Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep.

Transkript

1 Isluno Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep Oslo Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite Arve Kambe 4. juni 2014 Krav om endring av yrkesskadelovgivn ing for brannfolk som får visse typer kreft - og tiltak for å redusere kreft som yrkesskaderisiko for brannfolk Det norske maskinistforbund (DNMF), med støtte fra Unio, krever at brannfolk som yrkesgruppe får godkjent nærmere spesifiserte kreftdiagnoser som yrkessykdom under yrkesskadeforsikringsloven. De spesifiserte kreftdiagnosene må legges til grunn som yrkessykdom og, basert på visse akseptkriterier, og utløse krav om yrkesskadeforsikring dersom de inntreffer. Videre krever vi at det utarbeides en nasjonal standard for yrkeshygieniske tiltak som kan virke preventivt for å redusere eksponeringen brannfolk har mot kreft i sitt yrke. Nærmere om brannfolks risiko Kreftrisiko for brannfolk har fått liten oppmerksomhet i Norge. Det har blitt fokusert på temaet i Sverige og i Finland. I Norge har man tilsynelatende ment at vi har gode rutiner for bruk av åndedrettsvern (røykdykkerapparat) slik at man ikke blir eksponert for røyk på en «farlig» måte. I brannutdanningen ligger det fokus på akutt røykforgiftning som CO- forgiftning, Cyanid- forgiftning og annen akutt forgiftning. Internasjonale studier viser at brannfolk har betydelig forhøyet risiko for å utvikle en rekke krefttyper. Dette av flere årsaker: 1. Innholdet av kreftfremkallende kjemikalier i røyk, sot og mindre partikler i forbindelse med branner og øvelser. Mange av disse kjemikaliene absorberes gjennom

2 I:Iunio huden i tillegg til via åndedrettet når man ikke bruker røykdykkerapparat. 2. Brannbekledningen er pustende. Det må den være for å slippe ut kroppsvarmen under tungt arbeid. Under en røykdykkerinnsats er det ikke uvanlig at røykdykkere oppnår en kjerne- kroppstemperatur på over 40 grader. Dette finnes det blant annet en norsk rapport på, Fysiske belastninger ved røykdykking også kalt «Karmøy rapporten». Når bekledningen puster, kommer kjemikaliene i brannrøyken inn på huden i forskjellige sammensetninger og kombinasjoner. Dette absorberes og akkumuleres i fett, lever, nyrer, hjerne osv. 3. Konsentrasjonen av de forskjellige kjemikaliene i røyken varierer fra brann til brann. Noen kreftfremkallende kjemikalier finnes ved bortimot enhver brann, de vanligste som benzen, PAH og formaldehyd. Benzen er målt i konsentrasjoner opp i 250 ganger administrativ norm i brannrøyken. Videre finnes det utallige stoffer og tilsetninger i dagens produkter. Det er umulig å kontrollere miljøet brannfolk beveger seg i ved brann og røykutvikling. Det fremheves i Arbeidstilsynets forskrift om tiltak og grenseverdier av , at ved kombinasjon av flere kjemikalier skal spesielle hensyn tas grunnet synergieffekten. En gang i røyk vil normalt ikke medføre farlig påvirkning, femti gangers eksponering kan også være uten påvirkning, men når det blir tre hundre ganger eller fire hundre ganger viser forskningen at dette gir konsekvenser i økt risiko for å utvikle kreft. Hva er spesielt med brannmannsyrket og kreftrisiko i forhold til andre yrker? På de fleste arbeidsplasser i dag har man muligheten til å kontrollere omgivelsene på flere måter. Dvs, det er anledning til å kunne analysere hvilke stoffer man jobber med, og foreta målinger ut i fra hvilke stoffer og atmosfære man jobber i. Hvis det viser seg å være høye målinger, f.eks. over administrativ norm av enkelte stoffer eller kjemikalier kan man iverksette konkrete tiltak i form av bedre verneutstyr, begrense tiden man oppholder seg i omgivelsene eller begrense området disse stoffene skal befinne seg i. Innen brannyrket har man ikke mulighet til å kontrollere omgivelsene på samme måte. Det vil alltid være varierende forhold ved en brann- og røykutviklingshendelse. Forskning på området Forskningen knyttet til kreftrisiko som yrkesutfordring er omfattende. Et utdrag av forskjellig studier finner man på web siden til EFFUA: Forskning viser at brannfolk har forhøyet risiko for å utvikle flere forskjellige krefttyper. Det referes til internasjonale studier fra land som er sammenlignbare med Norge (ref.

3 SKIA,, 19oz ci LeMasters et al, cancer risk among fire fighters, IARCs monographs vol 98, Pukkala med andre Cancer incidence among firefighters og 45 years of follow-up in five Nordic countries. NIOSH Study of fire fighters). I Canada, USA, Australia og Tasmania benyttes presumptiv lovgivning for å regulere yrkesskaderisikoen i forhold til kreft og brannfolk. Denne lovgivningen medfører at brannfolk som rammes av en av de aktuelle krefttypene og stiller de akseptkriteriene som er gjeldende, så genererer diagnosen yrkesskadeerstatning. Bevisbyrden ligger da hos motparten som må bevise at det ikke er yrket som har forårsaket sykdommen. Akseptkriterier er for eksempel at en i nær familie ikke har fått samme type kreft da det er nærliggende at kreftsykdommen er genetisk relatert. Hvis en røyker får lungekreft er det også nærliggende at det er røykingen som er hovedårsaken, og at man har vært eksponert lenge nok til at latenstiden fra eksponering til utviklingen av kreftsykdommer er reell. Nærmere om kravene Brann- menn og kvinners jobb er å redde liv, miljø og samfunnsverdier. Den risikoen brannfolk har for å utvikle kreft er en risiko samfunnet aksepterer (ref. Dr. Wannag Arbeidstilsynet) og samtidig bør ta konsekvensen av. Samfunnet må derfor ta ansvar for å sikre at preventive tiltak settes som nasjonale standard er som utvikles i tråd med moderne forskning og kunnskap, og pålegges den enkelte kommune og brannenhet å følge. Samfunnet må videre ta ansvar for å sikre at brannfolk som får diagnostisert kreft som resultat av eksponering i yrkesutøvelsen får yrkesskadeforsikring. Det er i Canada 14 typer kreftdiagnose som er forankret i internasjonal forskning og utpekt med forhøyet risiko for brannfolk som yrkesgruppe. Vi ber regjeringen ved justis- og beredskapsministeren samt arbeids- og sosialministeren ta ansvar for at yrkesskadeloven endres i tråd med ovennevnte og at det utvikles en nasjonal yrkeshygienisk standard i tråd med den risiko brannfolk utsettes for i sitt yrke. Vi stiller gjerne opp til et møte for å utdype problemstillingen og vil også kunne få bistand i et slikt møte av Alex Forrest som er en internasjonalt ressursperson i forhold til kreft som yrkesrisiko for brannfolk. Forrester har også bred oversikt over

4 I:Iunio sammenlignbart internasjonalt dokumentasjonsgrunnlag og de enkelte lands lovgivning. Han er i Norge i en uke fra 25. august. Med vennlig hilsen Hilde Gunn Avløyp Det norske maskinistforbund Anders Folkestad Unio Vedlegg: Kreftfolder Oversikt, uoffisiell, over tilbakerapporterte krefttilfeller blant brannfolk Bul 2011 Fair Protection for fire fighters Australia Informasjon om DNMF Brann- og redningsforum - -,--- 4

5 Ijunjo Om DNMF Brann- og redningsforum I 2012 var lederne av DNMF Brann- og redningsforum, Tommy Kristoffersen og Vegard Aslaksen, på et globalt seminar i Winnipeg i Canada med deltakere fra forskningsmiljøer, brannsjefer, politikere og øvrige beslutningstakere. Seminaret ga inngående forståelse for det internasjonale arbeidet og forskning rundt temaet brannfolk og kreft som yrkesrisiko. Etter seminaret har forumet systematisk jobbet for å løfte temaet opp på et ansvarlig og nasjonalt plan. Følgende målsetting og prioritering har vært fulgt: 1. Kreft som yrkesrisiko har vært satt på dagsorden i ulike forum for norske brannfolk for å redusere eksponering av stoffer. Vinklingen har vært preventive tiltak. Mye kan gjøres med enkle tiltak og grep. Kampanjegruppen «Brannmenn mot kreft» er etablert. Gruppen består av norske brannfolk og er organisasjonsuavhengig. 2. Det er arbeidet i ulike forum og møter med arbeidsgivere for at de skal forstå sitt ansvar og respondere på det. Det er i lovverket en rekke bestemmelser som regulerer ansvar og tiltak i forhold til arbeid med kreftfremkallende stoffer. Her har arbeidsgiverne representert ved den sentrale kommunale arbeidsgiverorganisasjonen KS, vært fraværende. 3. Saken har vært jobbet politisk, spesielt i forhold til behovet for å styrke den økonomiske muligheten til å iverksette gode, preventive tiltak i hver enkelt kommunale brannetat. I mange brannvesen er det lite ressurser, og det oppleves som at brann og red ningsetaten ses på som en ren utgiftspost. Det trengs politiske prioriteringer slik at brannfolk kan jobbe på en yrkeshygienisk riktig måte hvor preventive tiltak er iverksatt. For å få dette til kreves det utvikling av en nasjonal standard som gjøres gjeldende på tvers av budsjettprioriteringer i hver enkelt kommuneøkonomi. 4. DNMF Brann- og redningsforurn har vært i dialog med forskere på Kreftregisteret for verifikasjon at forskningen som er gjort. Deriblant Kristina Kjærheirn som var inedforfatter i den nordiske studien. Kreftregisteret har i vår dialog sluttet seg til vår fremlagte oppfatning av situasjonen. 5. DNMF Brann- og redningsforum har vært i dialog med Arbeidstilsynet hvor vi har påpekt problemstillingen, og invitert daværende arbeidsminister (A.Huitfeldt) på besøk til oss for belysning av problemstillingen. Det har vært korrespondanse mellom Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet og STAMI om dette, hvilket kulminerte med et arbeidsmøte på initiativ fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). På dette møtet stilte representanter fra DSB, Arbeidstilsynet, Bergen Brannvesen, Brannmenn mot kreft, KS og de ulike arbeidstakerorganisasjonene. Resultatet fra dette møtet endte dessverre opp i ansvarsfraskrivelser og at ballen ble spilt tilbake til aksjonsgruppen Brannrnenn mot kreft.