Disposisjon. Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet. Historisk tilbakeblikk



Like dokumenter
Hva skal vi snakke om?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Kreftrisiko blant nordiske brannmenn

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

Frokostseminar 26. mars 2009

Arbeidsrelatert kreft Arbeidsrelatert kreft

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Cancer in Norway 2015

Allmennpraksis og kreftbildet

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Yrke og kreft i Norge

Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Tilstrekkelig eksponering.

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep.

Helseutfall i petroleumsvirksomheten kan vi få oversikt over det?

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Kreftregisterets arbeid med RWE

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

KREFT SOM YRKESSYKDOM. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

Arbeidsbetinget lungekreft i Sør-Trøndelag

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato:

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Kjemikalieeksponering og kreftrisiko før og nå

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Studier av yrkesrelatert kreft status og fremtidsperspektiver. Kristina Kjærheim Kreftregisterets fagdag

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Reigstad MM, Larsen IK, Myklebust TA, Robsahm TE, Oldereid NB, Omland. Cancer Jul 9. doi: /ijc [Epub ahead of print]

Hva kan vi lære av andre land?

Cancer in Norway 2014

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet

Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft. Vedlegg styresak

Arbeidsmiljø og røyking som årsak til lungekreft: noen epidemiologiske betraktninger

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

På jobb for et godt arbeidsliv i Norge

Laboratorie-prosjektet

Antioksidanter og. kreft. ERN2600 Mini-litteraturoppgave. Tonje Teig [FIRMANAVN]

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Kreft i Norges fylker

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

SNUS og utvikling av kreft i dag vet vi for lite - vil DU snuse og dermed

Prosjektprotokoll. Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola

Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket

Lungekreft endringer i insidens etter kjønn, alder og bostedsfylke

«Eksponering og register» Elizabeth Ravn

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Nye kreftpasienter i Helse Nord

Kreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Pakkeforløp for kreft

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

NOEN FAKTA OM RØYKING

Janus kreftbiobank og mirna forskning

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene

Krise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Gravide og arbeid. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Pakkeforløp for kreft

Spesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Pakkeforløp for kreft

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Estimering av behovet for PET/CT i

Arbeidsskadedødsfall i Norge ( )

Transkript:

Disposisjon Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet Hilde Langseth Phd Kreftregisteret Institutt for populasjons-basert kreftforskning Avdeling for årsaks- og kasinogeneseforskning historisk tilbakeblikk hvorfor gjøre kjønns-spesifikke yrke-kreft studier? hva vet vi om yrkeseksponeringer og kreft blant kvinner internasjonalt forskningsfokus nordiske yrke-kreft studier brystkreft og yrkeseksponeringer anbefalinger for fremtidige studier oppsummering veien videre Arbeidsmedisinens far Bernardino Ramazzini (1633-1714) Historisk tilbakeblikk (Ramazzini, 1703)

Hvorfor har kvinner tradisjonelt ikke vært inkludert i yrkesepidemiologiske studier? Økonomisk aktive kvinner i nordiske land få yrkesaktive ulike eksponeringer vanskelig å identifisere confounding mange mannlige industriarbeidere høye eksponeringer enkelt å identifisere Kilde: NOCCA 2009 Tradisjonelle kvinneyrker Mange menn Industri og konstruksjon Få kvinner

Hvorfor gjøre kjønns-spesifikke yrkekreft studier? kjønnsmessige forskjeller i metabolisme, genetikk og andre biologiske faktorer kjønnsmessige forskjeller i respons lungekreft kjønnsforskjeller i karsinogent potensiale - røyking kjønnsmessige forskjeller i arbeidsoppgaver kjønnsmessige forskjeller i bruk av verneutstyr risiko for gynekologisk kreft kan ikke studeres blant menn deltakelse i nylig utviklet industri Fokus på kvinner i arbeidsrelatert kreftforskning Tre internasjonale konferanser: 1993 Women s health: Occupation and Cancer - Baltimore, Maryland, USA 1998 - Women s health: Occupation, cancer & reproduction Reykjavik, Island 2002 - Women s health: Occupation, cancer & reproduction Barcelona, Spania Zahm and Blair, Am J Ind Med 2003 1993 Women s health: Occupation and Cancer - Baltimore, Maryland, USA Gjennomgang av litteraturen, generell kartlegging og register studier 1 233 publiserte yrke-kreft studier i 1971-1990 14% presenterte analyser og resultater fra hvite kvinner 7% detaljerte analyser 2% på svarte kvinner 1% detaljerte analyser Zahm and Blair Am J Ind Med 2003 1998 - Women s health: Occupation, cancer & reproduction Reykjavik, Island yrkeseksponering og lungekreft blant ikke-røykende kvinner i Europa (Boffetta et al 1998, Jahn et al 1999) mulig sammenheng mellom løsemidler og brystkreft (Hansen 1999) og nyrekreft (Dosemeci et al 1999) melanomer, blærekreft og leukemi blant kvinnelige landbruksarbeidere i Italia (Settimi 1999, Sperati 1999) økt risiko for kreft i spiserør, magesekk og ovarier blant kvinner eksponert for benzene, asbestoskontaminert talk og andre eksponeringer blant russisk trykkeriarbeidere (Bulbulyan 1999)

2002 - Women s health: Occupation, cancer & reproduction Barcelona, Spania state-of-the-art exposure assessment viktigheten av detaljerte opplysninger om eksponeringsforhold blant kvinner spesielt molekylær epidemiologiske studier studere sammenhengen mellom gener og miljø Næring Service næringen helsevesen kosmetikkbransjen matindustri renseri Fabrikkindustri kjemikalier/plast/ gummi tekstil/klesindustri bilindustri computer/elektronikk møbler Kjente/potensielle karsinogener cytostatika, antestesigasser, Ioniserende stråling, virus hårfarge, spray, formaldehyd tobakksrøyk, stekeos karbontetraklorid, trikloroethylen andre løsemidler vinylklorid, benzen, nitrosaminer asbest, fargestoffer, smøreolje maling, metalldamp, maskinolje løsemidler, metalldamp trestøv, lim, formaldehyd Krefttype blære, hjerne, leukemi, lunge, lymfe blære, hjerne, leukemi, lunge, lymfe,eggstokk blære, cervix, spiserør, lunge blære, cervix, spiserør, nyre, lever, lunge, eggstokker, bukspyttkjertel blære, hjerne, bryst? leukemi, lunge, lymfom, eggstokker gallegangen, blære, leukemi, lunge, lymfom, mesotheliom colorectum, lunge, magesekk hjerne lunge, bukspyttkjertel, sinonasal Landbruk pesticider, sollys, brennstoffer hjerne, cervix, leukemi, lunge, lymfe,eggstokk, myelomatose NOCCA I The Nordic occupational cancer study Inkluderer analyser av 10 mill personer alder 25-64 år ved folke- og boligtellinger i 1970 Danmark, Finland, Norge og Sverige kobling mot kreftregistrene i Norden 1 mill krefttilfeller 53 yrkeskategorier 1 kategori for økonomisk inaktive Pukkala E, Martinsen JI, Lynge E, Gunnarsdottir HG, Sparén P, Tryggvadottir L, Weiderpass E, Kjærheim K. Occupation and cancer follow up of 15 million people in five Nordic countries. Acta Oncologica, 2009; 48: 646-790.

NOCCA II The Nordic occupational cancer study Yrker med høyeste og laveste kreftrisiko blant kvinner Inkluderer analyser av 15 mill personer alder 30-64 år ved folke- og boligtellinger i 1960-70 -80 og -90 Danmark, Finland, Norge, Sverige og Island kobling mot kreftregistrene i Norden - 2.8 millioner krefttilfeller 53 yrkeskategorier 1 kategori for økonomisk inaktive (Kilde: NOCCA 2009) Lungekreft blant kvinner i selekterte yrkesgrupper Yrkesgruppe Obs. Forv. SIR KI 95% Malings- og tapetseringsarbeidere (N = 244) 9 3,0 2,96 1,35 5,61 Maskin- og motoroperatører (N = 264) 7 2,6 2,74 1,10 5,65 Elektrikere (N = 3299) 77 39,3 1,96 1,55 2,45 Maskin- og motorreparatører (N = 2956) 62 35,0 1,77 1,36 2,27 Trykkeriarbeidere (N = 2921) 54 32,0 1,69 1,27 2,20 Frisører (N = 5202) 86 59,1 1,46 1,16 1,80 Kjemisk prosessarbeidere (N = 2437) 41 28,9 1,42 1,02 1,93 Vaktmestere og renholdsarbeidere (N = 82 850) 1262 1011,2 1,25 1,18 1,32 Tekstilarbeidere (N = 28 049) 397 347,3 1,14 1,04 1,26 (Kilde: NOCCA 2009) Yrke og kreft i Norge Rapporten gir en beskrivelse av utvalgte kreftfremkallende påvirkninger i norsk arbeidsliv og forekomst av utvalgte kreftsykdommer etter yrke i perioden 1961 2005 Utarbeidet av: Tone Eggen Kåre Lenvik Tom K Grimsrud Kristina Kjærheim Cecilie Aagestad Tore Tynes Et samarbeidsprosjekt mellom NOA og Kreftregisteret

Dagbladoppslag 17.04.10 Omfanget av yrkesrelatert kreft Tilskrivbar andel, krefttilfeller totalt i Norden år 2000: Menn 3% Kvinner 0,1% Tilskrivbar andel, selekterte kreftformer nordiske menn år 2000 Mesoteliom 70% Nese- og bihulekreft 20% Lungekreft 12% Strupekreft 5% Blærekreft 2% Leukemi 1% Kilde: Dreyer et al. 1997 Brystkreft og yrke/miljø eksponeringer Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polyklorinerte bifenyler (PCB) Organiske løsemidler Ekstremt lav-frekvente elektomagnetiske felt Forstyrrelse av døgnrytme - nattarbeid Miljøgifter

Risikofaktorer for brystkreft, 1 Anerkjente: Arv (sjelden, men kan gi høy risiko) Høyde (økt høyde gir økt risiko) Tidlig pubertet (menarke) Få barnefødsler sent i livet Sen overgangsalder (menopause) Hormoner under/etter overgangsalderen Røntgenstråler (ioniserende stråler) Vekt/høyde (BMI): Lav før - høy etter overgangsalder Risikofaktorer for brystkreft, 2 Sannsynlige: P-piller (mens de tas, normaliseres etterpå) Alkohol Fysisk aktivitet (beskyttende) Amming (beskyttende) Nattarbeid Svake effekter eller ingen effekt? Fett i kosten Røyking Elektromagnetiske felt Brystkreft og døgnrytmeforstyrrelser skiftarbeid lys om natten - melatoninhypotese kabinansatte (SIR 1.44 95% 1.26-1.65) i meta-analyse (Megdal et al, Eur J of Cancer 2005 ) studie av 43 000 norske sykepleiere viste signifikant økt risiko, (SIR 1.14 95% CI 1.04-1.25) Lie et al Scand J Work Environ Health 2007 oppfølgingsstudie (ca/co) viste økt risiko blant de som hadde jobbet nattskift i 30 år eller mer Lie et al CCC 2006 Anbefalinger for fremtidige studier utvidet fokus på kvinner studere grupper med betydelig eksponering - u-land inkludere nyutviklet industri hvor langtidseffekter er lite kjent elektronikk industri forbedre kvantitative eksponeringsvurderinger Zahm and Blair, Am J Ind Med 2003

Anbefalinger forts. Oppsummering og veien videre benytte egnede referansegrupper benytte avanserte molekylær epidemiologiske tilnærminger sette opp store studier med tilstrekkelig statistisk styrke etablere internasjonale, multidisiplinære samarbeidsgrupper Viktig at kvinner i mye større grad inkluderes i fremtiden Kvinner og menn har ulike eksponeringsforhold Ulik metabolisme og hormonelle forhold ulikt sykdomsutfall Inn i evigheten.. Zahm and Blair, Am J Ind Med 2003 Takk for oppmerksomheten!