Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Like dokumenter
Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Å kunne bruke digitale verktøy eller digital kompetanse? Digital kompetanse i LK06 Eksempler på hvordan digitale verktøy kan støtte arbeidet med

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Lærerutdanning og IKT

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Lærerutdanning og IKT

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Læreplan i fordypning i norsk

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Studieplan 2016/2017

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Fra forskning til praksis

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

Studieplan 2019/2020

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Studieplan 2018/2019

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Studieplan - KOMPiS Programmering

Årsplan norsk fordypning 2017/2018

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan 2017/2018

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Læringsmål i digitale ferdigheter

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Studieplan 2017/2018

Varden skoles IKT plan

DIGITAL DØMMEKRAFT. Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett

Plan for veiledet praksis

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.

Studieplan 2017/2018

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

IKT-plan for Li skole. 1. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Digital kompetanse for elever på Jåtten skole

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Kompetanse for kvalitet: Kunst og håndverk 1, trinn - digitale ferdigheter og kompetanse

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Prinsipp for IKT- opplæringen

Transkript:

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2011/2012 Monica Johannesen og Irene Beyer Log

Innhold Hva vet vi om IKT i skolen? Digitale ferdigheter i Kunnskapsløftet Digital kompetanse hva er det? IKT på lærerutdanningen Litt praktisk informasjon Et ønske

HVA VET VI OM IKT I SKOLEN?

Norge skuffer igjen (PISA 2009):

Forskning viser at mange skoler er usikre i sin bruk av IKT og hvordan det kan integreres i læringsarbeid (ITU monitor 2005, 2007) det er store forskjeller mellom elever når det gjelder digitale ferdigheter (Monitor 2010 ) Skolen har ansvar for utjevning av slike forskjeller det er kjønnsforskjeller i bruk av IKT (PISA 2009) mange elever har en usystematisk tilnærming til og vurdering av nettkilder (Monitor 2010) lærerens rolle er avgjørende for implementering av IKT (Furberg 2010; Krange 2009)

Andre studier* peker på at bruk av IKT gir økt motivasjon elevene synes det er gøy bedre prestasjoner økt samarbeid mellom elevene *Curtis et al., 2002; Rogers & Price, 2008; Zurita & Nussbaum, 2007; Colella, 2000, 2002; Facer, 2004; Kurti et al., 2008; Lai et al., 2007

Muligheter og utfordringer Effektivisering av eget arbeid Nye læringsformer Aktualiserer temaer Kildekritikk Nettvett Personvern Opphavsrett Samfunnsansvar

Digitale ferdigheter - digital kompetanse? I Kunnskapsløftet

St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring En skole for kunnskap, mangfold og likeverd: Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære Vi skal styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid Grunnleggende ferdigheter er hovedområder som går igjen i alle fag, og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen.

De fem grunnleggende ferdighetene

Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter (eks norsk) Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

I kompetansemålene (eks norsk) Etter 2. årstrinn bruke datamaskinen til tekstskaping Etter 4. årstrinn foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Etter 7. årstrinn bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring, s.48)

DidIKTikk s. 16, 2. utgave 2009 Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet.

Kompetanse... Kompetanse-begrepet er ikke statisk

Nei, du ble ikke nedlastet du ble født

Hvem sin digital kompetanse? For barn i barnehagealder For elever i småskolen? For elever på mellomtrinnet? For elever på ungdomstrinnet? For lærerstudenter? For lærere? For lærerutdannere?

Digital kompetanse...

IKT I LÆRERUTDANNINGEN

Seksjon for digital kompetanse 2011/2012 Monica Louise Leikny Bård Tonje Irene Eli

IKT i lærerutdanningen: minst tre baller i luften 1. Elevens digitale kompetanse i tråd med kunnskapsløftet 2. Studentenes digitale kompetanse: nødvendig for å fungere som student ved HiOA 3. Lærerens digitale kompetanse: hvordan dere som framtidige lærere skal sørge for elevenes digitale kompetanse

Programplan Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert og nedfelt i en egen plan for digital kompetanse

Fag- og studieplaner Programplan med fokus på digital kompetanse Egen IKT-plan IKT integrert i andre fagplaner Master i IKT-støttet læring

Våre forventninger til dere Studentene må skaffe seg og videreutvikle sin IKTkompetanse gjennom studiet Studentene skal kunne: Bearbeide sine evner til å utvikle elevers digitale kompetanse bruke digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsarbeid En viktig del av å være en profesjonell lærer

Hvordan jobber vi? IKT er integrert i fagene (2003) IKT-krav på mange obligatoriske oppgaver/arbeidskrav og eksamener IKT-undervisning og veiledning koordinert etter tema og oppgaver i fagene Undervisning og veiledning mer enn IKT-kravene Ekstra fokus på IKT-didaktikk Utfordring: Studentene er ikke homogene

PRAKTISK INFORMASJON

Viktige nettsider og portaler Høgskole-veven generelt: www.hioa.no Aktiver din IT-konto Fronter og epost: via HiOAs nettside øverst mot høyre <epost og fronter> Nyheter, oppslag finner du i Fronter (må leses hver dag) Epost leses enten via fronter via e-postprogrammet på studentmaskinene eller via HiOAs nettside Studentliv: IT hjelp: bit@hioa.no Timeplaner: timeedit Studentweb via www.hioa.no, øverst mot høyre <studentweb>

Om IKT-undervisningen Egen ressursside for IKT (dynamisk): via Fronter eller memex.hioa.no Gir oversikt over all IKT-undervisning og tilgang til nødvendige ressurser Pensum: DidIKTikk. Digital kompetanse i praktisk undervisning Pensum i 1, 2 og 3. år Bokas nettsted: www.hoppebakken.no Første IKT-økt, neste uke: Om Fronter: Struktur her på HiOA Oppgaver fra fagene Å bruke Fronter som lærer Senere: Følg med på TimeEdit hele tiden! (lenket opp fra Fronter)

Eget design på Fronter: Brukergrensesnitt Personlig startside, fast toppmeny, varierende sidemeny Kullrom - lesetilgang Klasserom - skrivetilgang Innleveringsrom på kullet skrivetilgang Lærertilgangsrom for uttesting av Å være lærer i et LMS Nyhetsmeldinger

LMS: Fronter LMS-koordinator: Bjørn Smestad Oppgaver: Bygge rom og legge til rette for kommunikasjon og publisering, deres læring

Aktivering av konto E-post med studentnummer og pinkode Konto må aktiveres før IKT-undervisning i uke 34 Samme brukernavn og passord overalt Krav om godkjenning av IT-instruksen IT-instruks ved HiO: https://wiki.hio.no/index.php/it-instruks Datamaskiner for studenter: 2. og 4. etasje Undervisningsrom: 3.etasje Ta med til IKT-undervisningen: Brukernavn = studentnummer (eks s123456) Passord Pinkode = 4 tall

... Er du klar?

Vår visjon er at dere ved endt lærerutdaning Har den fagdidaktiske IKTkomptanse som ligger i kjernen av TPACK-modellen Slik at dere kan gjøre kreative og kvalifiserte valg I forhold til bruk av IKT I skolen