Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 5. Planer, årsrapporter og meldinger Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid a) planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten b) periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater c) rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak. SAMKO Klepp Kleppelundveien 13, Pb 44, 4358 Klepp klepp@samko.no tlf: 51 78 83 40 SAMKO Egersund Elganeveien 1 4373 Egersund dalane@samko.no tlf: 51 46 28 80 www.samko.no org.nr.971 483 156
Kommentarer til forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynet har gitt følgende kommentarer til enkelte av paragrafene i forskriften. Kapittel II Bruk av bedriftshelsetjenesten Til 4 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten a. Planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten prioriterer forebyggende arbeid når den bistår arbeidsgiver i planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten. Allerede når endringer planlegges, bør forebygging være hovedstrategi. Forebygging skal gjenspeile seg i blant annet organisatorisk (organisering, ansvar, oppgaver), psykososialt (mellommenneskelige forhold), fysisk arbeidsmiljø (lokaler, utstyr), ergonomiske, kjemiske og biologiske forhold. Bedriftshelsetjenesten skal derfor være med for eksempel ved planlegging av nye og endrede produksjonsprosesser, oppføring av nybygg, bygningsmessige endringer, vedlikehold, tilrettelegging og omorganisering. b. Utarbeidelse og endring av retningslinjer Retningslinjer som beskriver hvordan kjemikalier, maskiner og utstyr skal brukes, og retningslinjer for øvrige arbeidsprosesser (for eksempel sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering, informasjonsflyt) har stor innvirkning på arbeidstakernes psykiske og fysiske arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten bør bistå ved vurdering av både hensiktsmessighet og omfang av ulike retningslinjer. Det er viktig at retningslinjene tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter 5 (1). Retningslinjer som utarbeides og vedtas, bør inngå som en del av virksomhetens dokumentasjon på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, se forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. c. Kartlegging og risikovurdering Kartlegging og vurdering av arbeidsmiljøet må foregå som en kontinuerlig prosess og skal omfatte det totale arbeidsmiljøet, det vil si både organisatorisk, psykososialt, fysisk, ergonomisk kjemisk og biologisk arbeidsmiljø. Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår virksomheten i dette arbeidet. Kartlegging av arbeidsmiljøet omfatter blant annet vurdering av: arbeidsprosesser utstyr og tekniske innretninger (arbeidsplassens utforming) eksponering for helseskadelige belastninger og stoffer bruk av personlig verneutstyr organisering og tilrettelegging av arbeidet arbeidets innhold, herunder krav til arbeidet og egen kontroll over arbeidssituasjonen De vanligste kartleggingsmetodene som benyttes ved undersøkelse av arbeidsplasser, er: vernerunder med blant annet verneombud og arbeidsgiver besøk på arbeidsplassen (arbeidsplassvurdering) yrkeshygieniske målinger/vurderinger ergonomiske undersøkelser sosiologiske/arbeidspsykologiske undersøkelser
målrettede helseundersøkelser av arbeidstakerne Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten medvirker til informasjon om risikofaktorer i arbeidsmiljøet og til vurdering av arbeidsmiljøet. Slike risikofaktorer kan være: tekniske/ergonomiske forhold (dårlig sikret utstyr, dårlig sikrede arbeidsplasser, uheldige arbeidsstillinger, tungt og/eller ensidig gjentakelsesarbeid m.m.) organisering, tilrettelegging og ledelse av arbeidet, herunder arbeidstidsorganisering, teknologi, lønnssystemer, medvirkningssystemer, mv. psykososiale forhold (sosial kontakt/støtte, alenearbeid, psykisk trakassering, m.m.) fysiske forhold (støy, vibrasjoner, klimaforhold, belysning, stråling, trykk m.m.) kjemiske forhold (støv, gasser, omgang med helsefarlige stoffer/stoffblandinger, for eksempel giftige eller kreftfremkallende) biologiske forhold (virus, bakterier, sopp og giftige eller allergifremkallende stoffer) d. Forebyggende tiltak Resultatet av bedriftshelsetjenestens kartlegginger og forslag til forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal legges frem for arbeidsgiveren. Bedriftshelsetjenesten skal sammen med virksomheten, dvs. arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og eventuelt arbeidsmiljøutvalget, arbeide med tiltak som reduserer risikoen for helseskader, se arbeidsmiljøloven 2-3 og arbeidsmiljøloven 7-2. Forslag til forebyggende tiltak fra bedriftshelsetjenesten bør vise en prioritering blant de tiltakene som foreslås. Dette vil bidra til at virksomheten får fokus på de mest helseskadelige arbeidsmiljøfaktorene, for eksempel ved å gjennomføre opplæring, gjøre endringer i arbeidsprosesser eller stoppe bruken av en maskin. Gjennomføring av forebyggende tiltak kan innebære at risikoen fjernes helt. Dersom forebyggende tiltak ikke kan gjennomføres, bør de helsefarlige faktorene avskjermes. Når disse to mulighetene ikke er realistiske, bør det anskaffes verneinnretninger eller tas i bruk personlig verneutstyr. e. Overvåking og kontroll av arbeidstakernes helse Bedriftshelsetjenesten skal bistå med å verne og fremme helsen hos arbeidstakerne i forbindelse med arbeidssituasjonen. 1. Periodiske/målrettede helseundersøkelser Hensikten med de periodiske/målrettede helseundersøkelser, som ofte er beskrevet i forskrifter eller retningslinjer, er å avdekke sammenhengen mellom arbeidsmiljøpåvirkning og eventuelle helsereaksjoner, samt å følge opp symptomer og tegn på sykdom eller skade som erfaringsmessig kan opptre i forbindelse med den enkelte arbeidstakers yrke, eksponering for risikofaktorer og arbeidssituasjon. Videre er det viktig å bruke funnene fra undersøkelsene som en del av det forebyggende arbeidet i virksomheten. Resultat fra målrettede helseundersøkelser i kombinasjon med risikovurdering og kartlegging, danner et godt grunnlag for forebyggende arbeid. Selv om målrettede helseundersøkelser er på det individuelle planet, skal også disse danne grunnlag for forebyggende arbeid i virksomheten. Derfor er det viktig at bedriftshelsetjenesten rapporterer tilbake til arbeidsgiver om resultatene av disse helseundersøkelsene. Rapporten til arbeidsgiver skal være anonymisert og på gruppenivå. I tillegg skal bedriftshelsetjenesten gi den enkelte arbeidstaker informasjon om funn vedrørende egen helse. En periodisk undersøkelse av alle ansatte kan avdekke nye sammenhenger mellom eksponering for risikofaktorer og sykdom. Ulik eksponering krever ulikt tidsintervall mellom helseundersøkelsene. Tidsintervallet som er fornuftig, bør vurderes av lege med arbeidsmedisinsk kompetanse. Arbeidstakerne bør gjøres kjent med hensikten med helseundersøkelsene og undersøkelsenes betydning i det forebyggende helse- og miljøarbeidet. I forbindelse med helseundersøkelsene er bedriftshelsetjenesten å anse som sakkyndig, etter oppdrag fra arbeidsgiver ut fra krav gitt i ulike forskrifter. Da er det viktig å informere arbeidstakerne om hensikten med undersøkelsene og
hvilken rolle bedriftshelsetjenesten har i den forbindelse. Arbeidstaker må også gjøres kjent med at resultatet av undersøkelsen, det vil si om arbeidstaker helsemessig kan godkjennes for den aktuelle arbeidsoppgaven eller ikke, skal meldes til oppdragsgiveren for undersøkelsen. I medhold av arbeidsmiljøloven er det gitt en rekke bestemmelser som pålegger arbeidsgiver en plikt til å påse at det foretas undersøkelser av arbeidstakernes helse. Dette er for eksempel når arbeidstakerne kan bli syke eller skadet ved påvirkning fra: o farlige kjemikalier, jf. forskrift om vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) av 30.04.2001 nr. 433 (bestillingsnummer 566) o støv med asbestfiber, jf. forskrift om asbest av 16.08.1991 nr. 600 (bestillingsnummer 235) o biologiske faktorer, jf. forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen av 19.12.1997 1322 (bestillingsnummer 550) o ioniserende stråling, jf. forskrift om ioniserende stråling av 14.06.1985 nr. 1157 (bestillingsnummer 187) o støy, jf. forskrift om støy på arbeidsplassen av 22.06.1993 nr. 787 (bestillingsnummer 398) o mekaniske vibrasjoner, jf. forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner av 06.07.2005 nr. 804 (bestillingsnummer 582) o dykking, jf. forskrift om dykking av 30.11.1990 nr. 944 (bestillingsnummer 511) o gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid av 30.06.2005 nr. 794 (bestillingsnummer 547) 2. Oppfølging av sykdom og skade Bedriftshelsetjenesten må ha mulighet til å analysere bedriftens sykefraværsstatistikk for å kunne foreslå forebyggende tiltak. Det er også viktig at virksomheten og bedriftshelsetjenesten registrerer skadetilløp, skader som oppstår under utførelse av arbeid, og sykdommer som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, jf. arbeidsmiljøloven 5-1. f. Individuell tilrettelegging I tillegg til at bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidet med generell tilrettelegging i virksomheten, kan det være at det er enkeltindivider som har behov for særskilt tilrettelegging. Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne og deres representanter med tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Bedriftshelsetjenesten skal delta i dialogmøter (arbeidsmiljøloven 4-6 (4)) og bistå ved utarbeidelse av oppfølgingsplan for tilbakeføring av arbeidstaker (arbeidsmiljøloven 4-6 (3)). Bedriftshelsetjenesten skal bistå med individuell tilrettelegging uavhengig av om årsaken er ulykke, sykdom, slitasje eller annet. Bedriftshelsetjenesten kan også bistå arbeidstakere som har behov for å få kontakt med andre hjelpeinstanser i virksomheten, for eksempel NAV - Arbeids- og velferdsetaten som også kan bistå med tilrettelegging for arbeidstakere (www.nav.no) og AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (www.akan.no). g. Informasjon og opplæring Bedriftshelsetjenesten innehar helse-, miljø- og sikkerhetskompetanse som det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerne får dra nytte av. Både informasjon og opplæring skal være tilpasset den konkrete virksomhets art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. bestemmelsens krav om «relevant helse-, miljøog sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak». Dette betyr at både informasjon og opplæring skal være konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov. Hvordan informasjon og opplæring skal gis for å tilfredsstille kravet om «relevant», må avgjøres etter konkrete vurderinger av arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten, og i samråd med representanter for de ansatte. Informasjon og opplæring kan eksempelvis dreie seg om generell opplæring i generelt systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, omstillingsprosesser, arbeidsprosesser eller konkret individuell opplæring, for eksempel opplæring i stressmestring, arbeidsteknikker og arbeidsstillinger. h. Henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand til virksomheten, er det viktig at arbeidsgiver sørger for at bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for
arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg dersom disse ønsker å ta opp eller informere om saker knyttet til arbeidsmiljøet, uansett hvilke type arbeidsmiljøsaker dette dreier seg om. Dette følger også av arbeidsmiljøloven 3-3 (2). Begrunnelsen for bestemmelsen er at bedriftshelsetjenesten må gis innsikt i alle aspekter ved arbeidsmiljøet, dersom deres kompetanse skal kunne anvendes på en helhetlig og hensiktsmessig måte. Arbeidstakerne og deres representanter har inngående kunnskap om arbeidsmiljøet, og det er viktig at deres oppfatninger og opplevelser videreformidles til bedriftshelsetjenesten. Til 5 Planer, årsrapporter og meldinger Dokumentasjonskravet i 5 må ses i sammenheng med arbeidsmiljøloven 3-1 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 5. Planer, rapporter, meldinger og resultater skal inngå som en naturlig del av virksomhetens systematiske arbeid med arbeidsmiljøet. Dokumentasjonens omfang og form vil avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. a) Planer og årsrapporter Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides planer for bedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten bør samarbeide om å utarbeide planene. Planene må utformes slik at de fører til konkrete handlinger for å forebygge helseskader i virksomheten. De skal inneholde strategier og oppgaver for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten i planperioden. Bedriftshelsetjenestens oppgaver skal integreres i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Av planene må det fremgå at linjeledelsen har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av vernearbeidet. Bedriftshelsetjenesten vil representere viktige støttefunksjoner for ledelsen. Det er viktig at det er klare linjer for samarbeid og kontakt til virksomhetens ansvarlige, derfor må bedriftshelsetjenesten knyttes nært til ledelsen. Samtidig er det viktig å sikre at bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 (3). Arbeidsgiveren skal ut fra årsrapporten få kjennskap til hva som er gjort og ugjort, hvilke tiltak som bedriftshelsetjenesten mener må/bør iverksettes, og hvilke strategier som er foreslått lagt i denne forbindelse. b) Periodevise meldinger og resultater Resultater etter kartlegginger, risikovurderinger, målinger og lignende skal dokumenteres og meldes til arbeidsgiver slik at det blir mulig å rette opp helseskadelige forhold og forebygge fremtidige helseskader. Der resultatene ikke tilsier raskt forebyggende tiltak, kan resultatene samles opp i meldinger som gis med jevne mellomrom, og hvor forslag til forebyggende tiltak dokumenteres. Eksempler på kartlegging kan være en kombinasjon av intervju og spørreskjema som måler det psykososiale arbeidsmiljøet. Resultatet av kartleggingen skal forelegges ledelse og verneombud slik at disse kan bistå ved vurdering av eventuelle tiltak. En annen form for kartlegging vil kunne være deltakelse og bistand ved vernerunder som ser på det fysiske arbeidsmiljøet i virksomheten. Eksempel på rapport kan være funn etter målrettede helseundersøkelser som er gjennomført på bakgrunn av 4 bokstav e. Disse rapportene skal være på gruppenivå og i anonymisert form. Disse rapportene skal sammen med kartlegginger og risikovurderinger danne grunnlag for forebyggende arbeid i virksomheten. c. Rutiner for oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak Arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for oppfølging, dvs. hvordan oppfølgingen skal gjøres og hvem som skal gjøre det, samt med hvilken tidsfrist. Arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten skal samarbeide om å utarbeide dokumentasjon i forbindelse med oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak. Dette innebærer at også de aktivitetene som iverksettes for å følge opp sykemeldte, eller aktiviteter som iverksettes i forbindelse med annen (individuell eller generell) tilrettelegging, skal dokumenteres.