Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?

Like dokumenter
Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015

Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Realfagskommuner,

Lærende ledernettverk

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Speeddating. Wikipedia,

Nettverk. Hanne Jahnsen

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Lærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!

Å lede skoler og barnehager i endringstid. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Ressurslærere og antydninger til støtteposisjon i U-trinnsatsingen!

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis.

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Vurdering for læring i organisasjonen

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Arbeid i lærende nettverk

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Dialogens helbredende krefter

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Ledelse av læreres læring

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Kollektiv kompetanseutvikling

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap Innledning Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger Geir Aaserud

Sammen om oppdraget! Gardermoen, 14. november 2017 Bjørg Rafoss Tronsli, Utdanningsdirektoratet

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen?

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

En arena for refleksjon og læring?

Transkript:

Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen av å stå i lag for at barn og ungdom skal mestre sin tilværelse i barnehagen og skolen, nettverk som potensiale for profesjonell utvikling!

Læring i nettverk; begrep på vandring hilsen Oddanettverket Når barnehager og skoler snakker sammen.ny læringstaxonomi på vei Leikande læring Barnehagen Strevande læring Kavande læring Skolen

Sentrale spørsmål i etablering av nettverk DE 4 FØRSTE: Hva er et lærende nettverk Hvorfor skal nettverk etableres? Hvem er deltakerne? Hvordan skal en drive et nettverk? Hvordan forstå spredning i nettverk, mellom nettverk og enkeltskoler?

Flere spørsmål som angår etablering av nettverk Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal nettverksmøter avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?

Ennu flere spørsmål som må stilles.. Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?

1. Spørsmål; Hva er et lærende nettverk? Det er forskjell på et værende nettverk..

Nettverk- noe vi alle har og deltar i!!. Men de er nødvendigvis ikke lærende nettverk

og et lærende nettverk

Nettverk som nytt begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste 10-15 årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, satsingen Realfagskommuner, satsingen Språkkommuner

Kunnskapsutvikling Ovenfra -Hierarkitradisjonen Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra -Profesjonstradisjonen

Foreløpige erfaringer: Lærende nettverk som virkemiddel i Ungdomstrinnsatsingen Virkemiddel for samordning Skole eier Høy Lav Skoleleder Høy/Middels Middels Lærere Lav Lav UH-sektoren Lav Høy Virkemiddel for profesjonsutvikling Kilde; NIFU, evaluering av Ungdomstrinnsatsingen, rapport 2015

Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

Nettverk som alliansebygger i skoleutvikling Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84-85).

1. HVA spørsmålet: Hva er Lærende nettverk? Eksempelet satsingen «Realfagskommuner Lærende nettverk er en utviklingsstrategi som søker (strategi) å skape forståelse om hva utfordringen i realfagene i norsk skole og barnehage er, (forståelse) og samtidig bidra til å løse problemet med for svak undervisningspraksis i dette tema i norsk skole og barnehage. (problemløsning) Lærende nettverk søker å styrke sammenhengen mellom hva god undervisning i realfagene er og den konkrete undervisningen i realfagene er på egen skole og i egen barnehage ( sammenheng god praksis og egen praksis)

Nettverket skal med andre ord bidra til Nye praksiser Forståelse for utfordringene Strategiutvikling Problemløsning

Om å forstå pedagogers læring om nye undervisningsformer, eks i REALFAGSsatsingen ; hva er læring i denne sammenheng? Læring er transformering av opplevelse av en situasjon, fra en opplevd tvetydighet til en grad av klarhet som resultat av en rekke endrede antagelser med den implikasjon, at fremtidige situasjoner av den samme type vil bli møtt med større klarhet. Eks, hva betyr regning i alle fag i Harstadskolen? Hvordan utvikles gode læringsmiljøer i Tromsøskolen?

2. HVORFORSPØRSMÅLET: Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skole eller barnehage som utviklingsorganisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!

Innovasjonsperspektivet. Handler om å bygge alternative forståelser gjennom nye handlinger, som deretter omsettes i nye praksiser som utkonkurrerer alternative praksiser

Forandringens mystikk: Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

3. HVORFOR spørsmålet videre. Anerkjennelse av å lære sammen med andre Bermudatriangelet som målskive for hvorfor drive lærende nettverk

Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder/skoleeier)for å styrke forandringsprosessen? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

4. HVORDANspørsmålet: Intensjonen med Lærende nettverk Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler og barnehager) som redskap for nyskapende undervisning

3 hovedutfordringer i å utvikle lærende nettverk Det finnes ikke enoe lokalt engasjement eller handlinger som motiverer for nettverk Det finnes ikke noen ide om hva som skaper og vedlikeholder et lærende nettverk Det finnes ikke noe design for nettverkets møteplass som tilsier at det skal være lærende

De 3 utfordringene og klappfellene Hvordan drives det lokale utviklingsarbeidet, dvs hvordan utforsker barnehageansatte, lærere og ledere den virkelighet de befinner seg i? Hvordan er nettverket designet for å ivareta de nye erobringene, reflektere over dem og sende dem videre? Hvordan er møteplassene designet for å møte disse kravene?

En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill

Nettverkets møteplass: Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

Fra Louise Hayward Change is underdesigned!!!!

Fra Louise Hayward Space; er det mulig å uttrykke sin praksis, finnes det en arena? Voice: hvordan uttrykkes forandringene? Audience:Finnes det noen som lytter til våre forandringer, arenaens oppbygging Influence: finnes det noen som støtter opp om forandringen?

Utgangspunkt: Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!