R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14
Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med bruk av narkotiske stoffer fram til slutten av 1960-åra et medisinsk anliggende. Leger kunne forskrive de medikamenter de mente var best egnet og i mengder de anså for riktige. Dette gjaldt også psykoaktive medikamenter, som falt inn under narkotikalovgivningen (som morfin, kokain og heroin de to siste riktignok sjelden foreskrevet). Alvorlige narkotikalovbrudd var for øvrig likestilt med alvorlige brudd på alkoholloven.
Den mer ukjente historien Pasientene kunne se slik ut Statens klinikk for narkomane, 1961, første i sitt slag i Europa.
Den kjente historien de «ungdomsnarkomane». Sosialfaglige utdanninger dominerende. Problemforståelse i et sosialpedagogisk og samfunnsmessig perspektiv. Levefellesskap. Fellesskapet som metode. Anti-medisinering. Generalister. Narkotikakontroll strafferettslig perspektiv
1985: Hiv-epidemien Somatisk helse på dagsorden Samarbeid mellom helse- og sosialfaglige profesjoner om forebygging Skadereduksjon som faglig overbygging hvor helseperspektivet er overordnet Nært samarbeid med brukere i dette perspektivet på deres arenaer avdekket en rekke helsetilstander som følge av misbruk og misbruksliv Noen institusjoner med spesielt ansvar for hiv-smittede flere spesialister inn
1990 tallet: Fokus på somatisk helse og overlevelse Hepatitt C og andre hepatitter Kraftig økning i overdosedødsfall Tilbakehold uten eget samtykke innført med den nye Sosialtjenesteloven (1993) Samtidig forsiktig oppstart av substitusjons behandling nasjonalt fra 1998 Feltpleiestasjoner De «ungdomsnarkomane» som hadde overlevd var blitt «gamle» og preget av levd liv som stoffmisbrukere Fokus på somatisk helse «tvang seg mer fram» via mer dokumentasjon av tilstander som følge av rusmisbruk og misbruksliv
Etter rusreformen Lovendringer som skal likestille ruspasienter med andre pasienter Flere spesialister Individfokus, bedre utredninger Sterkere fokus på diagnostisering og medisinering Sosialfaglige perspektivet svakere?
Hva venter R&A-legene i rusfeltet? Ingen absolutte krav om videreutdanning/master i R&Aproblematikk for sosionomer, sykepleiere, barnevernspedagoger, vernepleiere Bachelorutdanningene har lavt timetall i rusproblematikk og er temamessig sprikende på tvers av utdanningsinstitusjonene, og det er som regel ikkeobligatorisk undervisning For øvrig kortvarige kurs, spesielt i ulike metodiske intervensjoner i tillegg til internopplæring
Noen hilsener fra andre profesjoner Løfte kompetansen på alkoholproblematikk inn i de somatiske sykehusene. I større grad møte pasientene på deres arenaer større fleksibilitet ift hvor man møter pasientene, for bedre å forstå deres livssituasjon. Delta i morgenrapport på posten også sted for tverrprofesjonelle fagdiskusjoner. Svært gode erfaringer med at lege deltar i tverrprofesjonelt rusakutt-team.
Noen utfordringer Fagfelt hvor faglige diskusjoner gjerne iblandes sterke følelser og moralisme og hvor man gjerne har inntatt standpunkter for - imot. Eks. på dette: substitusjonsbehandling, utdeling av sprøyter, skadereduksjon versus rusfrihet mv. Tror for imot - fenomenet er på vikende front. Flere forståelser av hva rusavhengighet er og hvordan det skal møtes. Sykdom? Symptom på underliggende problemer? Lindring - dvs. som svar på fremmedgjøring, meningsløshet og fragmentering av relasjoner over tid? (Jfr. Bruce Alexanders teorier om dislocation=det motsatte av psykososial integrasjon).
forts. Flere profesjoner enn noensinne som skal samarbeide. Hvordan utnytte sin spesialkompetanse best i tverrprofesjonelt samarbeid? R&A-legene har i utgangspunktet en lengre akademisk utdanning, høy status, deltar mer i forskning, mer vant til å lese og å skrive forskningsbaserte artikler enn sine kolleger med treårig profesjonsutdanning. Hvordan bruke dette positivt?
Profesjonsoverskridende temaer Tillit og kontroll. Feltet historisk sterke innslag av tvang, straff og kontroll også innenfor det man har kalt behandling. Jfr. bestemmelsen i Løsgjengerloven om forbud mot offentlig beruselse, avviklet i 1970. (Se f.eks. artikkel av Peter Ege om urinprøvekontroll). Kontrollskader. Konsekvenser for den enkelte i forhold til helse og rehabilitering. Skadereduserende tiltak. Hvordan oppstår skader som nødvendiggjør stadig flere skadereduserende tiltak? Skadene kan ikke isoleres til stoffene eller individet i seg selv, men må også ses som konsekvenser av narkotikalovgivningen. Særtiltak allmenne tiltak.
Forts. Brukersamarbeid brukermedvirkning. Etikk og relasjoner. Konsekvenser av stigmatisering og marginalisering.
Lykke til med spesialiseringen!