Stort energi- og miljøpotensiale

Transkript

1 Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90%

2

3 Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon 160 TWh El 122 TWh Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Varme 38 TWh 14,4 TWh bioenergi Ref. ENOVA

4 Biobrensel TWh/år Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Vi bruker under halve potensialet av skogsbrensel Økende strømpris og reduserte tømmerpriser øker potensialet for skogsbrensel Ved utgjør størsteparten av skogsbrensel Infrastrukturen er utbygd Ref. Handlingsplan for biomassesatsningen innenfor jordbruksavtalen November 2002

5 Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Energiforbruket i husholdningene Ref. Energibedriftenes Landsforening EBL

6 Europeiske kraftpriser Kraftpris til husholdninger [øre/kwh] Danmark Tyskland Frankrike Sverige UK Norge Finland Utvikling i elpris til husholdninger Kraftprisen i Norge er på full fart opp mot et europeisk nivå Med underproduksjon av kraft i Norge er det rimelig å forvente en høy kraftpris fremover Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger [øre/kwh] Kilde: Eurostat og NVE Kilde: Statistisk sentralbyrå 0 4 kv kv kv kv kv kv 2004

7 Miljøutfordringer og helseeffekter Partikler PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner) Dioksiner Helseeffekter sykdom/død

8 Partikkelutslipp Ref. Målinger/forsøk ved SINTEF.

9 Partikkelutslipp i Norge tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

10 Partikkelutslipp i Oslo 964 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

11 Helsefarlige utslipp i Norge PAH-utslipp 162,3 t Dioksin-utslipp 31,4 kg Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

12 Årlige helseeffekter fra partikler Korttidseksponering Tidlig død Liggedøgn Tapte timeverk Langtidseksponering Tidlig død, lunge-hjerte-kar Tidlig død, lungekreft Ny bronkitt, barn Ny lungesykdom, voksne Liggedøgn personer døgn ,1 mill timer personer personer personer personer døgn Tapte timeverk timer Ref. Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). TA-1718/2000. ISBN SFT-rapport.

13 Årlige kostnader av helseeffekter fra partikler mill NOK Norge Oslo Bergen Trondheim Drammen Andre tettsteder (< innb) Ref. Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). TA-1718/2000. ISBN SFT-rapport.

14 Aktuelle spørsmål Er utslippstallene riktig? For partikler; Utslippstallene hentet fra lab. data etter NS3058 Avvik fra NS3058 er ikke studert og systematisert Utslippene? Utslippene er avhengig av brensel, fyringsenhet (ildsted) og hvordan det fyres Partikler, PAH og dioksiner er de utslippene det bør fokuseres på

15 Så langt Etablert nasjonal standard for utslippsmålinger (NS3058) Utviklet ny teknologi som kan reduserer partikkelutslippene med 80-85% i forhold til tradisjonelle ildsteder Ildstedsparken har ca. 18% ildsteder av moderne type Kunnskap om fyringsvaner installerte ildsteder benyttede brenseltyper (SSB/SFT) Energivirkningsgrad ildsteder: gamle: % moderne: % mål for neste generasjon: % Partikkelutslipp ildsteder: gamle: moderne: 40 g/kg 10 g/kg Utslipp og energi fra vedfyring mål for neste generasjon: 2,5 g/kg Beregningsmodeller basert på utslippstall (SSB/SFT) Økt energiutbytte fra tradisjonelle ovner med %. = frigjort elforbruk på 1,1-2,25 TWh/år ved full konvertering

16 Hva kan oppnås? Varmeproduksjonen fra ildsteder kan mer enn fordobles Varig varmeproduksjon kan økes fra 7,5-15TWh/år og erstatte bruk av olje/parafin og el. Besparelser pga. redusert behov for utbygging/forsterking av elnettet Tørrårsikring. Ekstra vedfyring i år med lavt tilsig ( vedmagasin ) Reduksjon på 90% av partikkelutslippene fra vedfyring En betydelig reduksjon av PAH Dioksiner Store besparelser i helse- og sosialbudsjettene arbeidsplasser Utslipp og energi fra vedfyring

17 Hva må gjøres? Videre kunnskapsoppbygging om Utslipp Helse Brenselkvalitet Brenselproduksjon Brenselhåndtering Fyringsmåte Ildstedstype Skjerping av utslippskrav Produktutvikling Brensel Ildsteder Koordinering og informasjon Styrking av godkjenning og ettersyn

18 Aktiviteter Tidsperspektiv og kostnader