Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid

Transkript

1 Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus

2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene Utvelgelse av kommuner og bydeler Oppsummering fra dialogmøtene Fylkesmannens oppsummering av dialogmøtene Vedlegg, dagsorden for dialogmøtene Bakgrunn og formål med dialogmøtene Som et ledd i vår tilsynsvirksomhet overfor barneverntjenestene i kommunene holder vi oversikt over rapporteringen og statistikken som kommer inn til oss og til Bufdir. På bakgrunn av tallene lager vi utviklingstrekk, hvor vi følger utviklingen til kommunene for hvert kvartal og halvår. Plasseringer etter akuttparagrafene i barnevernloven rapporteres inn til oss, og fra 2.halvår 2016 startet vi med å følge ekstra med på hvor mange vedtak kommunene og bydelene hadde fattet og hvordan utviklingen fra tidligere halvår hadde vært. Vi konsentrerte oss om vedtak etter barnevernloven (bvl.) 4 6, første og annet ledd. Tallene viste en svak nedgang i antall akuttvedtak i Oslo og en markant økning i Akershus. I tildelingsbrevet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet for 2017 fikk Fylkesmannen i Oslo og Akershus i oppdrag å ha en råd og pådriverfunksjon overfor kommunene i deres innsats for god kvalitet i akuttarbeidet. På bakgrunn av dette og at vi så en økning særlig i Akershus inviterte vi oss ut til kommuner og bydeler på dialogmøter om akuttarbeid. Våren 2017 startet vi med dialogmøter i utvalgte kommuner og bydeler som hadde hatt økning i antall akuttvedtak. Vi fortsatte høsten 2017 og på nyåret Vi hadde totalt dialogmøter med 8 kommuner/bydeler. Formålet med dialogmøtene var å høre barneverntjenestenes syn på utviklingen og deres organisering av akuttarbeidet på kontoret. Viser til vedlagt dagsorden. Kommunene og bydelene brukte ulike ord for arbeidet med akutte saker, noen brukte hastesaker og hasteflyttinger, mens andre brukte akuttsaker og akuttplasseringer. Vi har valgt i denne oppsummerende rapporten å bruke ordene akuttsaker fremfor hastesaker, og beredskapshjem fremfor ventehjem. 1

3 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler Følgende kommuner og bydeler har vi hatt dialogmøter med: Nes kommune Skedsmo kommune Søndre Nordstrand bydel Alna bydel Frogner bydel Lørenskog kommune Asker kommune Ås kommune Vi startet med kommuner og bydeler som skilte seg ut i særlig stor grad i forhold til antall akuttvedtak. På møtene viste vi barneverntjenestenes tall sammenlignet med andre barneverntjenester i vårt embete de kunne sammenlignes med, grunnet noenlunde likt antall barn i tiltak og antall ansatte. Vi ønsket også å besøke et utvalg av kommuner og bydeler som gjorde at alle de fire barnevernvaktene i våre to fylker ble representert. Alle barneverntjenestene i de 22 kommunene i Akershus og de 15 bydelene i Oslo er tilknyttet en barnevernvakt. De fire barnevernvaktene er noe ulikt organisert hva gjelder eierskap og åpningstider. 3. Oppsummering fra dialogmøtene Her følger en oppsummering av noen av punktene vi hadde i dialogmøtene. Organisering av arbeid med akutte saker i barneverntjenestene Barneverntjenestene har langt flere akutte vurderinger enn de sakene som resulterer i plasseringer. Kontorene vi var hos var av ulik størrelse, og dette hadde betydning for hvordan arbeidet ble organisert. De fleste kontorene hadde et mottaksteam eller vaktordning. Generelt var det organisert slik at dersom det oppsto en akutt situasjon i en familie som var kjent for kontoret var det ansvarlig team og saksbehandler som jobbet med saken. De fikk bistand ved behov fra blant annet mottak. I ukjente saker var mottak mer involvert. Barneverntjenestene uttrykte at de var opptatt av å ikke involvere flere ansatte enn nødvendig. Uerfarne og nyansatte saksbehandlere fikk ikke ansvar for akutte saker, og ledelsen var involvert i alle akuttsaker. Flere av kontorene brukte personalet i egne ressursteam/tiltaksteam til å bistå i akutte saker, og hadde gode erfaringer med det. De hadde erfaring med at noen plasseringer ble unngått ved å bruke ressursteam/tiltaksteam, som bisto på forskjellige måter. Små kontorer ble selvsagt mer påvirket når de fikk akutte saker, da store deler av kontoret måtte bidra. De akutte sakene krevde mye arbeid i flere faser, og dette kunne gå ut over oppfølgingen av andre saker. 2

4 Barneverntjenestene hadde detaljerte rutinebeskrivelser/prosedyrer for akuttarbeid. Noen av barneverntjenestene hadde utviklet egne modeller som de jobbet etter. Samarbeidet med barnevernvaktene i de akutte sakene ble beskrevet som godt. Generelt var det sjeldent at barnevernvaktene plasserte for barneverntjenestene. De opplevde vaktene som tilgjengelige og på tilbudssiden hva gjaldt for eksempel kontrollbesøk i helgene. Bruk av familie og nettverk i akutte saker Barneverntjenestene brukte familie og nettverk i akutte plasseringer der det var mulig. Eksempler på slekt og nettverksplasseringen var når barneverntjenesten kjente disse og /eller at partene og barnet sterkt ønsket dette, samt at det ikke skjedde på bekostning av forsvarlighet. Ulike metoder ble brukt. Det generelle inntrykket var at familieråd ikke ble brukt i stor grad i akuttsaker. Flere av barneverntjenestene var i gang med å etablere egne familierådskoordinatorer, og flere av kommunene opplevde at familieråd var en god forankret metode i kommunen som sådan. Eksempler på nettverksmetoder som ble brukt er nettverkskart og andre former for kartlegging av slekt og nettverk, oppstartsmøter og nettverksmøter. Bistandsplikten Barne, ungdoms og familieetaten i region øst (Bufetat): Barneverntjenestene opplevde at det gikk raskere å få beredskapshjem nå enn tidligere. Samarbeidet med Bufetat ble generelt beskrevet som bra, og bedre enn for en tid tilbake. Det var likevel noen utfordringer. Å få beredskapshjem til ungdommer ble beskrevet som nærmest umulig, og institusjon ble som oftest alternativet. Plassering av søsken i samme hjem var også vanskelig å få til. De fleste barneverntjenestene uttrykte at det var vanskelig å få beredskapshjem i nærheten av der barna/ungdommene bodde, ofte var det lange avstander. Dette gjorde det vanskelig å fortsette i skole/barnehage, samt mer utfordrende for barneverntjenesten å følge opp plasseringen og organisere samvær. Flere av barneverntjenestene opplevde store utfordringer i å få fosterhjem fra Bufetat. Mange barn venter på å få fosterhjem over lang tid. Fylkesmannen mottar en del klager på Bufetat på dette området. Barne og familieetaten i Oslo (BFE): Bydelene var fornøyde med samarbeidet med BFE, men opplevde noen av de samme utfordringene som kommunene i Akershus. Et eksempel var plassering av ungdommer, som fikk tilbud om institusjon da det ikke fantes beredskapshjem for ungdom. Barneverntjenestenes vurdering var i noen tilfeller at dette ikke var det beste for ungdommene. 3

5 Egne beredskapshjem To av bydelene vi besøkte hadde egne beredskapshjem. Den ene bydelen er stor og hadde flere og ulike hjem, de så store fordeler ved det. En fordel var at de kjente hjemmene barna skulle flytte til og kunne forberede dem og hjemmene på en helt annen måte. Den andre bydelen var en mindre bydel, og samarbeidet med en annen bydel om et hjem. De så også store fordeler ved det. Kommunene i Akershus har en annen finansieringsordning med Bufetat enn i Oslo kommune. Ingen av kommunene hadde egne beredskapshjem, men flere hadde vurdert det tidligere eller undersøkte mulighet for det nå. Barneverntjenestenes vurderinger knyttet til akuttarbeid Kontorene vi besøkte ga uttrykk for at akutte flyttinger var noe de i det lengste forsøkte å unngå. Vi opplevde en faglig enighet om at dette er en stor belastning for barnet, øvrig familie og ressurskrevende for barneverntjenesten. I de sakene der resultatet ble en akutt flytting hadde dette vært en prosess med mange drøftinger, ledelsen var involvert og barneverntjenestene var trygge på sine faglige vurderinger. 4. Fylkesmannens oppsummering av dialogmøtene Fylkesmannen opplevde å bli godt tatt imot av kommunene og bydelene vi besøkte. Barneverntjenestene var engasjerte i tema og fortalte oss mye om sitt arbeid. Vi fikk et godt faglig inntrykk av tjenestene, og av deres metoder og vurderinger i arbeidet med akutte saker. Dette er saker som først og fremst er krevende for de involverte barna og familiene, men også for barneverntjenestene som skal gjøre godt faglig arbeid i saker som kommer i tillegg til porteføljen ved kontoret i en travel hverdag. Flere av kontorene hadde gode systemer for å ivareta ansatte i etterkant av akuttarbeid, med eksempelvis veiledning og debriefing. Oslo Ragne Marie Mostad Rådgiver Torill Gundersen Seniorrådgiver 4

6 5. Vedlegg, dagsorden for dialogmøtene Fylkesmannen går gjennom brev med generell info om dialogmøtes form og formål, viser til embetsoppdrag/fullmaktsbrev og tildelingsbrev fra BLD og Bufdir Gjennomgang av barneverntjenestens tall fra 2015 og 2016 Organisering av akuttarbeidet på det enkelte kontor, hvem gjør hvilke arbeidsoppgaver? Barneverntjenestens oversikt eller inntrykk av økning/nedgang i vedtak, flest barn eller ungdom, gutter eller jenter, kjente eller nye saker Barneverntjenestens bruk av plasseringer etter bvl. 4 9 jf. 4 8 (nyfødte), bruk av barn og foreldresenter Bruk av familie og nettverk i akutte plasseringer, hvilke metoder benyttes? Hvordan brukes barnevernvakten hvordan er samarbeidet? Har barneverntjenesten egne beredskapshjem eller har de tenkt å skaffe seg det? Hvordan oppleves bistandsplikten, tilbys gode nok tilbud fra stat og kommune (Bufetat og Barne og familieetaten)? Hvilke utfordringer er det i de akutte sakene? 5