsingene vil medføre økte driftskostnader som kommunen ikke vil ha problemer med å dekke. I tillegg har kommunen nylig vedtatt å bidra med 30 mill kr til byggingen av en ny kulturkirke. Disse midlene er det også knyttet særlige betingelser til. Andre kulturtilbud omfatter kino, hvor kommunen bidrar med et større beløp til driften, og lokalmuseet hvor det bygges opp et lokalt fotoarkiv. Det driftes to idrettshaller og to samfunnshus slik at de to sentrale dalførene er dekket. er en turistkommune, og det betyr at løypenettet spiller en sentral rolle. Her har tilskuddet til preparering og vedlikehold økt i 2007. Totalt er det 556 km skiløyper hvor kommunen bidrar med støtte ved siden av andre bidragsytere, i tillegg kommer også et sti - og rutenett for resten av året på rundt 300 km.

Kostraindikatorer 2003-2006: 0620 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,5 29,3 32,9 29,6 0620 Andel barn 1 5 år med barnehageplass 84,6 84,3 84,1 84,9 0620 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 8,5 9,2 8,6 8,7 0620 Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester 28,3 33,8 21,2 28,5 0620 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100 97 0620 Antall elever per datamaskin 6,4 4,8 4,3 3,9 0620 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 9,9 9,5 9,2 9,7 0620 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 6,9 7,7 15,1 0620 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 342 431 434 450 0620 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 397 394 460 479 0620 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 156 215 238 257 0620 Netto lånegjeld i kroner per innbygger -147 896 6579 119