Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Like dokumenter
rapportmaler vertsnasjonstøtte i Norge (Host TEMA denne Generisk veileder for sektorene boksen

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Risikostyring på nasjonalt nivå

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Forsterkning, beskyttelse, samvirke

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Nasjonal CBRNEstrategi

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Totalforsvaret for en ny tid

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Den norske atomberedskapsmodellen

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Den kommunale beredskapenfungerer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Styrkjing, vern, samverknad

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Risiko og sårbarheterfaringer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Lov om næringsberedskap

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Det helhetlige utfordringsbildet

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Beredskapsdag Rana 24.februar 2017

Overordnet beredskapsplan

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Overordnet beredskapsplan

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Nasjonal helseberedskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Risiko i et trygt samfunn

Klimatilpasset arealplanlegging

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og

Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Overordnet beredskapsplan

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Helseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Overordnet beredskapsplan

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Innst. 167 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 13 ( )

Helsetjenesten Fylkesmannens tilsynserfaringer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Beredskap i reindrift

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Presentert av Dag Auby-Hagen

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Transkript:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014

Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3. Konklusjoner og veien videre

1.0 Vertsnasjonstøtte

1.1 Vertsnasjonstøtte Host Nation Support Økende interesse for HNS på sivil side Tilrettelegge for effektiv bruk av ekstern støtte Konseptet stammer fra militær planlegging Fravær av myndigheter/svak styring, resultat eks: Cluster systemet OSOCC og RDC FN INSARAG guidelines

1.2 Vertsnasjonstøtte i land med sterke krisehåndteringsstrukturer Orkanen Katrina (2005) Deep Water Horizon-ulykken (2010) Fukushima-ulykken (2011)

1.3 Hva er HNS under norske forhold? Vår allierte tradisjon Skogbrannen Froland Oljeutslipp ved kysten Full City og Godafos Pluragrotten ved Mo i Rana

1.4 Internasjonalt arbeid med vertsnasjonstøtte EU guidelines NATO guidelines Flere nasjonale manualer IDRL

1.5 Nasjonale prinsipper Ligger til grunn: Ansvarsprinsippet Likhetsprinsippet Nærhetsprinsippet Samvirkeprinsippet

1.6 Norsk krisehåndteringsstruktur Den enkelte statsråd er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for sitt område Egen administrativ struktur for tverrsektorielle kriser - Lederdepartement - Krisekoordinering gjennom Kriserådet - Støttefunksjonen Krisestøtteenheten (KSE)

1. 7 Regionalt og kommunalt nivå Fylkesmannsinstruksen (2008) Forebygge farer Rapportere til DSB Samordne krisehåndtering regionalt Kommunal beredskapsplikt ROS-analyse Ansvar for egne innbyggere Operativ beredskapsplan for kriser

2.0 Veileder for vertsnasjonstøtte

2. 1 Veileder for vertsnasjonstøtte Utgitt i juni 2014 Et samarbeid mellom DSB, Sivilforsvaret og norske sektormyndigheter Beskriver systemet for vertsnasjonstøtte i Norge Gir oversikt over tilgjengelige ressurser ved en stor hendelse Klargjør kommunikasjonslinjer

2.2 Vertsnasjonstøtte Definisjon Vertsnasjonstøtte forstås som det apparatet i sivil sektor som sikrer et godt og effektivt mottak av bistand til Norge i form av utstyr eller personell fra utlandet, i en situasjon hvor ansvarlig myndighet ikke har de nødvendige ressurser tilgjengelig for å håndtere en større hendelse og derfor anmoder om disse fra andre land. (Veileder for vertsnasjonstøtte i Norge, 2014)

National Point of Contact Civil Protection Godkjennelse Norway Affected Nation Directorate Accident/ disaster HNS Request Accept EU ERCC NATO EADRCC OCHA (UNDAC) Providing nation(s) Offer assistance

2.3 EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering Sivil beredskap og krisehåndtering er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar. Større ulykker har imidlertid vist at selv land med solide beredskapsorganisasjoner kan få behov for hjelp utenfra. EUs Samordningsmekanisme innebærer blant annet et system for ressursbistand mellom EU/EØS-land og til land utenfor EU ved større hendelser. Bygd opp rundt en ressursdatabase hvor PS bidrar med ressurser, som så kan anmodes av land som rammes av ulykker. Norge har deltatt siden 2002. I Norge er det DSB som utgjør nasjonalt kontaktpunktet med mekanismen. Er ment å støtte den nasjonale beredskapen, enten det er snakk om terrorhandlinger, teknologiske ulykker, strålingsulykker eller miljøulykker. Mål: mer omfattende og koordinert europeisk sivil beredskap.

2.4 Hva omfatter vertsnasjonsstøtte faser

2.5 De vanligste utfordringene Personell Visum Arbeidstillatelse Profesjonelle og yrkesmessige kvalifikasjoner og standarder Bevegelsesfrihet Varer, materiell og penger Tollklarering og avgifter Næringsmidler, kjøretøy, telecom, medisiner, osv Transport Juridisk status Rettigheter, mulighet til å åpne bankkonto, kontrakter osv. Skatter og avgifter Sikkerhet Kostnader Ansvar

2.6 HNS liaison Må ha god kjennskap til: - Det norske krisehåndteringssystemet - Hva vertsnasjonstøtte er - Internasjonal bistand gjennom ulike kanaler Bruke EU-eksperter som HNS liaison Fokus vil være på rask og effektiv innførsel av hjelpen

2. 7 Mottaks- og avreisesenter (RDC) En annen nøkkeloppgave i vertsnasjonstøtte er å opprette et mottaks- og avreisesenter for de innkommende teamene. Dette senteret skal registrere det innkommende personellet og bistå med praktisk informasjon Mottaks- og avreisesenteret spiller en nøkkelrolle i forbindelse med ansvars- og forsikringsspørsmål

2. 8 Sivilforsvarets rolle i veilederen Primær aktør for bistand ved internasjonal assistanse Forsterkningsressurser - Kommandoplasstjenester - Logistikkstøtte - Administrativ støtte - Forelegning og forpleining - Samband og kommunikasjon

3.0 Konklusjoner

3.1 Konklusjoner Vertsnasjonstøtte er på god vei til å bli et akseptert nasjonalt rammeverk ved hjelp av veileder og øvelser Flesteparten av oppgavene har vi allerede eksisterende muligheter for å løse Sektorer må inkludere vertsnasjonstøtte i eget planverk Kunnskap om anmodningsprosessen og tilgjengelige ressurser internasjonalt må styrkes på norsk side

3.2 Veien videre Årlig eller annethvert år skal veileder for vertsnasjonstøtte revideres DSB jobber med implementering av veileder gjennom øvelser, evaluering, nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid DSB vil være en pådriver for kursing i vertsnasjonstøtte

Takk for oppmerksomheten!