Felles innsats mot felles mål! Sluttevaluering av boligsosialt utviklingsprogram, Elverum kommune

Felles innsats mot felles mål! Sluttevaluering av boligsosialt utviklingsprogram, Elverum kommune

Felles innsats mot felles mål! Sluttevaluering av boligsosialt utviklingsprogram Oppdragsgiver Elverum kommune Prosjektperiode Mars -juni 2016 Prosjektteam Prosjektleder: Tor Egil Viblemo Forfattere: Tor Egil Viblemo, Marte Tobro, Finn Ivar Lied og Bjørn Brastad Om Oxford Research Knowledge for a better society Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Latvia. Oxford Research er en del av Oxfordgruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4623 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Forord Denne rapporten inneholder en evaluering av det boligsosiale arbeidet i Elverum kommune. Evalueringen er gjennomført av senioranalytiker Tor Egil Viblemo (prosjektleder), analytiker Marte Tobro, researcher Finn Ivar Lied og senioranalytiker Bjørn Brastad. Evalueringen er utført på oppdrag fra Elverum kommune. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid. Konklusjoner og vurderinger i evalueringen står fullt og helt for Oxford Researchs egen regning. Vi takker til alle som har bidratt med innspill og kommentarer. Kristiansand, 1. juni 2016 Tor Egil Viblemo Prosjektleder Oxford Research AS

Innhold 1. Om evalueringen 1 1.1 Om «Tak på eget liv» 1 1.2 Oppdraget 2 1.3 Metode 2 1.3.1 Dokumentstudier 2 1.3.2 Registerdata/KOSTRA 3 1.3.3 Intervjuer 3 2. Resultater 4 2.1 Kommunale boliger 4 2.2 Delprosjekt 1: Boligflyt 7 2.3 Delprosjekt 2: Boveiledning 8 2.4 delprosjekt 3: Midlertidige boliger 9 2.5 Delprosjekt 4: Oversikt og kartlegging av kommunale boliger og kartlegging av fremtidig behov 11 2.6 Delprosjekt 5: Organisasjon og kompetanse 13 2.7 Hjem først 13 2.8 fra kommunal bolig til privat eid eller leid bolig 15 2.9 boligsosiale utfordringer for personer med lav inntekt 16 2.10 Motivere flyktninger til å tenke bokarriere 17 2.11 Bolig for unge i en sårbar livssituasjon 18 2.12 Velferdsteknologi 19 3. Konklusjoner og anbefalinger 20 3.1 Måloppnåelse 20 3.1.1 Organisasjon og kompetanse 3.1.2 Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger og effektiv bruk av virkemidlene 20 22 3.2 Suksessfaktorer og barrierer 23 3.3 Videreutvikling av det boligsosiale arbeidet 25 3.3.1 Betydningen av styring og koordinering 25 3.3.2 Tiltak 25 3.3.3 Ytre utfordringer 25

Figurliste Fant ingen figurlisteoppføringer. Tabelliste Tabell 1: Kommunale boliger i Elverum... 5 Tabell 2: Sammenligning med andre kommuner... 6 Tabell 3: Indikator for delprosjekt 1: Boligflyt... 7 Tabell 4: Indikator for delprosjekt 2: Boligveiledning... 8 Tabell 5: Indikator for delprosjekt 3: Midlertidige boliger... 9 Tabell 6: Indikator for delprosjekt 4: Oversikt og kartlegging av kommunale boliger... 11 Tabell 7: Indikator for delprosjekt 5: Organisasjon og kompetanse... 13 Tabell 8: Indikator for delprosjekt 6: Hjem først... 13 Tabell 9 Programmets betydning for organisasjon, styring og kompetanse... 22 Tabell 10 Suksessfaktorer... 24 Tabell 11 Barrierer... 24

1. Om evalueringen 1.1 OM «TAK PÅ EGET LIV» «TAK på eget liv» er et boligsosialt utviklingsprogram for Elverum kommune som skal sørge for at vanskeligstilte på boligmarkedet får bedre tilpassede løsninger som muliggjør en bedre mestring av egen bo- og livssituasjon. Boligsosialt utviklingsprogram har vært en nasjonal satsing i regi av Husbanken siden 2009. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av norsk boligpolitikk. Visjonen for boligpolitikken er at «alle skal kunne bo godt og trygt». De boligsosiale utviklingsprogrammene skal sette kommunene i best mulig stand til å gjennomføre helhetlig og lokalt tilpasset politikk (husbanken.no). Elverum kommune søkte for å delta i Boligsosialt utviklingsprogram gjennom vedtak i Formannskapet 24.03.2010 etter en erkjennelse av at eksisterende handlingsplan på området hadde flere mangler i forhold til strategiske mål og tverrfaglige virkemidler, og det ble ytret en mer helhetlig innsats preget av samhandling og koordinering på det boligsosiale feltet. Elverum kommune har iflg. Folkehelseprofilen 2016 og tidligere, stor andel enslige forsørgere og husstander med lavinntekt. Når det gjelder helse og sykdom, har kommunen også høyere andeler enn landsgjennomsnittet. Disse levekårsutfordringer medfører økte boligsosiale utfordringer. Kommunen hadde også stor andel innbyggere med opphold på midlertidig døgnovernattingssteder. (Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Elverum kommune). I det videre ble det spesielt rettet fokus mot å bedre samarbeid på tvers, ved å få på plass gode arenaer for samhandling. Gjennom programmet «TAK på eget liv» skal kommunen i perioden utarbeide handlingsplan, identifisere og beskrive områder for bedre samordning, samt få på plass gode arenaer for samhandling og forbedre den boligsosiale sitasjonen ved hjelp av et innarbeidet helhetlig styringssystem. Programmet skal ha fokus på forebygging samt tverrfaglig arbeid noe som skal materialisere seg 1

i at flere som har behov for offentlig assistanse får en bedre bosituasjon, og dermed en bedre livssituasjon. 1.2 OPPDRAGET Oxford Research har på oppdrag fra Elverum kommune utført en evaluering av programarbeidet «TAK på eget liv» og programmets aktiviteter samt oppnådde resultater. Evalueringen har hatt tre sentrale 3 problemstillinger: 1. I hvilken grad har innsatsen bidratt til å nå målene (lokale mål og hovedmålet for programmet)? 2. Er det bestemte faktorer/aktiviteter som har vært avgjørende, og/eller til hinder, for måloppnåelse? 3. Hva må kommunen ha oppmerksomhet på for å videreføre og utvikle det boligsosiale arbeidet som er igangsatt i programperioden? 1.3 METODE Dette avsnittet tar for seg evalueringsdesignet. Vi har benyttet følgende metoder og data i evalueringen: Dokumentstudier Registerdata og statistikk Intervjuer 1.3.1 Dokumentstudier Helt sentralt i dokumentanalysen står dokumenter utarbeidet som en del av det boligsosiale arbeidet i Elverum kommune. Dette inkluderer: Vedtatt programplan Delprosjektplaner Årsrapporter og halvårs rapporter Rapportering av delprosjektene Veien til egen bolig og Hjem Først 2

Sluttrapporten for utviklingsprogrammet. Særlig sluttrapporten har vært et viktig dokument i gjennomgangen av resultater. 1.3.2 Registerdata/KOSTRA Statistikkdatabasen har gitt oss mulighet til å kartlegge resultater fra ulike sektorer, som for eksempel statistikk om kommunale Boliger, sosiale statistikker etc. I tillegg har det gitt evaluator en mulighet til å sammenligne med andre kommuner i Husbanken sitt program. 1.3.3 Intervjuer Intervjuene har gitt evaluator innsikt i hva som har blitt gjort, hvordan informantene vurderer måloppnåelsen og hvilke faktorer som har vært viktige for programmets måloppnåelse. Intervjuene har også vært sentrale for å identifisere utfordringer og hva som bør gjøres for å videreutvikle det boligsosiale arbeidet i Elverum. I samråd med en representant fra Elverum kommune har Oxford Research delt opp intervjuobjektene i to ulike grupperinger: 1. Informanter på styringsnivå. 2. Informanter på sektor/stab og enhetsnivå Oxford Research har gjennomført totalt 18 intervjuer. Intervjuene har blitt gjennomført både ved hjelp av telefon samt at noen har blitt gjennomført i Elverum kommune. Sammen med Elverum kommune har vi kommet frem til en hensiktsmessig informantliste, der noen av informantene har vært på prosjektledernivå med fokus på det boligsosiale utviklingsprogrammet som helhet. De resterende informantene ble intervjuet for å få mer kjennskap til de ulike delprosjektene og hvordan ulike enheter i kommunen har opplevd prosessen rundt det boligsosiale arbeidet siden programinnføringen. 3

2. Resultater Elverum kommune har siden 2011 iverksatt tiltak for å bedre kommunens samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Med utgangspunkt i en programplan har arbeidet blitt organisert under utviklingsprogrammet «TAK på eget liv». I det videre vil vi ved hjelp av de tre metodiske verktøyene presentere grad av måloppnåelse for utvalgte delprosjekter samt i hvilken grad man har oppnådd hovedmålsettingen som ble vedtatt i programplanen og i samarbeidsavtalen med Husbanken. Oxford Research finner det hensiktsmessig å slå sammen funnene fra dokument- og KOSTRA-analysen. De to metodene utfyller hverandre og gir sammen en god og bred innsikt i utviklingen og nåsituasjonen til det boligsosiale arbeidet i Elverum kommune. I tillegg vil intervjuene utdype hvilke faktorer som har vært viktige for måloppnåelsen og hvordan de ulike aktivitetene har fungert på en formålstjenlig måte. Vi vil ta for oss hvert enkelt delprosjekt hver for seg før vi avslutningsvis vil oppsummere grad av måloppnåelse for programmet «TAK på eget liv» i konklusjonskapitelet 2.1 KOMMUNALE BOLIGER Tabellen under viser sammenligning av statistikken over kommunale boliger i Elverum mellom 2010 og 2015. Denne tabellen viser KOSTRA-statistikk fra tidspunktet for foranalysen, og hvordan de samme verdiene var per 2015. Vi ønsker å presisere at disse tallene gjelder per 31.12.15 og er ikke et gjennomsnitt over hele året. Det totale antallet kommunalt disponerte boliger var i årsskifte 2015/2016 499 boliger totalt. Av disse er 410 eid av kommunen, mens de resterende 89 er privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. Økningen i det totale antallet er i kommunalt eide boliger, antallet innleide boliger nå redusert fra syv i 2010 til null i 2015. Antallet private eide boliger med kommunal disposisjonsrett er ikke endret i denne perioden. Det samme gjelder antall bruker eide boliger med kommunalt disposisjonsrett. Både det totale antallet boliger og antall boliger utleid har økt med 11 prosent fra 2010 til 2015. 4

Antallet boliger som kommunene kjøper varierer en del fra år til år, men har et gjennomsnitt på 18 boliger i perioden 2010-2015. Antall boliger solgt varierer også en del, med et gjennomsnitt på 4,6 boliger solgt. Av disse er 2,6 solgt til brukere. Det er flere boliger solgt de siste par årene. Noen av verdiene som ble målt av Rambøll i 2010 blir ikke lenger rapportert. Tabell 1: Kommunale boliger i Elverum Kommunale boliger i Elverum (2010 og 2015) 2010 2015 Totalt antall kommunalt disponerte boliger 447 499 Kommunalt eide boliger 351 410 Kommunalt innleide boliger 7 0 Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett 89 89 Av dette, antall bruker eide boliger med kommunal disposisjonsrett 87 87 Kommunalt disponerte omsorgsboliger, i alt 227 N/A Kommunalt eide omsorgsboliger 138 N/A Privat eide omsorgsboliger med kommunal disposisjonsrett 89 N/A Antall kommunale boliger tilgjengelige for rullestolbrukere 258 284 Antall utleide boliger per 31.12 422 470 Antall boliger kjøpt eller bygget siste år 24 14 Antall boliger solgt siste år 2 12 Av dette, antall boliger solgt til leietakere siste år 1 7 Kilde 2010: Rambøll Management Consulting (2011) Kilde 2015: SSB, N. Bolig - grunnlagsdata, Ureviderte tall per 09.04.2016 I foranalysen rapporterer Rambøll (2011) at Elverum har 24 kommunalt disponerte boliger i 2010, som vi ser av tabellen under er ikke denne andelen endret. Elverum har verken flest eller færrest kommunalt disponerte boliger enn byene vi sammenligner med, men Elverum har den laveste søknadsmengden per bolig. Dette kan indikere god dekning av boliger i forhold til etterspørselen. Det ser ut til at kommunene følger ulike strategier for andel av boligene de eier, leier eller disponerer, det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne disse indikatorene mellom byene. Fra foranalysen av Rambøll (2010) vet vi at det i 2010 var 177 søknader det året. Gjennomsnittlig antall søknader i perioden 2010 til 2015 er 166 i året. I 2015 var antall søknader 156. Av søknadene mottatt var det 92 prosent som var nye søknader. De siste årene har også andel søknader som får avslag gått opp, og var 47 5

Elverum Kongsvinger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Evaluering av boligsosialt arbeid i Elverum prosent i 2015. I 2015 var alle avslag fra førstegangssøkere. Dette indikerer at de som har søkt tidligere har fått tydelige tilbakemeldinger om at de ikke er kvalifisert, eller tydelig beskjed om hva som må utbedres for at søknaden skal være riktig. Tabell 2: Sammenligning med andre kommuner 2015 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 24 20 26 18 24 31 Andel kommunalt eide 82 % 5 % 93 % 68 % 91 % 0 % Andel innleide boliger 0 % 95 % 1 % 2 % 9 % 0 % Andel privat boliger med komm. disp. rett 18 % 0 % 5 % 30 % 0 % 100 % Av de privateide boligene: Andel brukereide boliger 98 % N/A 73 % 0 % N/A 0 % med komm. disp. rett Andel utleide boliger 94 % 94 % 95 % 97 % 97 % 1 % Antall søknader siste år 156 162 274 206 322 546 Antall søknader per 1000 innbyggere 7 9 9 6 12 18 Av dette, andel nye søknader 92 % 61 % 70 % 93 % 63 % 95 % Antall avslag på søknad om kommunal bolig 73 4 87 27 113 200 Andel søkere som har fått avslag på kommunal 47 % 2 % 32 % 13 % 35 % 37 % bolig Av dette, andel avslag på nye søknader 100 % 50 % 100 % 100 % 58 % 90 % I det videre vil vi presentere resultater fra de ulike delprosjektene. For hvert prosjekt presenterer vi en tabell med målsettinger, indikatorer og resultater. Målsettingene og indikatorene er hentet fra «Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 i Elverum kommune». Resultatene er enten rapportert i kommunens egne sluttanalyse, spesielle rapporter knyttet til de enkelte prosjekt eller KOSTRA. Funn fra de kvalitative intervjuene vil supplere de kvantitative funnene og vil utdype hvordan tiltak har blitt utført og hva som har gitt eventuell måloppnåelse. Noen av delprosjekter er slik evaluator ser det mer sentrale enn andre for det totale boligsosiale arbeidet, slik at noen av delprosjektene blir tillagt mer vekt i resultatdelen under. 6

2.2 DELPROSJEKT 1: BOLIGFLYT Tabell 3: Indikator for delprosjekt 1: Boligflyt Mål Indikator Resultat Sikre samarbeid på tvers og klare ansvarsforhold i boligtildelingsprosessen og oppfølging av leietaker mot «egen» eid eller leid bolig. Riktige vedtak med forpliktende Bo- og oppfølgingsavtalen(bofa) som skal ha klare start- og sluttidspunkt, eventuelt en ny vurdering. Måles i % av totalt antall kommunale boliger til sosiale formål. 100 prosent Tabellen over viser at indikatoren satt for dette målet er oppfylt. Dette resultatet ble rapportert i kommunens egen sluttanalyse. Data fra de kvalitative intervjuene viser til boligflyt-prosedyren som en av hovedårsakene til et vellykket arbeid på det boligsosiale feltet. Mangelfull samordning og mangelfull oppgave- og ansvarsavklaring ble sett på som hemsko for det boligsosiale feltet før programperioden. BOFA (bo og oppfølgingsavtalen) har blant annet fungert veldig bra, grunnet klarhet i hvem som har ansvar for hva, og en klarhet i omfang og hvilke tjenester som skal gis. En av aktivitetene som har vært avgjørende for godt resultat så langt og vil være en premissleverandør for fortsatt godt boligsosialt arbeid på lengre sikt, er at man har beskrevet hva som har blitt gjort i praksis. Det å skrive ned konkret hva man skal gjøre i gitte situasjoner ser Oxford Research på som avgjørende i organisasjonsforankringen av programarbeidet. Forskriften og boligflytprosedyren har vært en sentral faktor for bedre samhandling på tvers av enheter. Samhandlingen blir av samtlige informanter nevnt som en av hovedårsakene til måloppnåelse på de ulike delprosjektene, og dermed god måloppnåelse for det boligsosiale utviklingsarbeidet som helhet. En av informantene sa: «Før satt vi mer på hver vår tue og fremmet vår egen sak og våre egne brukere.mens vi nå har vi alle brukerne som helhet i fokus, og det har ført til bedre tilbud for alle, mer effektiv jobbing og dermed mer frigjorte midler til andre formål». Videre har boligflytprosedyren ført til bedre sirkulasjon i de kommunale boligene. I tillegg har innføringen av forskrift for tildeling av bolig ført til mer rettsikkerhet for brukeren, og har i større grad sikret en mer «fair» behandling av hver søknad. 7

2.3 DELPROSJEKT 2: BOVEILEDNING Tabell 4: Indikator for delprosjekt 2: Boligveiledning Mål Indikator Resultat Alle som er vurdert til å trenge det skal ha Bo- og oppfølgingsavtale (BOFA) med klar beskrivelse av eget ansvar og omfang på tjenestene som gis. Reduserte vedlikeholdskostnader som følge skadeverk og feil bruk med 10%. Redusere botid og øke sirkulasjonen av boliger i forhold til 2011. Vedlikeholdskostnadene er totalt redusert med 52 prosent Den første indikatoren for delprosjekt 2 var å redusere vedlikeholdskostnader som følge av skadeverk og feil bruk med 10 prosent. De totale vedlikeholdskostnadene er redusert med en betydelig større andel, og vi kan anta at kostnader som følge av skadeverk og feil også er redusert. Intervju-objektenes syn støtter opp under de kvantitative funnene, og viser veldig god måloppnåelse innenfor dette området. BOFA-avtalen, som nevnt under delprosjekt Boligflyt, har sørget for en helt annen klarhet i arbeidet, noe som også sørger for lettere kartlegging av kostnadene. Oxford Research mener suksessen som resultatet viser kan tilskrives flere årsaker. For det første ser man gode resultater av å avklare ansvar og videre gi brukerne av kommunale boliger ansvar. En av informantene pekte på bevissthet rundt synliggjøring av kostnader rundt boliger: Det var for mye snillisme i kommunen før». Ved at man gir de ansvar opplever de eierskap til sin bolig som har vist seg å være en av flere avgjørende faktorer. En annen viktig faktor som er gjennomgående i hele det boligsosiale arbeidet er tett oppfølging, både i forhold til hverdagslige situasjoner i en boenhet samt oppfølging sosialt. Videre poengterer flere informanter at man nå i større grad har riktig type leilighet til riktig bruker, mye på grunn av økt samhandling på tvers av enheter. I tillegg har man vært flinkere til å følge opp brukerne ved hjelp av mer bruk av tilsynsordninger. Det ble avdekket at man nå har et helt annet fokus på hindring av hærverk, dokumentering av avvik og økonomisk ansvarliggjøring av brukerne. 8

En av nedsidene med mer aktiv fakturering av hærverk og skadeverk på boliger kan være at noen av regningene ender opp og må dekkes opp av NAV sosialhjelp. Den totale kostnaden blir bare flyttet til en annen sektor. Dette kan gi delprosjektet en delvis kunstig grad av måloppnåelse. Ved å dokumentere kostnader kan man lettere se sparepotensialet og utviklingen i det boligsosiale arbeid og dermed forsvare avsatt budsjettmidler til dette arbeidet. Delprosjektet boveiledning anser evaluator som sterkt tilknyttet opplæring av flyktninger i hvordan bo og leve. Vedlikeholdskostnader vil kunne reduseres ytterligere ved enda mer fokus på opplæring av flyktninger så tidlig som mulig, og gi de en klar og tydelig veiledning av hvordan man bruker sin bolig i Norge. Helt konkret vil det si fortsatt fokus på bruk av kjøkkenutstyr, vaskeutstyr etc. Grunnet større antall flyktninger vil dette være særlig viktig for å unngå økning i vedlikeholdskostnader fremover. I det videre vil Oxford Research anbefale fortsatt tett oppfølging av brukere og lære de tidlig opp i hvordan de skal handtere «hverdagslige» situasjoner på en best mulig måte. Totalinntrykket er også at det er de positivt ladet virkemidlene som har hatt best effekt, og Oxford Research vil derfor mane til å fortsatt avsette tid og ressurser til enkle, konkrete sosiale tiltak som man vet fører til at brukerne opplever glede og mestring i sin hverdag og dermed vil fungere bedre i sin bosituasjon. 2.4 DELPROSJEKT 3: MIDLERTIDIGE BOLIGER Tabell 5: Indikator for delprosjekt 3: Midlertidige boliger Mål Indikator Resultat Elverum skal øremerke 8 boenheter til midlertidige boliger for akutte behov. Elverum kommune ved NAV skal kunne tilby midlertidigbolig på dagen Reduserte vedlikeholdskostnader i forhold til nivået i 2011. Antall døgn i midlertidig bolig som ikke er kommunale. Fra 2012 til 2015 er utgiftene redusert med 4 428 760 9

Prosjektene Midlertidig bolig og Hjem Først blir rapportert mer detaljert i en egen intern rapport fra 2014. Her blir det også rapportert på en rekke delmål og måleindikatorer i prosjektene, med lovende resultater. Hva angår indikatorene fra programplanen er den første oppfylt i stor grad ved at utgiftene til vedlikehold er halvert fra 2011. Fra den interne rapporten vet vi også at tilsynspersonellet har tatt tak i en del detaljer for å redusere uønsket aktivitet og vedlikeholdskostnader. For å oppnå disse delmålene har de brukt tiltak gjennom opplæring av beboere og informasjon om uønsket adferd. Vi har dessverre ikke informasjon om antall døgn i midlertidige boliger ved oppstart av programmet, men vi har informasjon fra årsrapporten i 2014. NAV har tilgjengelig 8 midlertidige boliger til akutte behov. I 2013 var det 23 personer som fikk tilbud om midlertidig bolig som var kommunal, og i 2014 var det 17 personer som fikk tilbud om midlertidig bolig som er kommunal. Det var også i 2013 17 personer som fikk tilbud om midlertidige boliger som ikke er kommunal, og 16 personer i 2014. Vi vet fra den interne rapporteringen at botiden i midlertidig bolig nå er 87,5 døgn og målsettingen er at det skal være under 90 døgn. Prosjektet "Midlertidig boliger" har i 2015 kartlagt 30 bostedsløse i perioden september til og med desember. Antall deltakere som har flyttet ut fra midlertidig bolig og fått bolig på det private leiemarkedet er 6. I tillegg har 11 personer som har møtt på NAV for tak over hodet blitt hjelpt inn i en kommunal eller privat bolig istedet for midlertidig bolig. Antall deltakere som har fått innvilget midlertidig bolig med daglig tilsyn/oppfølging i boligen er 19 personer. I perioder hvor prosjektmedarbeider er fraværende har tre personer fått kortere opphold på campingplass. Disse er veiledet videre når prosjektmedarbeider er tilbake. Stillingen med oppfølging i midlertidig bolig, fungerer forebyggende for unge voksne som oppsøker NAV, og at disse får seg bolig på det private markedet etter å ha motatt råd og veiledning. Flere av disse har hatt behov for informasjon om hvordan presentere seg for utleiere og hvordan presentere at de må benytte garanti for depositum på en positiv måte. Arbeidet med midlertidige boliger har fungert veldig bra. En av informantene sier at arbeidet har resultert i ledige midlertidige boliger, og at behovet er mindre enn før, noe som blir tilskrevet aktivitetene i programarbeidet. Kommunen får brukere raskere ut i faste boliger. De kvalitative intervjuene avdekker imidlertid en oppfatning at det fortsatt er for lang gjennomsnittlig botid i midlertidig bolig, noe som tilskrives mangel på boliger samlet sett, og ikke minst manglende 10

boliger i det private markedet som er i riktig prisklasse. Det kan tyde på at målsettingen om gjennomsnittlig 90 døgn kanskje bør nedjusteres ytterligere. Flere nye midlertidige boliger er på vei, noe som øker kommunens kapasitet på området for eventuelle fremtidige akutte behov som for eksempel flere flyktninger. Oxford Research vurderer dette prosjektet som vellykket. De kvalitative dataene avdekker en justering i tilnærming som er mer rettet mot brukerne og deres behov. En slik tilnærming kombinert med tett oppfølging av hver enkelt vil kreve ressurser og tid, men vil ha positiv effekt i forhold til mindre vedlikeholdskostnader og mer gjennomstrømming til mer egnede boløsninger. Arbeidsmetoden med fokus på samarbeid og fokus på kostnadskontroll vil også i fortsettelsen være av stor betydning. Løsningen på utfordringen med for lang gjennomsnittlig botid (ved måljustering) ligger i det totale tilbudet blant kommunale og private egnede boenheter. Kommunen vil etterhvert kunne oppleve en mer presset finansiell situasjon for det boligsosiale arbeidet. Derfor vil det være viktig at man får større gjennomtrekk av de som oppholder seg i midlertidig bolig, da helst ut til det private markedet. En potensiell løsning kan være å formalisere samarbeidsordninger med det private markedet (utbyggere, utleiere, meglere etc.) for i større grad få brukere inn i egnede private boliger. Dette fordrer fortsatt tett oppfølging fra kommunens side og fortsatt fokus på delprosjekt 2, Boveiledning. 2.5 DELPROSJEKT 4: OVERSIKT OG KARTLEGGING AV KOMMUNALE BOLI- GER OG KARTLEGGING AV FREMTIDIG BEHOV Tabell 6: Indikator for delprosjekt 4: Oversikt og kartlegging av kommunale boliger Mål Indikator Resultat Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over hvilke boenheter som er ledige og hvilke som snart blir ledige. Areal- og reguleringsplaner skal legge inn bestemmelser og rekkefølgekrav for å sikre utbygging av boliger tilpasset ulike typer brukergrupper innen det boligsosiale området. Samsvar mellom antall boliger og inngåtte gyldige leiekontrakter. Antall personer med ugyldig kontrakt 2012: 62 personer 2013: 3 personer 2014:0 personer 11

I løpet av prosjektperioden er antall personer med ugyldig kontrakt redusert fra 62 personer til 0. Delprosjektet har meget god måloppnåelse innen oversikt og kartlegging av kommunale boliger. Gjennom tettere oppfølging av brukere og mer fokus på avklarende kontrakter har man nå mer avklart boligforhold for brukerne av kommunale boliger. Grad av suksessfull kartlegging av fremtidig behov har vært både òg. Flere av informantene har pekt på utfordringer med en boligmasse som kunne vært mer tilpasset dagens-, og nærmeste fremtids, behov, da særskilt behovet for mindre og billigere boenheter. Oxford Research er kjent med at dette nå er satt på dagsorden og derfor er en kjent problemstilling i kommunen. Denne delen av programmet vil alltid være en utfordring. Eksempelvis vil flyktninger eller utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri som kan gå frem og tilbake mellom primær- og spesialisthelsetjenestene gjøre at kartleggingen mest sannsynlig forblir utfordrende. Eksempelvis kan familiegjenforeninger være vanskelige å forutse. På den ene siden er det positivt med stor kapasitet i tilbudet av boliger for å kunne være fleksibel ovenfor store uforutsette endringer i etterspørsel etter kommunale boliger. På den annen siden vil for mye slakk være negativt grunnet mangel på leieinntekter ved tomme boliger. En måte å handtere utfordringen på kan være å minimere vedlikehold på den boligmassen man allerede har. For å tilby en robust boligmasse med fleksibilitet vil fortsatt oppfølging av vedlikehold være viktig. Hvis man slipper etterslep og hele tiden er i forkant vil det kunne skape bedre forutsetninger for at de boligene man har til rådighet til enhver tid er klare for innflytting på kort varsel. Under kartlegging av fremtidig behov anser evaluator at Elverum kommune vil kunne forbedre kartlegginger og prognoser ved bruk av erfaringer sålangt. Likevel bør man aktivt gå ut mot for eksempel statlige myndigheter i forhold til andel flyktninger for kommunen etc., og at lokalpolitikere avklarer antall for kommunen så raskt som råd for å gi kommunen best mulige forutsetninger for handtere store endringer i pålagt tjenestetilbud. Oxford Research vil også rådslå kommunen å jobbe aktivt opp mot spesialisthelsetjenesten for å kontinuerlig kartlegge behovet for egnet bosted for utskrivningsklare innen rus og psykiatri som vil være gjeldende fra 2017, for eksempel ved å opprette formaliserte og systematiserte møtepunkter. 12

2.6 DELPROSJEKT 5: ORGANISASJON OG KOMPETANSE Tabell 7: Indikator for delprosjekt 5: Organisasjon og kompetanse Mål Indikator Resultat Kompetansen på ansatte og organisasjonen, slik at de kommunale tjenestene klarer å gjøre seg nytte av de tilgjengelige virkemidlene både internt i kommunen og eksternt fra husbanken. Økt bruk av startlån for å få flere over fra kommunal bolig til egen eid bolig. Kommunen har økt fordelingen av startlånmidler fra omtrent 40 millioner kroner i 2010 til 63 millioner kroner i 2014 Som vi ser av resultatet i tabellen over har kommunen økt fordelingen av startlånmidler med over 20 millioner i prosjektperioden. Antagelig ville det vært bedre å rapportere antall startlån og ikke summen, siden målsettingen er å øke bruken og at flere går over fra kommunal bolig til egen bolig. Resultatet i kroner kan også indikere at beboerne kjøper dyrere boliger. (Nye retningslinjer fra Husbanken, om ikke å prioritere ungdom i oppstartsfasen og dekke egenkapitalkravet med startlån, har gitt flere fullfinaniseringer til startlånsøkere som ikke får boliglån i ordinær bank.) Boligkontorets rolle, kompetanse og tid til veiledning og oppfølging av den enkelte, har vært helt avgjørende for å utnytte Husbankens virkemidler (startlån/bostøtte/tilskudd). For øvrig omtaler vi organiseringen, styring og prosedyrer mer samlet i konklusjonskapitelet. 2.7 HJEM FØRST Tabell 8: Indikator for delprosjekt 6: Hjem først Mål Indikator Resultat Prøve ut og evaluere Housing First som metode i programperioden (2012-2015(17)) Antall bostedsløse som har fått tilbud og inngått avtale om å delta i Hjem først Antall utkastelser fra kommunale boliger 1 12 13

Antall bostedsløse 12 (2014) Som nevnt i avsnittet om delprosjekt 3 Midlertidige boliger, så er det også en egen rapport til Fylkesmannen som viser detaljert beskrivelse av tiltak og måloppnåelse i delprosjektet Hjem først. Hjem først ble implementert i boligsosialt utviklingsprogram fra 2012, og skulle være et forsøk med sterkt brukermedvirkning-fokus. De kvalitative funnene fra intervjuet viser at Hjem Først er blant de delprosjektene som har gitt best resultat, og det er stor enighet blant informantene om at det må utvides og utvikles enda mer fremover. Per nå har Hjem Først 14-15 deltakere, og alle av de har egen bolig. Tiltaket har også en positiv effekt på arbeidet med midlertidige boliger siden Hjem Først tilbyr boliger til en svak gruppe som man kanskje måtte ha plassert i midlertidige boliger som ikke har samme grad av tett oppfølging. Det hadde gitt mindre grad av bomestring for brukerne, ville sannsynligvis ført til mer vedlikeholdskostnader og ville ha ført til utilstrekkelig dekning av midlertidige boliger. Ansvarlige for programmet sier at de vil ta inn flere så snart de har mer kapasitet. Hjem først har vist til gode resultater av flere årsaker. Først og fremst trekker informantene frem det generelle fokuset på-, og den endrede tilnærmingen til de svakeste brukergruppene. Det at man behandler dem med normal folkeskikk og gir de tillit og eierskapsfølelse til sin egen bosituasjon blir trukket frem som hovednøkkel for god måloppnåelse. Videre er tett oppfølging av særlig viktighet for prosjektets grad av måloppnåelse, spesielt i startfasen av disse brukerne sin bokarriere. I tillegg ble det av informantene nevnt fordelen ved at ikke alle som er tilknyttet denne delen av programmet ikke jobber i samme enhet. Det er ikke alltid NAV-systemet jobber like raskt grunnet stor brukergruppe, så da har det vært en fordel at man kan trekke på ulike personer/avdelinger for å få prosesser gjennom og gi hjelp og støtte raskere. Barriere for utvidelse av tiltaket er mangelfulle ressurser. Tiltaket er ressurskrevende og krever mye personoppfølging. Selv om det ikke har vært avslåtte søknader, er hovedansvarlig klar over at det er flere som kunne vært aktuell for programmet. Hjem Først er fortsatt noe som er relativt nytt, og bærer fortsatt preg av at det er enkeltpersoners engasjement som har drevet prosjektet fremover. Det er 14

derfor evaluators syn at Hjem Først fortsatt bør være et satsingsområde, og et prosjekt man bør forankre enda mer organisatorisk for å sikre stadig utviding og utvikling, også når kommunen møter fremtidige utfordringer som vil kunne binde opp ressurser og personell. 2.8 FRA KOMMUNAL BOLIG TIL PRIVAT EID ELLER LEID BOLIG Mål Indikator Resultat Antall fra leie til eie: Endring i minst 50 kommunale boligleieforhold Antall endringer pr år 2012: 20 2013: 8 2014: 16 2015:12 56 totalt Sluttrapportering i boligsosialt utviklingsprogram (2015) er det oppgitt at totalt 56 kommunale leietakere har kjøpt egen bolig i programperioden. Av de 12 som ble solgt i 2015 gikk 7 fra leie til eie. I årsrapporten fra 2012 er det oppgitt at 20 husstander avsluttet leieforhold, i 2013 var det 8 som endret leieforhold og i 2014 var det 16 som gikk fra å eie til å leie. Vi vet også fra statistikken KOSTRA at noen av disse kjøpte de kommunale boligene de var bosatt i. I 2014 var det 4 leieboere som kjøpte den kommunale boligen, og i 2015 var det 7 som gjorde det samme. De kvalitative intervjuene støtter under stor grad av måloppnåelse på prosjektet. Ved å informere aktivt har prosjektarbeidet gitt brukerne mer bevissthet rundt mulighetene for å eie egen bolig. Kommunen bruker startlån mer aktivt som et virkemiddel for å oppnå flere i eierforhold. Et av tiltakene som kan ha vært en positiv årsak er innføringen av gjengs leie i 2013. Høyere leiepriser skal fungere som et insentiv for å se etter egen bolig i det private markedet eller å kjøpe den kommunale boligen. 15

Noe som kan bevisstgjøres ytterligere er å kommunisere økonomiske virkeligheter til brukere av kommunale boliger, som for eksempelvis; hva er hele kostnaden ved å eie egen bolig, inkludert egne vedlikeholdsutgifter, strøm etc.? Og videre, hva skjer den dagen en del av inntektsgrunnlaget for brukeren (f.eks. barnetrygd o.l.) går bort? Mye av arbeidet med å få brukere over i egne boliger består også dermed av opplæring av hva en bokarriere innebærer. Brukere som får god opplæring og oppfølging har også bedre forutsetning for å kunne ta steget ut i det private boligmarkedet. Her kunne man som anbefalt under delprosjekt 3 hatt mer fokus på samarbeid med det private markedet. Eksempelvis med å ta initiativ til samarbeid og møteplasser der man kan komme frem til omplasseringsavtaler som kunne gitt den private aktøren økonomisk trygghet ved utleie. Dette fordrer fortsatt tett oppfølging, og lovnad om tett oppfølging i startperioden av leie/eie-forholdet i egen privat bolig. 2.9 BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER FOR PERSONER MED LAV INNTEKT Mål Indikator Resultat Målet er at alle som har rettmessige behov og som er registrert hos NAV skal få bistand/veiledning i forhold til virkemidler. Brukere med økonomisk bæreevne skal over i egen eid eller privat leid bolig innen 3 år. Prosentvis overgang fra kommunal bolig til privat eid eller leid bolig for brukergruppen innen 3. år av leieforholdet. 12,5 posent I henhold til årsrapporten fra 2014 var det 1 av 8 kommunale leietakere som ved hjelp og oppfølging fra økonomisk rådgiver, fikk startlån og har kjøpt sin egen bolig. Dette tilsvarer 12,5 prosent av den totale gruppen. Innføringen av gjengs leie kan være en utfordring for denne gruppen. Oxford Research har inntrykk av at uenighetene vedrørende gjengs leie har minket siste tiden, men at det fortsatt er en utfordring for kommunen. Det er en utfordring å bygge billige enheter billig nok, uten at det blir bygd i blokk og dermed fare for ghettoer av sosialklienter. Det private markedet er i mange tilfeller for dyrt, så det er ingen lette løsninger for dette delprosjektet. Oxford Research anbefaler på bakgrunn av de kvalitative dataene å fokusere på oppfølgingstiltak som er rettet mot brukeren sin private økonomi. Flere av brukerne trenger rettledning i betaling av leie, strøm etc. Det er viktig at kommunen i større grad går 16

tidlig inn med veiledning slik at brukerne ikke rekker å bygge seg opp gjeld som vanskeliggjør egen bokarriere. 2.10 MOTIVERE FLYKTNINGER TIL Å TENKE BOKARRIERE Mål Indikator Resultat 2012 Flyktninger som er i Introduksjonsprogrammet skal stimuleres til å tenke bokarriere på lang sikt. Andel flyktninger i privat eid eller leid bolig etter endt Introduksjonsprogram Fra delprosjektet Fra leie til eie : Andel flyktninger i leid bolig 63,4% (55% av disse var ferdig med introduksjonsprogrammet), av totalt 142 deltakere. I internrapporten fra delprosjektet «Fra leie til eie» er det beskrevet at av de som leier kommunale boliger er 63,4 prosent flyktninger (eller har vært flyktninger tidligere). Det var en totalpopulasjon på 142 leietakere som fikk informasjonsbrev i forbindelse med dette prosjektet, og av disse er altså 90 flyktninger. Arbeidet med å motivere flyktninger til å tenke bokarriere er ikke så entydig å resultatfeste. Informantene sier også at det er vanskelig å se en klar og tydelig måloppnåelse, spesielt siden kommunen sist år vedtok å ta imot totalt 70, en fordobling fra 2014. Den nye situasjonen for flyktningetjenesten er akkurat nå litt vanskelig, både med tanke på egnede boliger samt tjenestedekning innen barnehager og skole. Likevel har man fått flere direkte inn på det private markedet, og en klar enighet om positiv trend og stadig bedrede resultater. Elverum kommune bør ha fokus på å gi flyktningene tettere oppfølging gjennom boligskolen som er på agendaen, og enda bedre kjennskap til det norske samfunnet. Tett oppfølging tidlig i boforholdet med hjelp til «selvsagte» ting vil være viktig for å lære opp flyktningene i det å bo i en bolig av norsk standard, derunder opplæring i bruk av utstyr etc. Både språkopplæring og generell opplæring innen samfunnskunnskap samt kjennskap til norsk kultur og normer vil senke den kulturelle avstanden mellom denne brukergruppen og resten av samfunnet. Det vil i tur bedre forutsetningene for å få flere inn i det private markedet. Holdningene til flyktninger har endret seg til det bedre i løpet av perioden, men det er fortsatt en stor del av private utleiere som 17

er skeptiske til denne gruppen, mye grunnet overnevnte årsaker som for eksempel språk. Selv om informantene er positiv til utviklingen så langt, er det en klar enighet om at det er mye man kan gjøre bedre. Grunnet flyktningkrisen sin potensielle utstrekning bør dette arbeidet prioriteres. Både på grunn av samfunnsgevinsten som en god inkludering gir generelt, og på grunn av god måloppnåelse i å få flyktninger over i det private markedet vil være viktig for å sikre det totale boligsosiale arbeidet sin bærekraftighet i fremtiden. Det er Oxford Research sin anbefaling at dette arbeidet bør tillegges vekt ved fordeling av ressurser. Kommunen bør i tillegg være åpen for nye måter å effektivisere og forbedre denne delen av arbeidet på. 2.11 BOLIG FOR UNGE I EN SÅRBAR LIVSSITUASJON Mål Indikator Resultat Kartlegge bosituasjonen til unge med ulike psykiske og/eller fysiske lidelser og avdekke denne gruppas behov i kommunen. Innbygger mellom 18 og 30 år uten fast bopel, i midlertidige boliger eller i uegnede boliger. Kartlagt at 6-10 personer som barneverntjenesten i Elverum har ansvaret for blir 18 årlig. Ikke alle disse holder til i Elverum Helsestasjonene har kontakt med rundet 5 ungdommer i året der det er store boligsosiale hjelpebehov. Vi har ikke konkret informasjon på antall innbyggere mellom 18 og 30 år uten fast bopel, i midlertidige boliger eller i uegnede boliger. I kommunens sluttrapportering er det oppgitt at omtrent 6-10 personer over 18 år som ikke lenger følges opp av barnevernet, men ikke alle disse holder til i Elverum. I tillegg er det rapportert at helsestasjonene har kontakt med 5 ungdommer i året der det er store boligsosiale hjelpebehov. Vi vet også fra KOSTRA at det totalt er 168 personer mellom 18 og 24 år som mottok sosialhjelp i 2015. Kartleggingen i seg selv har vært vellykket for å avdekke behovet innenfor denne gruppen. Et positivt resultat av kartleggingen er inkluderingen av barnevernet i boligtildelingsmøtet, noe som Oxford Research ser på som særlig viktig i et lengre tidsperspektiv grunnet barnevernet sitt forebyggende bidrag. De kvalitative intervjuene peker derimot på et stort forbedringspotensial for oppfølging av sårbare 18

unge. Det gjelder både i fasen fra barnevern og over til psykisk helse, og overgang fra barn til voksen generelt. Det er fra Elverum kommune sin side planlagt å bygge flere boliger for denne gruppen i nærmeste fremtid, og dette vil være et satsingsområde framover. Funn fra de kvalitative intervjuene viser at dette er en gruppe som krever en helhetlig tilnærming med assistanse innen økonomi, hverdagslige praktiske utfordringer samt at det er en gruppe der mange sliter med psykiatriske problemer. Her anbefaler Oxford Research at Elverum kommune prioriterer en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Bolig for unge i en sårbar livssituasjon er en særs viktig del av det boligsosiale arbeidet grunnet den forebyggende effekten det potensielt kan ha. 2.12 VELFERDSTEKNOLOGI Mål Indikator Resultat Elverum kommune skal være innovative og ta i bruk velferdsteknologi i tjenester og omsorgsboliger. Antall nye omsorgsboliger tilrettelagt for velferdsteknologi De nye boligene blir bygget i 2016 - det er derfor ikke noe å rapportere her I henhold til sluttrapporten blir det ansatt en koordinator som skal jobbe med velferdsteknologi. Byggestart for omsorgsboliger og forsterkede enheter i 2016, her vil det fokuseres mer på velferdsteknologi. Velferdsteknologiprosjektet er i en tidlig fase og er dermed ikke gjenstand for utstrakt evaluering. Likevel vil evaluator peke på mulighetene for kostnadsbesparelser på lang sikt. Elverum kommune skal nå stå på egne ben i det boligsosiale arbeidet, noe som kan sette deler av det boligsosiale arbeidet under finansielt press. For å opprettholde et bærekraftig boligsosialt tjenestetilbud er kommunen derfor avhengig av kostnadsbesparelser der det er mulig. Oxford Research ser på velferdsteknologi som en slik investering som man vil kunne se avkastning av i et lengre tidsperspektiv. 19

3. Konklusjoner og anbefalinger 3.1 MÅLOPPNÅELSE Evaluators gjennomgang er i stor grad i tråd med det bildet av konkrete resultater og måloppnåelse som gis i den interne sluttevalueringen «TAK på eget liv». Vi har i hovedsak ikke gjengitt de samme detaljerte resultatene fra rapporten. Gjennomgangen av dokumenter og resultater underbygger beskrivelsen i den interne sluttrapporten på side 2 og 3 når det gjelder konkrete oppnådde resultater. Vi forsøker å formidle hovedfunnene på en måte som viser graden av måloppnåelse samlet sett og som er lett å kommunisere. Der vi finner andre hovedfunn enn den interne rapporten begrunner vi hvorfor. 3.1.1 Organisasjon og kompetanse I sum har det boligsosiale arbeidet i Elverum bidratt meget positivt. Evaluator konkluderer med at prosjektet til nå samlet sett har oppnådd målene i stor grad. Det er særlig oppnådd stor grad av måloppnåelse når det gjelder forankring og organiseringen av det boligsosiale arbeidet i Elverum. Det er skapt en hensiktsmessig organisasjonsstruktur og det er utviklet prosedyrer og rutiner for boligtildeling og boligflyt som fungerer meget godt (forskrift og boligtildelingsprosedyre). Vi ser at etableringen av ledergruppe, koordineringsgruppe og styringsgruppe har vært viktig. Det fremheves av særlig betydning at det har vært noen sentralt som har koordinert og «drevet» frem det boligsosiale arbeidet. Strukturene har vært viktige, men også enkeltpersoner har hatt stor betydning for realiseringen av resultater. Det boligsosiale arbeidet har hatt vesentlig betydning for realiseringen av den organisatoriske endringen. Når det gjelder kultur og kompetanse, er det også skjedd en betydelig positiv endring. Den viktigste endringen er at de enkelte tjenestene i større grad har fått kompetanse om hva andre gjør og kompetanse i å tenke boligsosialt i sin ordinære tjenesteutøvelse. «Silotenkningen» har blitt mindre og det er mer samarbeid på tvers. Samtidig er det fortsatt potensial for mer helhetstenkning. Måloppnåelsen når det gjelder forankring og kompetanse er betydelig, men ikke like høy som måloppnåelsen som gjelder 20

organisering og styring. Vi kommer tilbake til potensialet for videreutvikling av det boligsosiale arbeidet. I tabellen nedenfor har vi forsøkt å vurdere graden av måloppnåelse for det boligsosiale arbeidet når det gjelder mål som gjelder organisasjon, styring og kompetanse. Dersom virkningene av det boligsosiale arbeidet har vært ubetydelig angis dette med 0. Dersom programmet har hatt en liten positiv effekt angitt vi det med +. En middels positiv effekt gir to plusser, ++. En stor positiv virkning betyr her tre plusser, +++. En meget stor positiv virkning gir fire plusser. KATEGORIER FOR VURDE- RING AV VIRKNINGER Meget stor positiv ++++ Stor positiv +++ Middels positiv ++ Liten positiv + Ubetydelig 0 Det er Oxford Researchs selv som har gjort den skjønnsmessige vurderingen av i hvilken grad man har oppnådd målene og graden av virkningene av det boligsosiale arbeidet. Vi ser av tabellen nedenfor at evaluator samlet sett vurderer at programmet har bidratt til meget stor positiv virkning når det gjelder organisatorisk struktur. Ellers er det stor positiv virkning både for koordinering, forankring og styring og samhandling på tvers. Utgangspunktet i 2011 var ganske utfordrende. 21

Tabell 9 Programmets betydning for organisasjon, styring og kompetanse Virkning Kommentarer Organisatorisk (inkl. rutinisering) struktur ++++ Koordinering og styring +++ Kompetanse +++ Forankring +++ Samhandling på tvers +++ Stor endring, men fortsatt potensial 3.1.2 Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger og effektiv bruk av virkemidlene Vi ser at mange av de kvantitative målene er nådd. Dette gjelder ikke minst resultater som er knyttet til bedre boligflyt og bedre rutiner. Særlig tildelinger, ventetider og formaliteter har kommet på plass. Dette er viktige resultater når det gjelder effektivitet og rettssikkerhet. Sluttrapporten peker på følgende konkrete resultater: «Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger. Alle søknader på kommunal bolig blir saksbehandlet i hht. til vedtatte forskrift om tildeling av kommunal bolig. Ventetiden for tildeling av kommunale boliger er gått ned. Merkbar reduksjon i kostnader til reparasjon pga. hærverk eller feil bruk av boligen NAV tilbyr nå midlertidig bolig på dagen. For tiden bor ingen utenfor kommunens eget midlertidig boligtilbud. Alle som bor i kommunale boliger og som har behov, får nå bo- og oppfølgingsavtale(bofa). Det er 100 % samsvar mellom antall kommunale boliger og gyldige husleiekontrakter. 22

Gjennom aktivt bruk av startlån, har 56 kommunale leietakere flyttet til en egen bolig» Intervjuene viser fortsatt imidlertid noen viktige strukturelle utfordringer for det boligsosiale arbeidet i Elverum som har betydning for målet om at flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger og effektiv bruk av virkemidlene. Boligmassen og de kommunale boligene er ikke helt optimalt tilpasset brukerne. Dette gjelder for eksempel størrelse og plassering av kommunale boliger og det har også vært noen utfordringer med midlertidige boliger. Dessuten er det et grunnleggende problem at markedet medfører at leieprisene og gjengs leie, blir høye for lavinntektsgrupper. Evaluator vurderer derfor at det boligsosiale arbeidet i Elverum ikke har kommet helt i mål når det gjelder å sikre at alle vanskeligstilte har egnede boliger. Etter Oxford Researchs oppfatning er virkningene av det boligsosiale programmet i noe mindre grad synlige når det gjelder oppfølgning av brukere. Her har programmet bidratt til øket fokus og bevissthet. Hovedinntrykket i intervjuene er likevel at det er oppfølgning av brukere som er mest utfordrende i de ulike aktuelle tjenestene. Det er også der det pekes på kontinuerlig behov for fokus og at man fortsatt ikke er i mål selv om det har blitt mye bedre. I betydelig grad handler det også om ressurser. 3.2 SUKSESSFAKTORER OG BARRIERER De viktigste suksessfaktorene er knyttet til organisatoriske faktorer og ressurser: Rutinisering Styring og koordinering Viktige enkeltpersoner Forankring Ressurser Betydningen av de ulike suksessfaktorene henger nøye sammen. Rutiner og samhandling har bidratt til forankring og kompetanse. Forankring av programmet og kunnskapen er samtidig meget viktige suksessfaktorer for det konkrete arbeidet i de ulike delprosjektene. Tabellen nedenfor identifiserer de viktigste suksessfaktorene. 23

Tabell 10 Suksessfaktorer Type faktor Suksessfaktorer Betydning Organisatoriske faktorer Rutinisering ++++ Styring og koordinering (inkl. samhandling på tvers) +++ Viktige enkeltpersoner ++++ Forankring og kompetanse +++ Ressurser Ressurser ++++ Hvilke barrierer har det vært gjennom arbeidet med boligsosiale arbeidet? De viktigste barrierene som er identifisert er: Silotenkning Vaner og tradisjoner Mangel på ressurser Tabellen nedenfor identifiserer de viktigste barrierene. Vi har ikke grunnlag for å score betydningen. Tabell 11 Barrierer BARRIERER Type faktor Suksessfaktorer Betydning Organisatoriske faktorer Silotenkning Vaner og tradisjoner Ressurser Mangel på ressurser 24

3.3 VIDEREUTVIKLING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET 3.3.1 Betydningen av styring og koordinering Nesten alle Intervjuobjektene hadde utelukkende positive summerende merknader om gjennomføringen og resultatene ved programmet. Samtidig var det en klar bevissthet rundt at man ikke er i mål, og at det fortsatt var mer å hente på det boligsosiale feltet. Hovedutfordringen for Elverum kommune videre er slik som Oxford Research ser det å fortsette arbeidet med organisatorisk forankring slik at man i enda større grad er mindre avhengig av enkeltpersoner etter programmets slutt. De overordnede verdiene som har ligget i bunn for arbeidet; tillit til brukere og medarbeidere, samarbeid på tvers av avdelinger og felles eierskap til arbeidet bør i høyeste grad videreføres. Det å fortsette med den samme tilnærmingen til det boligsosiale arbeidet vil være den fremste suksessfaktoren fremover for Elverum kommune. For å klare dette er det behov for en viss form for koordinering. Informantene er helt tydelige på at en koordinator som holder fokus og trykk er helt nødvendig. Uten en slik kan mye av det som er skapt forfalle i løpet av relativt kort tid. 3.3.2 Tiltak Gjennom de kvalitative data som vi har hentet inn, ser vi spesielt en problematikk rundt boutgifter (gjengs leie) i forhold til brukerens personlige økonomi en utfordring som bør avklares internt i det boligsosiale arbeidet. Avstanden mellom NAV sine satser i forhold for boutgifter for sine brukere på den ene siden og kostnaden til anskaffelser samt drift av kommunale boliger på den andre siden, viser seg i mange tilfeller å være for stor. 3.3.3 Ytre utfordringer Oxford Research har gjennom datainnhentingen identifisert to ytre utfordringer for det boligsosiale arbeidet som vi mener man bør ha særskilt fokus på fremover. For det første vil Elverum kommune, som de fleste andre kommuner i landet få utfordringer med økt grad av flyktninger. For det andre vil kommunen, som alle andre kommuner, kunne oppleve en stor utfordring fra 2017 når rus/psykiatri kommer inn under Samhandlingsreformens bestemmelser om kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter. 25

Flyktningkrisen vil gi ulike utfordringer fremover. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange Elverum kommune vil ta inn i løpet av de nærmeste årene, noe som gir stor grad av uforutsigbarhet og vil stille større krav til kapasitet og fleksibilitet i det boligsosiale arbeidet. Oxford Research mer at Elverum kommune har svært gode forutsetninger for å handtere oppgaven. Grunnlaget man har lagt i programperioden i forhold til oppgave- og ansvarsavklaring samt en helhetlig tilnærming med fokus på samarbeid vil være nøkkelen for handtering av «flyktningkrisen» lokalt. Videre bør de kommunale boligene tilrettelegges denne gruppen sitt behov. Mange av flyktningene er enslige mindreårige, og kommunen bør da rette fokuset mot bo-enheter som passer til formålet av å huse enslige i litt større grad enn større boenheter som vil være dyrere å anskaffe og drifte. Samtidig bør man fortsette arbeidet med boligopplæringen. Utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri er i likhet med flere flyktninger en utfordring som Elverum kommune deler med mange andre kommuner i Norge. Evaluator vurderer at Elverum kommune har gode forutsetninger for å imøtekomme denne utfordringen også, men denne oppgaven vil stille helt andre krav til kommunens kompetanse. Denne brukergruppen stiller store krav til spesialkompetanse, og vil fordre krav til god samhandling mellom de involverte i BOSO og avdelinger tilknyttet behandling og oppfølging av pasienter innen rus og psykiatri. Førstnevnte er utenfor «TAK på eget liv» og dermed denne evalueringens mandat. Ansvaret for flere pasienter som potensielt er mer krevende enn de man har ansvar for i nåsituasjonen vil stille enda større krav til samhandling med «eksterne» avdelinger i kommunen i det boligsosiale arbeidet. Videre kom det frem gjennom intervjuene behov for styrking av psykisk helse. Både for i større grad daglig oppfølging av noen pasienter samt for å gi denne avdelingen forutsetninger for samhandling og dermed uthenting av synergier som samarbeid med andre kan gi. Videre vil Oxford Research konkret anbefale ytterligere fokus på forebyggende aktivitet innen barnevern, og aktiviteter rettet mot barn og unge som står i fare for å havne i barnevernet. Ved fremtidige utfordringer som er skissert over sammen med finansiell frakopling fra Husbanken, vil det boligsosiale arbeidet i Elverum kommune kunne komme under press. Forebygging er mer kostnadsbesparende enn «reparering». Derfor foreslår vi enda mer fokus på tidlig intervenering gjennom styrking av barnevern og styrking av det psykiatriske tilbudet i kommunen. 26

27

DANMARK NORGE SVERIGE FINLAND BRUXELLES LATVIJA Oxford Research A/S Oxford Research AS Oxford Research AB Oxford Research Oy Oxford Research Baltijas Konsultācijas, SIA Falkoner Allé 20 Østre Strandgate 1 Norrlandsgatan 11 Fredrikinkatu 61a C/o ENSR Vīlandes iela 6-1 2000 Frederiksberg 4610 Kristiansand 103 93 Stockholm 00100 Helsinki 5. Rue Archiméde LV-1010, Rīga, Latvija Danmark Norge Sverige Finnland Box 4, 1000 Brussels Tel.: (+371) 67338804 Tel: (+45) 3369 1369 Tel: (+47) 4000 5793 Tel: (+46) 08 240 700 www.oxfordresearch.fi 0 www.oxfordresearch.eu info@balticconsulting.com office@oxfordresearch.dk post@oxford.no office@oxfordresearch.se office@oxfordresearch.fi office@oxfordresearch.eu www.balticconsulting.com