arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013"

Karen Guttormsen
8 år siden
Visninger:

1 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013

2 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013

3 BAKGRUNN Asfaltarbeid forbindes med helserisikoer grunnet ulike eksponeringer som støv, asfaltrøyk/damp, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og nitrogendioksider. International Agency for Research on Cancer (IARC) anbefaler at det fortsatt arbeides med å redusere eksponeringen for bitumen i asfaltbransjen. STAMI har tidligere undersøkt asfaltører i Norge og har funnet økt risiko for redusert lungefunksjon hos asfaltører (Randem et al. 2004, Ulvestad et al. 2007, Ehlin et al. 2008). Bitumen som blir benyttet til asfaltering på vei er nylig klassifisert av IARC som et type 2B karsinogen (possibly carcinogenic to humans).

International Agency for Research on Cancer (IARC) anbefaler at det fortsatt arbeides med å redusere eksponeringen for bitumen i asfaltbransjen.

4 BAKGRUNN Foreningen asfalt og veiservice (FAV) ønsket å følge IARCs anbefaling om å redusere eksponeringen for bitumen. Følgende tiltak ble identifisert: Bruke asfalt med en lavere produksjons og utleggingstemperatur dvs. lavtemperaturasfalt (LTA) Samtidig var det en bekymring blant de ansatte i bransjen om at økt bruk av lavtemperaturasfalt (LTA) ville føre til et dårligere fysisk arbeidsmiljø (mer mekanisk belastning) for asfaltørene. Høsten 2010, så ba FAV STAMI om hjelp til å gjennomføre en kartlegging hvor effekten på det kjemiske arbeidsmiljøet og den mekanisk k belastning ved overgang til lavtemperaturasfalt t lt ble målt.

lavtemperaturasfalt (LTA) Samtidig var det en bekymring blant de ansatte i bransjen om at økt bruk av lavtemperaturasfalt (LTA) ville føre til et dårligere

5 MÅLSETNING Prosjektets målsetning var å sammenligne det kjemiske arbeidsmiljøet til asfaltører ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt. I tillegg søkte prosjektet å sammenligne den mekaniske I tillegg søkte prosjektet å sammenligne den mekaniske belastningen for asfaltører ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt.

I tillegg søkte prosjektet å sammenligne den mekaniske I tillegg søkte prosjektet å

6 Hva er LavTemperaturAsfalt?

7 Selskapenes forsøk og lokalisering Nordasfalt (Bodø) 1 forsøk Cecabase RT Totalt: 11 forsøk (april-september 2011) Veidekke Industri (Vinjeøra) 1 forsøk WAM Foam NCC Roads (Ålesund) 1 forsøk NCC Green Asphalt NCC Roads (Kristiansand) 1 forsøk NCC Green Asphalt Oslo Vei (Løken) 1 forsøk Sasobit Veidekke Industri (Ski) 1 forsøk WAM Foam + 1 forsøk Rediset WMX Lemminkäinen (Horten) 2 forsøk Cecabase RT Lemminkäinen (Skien) 2 forsøk LMK Foam

(Kristiansand) 1 forsøk NCC Green Asphalt Oslo Vei (Løken) 1 forsøk Sasobit Veidekke Industri (Ski) 1 forsøk

8 Kjemisk arbeidsmiljø

9 Kartlegging kjemisk arbeidsmiljø Referanseasfalt (varmasfalt) og LTA ble lagt på vei samme dag Minimum 3 timers prøvetakingstid (5 m/min -> 900 m) Forsøkene ble forsøkt gjennomført på dager uten regn og med lite vind (<4-5 m/s). Værforhold (temperatur, vindretning og vindhastighet) ble logget kontinuerlig i løpet av 3 timers-periodene Temperaturen på overflaten av asfalten ble målt hvert 10 min.

10 Hvordan og hva har vi målt? Stasjonær prøvetakingsrigg gg MetPakII værstasjon

11 Hvordan og hva har vi målt? Personlig prøvetaking Asfaltrøyk/-damp Asfaltrøyk (GK2.69 torakal syklon, gravimetrisk)

12 Hvordan og hva har vi målt? Asfaltrøyk (størrelsesfordeling, gravimetrisk) Aminer og polyaminer Asfaltrøyk/-damp Organisk karbon

13 Hvordan og hva har vi målt? Partikkel størrelsesfordeling asfaltrøyk (Direktevisende DustTrak DRX) Asfaltrøyk (Direktevisende Respicon)

14 Resultater VÆRSTASJON- OG ASFALTTEMPERATURMÅLINGER Forsøk ble ekskludert dersom forskjellen i gjennomsnittlig g vindhastighet > 1 m/s. Gjennomsnittlig temperatur (aritmetisk middelverdi) på overflaten av lavtemperaturasfalten (LTA) var 126 C (n=10, range C) Gjennomsnittlig temperatur (aritmetisk middelverdi) på overflaten av varmasfalten (referanseasfalten) var 155 C (n=9, range C). Den gjennomsnittlige reduksjonen i asfalttemperatur var 29 C (range C) ved overgang fra varmasfalt (referanse) til lavtemperaturasfalt.

Gjennomsnittlig temperatur (aritmetisk middelverdi) på overflaten av varmasfalten (referanseasfalten) var 155 C (n=9, range 146-164 C).

15 Resultater KJEMISK ARBEIDSMILJØ

16 Resultater Organisk karbon ser ut til å være et godt mål for asfaltrøyk ved korte prøvetakingstider (prøvetakingstider < 3 timer). Nivåene av aminer var gjennomgående lave både for varmasfalt og LTA. Polyaminer ble ikke detektert. Ut i fra de 11 forsøkene som er gjennomført, ser det ut til at en overgang fra varmasfalt til LTA verken vil føre til en reduksjon eller økning i eksponering for aminer i partikkel- og dampfase.

17 Resultater LTA gir lavere toppeksponering!

18 Konklusjon (Kjemisk arbeidsmiljø) Studien viser at eksponeringen for asfaltrøyk/-damp er lavere ved utlegging av lavtemperaturasfalt sammenlignet med varmasfalt, mens det ikke ble funnet noen forskjell i eksponeringen for aminer.

utlegging av lavtemperaturasfalt sammenlignet med

19 Mekanisk belastning (Ergonomi)

20 Kartlegging mekanisk belastning Referanseasfalt (varmasfalt) og LTA ble håndlagt samme dag Arealet som ble håndlagt var m 2 x 2 (7-10 tonn asfalt x 2) Arealet som ble håndlagt måtte ha en forskjell i helningsgrad <2% Arbeidet 3 x 20 min med hver massetype Temperaturen på asfalten ble målt direkte i massen. Eksponeringsindikatorer: Gjennomsnittspuls Kraft benyttet til skyving og trekking

forskjell i helningsgrad <2% Arbeidet 3 x 20 min med hver massetype Temperaturen på asfalten ble

21 Asfaltraker og pulsklokke Aluminiumsraker med en kraftsensor samt radiokommunikasjon.

22 PIMEX (PIcture Mix EXposure) Benyttet PIMEX til å registrere data fra asfaltrakene Trådløs overføring av data Registrerer kraften som ble benyttet t til både skyving og trekking Koplet kraftutslag i kg mot bilde Totalt 6 forsøk med både varmasfalt (referanse) og lavtemperaturasfalt samme dag

23 Resultat ASFALTTEMPERATURMÅLINGER Gjennomsnittlig temperatur på varmasfalten (referanse) var 161 C (range C). Gjennomsnittlig temperaturen på lavtemperaturasfalten (LTA) var 119 C (range C). Det gir gjennomsnittlig reduksjon på 42 C (range C) i asfalttemperatur. Den gjennomsnittlige reduksjonen i asfalttemperatur var 13 C høyere under håndleggingsforsøkene enn reduksjonen i asfalttemperatur t målt under forsøkene på vei. 1 Folkehelseinstituttet

24 Resultat HJERTEFREKVENS Den gjennomsnittlige hjertefrekvensen var 118 (range ) slag/minutt ved legging av varmasfalten (referanse) Den gjennomsnittlige hjertefrekvensen var 121 (range ) slag/minutt ved legging av lavtemperaturasfalten Det gir en gjennomsnittlig økning i hjertefrekvens på 2,4 % ved overgang fra varmasfalt til lavtemperaturasfalt, t lt men økningen var ikke statistisk ti ti signifikant (p=0,08). Gjennomsnittlig økning i hjertefrekvens ved overgang fra varmasfalt til lavtemperaturasfalt var heller ikke fysiologisk signifikant. 1 Folkehelseinstituttet

25 Resultat KRAFTMÅLINGER PIMEX målingene ble gjennomgått visuelt og perioder med pauser i arbeidet ble fjernet fra datamaterialet. Det ble lagd figurer hvor kraftmålingene ble vist som prosent tid med de ulike belastningene per asfaltype (varmasfalt og lavtemperaturasfalt) og asfaltrake. 1 Folkehelseinstituttet

26 1 Folkehelseinstituttet

27 Rake 1 Rake 2 REF > LTA REF < LTA 1 Folkehelseinstituttet

28 1 Folkehelseinstituttet

29 Rake 1 Rake 2 REF > LTA REF < LTA 1 Folkehelseinstituttet

30 Resultat KRAFTMÅLINGER Resultatene viser at prosentvis tid ved de ulike belastningene øker ved overgang fra varmasfalt til LTA for noen personer, mens den reduseres for andre, også innenfor samme forsøk. Generelt viser resultatene korte perioder med høy belastning. 1 Folkehelseinstituttet

31 Resultat KRAFTMÅLINGER En belastning som var høyere enn 10 kg ble vurdert som høy og valgt som indikator på forskjellen i belastning mellom varmasfalt og lavtemperaturasfalt. Den gjennomsnittlige % av tiden med belastning mer enn 10 kg ble beregnet til 6,7 %(range 4,1-9,2 %) % og 7,5 % (range 4,5-11,5 %) for varmasfalten (referansen) og lavtemperaturasfalten Det ble dermed funnet en gjennomsnittlig økning i tiden med belastning mer enn 10 kg på 12,3 % ved overgang fra varmasfalt til lavtemperaturasfalt. l Denne økningen i belastning var ikke statistisk signifikant (p=0,28). 1 Folkehelseinstituttet

32 Konklusjon (Mekanisk belastning) De mekaniske belastningsmålingene som ble gjennomført under legging av både varmasfalt (referanse) og lavtemperaturasfalt (LTA) viser ingen statistisk eller fysiologisk signifikant forskjell i hjertefrekvens eller statistisk signifikant forskjell i belastning målt med kraftsensor i asfaltrake ved håndlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt. Studien viser dermed ingen forskjell i mekanisk belastning ved håndlegging g av varmasfalt og lavtemperaturasfalt, men antall forsøk som ble utført var noe begrenset.

33 Arbeidsmiljøfondet 1 Folkehelseinstituttet

34 Takk for oppmerksomheten! 1 Folkehelseinstituttet

Like dokumenter

LAVTEMPERATURASFALT. Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011. Roar Telle, Veiteknisk Institutt

LAVTEMPERATURASFALT. Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011. Roar Telle, Veiteknisk Institutt LAVTEMPERATURASFALT Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011 Roar Telle, Veiteknisk Institutt LAVTEMPERATURASFALT Fordeler med LTA: Reduksjon av utslipp av klimagasser Reduksjon av energiforbruk