Høgskolen i -fold Oslo 25. oktober 2002 SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for søknaden Jeg søker med dette om å bli vurdert til opprykk som førstelektor. Jeg ble ansatt ved Høgskolen 28. mai 2002, (ref: xxxx-yyy.1). I søknaden forutsatte jeg på grunnlag av kunngjøringsteksten - at jeg ville bli vurdert som førstelektor. Dette skjedde imidlertid ikke, og jeg ble bedt om å ta dette opp separat, hvilket jeg herved gjør. Avtalen med Høgskolen (ref: XXXX YYYY) er at jeg skal søke snarest mulig og få etterbetaling dersom søknaden fører til opprykk. Søknaden er bygget opp på grunnlag av de kriterier som kreves for opprykk til førstelektor, jfr. departementets rundskriv F-14-95. 1.2. Resvme Jeg har vært yrkesaktiv fra jeg var utdannet sykepleier i 1969. Yrkesaktivitet har vært kombinert med omsorg for to barn og videreutdanning. Etter grunnutdanning har jeg tatt spesialutdanning som intensivsykepleier i 1979, Ex. Phi1. i 1984, sosiologi mellomfag i 1986, embetseksamen i sykepleievitenskap i 1992, faglig veileder i sykepleietjenesten 1997, og i tillegg har jeg et doktorgradskurs "Philosophica1 Foundations of Nursing Science" i 1999. Jeg har 22 års erfaring fra k1inisk praksis fra medisinske og kirurgiske avdelinger på flere sykehus, i all hovedsak som intensivsykepleier. I 5 1/2 år har jeg arbeidet, nært knyttet opp til praksis, som fagutviklings- og forskningssykepleier, på Medisinsk avde1ing, Bjerkebakken sykehus. I den tiden er to forskningsprosjekter og flere pedagogiske prosjekter planlagt og gjennomført. I tiden på Bjerkebakken har jeg veiledet studenter fra k1inisk linje ved Institutt for Sykepleievitenskap (ISV) i praksis og vært sensor til eksamener ved ISV. I 4 år arbeidet jeg som lærer og lektor ved Høgskolen i -fold. For å videreutvikle ferdigheten som veileder i sykepleiefaget har jeg opprettholdt veiledning av en gruppe på Bjerkebakken Sykehus. (Vedlegg 1,2 og 3) 2. VitenskapeIig arbeid
I hovedoppgaven til embetseksamen ble det benyttet en kvalitativ metode. Oppgaven, "Knyttet til livet. Pasienters opplevelser og mestring med en automatisk, implantert defibrillator", er publisert i publikasjonsserien til ISV (vedlegg 4 ). To forskningsprosjekter har vært planlagt og gjennomført etter embetseksamen. Begge er utført i samarbeid med erfarne sykepleiere fra klinisk praksis. Det er min kompetanse som har gjort det mulig å gjennomføre prosjektene. Det er følgelig jeg som har vært ansvarlig for, og ledet, prosjektene. Det er viktig for meg å presisere hvorfor jeg ikke opptrer som førsteforfatter i de to forsknings-prosjektene som er utført. Min overordnede ide om hvordan en fagutviklings- og forskningssykepleier (eller lærer) skal jobbe, er å være der den andre er, slik at den andre kan vokse. Jeg ville ha med meg sykepleierne på en slik måte at de følte at forskningsprosjektet også var deres produkt. Derfor avtalte vi fra starten av at sykepleieren i praksis skulle være førsteforfatter. Dette til tross for at det var åpenbart for oss alle at det var jeg som satt med den formelle kompetansen, den som søkte etisk komité, søkte hjelp hos statistiker, utarbeidet designet, utførte de statistiske analyser på SPSS (med hjelp av statistiker), trakk ut essensen, visste hva som var relevant og ikke, og gikk tett sammen med den som skrev. I den ene studien hadde vi leger som stod ansvarlige for den medisinske delen, og i den andre samarbeidet vi med leger. Det første prosjektet ble utført som en kvasi-eksperimentell forskningsstudie. Denne metoden ble valgt, da vi ønsket å finne frem til det tømmingsregime, av tre utvalgte, som tømte tarmen best og som var minst ubehagelig for pasienten. Dette var et uttalt ønske fra sykepleiepraksis. De ønsket å basere praksis på forskning og ikke på tradisjon og synsing. Resultatene fra forskningsprosjektet er publisert som vitenskapelig artikkel i Vård i Norden (vedlegg 5). I tillegg ble det publisert en artikkel i Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning som omhandler den fagutviklingseffekten som oppstod i sykepleiepraksis i kjølvannet av studien (vedlegg 6). Som resultat av dette prosjektet er prosedyrene for tømming av tarmen før koloskopi endret ved Bjerkebakken sykehus i sin helhet. Det andre forskningsprosjektet benyttet en kvantitativ beskrivende metode fordi vi ønsket å identifisere en type brystsmerte som ikke var omtalt i litteraturen, men som man observerte i praksis etter at pasientene kom fra PTCA (blokking av koronararteriene). Her ble McHewan s smertespørreskjema benyttet, fordi det skjemaet er beskrevet som et av de mest valide og reliable, multidimensjonale smerteskjema som er utarbeidet og funnet velegnet til å skille ganske like smerter fra hverandre. En svakhet ved denne studien er at vi ønsket både å finne ut hvor hyppig smerten forekom og om det var registrerbare, påvirkende faktorer til denne smerten. Dette førte til at vi hadde lite datamateriale om smerten, som viste seg å være vanskelig å skille fra den ishcemiske smerten. Vi arbeider med å få publisert en artikkel om prosjektet. De foreløpige resultatene fra denne studien er publisert som abstrakt i European Heart Journal, og presentert som "Poster" på en kongress i Paris (vedlegg 7). Hvis ønskelig kan jeg presentere artikkelen, slik den foreligger i dag. Foranstående viser at jeg har kompetanse innenfor både kvalitativ og kvantitativ forskning. Se for øvrig vedlagte CV (vedlegg 1) hva angår vitenskapelige arbeider og spredning av disse.
I tillegg har jeg gjennomført et doktorgradskurs på 5 vekttall i "Philosophical Foundations of Nursing Science" med avsluttende innlevering av "Term Paper", som er vurdert og bestått (vedlegg 8). "Paperet" på 15 sider, omhandler hvordan man kan undersøke fenomenet "smerter av uklar opprinnelse", ut fra to epistemologiske perspektiv. Kaan s domene- og typologitenkning ble benyttet som teoretisk grunnlag. Ved å benytte et slikt teoretisk grunnlag, kan en sikre at den kunnskap som utvikles, er relevant for praksis, vitenskapelig holdbar og at det er sykepleiekunnskap (og ikke medisinsk kunnskap) som blir utviklet (vedlegg 9). 3. Pedagogisk virksomhet 3.1. Faglig veileder i sykepleiefaget Jeg ble godkjent som veileder i sykepleiefaget i 1997 (vedlegg 10). Da jeg ønsket å dyktiggjøre og videreutvikle meg som veileder, fortsatte jeg å gå i veiledning, også etter at jeg fikk godkjenning. Den teoretiske forankring er knyttet opp til anerkjennelse i relasjonen. slik som beskrevet hos Schibbye. Anerkjennelse er ikke å definere den andre, men prøve å "tone seg inn på" den annens emosjonelle bølge. Empati er forstått i forhold til følelsenes betydning for utvikling, slik J. Maanen beskriver dette. For å kunne veilede ut fra et slikt teoretisk perspektiv, må veileder ha ganske stor selvinnsikt og inneha en holdning til, eller respekt for, det andre mennesket i relasjonen. 3.2. PilotDrosiektet "V AKKS" Etterutdanningsprosjekt VAKKS (videreutvikling av kiinisk kompetanse i sykepleie) er et toårig etterutdanningsprosjekt som ble planlagt og gjennomført på Bjerkebakken som et pilotprosjekt for å tilrettelegge for at erfarne sykepleiere kunne søke godkjenning fra Norsk sykepleierforbund som kiinisk spesia1ist i sykepleie. I dette prosjektet ble Freires kritiske pedagogikk benyttet. Dette prosjektet ble planlagt og gjennomført sammen med en kollega. Vi utarbeidet en rapport om prosjektet (vedlegg 11 ). 3.3. Faggruppe for systematisk gjennomgang av forskningsartikler Jeg initierte og ledet en gruppe med erfarne sykepleiere ved Bjerkebakken. Målet var å heve kompetansen og å bidra til at erfarne sykepleiere fikk faglig påfyll. I dette prosjektet deltok sykepleierne aktivt i beslutningsprosessen med hensyn til hva de ønsket å jobbe med. Gruppen besluttet at den ville gjennomgå forskningsartikler som omhandlet ryggsmerter. Dette for å være oppdatert og å avdekke om eksisterende praksis var forskningsmessig oppdatert. Dersom det viste seg å være sprik, ønsket gruppen at arbeidet skulle føre til endring og oppdatering av praksis. I dette arbeidet benyttet vi et instrument ("The Metler/Starram scale for evaluation of applicability of research findings") som er utarbeidet for a veilede sykepleiere i arbeidet med å vurdere om aktuelle forskningsartikler er anvendelige i praksis. Det skal også sikre en viss vurdering av om forskningen holder mål vitenskapelig. Det fremkom at praksis ikke var basert på forskning, men på antagelser. Praksis ble endret på bakgrunn av gruppens arbeid (vedlegg 12). 3.4. Klinikerveien ved Bjerkebakken Ved Bjerkebakken er det utviklet et program for utvikling tii kliniske spesialister i sykepleie. Programmet går over 5 år, fordelt på 3 moduler. I den prosessen var jeg leder
for den gruppen som utarbeidet den siste av modulene, og jeg var deltager i gruppen som utarbeidet modul 2. En gruppe, som jeg også deltok i, arbeidet med å kartlegge antallet erfarne sykepleiere og å lage et 2-årig etterutdanningsprogram for dem (vedlegg 13). 3.5. Veiledningsgrupper Flere ganger har jeg veiledet og vært sensor for studenter fra ISV, som har tatt klinisk linje. Studentene benyttet en hybrid modell. Det vil si at de først undersøkte et fenomen, for eksempel aktivitet, teoretisk, og deretter ble det undersøkt i praksis om det teoretiske stemte og om det var annen kunnskap om fenomenet som ikke var artikulert i teorien (se vedlegg 14). I tillegg driver jeg en veiledningsgruppe på Trompeten universitetssykehus, kirurgisk divisjon, basert på det teoretiske fundamentet jeg skisserte innledningsvis. Den gruppen har jeg drevet i f1ere år. Den blir vurdert meget godt av deltagerne (vedlegg 15). På samme vis har jeg ledet og veiledet faste, akutte og tilfeldige grupper ved Bjerkebakken. Fokus har vært på pasientsituasjoner, på dokumentasjon og på å utarbeide pleieplaner. 4. Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid Det å arbeide som fagutviklings- og forskningssykepleier ved Bjerkebakken, før denne stillingskategorien var tilstrekkelig etablert og evaluert, er i seg selv et bevis på at man er i stand til å lede både seg selv og andre, til tross for at jeg ikke har hatt formelt personalansvar og ikke hatt en formell lederstilling. Stillingen er plassert i stab til oversykepleier. Dette var en bevisst strategi for at hovedfagkompetansen skulle knyttes nær opp til praksis (vedlegg 16). Alle de aktiviteter som er nevnt ovenfor under punktene 2 og 3, har jeg planlagt, og gjennomført, dels i samarbeid med andre, dels helt selvstendig. Jeg har deltatt i lederråd ved Høgskolen, i utgangspunktet som varamedlem, men møtte ganske ofte på grunn av sykdom (se attest XXXX ZZZZ i vedlegg 3). Jeg har hatt kortere vikariater som avdelingssykepleier (se attester klinisk praksis i vedlegg 3 og CV vedlegg 1). Jeg er for tiden medlem av studiekomiteen i Norsk Selskap for Sykepleieforskning. 5. Vekt på relevant yrkespraksis Jeg har 22 ars erfaring fra klinisk praksis fra medisinske og kirurgiske avdelinger på f1ere sykehus, i all hovedsak som intensivsykepleier, se vedleggene. Denne lange, praktiske erfaringen med akutt og kritisk syke pasienter mener jeg har gjort meg i stand til å fange opp både den generelle og den spesielle problematikk, også innenfor spesialområder. I arbeidet som fagutviklings- og forskningssykepleier ved Medisinsk avdeling, Bjerkebakken, har jeg vært nært knyttet opp til praksis. Mine oppgaver i denne stillingen har blant annet omfattet klinisk veiledning av sykepleiere med aktuelle pasientproblemer
og som rådgiver og veileder i akutte situasjoner hvor sykepleierne har trengt hjelp til å 1øse problematiske sykepleiesituasjoner. 6. Avslutning Jeg mener a oppfylle kriteriene for opprykk til førstelektor og ber om å bli kontaktet hvis ytterligere opplysninger kreves eller det ellers er forhold som må avklares. Vennlig hilsen
Vedleggsliste til søknad om opprykk til førstelektor september 2002 Vedlegg 1: CV Vedlegg 2: Vitnemål fra ISV og intensivutdannelse Trompeten universitetssykehus Vedlegg 3: Tjenestebevis fra praksis Vedlegg 4: Hovedoppgaven: Knyttet til livet Vedlegg 5: Vitenskapelig artikkel publisert i Vård i Norden Vedlegg 6: Publisert en artikkel i Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning om fagutvikling Vedlegg 7: Poster kongress i Paris som er publisert som abstrakt i European Heart Journal Vedlegg 8: Bevis, doktorgradskurs; Philosophical Foundations of Nursing Science Vedlegg 9: Term Paper til dr.-gradskurset Philosophical Foundations of Nursing Science Vedlegg 10: Bevis på utdanning til veileder i sykepleiefaget Vedlegg 11: Rapport om prosjektet VAKKS Vedlegg 12: Rapport fra faggruppen på medisinsk overvåking Vedlegg 13: Bekreftelse på deltagelse i kompetanseutviklingsprogram Vedlegg 14: Bevis på deltagelse som sensor på ISV Vedlegg 15 Attest for utført sykepleiefaglig veiledning Vedlegg 16: Publisert i Tidsskriftet Sykepleien ; Ny karrierevei ved Bjerkebakken