BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1
Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt og sosioøkonomisk status enn befolkningen ellers. Svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Familiekonflikter og rusproblemer eller psykiske problemer hos foreldre er relativt utbredt. Barn og unge i barnevernet: Somatiske og psykiske helsevansker og påkjenninger. Mange sliter med å mestre skole og utdanning. 2
Psykisk helse hos barn og unge Institusjon: Over 400 barn og unge mellom 12 og 20 år var med. 3 av 4 ungdommer hadde en psykiatrisk diagnose. Mange av ungdommene hadde flere sykdommer; som angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser. 25 prosent av ungdommene svarte at de hadde fått hjelp fra BUP. 38 prosent svarte at de fikk noe psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fosterbarn: 51 prosent av barna i alderen 6-12 år hadde én eller flere psykiske lidelser (atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD, angst og depresjon). Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers. KILDER: «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» (2014), NTNU. «Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors» (2013), RKBU-Vest, Uni Helse. 3
Hvem får hjelp? 53.400 barn fikk hjelp av barnevernet i 2015. Fra 2003 har antall barn og unge som får hjelp økt med 45 prosent. 60 prosent fikk hjelpen i eget hjem, 40 prosent var plassert utenfor hjemmet. (31.12.15) Antall nye barn plassert utenfor hjemmet har stabilisert seg etter flere år med vekst. 4
Hjelp i og utenfor hjemmet 5
Fosterhjem og institusjon 8 av 10 barn som er plassert utenfor hjemmet bor i fosterhjem. 11.200 barn var i fosterhjem ved utgangen av 2014. Dette har økt fra 6000 i år 2000. 2 av 10 bor på omsorgsinstitusjon (de fleste) eller adferds/rusinstitusjon. 6
Jeg vil bo hos min tante. Andelen fosterbarn som er i fosterhjem i slekt og nettverk øker. 2600 barn bodde i slekt eller nettverk. Det er ca. 23 prosent av fosterbarna. Forskning tyder på at det er en riktig utvikling. Det er færre utilsiktede utflyttinger fra hjem der fosterbarnet er i slekt med en av fosterforeldrene. 7
Akuttplasseringer Nedgang i antall barn som akuttplasseres etter flere år med vekst. Fortsatt kommer altfor mange inn i barnevernet etter akuttplassering, og ikke en planlagt prosess. Akuttplassering er en påkjenning for barna. Det gjør det også ekstra krevende for oss å hjelpe barna på en god måte. Godt samarbeid med Bergen kommune gir resultater. Digital akuttveileder fungerer. Forbedringsområder: Forberede barnet på om det skal fortsette på samme skole/barnehage eller flyttes. Viktig for barnet å få en ny gjennomgang av hasteplassering kort tid etter plassering. Mer konkrete råd om hvordan skape trygghet hos barn i akuttsituasjonen. 8
Utfordringer i dagens barnevern Hvem har ansvar for hva? Stat eller kommune? Rom for tolkning. Gjelder spesielt rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk og Bufetats ansvar for hjelpetiltak. Konsekvenser: Geografiske variasjoner, forsinkelser, uforutsigbarhet og usikkerhet. Manglende samsvar: Kommunene har ansvar for noen oppgaver der staten har ansvar for finansieringen. 9
Mer ansvar til kommunene? Regjeringen foreslår: Alt fosterhjemsarbeid overføres til kommunene. Hjelpetiltak unntatt foreldre-barn-sentrene overføres til kommunene. Staten beholder oppgaver hvor effektiv ressursbruk og kvalitet forutsetter spesialisert kompetanse og store opptaksområder. (Store kommuner kan klare det.) 10
HVORDAN BLIR FREMTIDEN? Barne-, ungdoms- og familieetaten 11
Lytte enda bedre! Barna kjenner sin egen livssituasjon. Barns medvirkning er derfor avgjørende for å ivareta barnets beste. Barn skal oppleve at de blir lyttet til og erfare at de blir hørt og tatt på alvor. Barn med erfaring fra barnevernet er tydelige på at de først og fremst trenger kjærlighet, trygge rammer og anerkjennelse fra oss i barnevernet. 12
Regjeringen mener at mer ansvar til kommunen vil gi fordeler: Flere barn som ikke kan bo hjemme vil få tilbud om å bo i fosterhjem i slekt eller nettverk. Bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid. Større handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats i hjem som sliter. Bedre muligheter til å bygge opp egne tiltak tilpasset barnas behov. Kommunen får fullt faglig og økonomisk ansvar. Bedre valg av tiltak for det enkelte barn. Redusert barnevernsbyråkrati. 13
Fosterhjemmene må få mer støtte Barnevernet må gi bedre oppfølging av fosterforeldre uansett hvem som har ansvaret. Utilsiktede flyttinger er ofte en stor påkjenning for både fosterbarn og fosterforeldre. Bedre oppfølging kan gi enda bedre fosterhjem og færre flyttinger. 14 Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten
Fremtidens barnevern Høyere forventninger og krav til profesjonalitet og kvalitet i tjenestene. Høye forventninger og krav til brukerretting sammenfaller med økte krav til effektivisering, fleksibilitet og innovasjon. Direktoratet vil derfor satse på metodeutvikling og effektivisering i tjenestene. Mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, etater og direktorater er påkrevd. Effektiv og sikker utveksling av informasjon blir nødvendig. 15
Fremtidens barnevern (forts.) Omstilling i arbeidsmetodikk og bedre samordning på tvers. Det vil kreve innvesteringer i digitale løsninger som kan brukes av alle. Økt oppmerksomhet, økt innsikt og flere engasjerte forskere og brukergrupper bringer kritikk opp og fram. Det blir enda viktigere å synliggjøre utvikling og forbedringer i tjenestene, og redusere risiko for svikt i tjenestene. 16 Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten