Du får ikke i pose og sekk



Like dokumenter
Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Fra inntektskilde til miljøløsning

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

kr.180 mill. Ekskl. Mva.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Kjøretøy i taxinæringen

MIN SKAL I BARNEHAGEN

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Forurensning av luften

Vegdirektoratet Bedre Sikkerhet

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Medlemsmøte

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Bilmarkedet hittil i 2018 på vei mot 2025-målet? Arendalsuka 2018

RENAULT - KVALITET I ALLE LEDD

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Bilåret 2016 status og trender

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Et lite svev av hjernens lek

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

På ville veier Om avgifter, insentiver og finansiering av veier

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Kjøretøy i taxinæringen

God tekst i stillingsannonser

Statens vegvesen. Notat

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

-Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag

Bilåret 2018 ett skritt nærmere 2025-målet. Oslo,

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Hva er bærekraftig utvikling?

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

White Paper Plantasjen

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Ordenes makt. Første kapittel

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Kjære Stavanger borger!!

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

INDIVIDUALITET I FOTOGRAFIET

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

«Hva skjer oppe i Norge?» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund

Kapittel 11 Setninger

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk

Sammen bygger vi Svevia.

4. møte i økoteam Torød om transport.

AQUARAMA, KRISTIANSAND september

1. Bilbransjens samfunnsregnskap

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Mann 21, Stian ukodet

«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst prosent

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

RENAULT Autoindex

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010


Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Verboppgave til kapittel 1

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bruktpriser og statsbudsjettet

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Veitrafikk og luftforurensning

Statens vegvesen. Notat. Postmottak øst, Postmottak nord, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt Trafikksikkerhetsseksjonen

Enklest når det er nært

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

II TEKST MED OPPGAVER

Lokaler. Bilde fra 2008

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Hvorfor knuser glass?

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Utdanningsvalg i praksis

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Transkript:

ilbransjen B i l b r a n sjens eget fagblad - 79. årgang nr. 4-2008 Rekrutteringsprosjektet Bilbransjens renommé Rapport fra NBFs Årskonferanse 2008 Opplæring er A og Å Sommerdekket Du får ikke i pose og sekk

Innhold 4 Aktuelt 12 NBFs Årskonferanse 08 22 Sommerdekket 26 Opplæring er A og Å 28 Stryn vgs satser på bilfag 30 Etterutdanning på Stryn 32 Det beste Yrkes-NM noensinne 33 Rekrutteringsprosjektet 34 Jenter i bilbransjen 35 Bilbransjens fagskole 36 Medlemsinfo 40 Helse, miljø og sikkerhet 44 Kjøpekontrakt bør brukes 45 Advokatene svarer 46 Skatter og avgifter knyttet til utleie av arbeidskraft 49 Første dieselhybrid 50 Miljøklassifisering av lette kjøretøyer 52 EU/EØS-notiser Bilbransjen Utgitt av Norges Bilbransjeforbunds Servicekontor Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo Drammensveien 97, 0273 Oslo Tlf: 22 54 21 00 Telefaks: 22 44 10 56 E-post: bilbransjen@nbf.no www.nbf.no Redaktør: Anne Evensen, tlf. 982 23 818 anne.evensen@nbf.no Annonsesjef: Leif J. Kneppen, tlf. 982 23 820 leif.kneppen@nbf.no Årsabonnement: Innenlands kr 460,- Utenlands kr 480,- Layout og produksjon: Anne Evensen og Jan Almås Evaluering av avgiftsomleggingen i 2007 10. april offentliggjorde OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken) sin rapport om hvilken betydning omleggingen av engangsavgiften 1. januar 2007 har hatt på personbilmarkedet i Norge. Sentrale spørsmål i rapporten er: 1. Har innføringen av en CO2-avgiftskomponent medført at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har blitt redusert? 2. Har CO2-avgiften medført at bilkjøperne endret sine preferanser? 3. Valgte nybilkjøperne mer miljøeffektive biler i 2007 enn i foregående år? 4. Valgte nybilkjøperne mindre biler i 2007 enn i foregående år? 5. Har avgiftsendringen hatt tilsvarende påvirkning på bruktimporten? Uten å gå i detalj i rapporten så er svaret på de fem ovennevnte spørsmål. Ja. Nybilkjøperne valgte annerledes i 2007 enn i 2006. Vanlige biler som i rapporten er definert som segmentene småbiler, kompaktklassen, mellomklassen og store biler ble styrket, mens luksusbiler, terrengbiler og sportsbiler mistet markedsandeler. Undersøkelsen viser videre at nybilkjøperne valgte lettere biler med mindre motorvolum og lavere motoreffekt. Dette resulterte selvsagt i redusert CO2- utslipp. NBF har akkurat gjennomført sin Årskonferanse for 2008. Et av hovedtemaene var miljø, sikkerhet og avgifter i skjønn forening. Er det mulig? Til konferansen hadde vi invitert Mårten Levenstam fra Volvo i Sverige som har hatt ansvar for blant annet miljø og sikkerhetsarbeidet i Volvo. Utviklingstrekkene er og har vært klare lenge. Moderne biler forurenser mindre og er vesentlig mer trafikksikre. En avgiftsendring lik den vi hadde ved årsskiftet 2006/2007 gjør at bilkjøpere velger anner ledes. Når vi nå nok en gang har fått bekreftet utviklingstrekk og at valg av kjøretøy kan påvirkes, må politikerne ikke straffe, men stimulere til at bilkjøperne velger nye og trygge biler med lavere utslipp i de aller fleste segmentklasser. Gamle trafikkfarlige biler med høy forurensing er i dagens opplyste samfunn helt unødvendig. Trykk: AS Merkur-Trykk, Oslo ISSN 0006-2367 Redaksjonen avsluttet 15.4.08 Forsidefoto: Continental Syver Leivestad Administrerende direktør NBF

aktuelt Færre bruker piggdekk Statens vegvesen har telt piggdekkbruken i 15 norske byer og tendensen er klar: piggdekk-bruken er på retur. Bergen har overtatt topplasseringen som Norges beste piggfrie by etter Oslo. Tellinger viser at 90,1 prosent av bilene i Vestlandets hovedstad kjører med piggfrie vinterdekk, noe som er en økning på 11,3 prosent. Det er de samme tellepunktene som brukes hvert år og tellingen gir derfor et godt bilde på hvordan piggfriandelen endrer seg fra år til år. (Kilde: Statens vegvesen) Piggfriandelen for 2008 i de enkelte byene By Andel piggfri 2008 (i %) Bergen 90,1 +11,3 Oslo 83,8 +3,3 Trondheim 79,5 +9,9 Drammen 73,4-0,4 Fredrikstad/Sarpsborg 70,1 +4,3 Stavanger/Sandnes 66,6-5,8 Kristiansand 62,5 +8,1 Hamar 60,4 +21,3 Skien/Porsgrunn 51,8 +5,6 Lillehammer 44,8 +1,9 Ålesund 25,4-5,5 Tromsø 8,7 +0,2 Forandring 2007-08 (i %) Volkswagen Golf norges mest solgte bil i mars. Bilsalget i mars Det var bra fart i bilsalget i mars til tross for påske. Det ble registrert 9506 nye personbiler, og Volkswagen Golf var den meste solgte bilen i mars. Hittil i år er det Ford Mondeo som er den mest solgte bilmodellen, og Toyota det mest solgte bilmerke med Volkswagen hakk i hæl. Drøyt hver fjerde solgte personbil var med firehjulstrekk. Dieselandelen var på 73 prosent, og det gjennomsnittlige CO2-utslippet for nye personbiler var 159 g/km. Det ble registrert 3 030 nye varebiler i mars. (Kilde: OFV) Nordmenn velger sikre biler 95 prosent av de 100 mest solgte bilmodellene i fjor hadde fire eller fem stjerner i EuroNCAP-kollisjonstestene, mens 87 prosent av bilene hadde antiskrensutstyr som standard. Det viser Statens vegvesens analyse av nybilsalget i 2007, med fokus på kollisjonssikkerhet og antiskrensutstyr. Det er en klar utvikling i retning av høyere sikkerhetsstandard på nye biler. I 2000 ble det ikke solgt nye biler i Norge med en oppnådd score på fem stjerner, mens andelen med fire stjerner var 35 prosent. Utviklingen er klar. I 2007 hadde 59 prosent av de solgte bilene fem stjerner og 36 prosent fire, sier Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen. Vi har en klar anbefaling til de Ford Mondeo oppnådde fem stjerner i EuroNCAPs kollisjonstest. (Foto: EuroNCAP) som skal kjøpe bil. Nytten av antiskrenssystem er så stor at vi fraråder å kjøpe biler uten dette systemet. Vi mener også at biler må ha fire eller fem stjerner i EuroNCAPs kollisjonstester. Sikre biler berger liv, sier Amundsen. Du kan lese mer om sikre biler på www.sikkerbil.no. 4

En stopper i verdensklasse Fotballbane eller veibane, det gjelder å ha grepet, styringen, teknikken og samspillet. Millioner av biler verden over leveres med dekk og elektroniske styrings- og bremsesystemer fra Continental. Uansett valg fra vår sommerdekkserie, får du stoppegenskaper i verdensklasse på vått og tørt og dekk som har vunnet tester år etter år. Som forhandler lønner det seg alltid å være på det laget som trekker mest publikum. God sommer med sikkert grep om kundene! Norges mest kjøpte dekk

aktuelt Nye Mazda2 «2008 World Car of the Year» Nye Mazda2, som ble lansert i Norge i november 2007, ble den 20. mars tildelt den prestisjefylte prisen «2008 World Car of the Year» (WCOTY) på den internasjonale bilutstillingen i New York (New York International Auto Show). Det var 39 ulike bilmodel ler fra hele verden som konkurrerte om den gjeve prisen og Mazda2 gikk til topps foran Ford Mondeo og Mercedes-Benz C-klasse. WCOTY prisen ble offisielt lansert i januar 2004 og er initiert, organisert og gjennomført av biljournalister fra hele verden. Juryen besto av 47 internasjonale biljournalister fra Asia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, i tillegg til andre deler av verden. Mazda2 kom først i salg i 2003 i Europa. Andre generasjon og helt nye Mazda2 kom i salg i Japan i juli 2007, og har vært en salgssuksess. Bilen blir rost både i hjemlandet, Japan, og verden over, og den har blitt tildelt «Årets Bil» titler i flere enkeltstående land, inkludert Belgia, Danmark, Hellas, New Zealand og Østerrike, samt den prestisjefylte prisen «RJC Car of the Year» tittelen i Japan. (Kilde: Mazda Motor Norge) Shell satser på utvikling av biobensin Shell og Virent Energy Systems, Inc. (VirentTM) i Madison, Wisconsin, USA, satser nå på et felles forsknings- og utviklingssamarbeid for å omdanne plantesukker direkte til bensin og bensinkomponenter fremfor etanolproduksjon. Samarbeidet er lovende med tanke på tilgang til nye typer biodrivstoff som kan brukes i høye blandingsforhold i vanlige bensinmotorer. Dette kan potensielt eliminere behovet for særskilt infrastruktur som tanker, pumper og blandeutstyr, samt nye motordesigner. Virents teknologi basert på Bio- FormingTM-plattformen benytter katalysatorer til å konvertere plantesukker til hydrokarbonmolekyler lik dem som produseres ved et petroleumsraffineri. (Kilde: NTB) Chevrolet til verdens høyeste mann Leonid Stadnyk (36) som måler 2,59 meter på strømpelesten, og er verdens høyeste levende menneske, fikk den 24. mars overrakt en spesialtilpasset Chevrolet av Ukrainas president Viktor Yushchenko. (Kilde: Chevrolet/Motor Import Nor AS) Scania-leveranse til Coca-Cola Norsk Scania er nå midt inne i en stor leveranse på totalt 40 lastebiler til Coca-Cola Drikker A/S. Alle bilene skal være levert innen 19. september, men allerede nå ruller et stort antall av de nye røde Scania distribusjonsbilene på veiene med containere med Coca-Cola-reklame på. De aller fleste av bilene er Scania P310 i 6x2*4-versjon, hvilket betyr tre-akslede biler med 310 hk motor og med sving også på siste aksel, såkalt «danskerumpe». Det siste gir meget god fremkommelighet på trange steder. (Kilde: Norsk Scania) 6

Art nr: 031720 LIR DU PPHISSET V DETTE? WÜRTH ORDNER OPP Vi innser at ikke alle er opptatt av skruer og muttere. Eller verktøy, for den saks skyld. Men vi i Würth er det. Godt over gjennomsnittet, for å si det mildt. Og kundene våre er det. Det sies at riktig verktøy er halve jobben. Da sier det seg selv at det er viktig å velge riktig leverandør, også. Nesten halvparten av bilbransjen har valgt Würth som leverandør og gjort oss til klar markedsleder. Det er vi stolte over. Vi skal jobbe knallhardt for å holde den posisjonen og gjerne dra ytterligere fra våre konkurrenter. Men da trenger vi flere bra folk. Folk som blir litt opphisset ved synet av et perfekt verktøy. Folk som er opptatt av å få ting til å fungere. Folk som liker å ordne opp. Folk som oss. Er du litt hekta, du også? Gå inn på www.wuerth.no og finn ut om vi kan tilby en jobb som passer for deg. NÅ TRENGER VI FLERE BRA FOLK!

aktuelt Brannsikkerheten i busser blir bedre Vegdirektoratet og Vägverket i Sverige er i ferd med å nærme seg slutten på et samarbeidsprosjekt knyttet til å gjøre brannsikkerheten i busser bedre. Kjernen i prosjektet er forslag om å stille strengere krav til brannmotstanden i materialer som tillates brukt i busser. Dagens krav er at vegger, tak og gulv i en buss skal være laget av et materiale som ikke brenner fortere enn 100 millimeter per minutt. Dette innebærer lave krav i forhold til brannmotstand, og visse materialer som ikke er godkjent for bruk i tog, skip og offentlige bygninger kan brukes som byggematerialer i buss. Krav ene til materialer som skal brukes i tog og skip er altså mye strengere enn hva som er tillatt brukt i busser. Dette ønsker både norske og svenske vegmyndigheter en endring på, og har i et par år nå jobbet med tematikken bussbranner, hva de skyldes, hvordan de utvikler seg og hvordan man kan skaffe seg mer tid i forhold til å evakuere passasjerene. (Kilde: Norsk Brannvernforening) Biosatsing på Mongstad StatoilHydro fortsetter satsingen på biodrivstoff, og har nå startet med blanding og distribusjon av biodiesel i vanlig diesel fra raffineriet på Mongstad. Det betyr at samtlige norske Statoil-stasjoner etter hvert vil selge Diesel B5 fra sine pumper. Det er en av de eksisterende tankene på StatoilHydro Mongstad som er blitt ombygget, slik at man nå kan ta imot, lagre og blande inn biologiske oljer i vanlig diesel. Mongstad-raffineriet skal i første omgang sørge for at cirka 70 Statoilstasjoner på Vestlandet skal kunne tilby drivstoffet Diesel B5, som er inntil fem prosent biodiesel i vanlig diesel, til sine kunder. Men i løpet av våren 2008 vil Diesel B5 også bli forsynt tankanleggene langs kysten helt opp til Kirkenes. (Kilde: Pressenytt) Kvinner ønsker firehjulstrekk Det viser en ny undersøkelse som Norstat har utført på vegne av Nissan i Norge. Når kvinner kjøper bil er det praktiske løsninger som teller mest, mens bilmerke er mindre viktig. 8 av 10 kvinner, og særlig de mellom 30 og 39, legger mest vekt på praktiske løsninger ved kjøp av bil. Norske menn derimot mener at utseendet er viktigere, og de er mer opptatt av bilmerke. Undersøkelsen viser også at kvinner mener at bilbransjen både kommuniserer og retter seg for mye for menn og for lite mot kvinner. Mange menn er enige i det. Det er bil med firehjulstrekk som topper popularitetslisten hele 36 prosent ønsker seg en slik bil. 25 prosent ønsker seg stasjonsvogn, 12 prosent ønsker seg sedan og bare 6 prosent ønsker seg sportsbil. (Kilde: Nissan) KJØP EN TAVLE DET BETALER SEG Glem alle kalendere, løse lapper, bestillingsbøker og dårlig husk. Bruk tavlen til planlegging av kapasitet på verkstedet, som arbeidsordre til mekanikerne, ved bestilling av deler og for utrustning av nye og brukte biler. Et unikt hjelpemiddel for effektivitet og kvalitetssikring. Finnes i ulike modeller for små og store service- og karosseriverksteder. Kontaktinformasjon TRE FUNKTIONER Box 909, 612 25 Finspång, SVERIGE www.trefunktioner.se Tlf: 0046 122 86110 Fax: 0046 122 29474 info@trefunktioner.se Nyheter fra: BRINK "Retractable" Veng Norge AS www.veng.no Avd. Halden Isebakkevn. 6 1787 Berg i Østfold Tlf. 69 19 54 00 Avd. Oslo Gladengveien 16 0661 Oslo Tlf. 23 18 08 80 Avd. Stavanger Hillevågsveien 70 4016 Stavanger Tlf. 51 58 81 00 8

M:GARAGE

aktuelt Mer bilvask på bensinstasjonene Bensinstasjonenes omsetning av verkstedtjenester og bilvask økte med 30,2 prosent, eller 21,5 millioner kroner, fra februar i fjor til februar i år. Det viser SSBs statistikk per 3. april. Omsetningen av verkstedtjenester og bilvask var på 92,5 millioner kroner i februar. Bilvask utgjør om lag 85 prosent av denne omsetningen. Omsetningen av drivstoff og smøremidler gikk opp med 19,2 prosent i samme periode. Mye av veksten skyldes prisøkning på bensin og diesel. Salg av ferdigmat økte med 11,5 prosent, og salg av dagligvarer gikk opp med 7,9 prosent sammenlignet med februar i fjor. Skjerpet krav til kjøretøy dokumentasjon 1. mai innføres det skjerpede krav til hvem som kan anses som fabrikant av et kjøretøy. De nye kravene vil begrense mulighetene til å overta fabrikantansvar ved endring eller ombygging av et allerede fabrikkferdig kjøretøy, melder vegvesen.no. Forskriftsendringen vil ikke få konsekvenser for dagens fabrikanter av kjøretøy og deres hovedimportører. Kravene vil derimot kunne legge rammer for importerte fabrikkferdige kjøretøy og muligheter til å foreta endringer ved kjøretøyet som går på tvers av hva fabrikanten opprinnelig har garantert for, sier Unni Augland Eik i Statens vegvesen som nevner ombygging av personbil til varebiler som et eksempel. Vegvesenet har allerede ved skjerpet krav til underlagsdokumentasjon avgrenset noe av muligheten til å endre et kjøretøy med etterfølgende godkjenning utover kjøretøyets tåleevne. De nye kravene vil blant annet medføre innføring av VIN-nummer for fabrikanten på enkelte kjøretøytyper hvor det i dag ikke har vært påkrevet. VIN-nummer vil sikre identitet av kjøretøy som i dag mangler denne sporbarheten. Sykkelregisteret virker På fem år er det blitt 20 prosent færre anmeldte sykkeltyverier. Politiet gir mye av æren til Falck Sykkelregister. I fjor ble 13 620 sykler meldt stjålet, viser tall fra Politidirektoratet. Det er nesten fire tusen færre enn for fem år siden, en nedgang på 21,6 prosent. (Kilde: Newswire/Falck) Du finner nærmeste forhandler på www.agip-olje.no Smøring til alle formål! Importør: Nordisk Dekk Import A/S www.ndias.no Tlf. 69 83 34 10 109386 06 06 Annonse Nicom Se hele kampanjen på www.nicom.no 10

Perfekt og individuelt. www.standox.no Kunsten å lakkere

NBFs Årskonferanse 2008 Fokus på miljø, sikkerhet og avgifter Et svært aktuelt program, gode foredragsholdere, engasjerte politikere, inspirert og inspirerende møteleder og et lydhørt publikum alt bidro til å gjøre Årskonferansen 2008 vellykket. Tekst: Gunnar Apeland NBFs president Tormod Harila kunne ønske en fullsatt sal velkommen til NBFs årskonferanse som ble holdt 2. april. Innholdet i konferansen var tredelt. Den første delen hadde hovedtemaet: «Miljø, sikkerhet og avgifter i skjønn forening er det mulig?» Del to omhandlet økonomiske forhold og siste delen satte søkelys på kompetanse, utdanning og arbeidsmarked. Og til hver del hadde NBF fått foredragsholdere og debattanter som skapte nettopp det som var hensikten, en faglig interessant konferanse med både engasjement og temperatur. Engasjert og tilfreds statssekretær Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Erik Lahnstein, innledet til paneldebatt med et foredrag om «Regjeringens syn på tema miljø, sikkerhet og avgifter». Han la ikke skjul på at han var stolt over det regjeringen hadde gjort. Med regjeringsskiftet fikk vi et taktskifte i samferdselspolitikken, hevdet han og viste til at det var bevilget mer enn 2,5 mrd kroner til veg og bane siden regjeringen tiltrådte og at dette overoppfylte rammene som var vedtatt for gjeldende Nasjonal transportplan. Statssekretæren viste også til at pengene brukes mer effektivt ved at store prosjekter blir sikret optimal fremdrift. Riktignok hadde dette også en «kostnadsside» ved at noen nyanlegg forsinkes, men han mente at regjeringens prioritering var riktig. Ikke bare positivt Selv om statssekretæren mente at mye var gjort, innrømmet han at det var nok av utfordringer igjen. Forfallet som skyldes manglende vedlikehold, er stort og han mente at utfordringene knyttet til miljøproblemene som veitrafikken var årsak til, måtte løses. Han viste til at CO2-utslippene fra veitrafikken hadde økt med 25 % siden 1990. Hvis ikke noe gjøres, vil de øke med 40 % i forhold til nivået som var i 2005, sa Lahnstein. For å redusere disse utslippene pekte han både på øko-kjøring, køprising, omlegging av engangsavgiften og bruk av biodrivstoff. Han viste også til rushtidsavgiften som var innført i Stockholm, noe han mente hadde vært entydig positivt fordi det hadde redusert biltrafikken med 15 20 % og økt kollektivreiser med 25 %. Opptatt av helhet Regjeringen er opptatt av helhet i samferdselspolitikken, sa Lahnstein. Derfor har vi både effektivitet, sikkerhet og miljø i fokus. Det er nødvendig å begrense bilbruken i de større byene der alternativ transport finnes, hevdet han. Når det gjaldt avgiftene, erkjente han at det tas mye mer inn i avgifter fra biltrafikken enn det som brukes i veisektoren. Avgiftene er helt avgjørende for økonomien i samfunnet, uttalte han. Spark til FrP I sitt innlegg kom også statssekretær Erik Lahnstein med saftige spark til FrP. Mener Frp alvor, spurte han. Dere vil jo fjerne alle bommer og ikke bygge noen nye bomanlegg. Det vil koste 25 mrd kroner, hevdet han. Samtidig vil dere øke vegbyggingen, redusere skatter og avgifter, fortsatte han og viste til at FrP i sitt alternative budsjett tar inn 16 mrd mer i skatter og avgifter fra bilistene enn de bruker til vegformål. Disse kommentarene grep selvsagt FrPs Per Sandberg fatt i senere i den etterfølgende debatt. Statssekretær Erik Lahnstein ga ros til bilbransjen både for den teknologiske utvikling som foregikk, ikke minst innen sikkerhet og miljø, og han sa klart at regjeringen var svært tilfreds med bilbransjens engasjement i Klimaveien. Vi er opptatt av å lytte til bilbransjen, dersom det er noe nytt på gang, sa Erik Lahnstein. Forskning på miljø og sikkerhet Og noe av det som skjer innenfor den teknologiske side, var tema for 12

NBFs Årskonferanse 2008 Mårten Levenstam fra Volvo Research & Development. På en lun, positiv og elegant måte gav han forsamlingen et innblikk i det som har skjedd og vil komme på den teknologiske arena i kommende år. Jeg er fra Stockholm, men kjenner meg ikke helt igjen i statssekretærens beskrivelse av at det er blitt så mye bedre etter at bomringen kom, sa han med et smil. Han var slett ikke sikker på om bomringer var løsningen. Se helhet Ett av spørsmålene han stilte var om det alltid var riktig at en lett bil hadde lave utslipp og at store biler var dårlige for miljøet? Gjennom noen enkle eksempler viste han at det slett ikke var slik. Han illustrerte også at det nødvendigvis ikke er en motsetning mellom sikkerhet og miljø. Det er for eksempel ikke nok å ta utgangspunkt i mål og vekt, når man skal fastsette avgiftsbelastningen på en bil, det er viktig å forstå helheten, påpekte Levenstam som viste til at i Sverige er antall drepte halvert på 15 år. Det er stadig reduksjon i omsetningen av drivstoff til tross for at bilenes vekt øker med 10 kg/år på europeiske biler. Han konstaterte at vi kjøper stadig større biler, men disse er både sikrere og slipper ut mindre fordi den teknologiske utviklingen er enorm. Forbedringen på sikkerhet er dramatisk, hevdet Levenstam. Mårten Levenstam slo fast at teknologi, menneskenes atferd og infrastruktur må fungere i et samspill hvis sikkerhet og miljøforhold skal forbedres. Skjer mye i Europa Mårten Levenstam informerte også om en del av det som skjer i EU. Han viste til at klimagassen CO2 blir en regulerende faktor. Mens utslippskravet i 2006 var 160 g/km, vil kravet i 2012 være på 130 g/km. Skattereglene innenfor bil er ulike i stort sett alle land, mye arbeid må gjøres for å få disse harmonisert. Dette er imidlertid vanskelig for nivået på skatter og avgifter er noe den enkelte nasjonalstat holder fast ved. Av nye tekniske saker nevnte han arbeidet med sideradarer på bilene, «platooning», dvs at bilene «hekter» seg på en forankjørende stor lastebil eller vogntog og kjører videre som et tog. På denne måten kan man utnytte vegkapasiteten langt bedre. Fremtidsoptimist Mårten Levenstam avsluttet sitt interessante foredrag med å vise til den enormt positive utviklingen som har vært når det gjelder sikkerhet. Han var overbevist om at vi vil se tilsvarende positiv utvikling for å løse miljøproblemene. Men, sa han, det er viktig at politikerne, bilbransjen og trafikantene ser ting i sammenheng. Å tro at man vil kunne løse miljø- eller sikkerhetsproblemer med bare ett virkemiddel, er feil. Vi må tenke helhet. Dette budskapet fikk også de tilstedeværende politikere fra SP, AP, SV, V og FrP med seg. Så gjenstår å se om våre politiske partier også kan tenke nytt som det gjøres i forsknings- og utviklingsmiljøet på Volvo og andre steder. 13

Samferdselsråd Carsten Horn-Hansen hadde mye å fortelle fra EU. Mye nytt kommer fra EU «Miljø, sikkerhet og avgifter i et EU perspektiv» var temaet som samferdselsråd Carsten Horn-Hansen ved den norske EU-delegasjon i Brussel, hadde fått tildelt. I et informativt foredrag presiserte han at det er et enormt trykk fra EU på hele veitransportområdet, ikke minst på det som berører miljø, avgifter og sikkerhet. Tekst: Gunnar Apeland Det knytter seg stor spenning til den videre framdrift av CO2 forslaget og til innholdet i pakken om «Grønn transport» og Handlingsplanen om bytransport. Det samme gjelder for arbeidet med en felles avgiftspolitikk. Horn-Hansen presiserte at EUs arbeid har konsekvenser for norske aktører og myndigheter bl.a. på grunn av EØS-avtalen. Vi må omstille oss til EØS-relevant regelverk. Aktuelle saker Miljø, energi og den fornyede Lisboastrategien står øverst på EUs dagsorden. Innen veitransportområdet og overfor bilindustrien er det noen svært sentrale saker som priorite- res. EUs regelverk skal ferdigstilles, implementeres og forenkles. EU ønsker også å fremme globale tekniske standarder i FNs økonomiske komite (UNECE). Dette vil også bidra til å styrke konkurranseevnen for industrien, som utgjør 3,5 % av BNP i EU. Industrien står for 12 millioner arbeidsplasser. I tillegg vil man øke fokuset på «Grønn transport» og iverk sette større FoU- og infrastrukturprosjekter. Revisjon av EUS transportstrategi I juni 2006 ble midtveisrevisjonen av EUs transportstrategi til 2010 presentert. Revisjonen inneholdt en status over EUs iverksatte og fremtidige tiltak også på områdene miljø, sikkerhet og avgifter. Bilindustrien har fått sin egen strategi med CARS 21-strategien. Av revisjonsrapporten går det fram at godstransport øker mer enn økonomien, persontransporten fortsetter å vokse og utslipp av klimagasser stiger i takt med transportutviklingen. På den positive siden registreres at transporten, særlig veitransporten, blir stadig mindre forurensende. Det erkjennes også at EUs medlemsstater er langt fra å møte nåværende målsetninger for bruk av biodrivstoff. Flere og flere stiller seg tvilende til bruk av første generasjons biodrivstoff, også fordi råstoffene kan brukes til matproduksjon. Rapporten konkluderer med at mye er nødvendig på det transportpolitiske område, men for lite skjer. 14

NBFs Årskonferanse 2008 Bindende utslippskrav Høsten 2006 varslet Kommisjonen at de avtaler om CO2-utslipp som var inngått med bilindustrien i 1998, skulle erstattes med bindende krav. Dette ble fulgt opp med et konkret forslag fra Kommisjonen 19. desember 2007. Forslaget stadfester tidligere mål for CO2-utslipp fra nye biler fra 2012, og målet på 130 gram/km relaterer seg til det gjennomsnittlige nybilsalg for hver bilprodusent for hvert kalenderår. Andre tiltak som biodrivstoff, dekk, øko-kjøring mv skal føre til en ytterligere reduksjon på 10 g/km. Utslippskravet er relatert til vekt. Tyngre biler kan slippe ut mer, forutsatt at produsenten kan balansere dette med produksjon av små og mindre forurensede biler. I tillegg kan produsenter organisere seg i en «pool» for å møte forpliktelsene i fellesskap. Alle medlemslandene vil bli forpliktet til å samle inn data for nyregistrerte kjøretøyer og rapportere dataene til Kommisjonen. Dersom en produsent ikke innfrir kravene, må han betale en avgift, «Excess Emission Premium» i henhold til en gitt skala. Små bilprodusenter, dvs. de som produserer færre enn 10 000 biler hvert år, og som ikke ønsker å delta i en «pool», kan be Kommisjonen om et individuelt mål, sa Horn-Hansen. Viktig å følge med Carsten Horn-Hansen presiserte at det er viktig å følge med på hva som skjer i EU. Det arbeides både med oppfølging av gamle direktiver og med en rekke nye. Eksempler er bl.a. om avgifter på personbiler, forslag om et felles grunnlag for personbilsbeskatning innen EU og omlegging av registrerings- og veiavgift slik at de også reflekterer CO2-utslipp. Videre diskuteres bomring à la London og Stockholm. Kommisjonens handlingsplan om bytransport forventes presentert høsten 2008. Han mente det store spørsmålet ville være hvor langt Kommisjonen vil eller kan gå av hensyn til det såkalte «nærhetsprinsippet». Også på sikkerhetsområdet arbeides det intenst. En av de viktigste målsettingene er en halvering av antall drepte og skadde i trafikken. Dette følges opp i ulike handlingsplaner. Kommisjonens sikkerhetsfokus er delt på veiinfrastruktur, kjøretøy og atferd. Problemer om hvordan man skal håndheve lovbrudd i ulike land er også tatt opp. Nye regler er presentert og disse har som formål å sikre at bilister opptrer i samsvar med trafikkreglene i landene de trafikkerer, og samtidig sikre mer lik behandling av trafikkbrudd mellom hjemmehørende og besøkende bilister. I denne forbindelse foreslår Kommisjonen et europeisk nettverk for elektronisk utveksling av data. Da vil det være mulig å sende meldinger om trafikkbrudd til andre land. Trafikkbruddene det er tale om, er for høy fart, promillekjøring, manglende bruk av bilbelte og kjøring mot rødt lys. Bare bøter er aktuelt som straffesanksjon. Drivstoffkvalitet Kommisjonen står fast på gjeldende kvalitetskrav om biodrivstoff (2 % inn blanding i dag) og bindende krav om 10 % biodrivstoff for transport i 2020. Det europeiske toppmøtet i mars 2007 behandlet også Kommisjonens for slag til direktiv om fornybar energi. Det slås fast at det er viktig med utvikling av 2. generasjons biodrivstoff for å nå målet om 10 % innblanding i 2020. Flere og flere tar imidlertid til orde for en revisjon av kravet om 10 % innblanding i 2020. Kommisjonens forslag til revisjon av drivstoffkvalitetsdirektivet som ble presentert 31. januar 2008, innebærer at det skal bli etablert en ny bensintype med et høyere innhold av etanol. Svovelinnholdet i diesel og fyringsolje vil bli redusert for å få lavere utslipp. 15

Panelet fra venstre: Erik Lahnstein, SP, Hallgeir Langeland, SV, Borghild Tenden, V, Irene Johansen, AP, Per Sandberg, FrP og Mårten Levenstam fra Volvo. Paneldebatt med spark og temperatur Det ville være galt å si at paneldebatten på NBFs årskonferanse gav nytt lys og nye svar på gamle spørsmål. Men den stadfestet skillelinjene mellom FrP på en side og de andre mer eller mindre samstemte på den andre i hvert fall når det gjaldt bompenger. Tekst: Gunnar Apeland Årskonferansens første del med hovedtemaet «Miljø, sikkerhet og avgifter i skjønn forening er det mulig?» ble avsluttet med en paneldebatt hvor statssekretær Erik Lahnstein, SP, representerte regjeringen og stortingsrepresentantene Irene Johansen, AP, Borghild Tenden, V, Hallgeir Langeland, SV, og Per Sandberg, FrP, satt i panelet. I tillegg deltok Volvos Mårten Levenstam. I sitt innledningsforedrag hadde statssekretær Erik Lahnstein kommet med saftige spark til FrP. Han etterlyste alvoret i FrPs politikk og spurte om de mente alvor når de foreslo å fjerne alle bommer og ikke bygge noen nye bomanlegg. Samtidig vil partiet øke vegbyggingen, redusere skatter og avgifter. Dette vil koste 25 mrd kroner, hevdet han. I tillegg viste han til at FrP i sitt alternative budsjett tar inn 16 mrd mer i skatter og avgifter fra bilistene enn de bruker til vegformål. Debattleder, Finn Langeland fra Norsk Industri, benyttet selvsagt dette angrepet for å få høy temperatur fra første innlegg. Han utfordret FrPs Per Sandberg til å svare, og han lot seg ikke be to ganger. Både regjeringen og Lahnstein fikk klar melding om at bompenger, nei, det ville det bli slutt på hvis FrP kom i regjering alene. Per Sandberg lot det tydelig skinne gjennom at det ikke var et spørsmål om dette kom til å skje, men når. Han gjorde det klart at FrP ville bruke «oljefondet» for å investere i noe som vil komme Norges befolkning til gode i framtiden. Han presiserte at bruk av bil skal betale for forbruk og utslipp, ikke til andre ting. Debattleder Finn Langeland utfordret også AP ved Irene Johansen og spurte om partiet tar ansvar for samferdsel, inklusive tunneler. Jo, sa Irene Johansen, vi tar ansvar både for åpen veg og for tunneler og vi er stolte over det som er gjort. Men partiet er ikke fornøyd, for det står store utfordringer igjen. Manglende vedlikehold skal rettes opp, det skal foretas en omlegging fra veg til bane og avgiftene skal legges videre om slik at sikkerhet og miljø prioriteres. Og om noen skulle være i tvil, bilbrukerne må fortsatt belage seg på å betale. Hallgeir Langeland, SV, roste bilbransjen fordi bransjen tar signaler. Han oppfordret hele bransjen til å sette seg godt inn i Klimaforliket som alle partier, unntatt FrP, står bak. Og selv om han ikke var lurt til å kjøpe bil, var han klar over at det skjer mye positiv utvikling i bransjen. Det hadde han selv sett da Stortingets transportog kommunikasjonskomité besøkte Toyota i Japan. Han var opptatt av større differensiering i avgiftene. Vi må få fjernet unødig kjøring i byene, bl.a. for at næringstrafikken 16

NBFs Årskonferanse 2008 skal slippe å stå i kø, sa han og mente at selv om dette ville føre til noe mindre bilkjøring i byene, var det noe som bransjen måtte tåle. Borghild Tenden, V, fremhevet at Venstre ikke er for at bilistene skal betale mest mulig. Venstre er opptatt av å få redusert engangsavgiften og basere denne på utslipp, la årsavgiften være basert på kjørelengde og få redusert omregistreringsavgiften til de faktiske kostnader ved omregistrering. Borghild Tenden påpekte ellers at Eriks Lahnsteins uttalelser om hvor bra regjeringen gjør det, er velkjent skryt. Hovedårsaken til at regjeringen nå kan bruke mer penger på samferdsel, er resultat av Bondevik II-regjeringens økonomiske politikk, mente hun og presiserte at hun var helt enig i at det blir brukt mer til samferdsel. Hun utfordret ellers Erik Lahnstein til å få etablert et vegtilsyn nå uten videre utredning. Alle var jo egentlig for å skille mellom utbyggingsoppgaver og tilsynsoppgaver. Erik Lahnstein svarte at det som egentlig er spørsmålet er om et frittstående vegtilsyn er den mest effektive måte å føre tilsyn på. Dette må utredes, mente han. Avklaring om bompenger? Debatten om bompenger et tema panelet også var innom viste ikke bare at det er en forskjell mellom FrP og de andre partiene, den viste også at alle har visse problemer med å forklare når bompengeforslaget vil bli godkjent av Stortinget. Til tross for svært konkrete spørsmål fra debattleder, kunne ingen gi et klart svar. Statssekretæren viste til at dette var lokale ønsker som måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle, men at regjeringen så positivt på at lokale myndigheter ville bruke tiltak for å få redusert tettstedsproblemene fra vegtrafikken. Hallgeir Langeland hevdet at dersom næringstrafikken står i kø og dette koster kr 100 000 i året, så må man kunne innføre bomringer, Statssekretær Erik Lahnstein mener regjeringen har sørget for et taktsskifte i samferdselspolitikken. Borghild Tenden ga uttrykk for at bomring måtte lønne seg, dvs. at det må være et visst trafikkomfang. Irene Johansen mente at folk måtte ha et reisealternativ før bomring ble innført. Per Sandberg så positivt på Venstres uttalelser og mente at man nå kunne håpe på at Stortinget ikke ville godkjenne alle forslag om bompenger som man hadde gjort hittil. Han mente at man også i Norge måtte se på hva som skjer i Europa hvor det bygges ut en effektiv infrastruktur, hvis ikke, var han redd for en dramatisk økning i antall drepte på norske veger. For både vegene og været er blitt dårligere, og dette må vi ta hensyn til, mente han. Mårten Levenstam, Volvo, pekte på at det nesten ikke finnes lover som styrer sikkerhet på biler. Han ba om at det ble mindre fokus på straff og avgifter og mer fokus på helhetstenkning og at myndigheter og bransjen kunne løse utfordringene sammen. På spørsmål om hvor vi er om ti år, svarte han at da hadde vi forhåpentlig løst miljøproblemene. Mårten Levenstam ga forsamlingen og politikerne en god innføring i det som skjer på utviklingssiden i bilindustrien. 17

NBFs Årskonferanse 2008 Bilbransjen er på jakt etter de beste NBF har jobbet med opplæring i mange år. Nå utvides engasjementet. NBF er på jakt etter de beste elevene i skolen og vil også rekruttere fra andre bransjer. I tillegg vil de ha tak i teknisk interesserte datafrikere. For slike er det god bruk for med dagens nybilpark som er spekket med datateknologi. Tekst: Gunnar Apeland Vi organiserer oss på en ny måte slik at vi kan jobbe med forskjellig tidshorisont på en effektiv måte, sa adm. dir. Syver Leivestad i ett av innleggene om kompetanse på årets årskonferanse. Mens adm. dir. Finn Bergesen jr. fra NHO snakket om kunnskapsløftet og forklarte hvorfor NHO har reist debatten om kvaliteten i norsk skole, tok Syver Leivestad for seg bilbransjens spesielle behov og planer for å sikre god kompetanse i fremtiden. Ny organisering, nye tiltak Han fortalte at det er nedsatt en styringsgruppe med representanter fra FOB, B.I.L. og NBF. Denne styringsgruppen er ment å være en idéskapende faggruppe som skal foreslå prosjekter som kan gjennomføres av lokale, operative team. Målet er ambisiøst: Dekke bilbransjens behov for fagarbeidere. Arbeidet har allerede gitt resultater. Styringsgruppen er kommet med en rekke forslag om tiltak som kan gi bedriften fagarbeidere innen 0-2 år, innen 2-5 år og utover 5 år. I den første gruppen er det aktuelt å fokusere på hva som kan gjøres for å beholde fagfolk i bedriften. Han oppfordret den enkelte bedrift til å satse på et godt miljø og en god bedriftskultur, da dette er viktig for å beholde folk. Videre pekte han på at kontakt med tidligere ansatte kunne føre til at disse kom tilbake. Slike kunne gå rett inn i produktivt arbeid uten lang og dyr opplæring. Han nevnte også andre tiltak som rekruttering av fagarbeidere fra andre bransjer, ansettelse av flere hjelpearbeidere, bruke praksisbrevordning, importere arbeidskraft fra utlandet, samarbeid mellom verksteder og, sist, men ikke minst pekte han på at det er viktig med intern og ekstern videreutdanning. Av tiltak som kan gi resultater i løpet av 2 5 år, presiserte Leivestad at det er viktig å analysere utviklingstrekkene i fylkene. Dette må sees i sammenheng med arbeidet for å få etablert flere skoleplasser på VG1 og eller VG2, flere søkere til VG1/TIP (Teknikk og industriell produksjon) og flere søkere til VG2 (Kjøretøy, bilskade og lakk). Han oppfordret sterkt til å opprette flere lærlingeplasser og til å utnytte motorsportens «supermekanikere», der det var mulig. Data og bilteknikk Moderne biler inneholder svært mye datateknologi. Bilbransjen er derfor ute etter ungdom med interesse for både bil og, ikke minst, data. For noen er det kanskje noe nytt å se for seg en fremtid innen bilbransjen. Men det er liten tvil om at bilbransjen ønsker dem. Vi må selvsagt fortsatt rekruttere de som allerede er interessert i bilbransjen, sier Syver Leivestad, de som allerede har skrudd og mekket før de velger videreutdanning og fagbrev som bilmekaniker. Men vi vil også nå en ny målgruppe med teknisk interesserte datafrikere som aldri tidligere har tenkt tanken på å bli utdannet til en datakyndig bilmekaniker, sa han. Vi må få dem til å søke VG1 og VG2. Lykkes vi med dette, har vi nådd en helt ny gruppe. Tar i bruk konkurranse En av verdens ledende konferanser innen miljø og transport, EVS 24, arrangeres i Stavanger 13.-16. mai 2009. Hovedtema for konferansen er «Mot 0-utslipp», «Ungdom» og «Helse». Slagordet er «Mot 0-utslipp». Anslagsvis vil bortimot 2000 deltakere fra hele verden komme til Stavanger disse dagene og naturligvis er NBF også med som en viktig aktør. Som en av hovedsponsorene vil NBF engasjere seg spesielt i temaet «Ungdom» og benytte denne anledning til å øke interessen for rekruttering til bransjen. Som en del av det pågående rekrutteringsprosjektet vil det bli arrangert en eller annen form for konkurranse på ungdomskolene der to vinnere fra hvert fylke får delta i Stavanger i mai 2009 på EVS. NBF har som mål at alle ungdomsskoler i landet deltar. Dette er en unik mulighet for bil og miljøinteressert ungdom til både å få førstehånds kunnskap om bil og miljø, og til å få et bein innenfor i en bransje som tilbyr spennende fremtidsmuligheter. 18

NBFs Årskonferanse 2008 Adm. dir. i NBF, Syver Leivestad holdt et viktig og engasjerende innlegg om bilbransjens rekrutteringsarbeid. Sentrale tiltak Arbeid er i gang med å videreutvikle nettstedet www.bilfag.no og andre websider fordi disse sidene er en viktig informasjonskanal til ungdom som er interessert i bil. Organisasjonen vil bidra til å gjøre utdanningen bedre og mer attraktiv og stimulere til økt kompetanseflyt og erfaringsoverføring mellom medlemsbedriftene. Syver Leivestad oppfordret til økt lokal innsats for å øke rekrutteringen. Bedriftene kunne for eksempel utnytte NM og VM/OL markedsmessig, sa han. Arbeid på lang sikt Når det gjelder det langsiktige arbeid, pekte NBF direktøren spesielt på to forhold. Han mente bransjen kan bidra til faglig oppdatering av lærerne og ta hele bilbransjens renommé mer på alvor. Syver Leivestad ga uttrykk for at bransjens renommé er noe man ikke må glemme når det snakkes om rekruttering. Et godt renommé betyr at bransjen også blir mer attraktiv, noe som er viktig når man skal kjempe med andre om de beste. Mange tiltak er iverksatt I sitt innlegg viste direktøren i bilbransjeforbundet til at det er iverksatt en rekke tiltak allerede. Komplett markedsføringspakke av bilfag er laget, første trinn av en kommunikasjonsmal er laget, og ajourføring av www. bilfag.no er igangsatt. Han var også tilfreds med at Bilbransjens fagskoleutdanning nå er godkjent og at bilfagene er inne i mesterbrevordningen fra 01.01.08. Bilbransjen ønsker også at flere jenter velger bilbransjen som yrkesveg. Derfor er prosjektet «Jenter i bil» startet. For å øke attraktiviteten til bransjen vil det komme flere artikler om bilfag i eksterne medier. Egne bedrifter glemmes ikke Syver Leivestad poengterte også viktigheten av at ansatte som fungerer som instruktører, må få oppfølging og faglig påfyll. NBF vil distribuere NHO s veiledningshefte for instruktører i bedrifter med lærlinger. Brand Navigator prosessen Avslutningsvis redegjorde han for Brand Navigator-prosessen (BN-prosessen). Denne prosessen er utviklet for å hjelpe bedriften til selv å finne frem til sitt ønskede renommé, samt å legge grunnlaget for det strategiske Adm. dir. i NHO, Finn Bergesen jr., redegjorde for hvorfor NHO hadde reist debatten om norsk skole. Denne debatten er det ingen andre enn NHO som tør å ta, hevdet han. Og den må tas. Hvis ikke klarer vi ikke å få en høyst nødvendig bedring av kvaliteten i norsk skole. løftet som enklest skal bringe bedriften dit man ønsker å være. For å finne frem til dette, må bedriften gjennom tre steg: Definere dagens renommé (blant målgruppen), definere ønsket renommé og definere det unike løftet (strategien) som skal bringe bedriften fra dagens renommé til ønsket renommé. For å lykkes må alle ledd og aktiviteter sende samme budskap. Lykkes hvis alle bidrar Adm. dir. Syver Leivestad ga klart uttrykk for at han hadde tro på at bransjen kan lykkes med målet om å dekke bilbransjens behov for fagarbeidere. Men, da må alle bidra, presiserte han. 19

NBFs Årskonferanse 2008 Bruker begge hjernehalvdeler Prof. Dr. h. c. Reinhold Würth, eier av Würth-konsernet kom ens ærend fra Tyskland for å holde foredrag på årets konferanse. Tekst: Gunnar Apeland Det ble et fascinerende møte. Denne mektige, vellykkede industrikjempen har skjønt at menneskets hjerne består av to halvdeler. Mange har noe å lære av ham. Prof. Reinhold Würth hadde lyttet til representanter fra både Regjering, Storting, Volvo og den norske samferdselsråden i Brussel før han gikk på talerstolen. Hans tema var «Forretning og kunst i skjønn forening». Ikke vet jeg, men kanskje noen av leserne hadde lest programmet før konferansen og stilt spørsmålet hva nå i all verden forretning og kunst har til felles. De som hørte hans foredrag, er ikke i tvil om at det er noe felles. Jeg har verken hørt ordet profitt, marked eller salg hittil, innledet dr. Würth med. Disse ordene mente han hørte med. Og etter å ha gitt noen faktaopplysninger om selskapet han eier, bl.a. at de driver forretning i 86 land, har 64 000 ansatte i over 400 datterselskaper og har 7 % fortjeneste på salg, fortalte han om noen av sine leveregler. Han slo fast at kvalitet alltid slår pris. Det hendte nok at noen kunder forsvant til konkurrenter som var billigere, men de kom tilbake. De visste at de fikk kvalitet hos Würth. Han presiserte også at man skulle være ærlig, og at vekst uten fortjeneste er farlig. Om ledelse hadde han også synspunkter. Han delte ledelse i to, den ene delen var ledelsesteknikk, den andre handlet om kultur. Ledelsesteknikk kan sies å være fag og kan læres på skolen, men bare 20 25 % av suksessen skyldes denne ledelsesformen. Det aller meste av suksess- faktorene kommer fra det som handler om kultur. Selv var han begynt å samle kunst fordi kunst er en suksessfaktor. I 1991 bygde han eget kunstgalleri i tilknytning til bedriftens hovedkontor. Dette kunstgalleriet besøkes av millioner hvert år, og det omtales ofte i media. Alle ansatte trives i fine omgivelser som omtales positivt av andre. De ansatte blir stolte og tilfredse av å ha en slik arbeidsplass. Og de ansatte takket ham for lojalitet, innsats og motivasjon. Uten tilfredse ansatte, blir det ingen suksess! Han la stor vekt på at de ansatte og deres familier snakket positivt om selskapet og sitt eget arbeid. Nøkkelen til alt ligger i å få fram at å arbeide er moro, å drive forretning er moro. Dr Würth både stilte og svarte på spørsmålet sikkert mange satt med: Hva har selskapet fått i avkastning på den kapital som er lagt ned i kunsten? Jeg aner ikke, sa han, men kunst har ikke skadet selskapet. For vi har jo vokst fra alle konkurrentene. Eieren av Würth-konsernet hadde selv begynt i selskapet som 14 åring i 1949, fire år etter at hans far hadde stiftet det. Og han er fortsatt i full aktivitet. Etter foredraget dro han direkte til Finland for å besøke sitt firma der. Han er et levende eksempel på at trivsel og glede er sterke motivasjonsfaktorer. Og skal man få full nytte av sine medarbeidere, så må man tilby dem noe som appellerer til begge hjernehalvdeler. Altså ikke bare arbeidsmessige utfordringer, men også noe de liker, noe som er pent og som kan spre glede i hverdagen. Årskonfer Etter Årskonferansens slutt var ca. 65 personer samlet for et bedre måltid og en hyggelig aften. Tekst: Syver Leivestad Kveldsarrangementet startet med å tildele våre to avgåtte visepresidenter, Jan Gustavsson 20