Studier av yrkesrelatert kreft status og fremtidsperspektiver. Kristina Kjærheim Kreftregisterets fagdag

Transkript

1 Studier av yrkesrelatert kreft status og fremtidsperspektiver Kristina Kjærheim Kreftregisterets fagdag

2 De første epidemiologene var yrkesepidemiologer Yrkesepidemiologien er: delvis en disiplin for å identifisere sykdomsrisiko i yrkesbefolkninger delvis en tilnærmingsmåte innenfor den generelle epidemiologien for å utvikle kunnskap om sykdomsetiologi og -mekanismer

3 Hvem - - beskrev først silicose blant gruvearbeidere? - Georgius Agricola, 1556

4 Hvem - - observerte sammenhengen mellom fertilitet og brystkreft? Bernardino Ramazinni 1713, Observert blant nonner

5 Hvem - - oppdaget at feiere hadde høy risiko for scrotalcancer? Percival Pott, 1775

6 Hvem - - beskrev lungekreft blant langtidsansatte gruvearbeidere? Härting & Hesse, 1879

7 Hvem - - påviste sammenhengen mellom røyking og risiko for lungekreft? Doll & Hill 1954, Observert blant britiske leger

8 Rate per person-år Nese-bihulekreft (aldersjusterte rater, world standard) 3,5 (16 tilfeller) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 (363 tilfeller) (25 tilfeller) 0,0 Norge Vest-Agder Kristiansand

9 Kreftforekomst blant norske nikkelarbeidere etter avdelingstilhørighet 9 Avdeling Nese-bihulekreft Lungekreft N SIR 95% CI N SIR 95% CI Roasting and smelting Elektrolyse Pedersen, Høgetveit & Andersen, 1973

10 Risiko for lungekreft etter type nikkeleksponering Kumulativ Vannløselig Ni Oksidisk Ni eksponering RR 95% KI RR 95% KI lav 1 (ref.) 1 (ref.) medium-lav 1,3 0,7-2,4 1,7 1,6-3,1 medium-høy 1,8 1,0-3,2 2,5 1,4-4,4 høy 3,1 1,7-5,5 2,1 1,2-3,8 RR = relativ risiko, 95% KI = 95% konfidensintervall * Multivariat analyse (Poisson), justert for alder og røyking Grimsrud et al, 2003

11 Norske fortrinn ved forskning på yrke og kreft > Sentrale registre for registrering av kreftinsidens og dødelighet, et sentralt folkeregister > Fødselsnummer siden 1960 > Koplingsmuligheter mellom ulike kilder > Tradisjoner for samarbeid mellom partene i arbeidslivet > Rimelig tillit til medisinsk forskning/forskere i den generelle befolkningen > Rimelig lovgivning vedrørende personvern og medisinsk forskning

12 Tilskrivbar andel (%) for yrkesbetinget kreft Doll & Peto Rushton Dreyer Steenland Nurminen & Discroll Karjalainen Kreftform Kjønn USA UK Norden USA Finland Europa Lunge M K < Blære M K < Hud M K Nese/ M bilhule K < 2 7 Leukemi M K < Totalt M K < Source: Rushton L. Workplase and cancer: interactions and updates. Occupational Medicine 2009;59:78-81

13 Identifikasjon av kreftfremkallende stoff Monografiene fra The International Agency for Research on Cancer (IARC) representerer en av de mest omfattende tiltakene for å evaluere kreftstudier systematisk og konsistent Innenfor monografprogrammet (~100 rapporter publisert siden 1972) har IARC etablert et sett kriterier for å evaluere evidens for karsinogenitet av spesifikke stoff/påvirkninger Group 1. Agents carcinogenic to humans (108) Group 2A. Agents probably carcinogenic to humans (64) Group 2B. Agents possibly carcinogenic to humans (272) Group 3. Agents not classifiable as carcinogenic to humans (508) Group 4. Agents probably not carcinogenic to humans (1)

14 Gjennomførte prosjekter (utvalg) Industri/bransje Påvirkning Utfall "Elektriske yrker" (kraftverk, leukemi, hjerne, brystkreft, jernbane, radiotelegrafister o.a.) Elektromagnetiske felt malignt melanom Aluminiumsindustrien PAH, ++ lunge, blære Asbestsementproduksjon Asbest lunge, mesoteliom Asfaltarbeidere Bitumen, ++ lunge Fyrvoktere Asbest ventrikkel, colon Hotell- og Restaurantarbeidere Alkohol og tobakk munn, svelg, strupe, spiserør, lever Isolatører Asbest lunge, mesoteliom Laboratorieansatte benzen, ++ lymfohematologiske Mineralull MMVF-fibre lunge, mesoteliom Papir- og cellulose ind. Organisk støv, asbest, ++ lunge, ovarier Plastbåtproduksjon Styren lymfohematologiske Renseriarbeidere Tetrakloretylen oesphagus, blære Siliciumkarbidproduksjon SiC, kristobalitt lunge Sjøforsvaret Stråling fra radar, asbest lunge, mesoteliom Grafisk industri Deskriptiv lunge, blære

15 Pågående prosjekter Industri/bransje Påvirkning Utfall Flygere og Kosmisk stråling, lymfohematologiske, kabinansatte døgnrytmeforstyrrelser malignt melanom, ++ Offshorearbeidere Benzen/olje/asbest lymfohematologiske Sykepleiere Nattarbeid bryst Yrke ved folketelling Alle alle

16 Piloter og kabinansatte, norsk, nordisk og internasjonalt prosjekt

17 Kreftrisiko blant 3701 mannlige piloter, fulgt fra Obs. Forv. SIR 95% CI All cancer Thyroidea Leukemi Non-CLL Malignt melanom Non-melanom hudkreft Haldorsen et al, 2000

18 Kreftrisiko blant nordiske kabinansatte SIR 95 % CI Kvinner Brystkreft (n=8507) Leukemi Malignt melanom Menn Malignt melanom (n=1559) Non-melanom hudkreft Alkoholrelatert cancer Pukkala et al, 2012

19 Kreftrisiko blant offshorearbeidere

20 Tidlige resultater fra offshore-kohorten, oppfølging Obs. Forv. SIR 95% CI All cancer AML Mesoteliom Malignt melanom Aas GB et al.,scand J Work Environ Health, 2009; 35(5):

21 Forskningsspørsmål Offshore Sammenhengen mellom benzeneksponering og AML er kjent. Benzen klassifisert som IARC gruppe-1 karsinogen Men: betydningen av ulike eksponeringskarakteristika er ukjent Langvarig lav eksponering vs. kortvarige topp-eksponeringer? Betydning av tid siden siste eksponering? Er kumulert eksponering hoveddriveren for utvikling av AML? Hvilken rolle spiller intensitet ift mengde eksponering? Dessuten: Hva med benzeneksponering og andre LH-kreftformer: Hva med KML, ALL, CLL, NHL, HL og MM? Hvordan er dose-responsforholdet mellom eksponering og de ulike LH-kreftformene?

22 Nattarbeid

23 Brystkreftrisiko blant sykepleiere etter varigheten av turnusarbeid som inkluderte minimum seks påfølgende nattevakter Cases Controls OR 95 % CI OR (adj) 95 % CI Aldri nattarbeid Aldri 6 påfølgende netter , , 1.5 < 5 år med 6 påfølgende netter , , år med 6 påfølgende netter , , 2.8 P for trend* Lie et al, 2011

24 Har nattarbeid sammenheng med spesifikke undergrupper av brystkreft? ER/PR-status Eksponering OR 95% CI ER+/PR+ Aldri nattarbeid 1.0 Aldri 6 påfølgende netter , 1.9 < 5 år 6 påfølgende netter , år 6 påfølgende netter , 4.1 P-trend 0.01 ER+/PR- Aldri nattarbeid 1.0 Aldri 6 påfølgende netter , 2.3 < 5 år 6 påfølgende netter , år 6 påfølgende netter , 2.6 P-trend 0.89 Lie et al, submitted 2012

25 Nattarbeid og brystkreftrisiko: hvilken rolle har variasjon i klokkegener? > 60 SNP er i 17 døgnrytmeregulerende gener > DNA fra 1182 sykepleiere med kjent yrkeshistorie for nattarbeid > De sterkeste sammenhengene ble funnet i gruppen av sykepleiere med lengst varighet av nattarbeid med mange påfølgende netter > Konklusjon: genetisk variasjon i klokkegener kan påvirke risikoen for brystkreft ved langvarig og intenst nattarbeid Zienolddiny et al, submitted 2012

26 Nordic Occupational Cancer Study - NOCCA Alle tilgjengelige nordiske folketellinger siden 1960 Hele befolkningen inkludert med alle oppgitte yrker/næringer mellom 30 og 65 års Gruppert i 53 brede, men relative ensartede yrkesgrupper + en økonomisk inaktiv gruppe, baserte på 311 NYK-grupper Krefttilfeller klassifisertii 49 hovedgrupper + utvalgte undergrupper, basert på ICD-7-koding Oppfølging fra 1961/1971/1981/1991 til 2003/ million personer inkludert 5 million person-år akkumulert 2.8 million krefttilfeller observert 26

27 Sosialt diskriminerende cancere

28 Sosialt diskriminerende cancere

29 Nye/planlagte prosjekter Bransje/industri Påvirkning Utfall Bønder Endotoksin Lungekreft Sponplateindustri +++ Offshoreansatte Formaldehyd Lymfohematologiske, nese-bihule-, nesesvelg- og lungekreft Oljeprodukter Hudkreft Generell befolkning Nikkel Nese-bihulekreft

30 Høyere endotoksineksponering gir lavere lungekreftrisiko Hypotese: Endotoksineksponering gir en immunologisk respons som reduserer risiko for lungekreft gjennom: Mål: Toleranseutvikling Økt immunologisk overvåking Å identifisere biomarkører for endotoksineksponering som samvarierer med målte eksponeringsnivåer Å identifisere intermediære markører for effekt av endotoxin Å analysere lungekreftrisiko i relasjon til identifiserte biomarkører

31 Formaldehydeksponering og leukemi og kreft i nese-svelg, nese-bihule og lunge Bakgrunn: Akseptert sammenheng med epipharynxkreft, omstridt sammenheng med leukemi (begge IARC gr. 1). Hva med Nese-bihulekreft? Lungekreft? Mål: Å beskrive forekomst av grupper av LH-cancere, nesebihulekreft og epipharynxcancer blant arbeidere eksponert for formaldehyd Å studere dose-responsforhold for de samme cancere Å vurdere tilsvarende analyser for lungekreft

32 Hudkontakt med olje og risiko for melanom og/eller non-melanom hudkreft blant arbeidere offshore Kjent assosiasjon mellom oljederviater (som PAH) og hudkreft (IARC gr. 1) Dose-responsforhold? Ulike eksponeringsdimensjoners betydning for kreftrisiko? Utsatte yrkesgrupper offshore? Kjent assosiasjon mellom asbesteksponering og mesotheliom (IARC gr.1) Dose-responsforhold? Ulike eksponeringsdimensjoners betydning for kreftrisiko? Utsatte yrkesgrupper offshore?

33 Incidence rate per person-years Nikkeleffekter i den generelle befolkning? > Nikkelforbindelser finnes i små mengder som del av partikulær forurensning, fra forbrenningsavgasser, metallindustri og støv fra jord/fjell > Har det betydning for luftveiskreft hos den generelle befolkning? Nese-bihulekreft blant norske kvinner og menn (aldersstand. rater) Yrke? Luftforurensning? Bosted? Andre stoffer: trestøv, lærstøv, krom, formalin??

34 Yrkesepidemiologiens styrker > Studerer grupper med ofte høy og (relativt) lik eksponering: gir eksponeringskontraster mot sammenligningspopulasjon, ofte subgrupper med intern variasjon > Omfatter grupper som lar seg identifisere: gir et velavgrenset univers. > Omfatter grupper som ofte har (relativt) lik sosioøkonomisk status og like levevaner: reduserer problemet med confounding > Eksponeringsdata kan (ofte) komme fra andre enn den eksponerte selv: reduserer problemer med bias

35 Betydningen av yrke-kreftstudier > Klassifisering og regulering av kreftfremkallende påvirkninger i arbeidslivet > Forebygging og erstatning > Generalisering til populasjoner med lavere eksponering: Påvirkninger som er vist kreftfremkallende i yrket har ofte også betydning for miljøpåvirkning > Bidrar med informasjon som er relevant for generell forståelse av kreftutvikling

36 Takk for oppmerksomheten!