Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål for trening og stimulering 12.30 Erfaringer med arbeidet i TS-team 13.00 Mål i et kortsiktig perpektiv Anvendelse av testresultater i revidering av mål/nye mål Veksling mellom arbeid med GAS i TS-team og dialog i plenum 15.15 Oppsummering av dagen og avslutning gruppe K 04.11.08 1
gruppe K 04.11.08 2
EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. gruppe K 04.11.08 3
Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) gruppe K 04.11.08 4
Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende gruppe K 04.11.08 5
Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe K 04.11.08 6
Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe K? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler gruppe K 04.11.08 7
Tiltak for å fremme egenledelse Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter gruppe K 04.11.08 8
Hva egenledelse består av Oppmerksomhet konsentrasjon Informasjonsbearbeiding Planlegging - problemløsning Initiering (starte) Organisering Arbeidshukommelse Fleksibilitet (skifte) Inhibisjon (hemme/stoppe) Selv-monitorering (overvåking) gruppe K 04.11.08 9
Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon - grunnleggende Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon selv ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Hjelpe barnet å kunne ha delt oppmerksomhet kontrollerte omgivelser gruppe K 04.11.08 10
Tiltak informasjons-bearbeiding Legge til rette for at barnet er aktivt selv ( lære gjennom å gjøre ) Gi tilpassede utfordringer slik at barnet får erfaringer porsjonere informasjonen Beskrive med ord hva du og/ eller barnet gjør og hva det fører til Gi informasjon gjennom flere kanaler/sanser (hørsel, syn, smak, lukt, taktil sans) Ev. bruke tegn/bilder som støtte Utvide barnets erfaringsområder (variere gammelt og finne nytt) gruppe K 04.11.08 11
Tiltak planlegging/problemløsning Legge til rette for at barnet er aktivt selv Støtte opp om barnets målrettede atferd Kommentere på en positiv måte hva barnet gjør, hva det gjorde og hva det førte til Gi valgmuligheter - medbestemmelse Oppmuntre til ulike løsninger Bruke leker som fremmer problemløsning Årsak virkning Bevisste handlinger Mulighet til å manipulere og fine ut av hvordan ting virker og ser ut Finne gjemte gjenstander Puslespill Sortering/matching Byggeklosser gruppe K 04.11.08 12
Tiltak initiering (starte/igangsette) Gå i takt med barnet Støtte opp om barnets initiativ ( drive /motivasjon) Bekrefte Oppmuntre Legge til rette for at barnet lykkes Gi tid til respons gruppe K 04.11.08 13
Tiltak hukommelse/arbeidshukommelse Legge til rette for at barnet skal kunne huske/gjenkjenne Strukturere Repetere Lage rutiner Snakke om før/etter Tydelig tale og korte setninger Bruke sanger/rim/regler som støtte Ev. bruke symboler e.l. som støtte dagtavle gruppe K 04.11.08 14
Tiltak fleksibilitet (skifte) Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Bruke avtalte signaler før overganger Dagtavle som endres bevisst Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill Ta tur Imitasjon gruppe K 04.11.08 15
Tiltak inhibisjon (stoppe/hemme) Lede oppmerksomheten over på andre og deres signaler Hjelpe barnet til å kunne utsette sitt behov Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Gi mange muligheter for barnet til å oppleve at det mestrer å stoppe seg Ha klare grenser og en fast holdning Bruke belønning hvis det er hensiktsmessig Bruke sosiale leker : imitasjon, ta tur etc. gruppe K 04.11.08 16
Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også ivareta trening av egenledelse. gruppe K 04.11.08 17
Læring og samhandling Hvordan lærer små barn best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære? gruppe K 04.11.08 18
gruppe K 04.11.08 19
Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større. gruppe K 04.11.08 20
Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes gruppe K 04.11.08 21
Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære: gruppe K 04.11.08 22
Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) gruppe K 04.11.08 23
Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Tilrettelagt nivå GÅ I TAKT MED BARNET Den voksnes sensitivitet Barnets interesser meningsfylt nivå Se hva barnet ser Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene gruppe K 04.11.08 24
Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Tilrettelagte omgivelser LA BARNET LYKKES Struktur og forutsigbarhet, oversiktelighet Godt tilrettelagte omgivelsene Barnet er aktivt gruppe K 04.11.08 25
Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Tilrettelagt støtte GI TILPASSET HJELP Aktivt barn Bevissthet på hvilken hjelp barnet trenger Avtrappende hjelp gruppe K 04.11.08 26
Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Repetisjoner OM IGJEN PÅ MANGE MÅTER Repetisjon, men med valgmuligheter Variasjon i repetisjonene gruppe K 04.11.08 27
Hva vi må gjøre for at barnet skal lære sosiale ferdigheter Ha klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørge for vekselspill i samværet Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Legge til rette for mange gjentakelser av sosiale situasjoner barnet mestrer gruppe K 04.11.08 28