n hvor går vi? Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens vurdering og anbefaling Vedlegget innholder en oppsummering av alle høringsuttalelsene som kom inn til kommunen i forbindelse med offentlig høring av «n hvor går vi?». Rådmannens vurdering og anbefaling fremkommer også. Høringsfristen var 21.04.2017. Det har kommet inn 25 høringsuttalelser. Avsender SaksID/arkivnr Innspill Argumentasjon Rådmannens vurdering/anbefaling Lisbeth Samfunnsmessige Grendene kan bestå hvis det legges til rette for Dette er regulert i Kommuneplanen. Myhrvold Olsen 6 boligbygging i grendene. Lisbeth Myhrvold Olsen 6 Økonomiske Skolene trenger vedlikehold og oppgradering slik at de har et «godt nok» funksjonsnivå. «Bygg». Elevrådet EUS 7 Pedagogiske Tror alternativ 0 er det beste for elevene. Elevrådet EUS Pedagogiske Støtter en større da dette styrker samarbeidet 7 mellom lærere og elevene kan oppnå lik kompetanse i fagene, som gjør overgangen til ungdomsn lettere. «Kvalitet i Elevrådet EUS 7 Pedagogiske Fordelen ved dagens struktur er at den gir et oversiktlig og trygt miljø. «Kvalitet i Elevrådet EUS Pedagogiske Frafallet på VGS kan henge sammen med Dette er omtalt i Kvalitetsmeldingen 7 kvalitetsproblemet i grunnn. for n. Elevrådet EUS 7 Pedagogiske En stor kan medføre mer mobbing. Mobbing kan forekomme på både store og små r og må jobbes med i alle læringsmiljøer og på alle arenaer. Elevrådet EUS 7 Økonomiske Økte utgifter til skyss da flere må kjøres lengre. Dette stemmer for alternativ 1 og 2. Elevrådet EUS 7 Samfunnsmessige Grendene har en betydning for lokalsamfunnet gjennom bruken av ne etter dagens slutt. Trømborg korps Trømborg korps 8 Samfunnsmessige Barne- og ungdomsarbeidet i grendene vil gradvis forsvinne hvis grendene legges ned og en ny bygges i Mysen. 8 Samfunnsmessige Trenger en grende for å knytte sammen lokalsamfunnet.
Trømborg korps Elevrådet Trømborg Elevrådet Trømborg Elevrådet Trømborg Elevrådet Trømborg 8 Pedagogiske Stemmer på alternativ 0. 9 Pedagogiske Mindre mobbing og lettere å få venner på grendene bedre elevmiljø. 9 Pedagogiske Vanskeligere å få hjelp faglig og sosialt ved en stor. 9 Samfunnsmessige Ikke bra for helsa, miljøet og trafikken hvis alle må ta buss til en stor. 9 Samfunnsmessige Lange tradisjoner ved å bo i nærheten n. Fint å kunne gå/sykle til n og drive aktiviteter der etter dagen. Homstvedt 4H 10 Samfunnsmessige Skolen er avgjørende for rekrutteringen og som møteplass for arrangementer. Skolen er limet i organisasjonslivet i bygda. Mobbing kan forekomme på både store og små r og må jobbes med i alle læringsmiljøer og på alle arenaer. Dette er avhengig av ressurstilgang og organisering. Ikke nødvendigvis av store eller små r. kommune har allerede en adskillig høyere andel elever med skyss enn andre kommuner. En ny vil kunne utløse skyss for omtrent 20% flere elever enn i dag. Det skal elever føle uansett hva slags de går på. Homstvedt 4H 10 Pedagogiske Tenker at elever på mindre r føler trygghet og trivsel. Homstvedt 4H 10 Økonomiske Oppgrader grenden, r avvikles ikke av pedagogiske grunner. FAU Trømborg 11 Samfunnsmessige Ikke behov for å legge ned en som har økt vekst. FAU Trømborg 11 Pedagogiske Skolen gir et godt læringsutbytte i et trygt miljø. FAU Trømborg 11 Pedagogiske Liten er oversiktlig og legger et godt grunnlag for samarbeid, både på n og mellom og hjem. FAU Trømborg 11 Pedagogiske Lang skyss til en i Mysen vil gå utover dagen. «Folkehelse».
FAU Trømborg 11 Samfunnsmessige Lang skyss til en i Mysen vil gå utover familietid og fritidsaktiviteter, i tillegg til at det vil bidra til økt kaos i Mysen sentrum. FAU Trømborg 11 Samfunnsmessige Legges n ned vil dette redusere aktivitet/deltakelse og idrettsgleden i grenda. FAU Trømborg 11 Økonomiske Ingen grunn til å utsette IKT investering i grenden i påvente av struktur prosessen. Unni S. Fribu 12 Samfunnsmessige Viktig med god medvirkning i prosessen og spesielt spørre barn og unge om deres behov. Unni S. Fribu 12 Økonomiske Rust opp grendene, det blir billigere for kommunen på lang sikt. Høie og 13 Pedagogiske Opprettholde alternativ 0, da det ikke er gitt at en, stor gir bedre resultater og gode læreplasser. Trømborg, Hærland og Heen bygdekvinnelag Høie og, Trømborg, Hærland og Heen bygdekvinnelag Høie og, Trømborg, Hærland og 13 Samfunnsmessige Grende er limet i bygda og er utgangspunktet for mange fritidsaktiviteter. 13 Økonomiske Endre grenser slik at elevtallet på grendene blir høyere og organiser/utnytt resursene til beste for alle grendene. Påstand om skysskaos kan ikke vurderes før det er bestemt hvor en slik skal være plassert. Dette hører ikke hjemme under denne saken, men det er tatt til orientering. Alle elevråd er oppmuntret og invitert til å gi høringspinnspill. «Økonomi». Dette er ikke lovlig jamfør Opplæringsloven 8-1.
Heen bygdekvinnelag Høie og, Trømborg, Hærland og Heen bygdekvinnelag FAU FAU FAU FAU FAU Venstre 13 Økonomiske Sørge for gode og attraktive læreplasser slik at etterutdanning og utvikling gis mulighet. Samt oppgradering av nes læremateriell og utstyr. 14 Pedagogiske Rapporten del 1 gir kommune «stryk» på 4 av 5 punkter beskrevet under kvalitetsforbedringer. n må få bedre kvalitet før man vurderer endringer av struktur. 14 Pedagogiske Rapporten og saken har mangler som gjør det vanskelig å ta konkrete valg for hva som er det beste alternativet. 14 Samfunnsmessige For dårlig medvirkningsprosess underveis mange ubesvarte spørsmål. 14 Samfunnsmessige En grendekommune skal ha grender = alternativ 0 14 Økonomiske Det er behov for flere utredninger/ kostnadsoverslag for mange ubesvarte spørsmål og saken må utsettes. 15 Samfunnsmessige Ber om avklaring om kommunereformen vil påvirke kretser og nær-prinsippet. Rådmannen støtter at dette er viktig. Rådmannen vurderer at dagens struktur er med og bygger opp under kvalitetsutfordringene både organisatorisk og ressursmessig. Det anses derfor som nødvendig å gjøre en strukturell endring. Dette er det opp til Kommunstyret å vurdere. Administrasjonen har svart på en bestilling fra kommunstyret og mener at det er lagt opp til medvirkning av de ulike brukergruppene underveis i tråd med lovverk og anbefalinger. Rådmannen støtter at det vil være behov for flere utredninger og kostnadskalkyler, men på et senere tidspunkt. Dette er opp til ny kommune å bestemme og kan således ikke avklares på nåværende tidspunkt. 16 Samfunnsmessige Bekymret for at nedleggelse av grendene gjør
Bondelag det mindre attraktivt å bo i grendene. Bondelag 16 Samfunnsmessige En ny krever flere busser, og dette vil påvirke miljøet og folkehelsen negativt, samt at behovet for «Folkehelse». Bondelag Bondelag Steinar Heller m.fl. Steinar Heller m.fl. Steinar Heller m.fl. Steinar Heller m.fl. gang- og sykkelvei vil øke. 16 Økonomiske Billigere å oppgradere grendene enn å bygge en ny stor i Mysen må forvente høyere kostnader for en ny og lavere kostnader for oppgradering, enn hva rapporten viser. 16 Pedagogiske En ny gjør at flere må kjøre lengre med skyss og det er en større belastning enn nødvendig. 17 Pedagogiske Ber om at flere punkter i rapporten kvalitetssikres og vurderes/utredes ytterligere rapporten slik den foreligger gir ikke tilstrekkelig med svar. 17 Pedagogiske Prognosene for befolkningsutviklingen tilsier at grendene har tilstrekkelig kapasitet i ca. 15 år fremover. En gang i fremtiden vil det bli aktuelt å bygge en ny på Mysen. 17 Økonomiske Kostnadsanslagene i rapporten er for høye for at alle ne skal få tilfredsstillende teknisk kvalitet og gode arbeidsforhold. 17 Økonomiske Siden rapporten bruker for høye kostnader for oppgradering av grendene, så frigjør dette muligheten for å skaffe læremidler, IKT og videreutdanne lærere. «Bygg». kommune har allerede en adskillig høyere andel elever med skyss enn andre kommuner. En ny vil kunne utløse skyss for omtrent 20% flere elever enn i dag. Dette er det opp til Kommunestyret å vurdere. Dette anses ikke for å være en kapasitetsanalyse, men en utredning av hvilke strukturelle grep som gir et likeverdig opplæringstilbud til alle elever i på lang sikt. Dette anses ikke for å være en byggteknisk analyse, men en utredning av hvilke strukturelle grep som gir et likeverdig opplæringstilbud til alle elever i på lang sikt. «Økonomi». Elevrådet Tenor 18 Pedagogiske Begrunner fordeler og ulemper for alle klassetrinn
både ved liten og stor ikke konkludert. Elevrådet 19 Pedagogiske Begrunner fordeler og ulemper for alle klassetrinn både ved liten og stor. Konklusjonen er at det er flest argumentert for å anbefale alternativ 0. FAU Hærland 20 Pedagogiske Svært fornøyd med n og opplæringen som gis. Skolen er trygg og oversiktlig, med et godt lærings- og sosialt miljø. FAU Hærland 20 Pedagogiske Rapporten er ikke dekkende når det gjelder alternative læringsmiljøer/klassestørrelser. Ønsker andre alternativer utredet. FAU Hærland 20 Pedagogiske Rapporten beskriver ikke hvilke muligheter n har for å bedre kvaliteten. Alt ender med en diskusjon om nedlegge av grendene eller ei. FAU Hærland 20 Pedagogiske Skoleskyss til en utfordrer barnas folkehelse, det å følge opp arbeidet fra foresatte og det å ha en aktiv fritid. Dette påvirker barnas psykiske helse negativt. FAU Hærland 20 Økonomiske Opplever at rapporten bruker høyest mulig kostnader når det gjelder opprettholdelse/oppgradering av grendene og holdes nede når det gjelder ny. Flere ubesvarte kostnadsspørsmål når det gjelder ny. FAU Hærland 20 Samfunnsmessige Savner ytterligerligere medvirkningsprosess underveis mange ubesvarte spørsmål, spesielt knyttet til politisk ønsket lokalsamfunnsutvikling. Slitu IF 21 Samfunnsmessige Det er ingen fasit i denne saken, men en eventuell nedleggelse av Tenor vil få store konsekvenser for lag og foreninger, hvor tilbudene Administrasjonen har svart ut en politisk bestilling av alternativer. «Oppsummering». «Lokalsamfunn» og «Folkehelse». Dette anses ikke for å være en byggteknisk analyse, men en utredning av hvilke strukturelle grep som gir et likeverdig opplæringstilbud til alle elever i på lang sikt. Administrasjonen har svart på en bestilling fra kommunstyret og mener at det er lagt opp til medvirkning av de ulike brukergruppene underveis i tråd med lovverk og anbefalinger.
reduseres/fjernes. Konsekvensene vil bli merkbare for kommunen og lar seg ikke erstatte. Dugnadsånden vil bli borte. Slitu IF 21 Pedagogiske Hvorfor fjerne en grende hvor elevundersøkelser viser at barna trives. Slitu IF 21 Økonomiske Ønsker alternativ 0, hvor grendene rustes opp og at det legges til rette for videre- og etterutdanning av ns ansatte. Hærland Skoleog Ungdomskorps Hærland Skoleog Ungdomskorps Hærland Skoleog Ungdomskorps 22 Økonomiske Stiller seg skeptiske til de økonomiske beregningene i rapporten knyttet til rehabilitering av grendene og en ny. Uavklarte spørsmål og spør seg hva kommunen har økonomi til. 22 Samfunnsmessige Svakhet i rapporten at det ikke gjort forsøk på måle eller vurdere lokalsamfunnet i grendene. Uten grende, intet rekrutteringsgrunnlag lag og foreninger og aktiviteter/arrangement på ne. 22 Samfunnsmessige Savner generelt alt av informasjon knyttet til en ny i Mysen herunder lokalisering, organisering og hvilke muligheter det vil legges til rette for utvikling for lag og foreninger i en ny. IL 23 Pedagogiske Hvorfor fjerne en grende hvor elevundersøkelser viser at barna trives. «Kvalitet i Opplæringen». Trivsel kan variere på både store og små r, og trivsel i læringsmiljøet jobbes med på alle arenaer. Dette anses ikke for å være en byggteknisk analyse, men en utredning av hvilke strukturelle grep som gir et likeverdig opplæringstilbud til alle elever i på lang sikt. Dette anses etter administrasjonens vurdering for å være en del av en senere fase av saken og må gjøres når det er vedtatt et retningsvalg. «Kvalitet i Opplæringen». Trivsel kan variere på både store og små r, og trivsel i læringsmiljøet jobbes med på alle
IL 23 Økonomiske Ønsker alternativ 0, hvor grendene rustes opp og at det legges til rette for videre- og etterutdanning av ns ansatte. FAU ungdoms FAU ungdoms FAU ungdoms 24 Pedagogiske Påpeker at dette ikke skal være en sak mellom by og grend, små eller stor ha fokus på hva slags vi skal ha i fremtiden, hvor innholdet er det viktigste. Debatten knyttet til bør handle om innholdet. 24 Pedagogiske Rapporten viser at n mangler en samlende strategi, felles faglig grunnlag, felles plattform og hvor skal vi. Det er ulike faglige tilnærminger på de ulike ne. 24 Økonomiske De anbefaler at man går for den billigste løsningen, og at man da har forventninger om at man til gjengjeld kan bruke mer på kvalitet og innhold i n. Trømborg IL 25 Samfunnsmessige Det tas for mye hensyn til økonomi og lønnsomhet, det må tas mer hensyn til lokalsamfunnene. Frykter at det blir mindre attraktivt å bo i grendene hvis det blir en ny. Trømborg IL 25 Samfunnsmessige Lag og foreninger vil mangle arenaer hvis en ikke kan benytte ns lokaler. Frykter at dugnadsånden i bygda forsvinner når man ikke har samme tilhørighet som en grende gir. Trømborg IL 25 Samfunnsmessige Det er stor sjanse for at færre barn driver med fysisk aktivitet hvis alle tilbud blir i Mysen og omegn. 26 Pedagogiske Tar ikke stilling til grendenes fremtid eller annen Kommunale struktur, men fokuserer på det pedagogiske Foreldreutvalg innholdet i n og psykososiale miljø. Kommunale Foreldreutvalg 26 Pedagogiske Kvalitetsproblemet i n må rettes opp. Grendene har ulikt pedagogisk opplegg og fører til ulikt ståsted når de begynner på ungdomsn. arenaer. «Kvalitet i «Kvalitet i «Oppsummering». «Kvalitet i «Kvalitet i
Kommunale Foreldreutvalg Kommunale Foreldreutvalg Kommunale Foreldreutvalg Dette er en årsak til stort frafall i videregående. 26 Pedagogiske For å trekke til seg dyktige lærere, forutsetter det et fokus på et ressurssterkt fagmiljø hvor kvalitet er i fokus. Da må det legges til rette for utvikling av IKT, tilpasset opplæring og handlingsrom for ressursbruken og ledelse. 26 Pedagogiske n må få på plass målstyring med klare mål for kvalitet og resultater. Det mangler en politisk vedtatt oppvekstplan som kan være førende for ønsket utvikling. Det må tas strukturelle grep for å møte fremtidens krav. 26 Økonomiske Eventuelle økonomiske gevinster ved endring av struktur bør føres tilbake til n for å sikre midler til kvalitetsheving. 27 Pedagogiske Med bakgrunn i tidligere publisert debattinnlegg ønsker de alternativ 1. 27 Pedagogiske Trygghet og trivsel på n, stor eller liten, betinger tilstrekkelig med lærere på n dette forutsetter økonomisk handlingsrom. 27 Pedagogiske Samarbeid mellom ne har utviklingspotensialer og mener to r kan sikre dette bedre. Det gir også muligheten for et bedre felles grunnlag før ungdomsn. 27 Pedagogiske Større gir økt mulighet til faglærerspesialisering og n trenger lærere som er faglig sterke. 27 Samfunnsmessige Påpeker viktigheten av å beslutte en ny struktur vel viten om at dette får konsekvenser for grendene og en lengre vei. Det vil kreve engasjement for å ivareta den positive grendekulturen hvis alternativ 1 velges. 27 Økonomiske En rehabilitering av grendene medfører dårligere betingelser for utvikling og lærerressurser i «Kvalitet i «Kvalitet i «Oppsummering». «Kvalitet i «Kvalitet i «Kvalitet i «Bygg» og
Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet hele n. Handlingsrommet for å bedre kvaliteten i n blir dårligere hvis dagens struktur videreføres. 28 Pedagogiske må være veldig bevisste når det gjelder fremtidens klassestørrelse og da spesielt i forhold til antallet/kostnadene kommunen har til spesialundervisning. 28 Pedagogiske Det som hemmer kvaliteten i n er små fagmiljøer, manglende kompetanse og at samarbeidsmiljøet blir for lite. 28 Pedagogiske Oppfordrer politikerne til å vektlegge kvalitet i opplæringen og la det være avgjørende ved et eventuelt valg av struktur når det skal besluttes. 28 Samfunnsmessige Nær kontakt mellom grendene og lokalsamfunnet fremmer kvalitet i n. Mindre og oversiktlige miljøer skaper trygghet og gode relasjoner mellom voksne og elever, og mellom elever. 28 Økonomiske Grendenes bygningsmasse og innhold har en utdatert standard, noe som er lite hensiktsmessig opp mot formålet undervisning. 29 Samfunnsmessige Stiller spørsmål ved hvordan kommunen tenker i forhold til avviket mellom reell befolkningsvekst og prognosen som er benyttet i kommuneplanens samfunnsdel her relatert opp til kapasitet. 29 Samfunnsmessige Stiller prinsipielle spørsmål knyttet til føringer for ønsket samfunnsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel, og om forslagene til alternative strukturer i denne saken er i tråd med «Oppsummering». «Kvalitet i «Kvalitet i «Kvalitet i «Bygg». Overordnet mål i kommunenplanen: «kommune slik vi kjenner den i dag skal kunne avlaste hovedstadsregionen, og ha 15 000 innbyggere i 2027». Det tilsvarer en årlig prosentvis vekst på 2,19%. Avviket hvert år er rundt 2% mindre vekst. Kommuneplanen tar ikke inn i seg en endelig struktur, men gir en del generelle føringer på utviklingen av kommune som også
kommuneplanens samfunnsdel. 29 Samfunnsmessige Stiller spørsmål om ikke endret struktur bør utsettes inntil det blir vedtatt en kommuneplan samfunnsdel i den nye kommunen som blir en del av. 29 Samfunnsmessige Påpeker generelt at rapporten fra Agenda Kaupang har vesentlige mangler i forhold til samfunnsmessige konsekvenser av å endre strukturen. Ber rådmannen realitetsbehandle tidligere utarbeide rapporter for å få frem flere nyanser som er relevante for eventuelt å vedta endret struktur. 29 Økonomiske Mandatet for utarbeidelse av rapporten har føringer som gjør at eksisterende bygninger ikke kan nyttiggjøres. Konsekvensen av dette er at rapportens kalkyler er uten substans og ikke kan legges til grunn for beslutninger om endret struktur. 29 Samfunnsmessige Beslutningsgrunnlaget som foreligger er ikke tilstrekkelig for å kunne beslutte endret struktur, og ber om ytterligere analyser/studier for å gi et bedre beslutningsgrunnlag. 29 Økonomiske Ønsker avklaringer knyttet til hva det betyr økonomisk for kommunen hvis det etableres private r kommunen. Hærland IL 30 Samfunnsmessige Det er en svakhet at rapporten ikke gjør kvalifiserte vurderinger av hvilke konsekvenser nedleggelse vil få for lokalsamfunnene i grendene. Herunder mulighetene for å drive aktive idrettslag og kompenserende tiltak for grendene/nærmiljøene dersom man beslutter å legge ned r. omfatter. Dette er omtalt i administrasjonens rapport under kapittel Dette er omtalt i Rådmannens saksfremlegg og i administrasjonens rapport kapittel «Innledning» Tidligere rapporter ligger ved saken som dokumentasjon og anses som en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget. Agenda Kaupang har gitt sin rapport som svar på den bestillingen og det mandatet de ble gitt der de var bedt om å vurdere større eller mindre strukturelle grep. Rådmannen mener at det foreligger nødvendig beslutningsgrunnlag, men dette er det opp til Kommunestyret å beslutte. Dette anses ikke for å være en del av denne saken og er opp til Kommunestyret å eventuelt be om.