Makroanalyse av bemanning og produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste.

Rapport på oppdrag for Arbeidsgiverforeningen Spekter Versjon 10. juni 2008 Makroanalyse av bemanning og produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste. - En sammenligning av, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag...4 2. Innledning...6 2.1 Bakgrunn for prosjektet...6 2.2 Oppbygging av rapporten...6 2.3 Sentrale momenter relatert til arbeidet...6 3. Ressursinnsats og Befolkningsmengde...9 3.1 Innledning...9 3.2 Makroanalyser for hele helsesektoren...9 3.3 Makroanalyser for somatisk spesialisthelsetjeneste...13 3.4 Utvikling i antall årsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus...17 3.5 Nå-situasjonsanalyse - personellsammensetning i somatiske sykehus...19 4. Aktivitet og Produktivitet...24 4.1 Innledning...24 4.2 Aktivitet per 1.000 innbyggere...24 4.3 Produktivitetsanalyser på nasjonalt nivå for somatisk spesialisthelsetjeneste...26 4.4 Produktivitetsanalyser for utvalgte helseforetak i...28 5. Sammenstilling av hovedfunn...31 5.1 Innledning...31 5.2 Hovedfunn 1) har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall utskrevne pasienter per 1.000 innbyggere...31 5.3 Hovedfunn 2) har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet..32 5.4 Hovedfunn 3) Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest andel leger av totale årsverk...33 5.5 Hovedfunn 4) Tyskland har lavest pleiedekning og høyest pleierproduktivitet...34 5.6 Hovedfunn 5) På makronivå er personellsammensetningen tilnærmet lik...35 5.7 Hovedfunn 6) Et utvalg produktive norske helseforetak kan måle seg med de nest beste landene...36 5.8 Spekters oppsummering og områder for videre analyser på mikronivå...36 6. Vedlegg...38 6.1 Planlegging...38 6.2 Kartlegging av tilgjengelige data i internasjonale databaser og statistikkbanker...38 6.3 Datainnsamling fra nasjonale statistikkbyrå...39 6.4 Bearbeiding av data...40 6.5 Valg av analyseindikatorer og gjennomføring av analyser....42 6.6 Tilleggsfigurer...44 2 2008 Deloitte AS

LISTE OVER FIGURER Figur 1. Rangering av helseutgifter som andel av BNP, OECD-land, 2005... 9 Figur 2. Rangering av helseutgifter per innbygger, USD PPP, 2005...10 Figur 3. Antall ansatte i helsesektoren totalt per 100.000 innbyggere....11 Figur 4. Antall leger i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, i helsesektoren totalt, 2005...11 Figur 5. Antall pleiepersonell i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, helsesektoren totalt, 2005...12 Figur 6. Antall ansatte ved sykehus (inkl. somatikk og psykiatri) som prosent av total sysselsetting i helsesektor, 2003..12 Figur 7. Antall årsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006....13 Figur 8. Legeårsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere....14 Figur 9. Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006...14 Figur 10. Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006...15 Figur 11. Årsverk annet personell i pasientrettet arbeid ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere....16 Figur 12. Årsverk laboratorier, røntgen, service, tekniske tjenester og administrasjon ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere...16 Figur 13. Antall årsverk totalt per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006...17 Figur 14. Antall legeårsverk per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske, tyske og skotske somatiske sykehus i 2000-2006...17 Figur 15. Antall årsverk sykepleiere og jordmødre per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006...18 Figur 16. Antall årsverk assisterende pleiere per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006....18 Figur 17. Prosentvis fordeling av årsverk innen hovedyrkesgrupper ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2006...19 Figur 18. Årsverk ved norske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006...21 Figur 19. Årsverk ved finske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006...21 Figur 20. Årsverk ved danske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2004...21 Figur 21. Årsverk ved tyske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006...21 Figur 22. Antall sengeplasser ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006...22 Figur 23. Gjennomsnittlig liggetid, 2006 (Danmark 2004)...23 Figur 24. Antall utskrevne pasienter ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006 (Danmark 2004)....24 Figur 25. Antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006...25 Figur 26. Antall liggedager ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006....26 Figur 27. Antall utskrevne pasienter per legeårsverk ved somatiske sykehus, 2006...26 Figur 28. Antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger per lege ved somatiske sykehus, 2006...27 Figur 29. Antall utskrevne pasienter per pleieårsverk ved somatiske sykehus, 2006...27 Figur 30. Antall liggedager ved somatiske sykehus per pleieårsverk, 2006...28 Figur 31. Antall utskrevne pasienter per legeårsverk 2006...29 Figur 32. Antall utskrevne pasienter per pleierårsverk, 2006...29 Figur 33. Antall liggedager per pleieårsverk ved utvalgte norske sykehus og somatiske sykehus i Danmark, Finland og Tyskland...30 Figur 34. Hovedfunn 1) har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall utskrevne pasienter per 1.000 innbyggere...31 Figur 35. Antall utskrevne pasienter per legeårsverk sammenstilt med antall legeårsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006....32 Figur 39. Hovedfunn 4. Tyskland har lavest pleiedekning og høyest pleierproduktivitet...34 Figur 40. Hovedfunn 5. På makronivå er personellsammensetningen tilnærmet lik....35 Figur 41. Hovedfunn 6. Det mest produktive norske helseforetak kan måle seg med de nest beste landene....36 Figur V2. Metodisk rammeverk...43 Figur V3. Antall årsverk personell i pasientrettet arbeid (sykepleiere, jordmødre, ass.pleiere og annet personell i pasientrettet arbeid) per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006...44 Figur V4. Antall årsverk innen laboratorium, røntgen, drift, service, administrasjon og kontor per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006...44 Figur V5. Antall pleieårsverk(sykepleiere, jordmødre, ass.pleiere) per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006...44 Figur V6. Utvikling i prosentvis fordeling av yrkesgruppene ved norske somatiske sykehus i 2000-2006...45 Figur V7. Utvikling i prosentvis fordeling av yrkesgruppene ved danske somatiske sykehus i 2000-2004...45 Figur V8. Utvikling i prosentvis fordeling av yrkesgruppene ved finske somatiske sykehus i 2000-2006...45 Figur V9. Utvikling i prosentvis fordeling av yrkesgruppene ved tyske somatiske sykehus i 2001-2006...46 3 2008 Deloitte AS

1. Sammendrag Denne rapporten belyser noen viktige forhold ved den somatiske spesialisthelsetjenesten i og noen sammenlignbare land. I denne sammenhengen er det utført en analyse av ressursinnsatsen, profesjonsstrukturen og produktivitetsforskjeller i fem europeiske land i den somatiske spesialisthelsetjenesten. Utviklingen de senere år har gitt en betydelig bemanningsøkning i helsesektoren. Med de begrensninger man vet oppstår på sikt i den norske arbeidskraften, vil de siste års utvikling ikke kunne fortsette. En rekke andre land står overfor de samme utfordringene. Overvåking av hvilke løsninger og valg andre land gjør, vil kunne være nyttige bidrag og innspill i utviklingen og løsningen av utfordringene i. Internasjonale sammenligninger i helsesektoren får stadig større aktualitet i en utvikling der flere land konfronteres med et felles sett av problemer og utfordringer. Stadig økende etterspørsel etter helsetjenester som følge av endringer i demografi, medisinsk teknologisk utvikling og mer krevende pasienter stiller høyere krav til produktivitet og effektivitet, slik at helsetjenester kan leveres i henhold til tilgjengelige ressurser og økonomiske rammer. Formålet med denne rapporten er å identifisere: o eventuelle ulikheter i profesjonsstrukturen mellom og sammenlignbare land. o eventuelle forskjeller i produktivitet og teknisk effektivitet per lege- og pleieårsverk mellom land. o områder som egner seg for ytterligere analyser på mikronivå. Slike analyser kan bidra til å identifisere beste praksis. Studiet omfatter, Danmark, Finland, Tyskland og delvis Skottland. Makroperspektivet er supplert med eksempler på analyser på mikronivå, hvor norske helseforetak er sammenlignet med nasjonale gjennomsnittsbetraktninger. I en tidlig fase av prosjektet ble flere land vurdert, deriblant Sverige, Storbritannia og Nederland. Disse landene kunne ikke inkluderes i studien som en følge av manglende helhetlig datatilgjengelighet eller rapporteringsformat. I hovedsak var utfordringen at datagrunnlaget ikke kunne skille spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten eller at psykiatri ikke kunne skilles fra somatikk. Under datainnsamlingen ble det lagt et betydelig arbeid i å identifisere mulige datakilder med helserelatert statistikk. Data fra internasjonale databaser og nasjonale statistiske organisasjoner danner grunnlaget for analysene i rapporten. OECDs helsedatabase er anvendt for analysene av den samlede helsesektoren. Data fra statistiske organisasjoner i de enkelte land er benyttet for analyser av den somatiske spesialisthelsetjenesten. Datamateriellet er kvalitetssikret og bearbeidet for å etablere et best mulig grunnlag for analyser på tvers av landene. Likevel vil det alltid være feilkilder relatert til innrapporteringen fra det enkelte sykehus/institusjon, ulik bruk av definisjoner, og ulik datatilgjengelighet per år. Resultatene må derfor tolkes med en hvis grad av forsiktighet. Rapporten setter fokuset på ressursinnsatsen i helsevesenet totalt, og i hovedsak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Nøkkeltallene viser at ligger høyt når det gjelder ressursinnsats i forhold befolkningsmengde. Dette gjelder både for helsesektoren totalt og i somatisk spesialisthelsetjeneste. Produktivitetsstudien retter fokus mot aktivitetsnivå per lege og pleier. Analysene viser at fremstår med et lavere produktivitetsnivå enn de øvrige europeiske landene som er inkludert i studien. For å kunne utvikle en fremtidsrettet benchmarking i spesialisthelsetjenesten, må det på sikt utvikles mer detaljerte datasett, og disse må harmoniseres internasjonalt ved at definisjoner og begreper samordnes. Flere slike prosesser er blant annet initiert i EU sammenheng, og Arbeidsgiverforeningen Spekter vil følge denne utviklingen nøye. De seks hovedfunnene i rapporten er som følger: 1. har høyest ressursbruk og dekningsgrad av leger og pleiere i forhold til befolkningsmengde, både i helsesektoren samlet og i somatisk spesialisthelsetjeneste. Samtidig har lavest antall pasienter utskrevet fra offentlige somatiske sykehus, målt per 1.000 innbyggere. 4 2008 Deloitte AS

2. har høy legedekning i offentlige somatiske sykehus, men fremstår med lavest legeproduktivitet (målt i antall utskrevne pasienter og polikliniske konsultasjoner og dagbehandling) per lege. 3. Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest prosentandel leger av totale årsverk ved somatiske sykehus. Samtidig har Finland det høyeste antall pleiere per lege. 4. Tyskland har lavest pleierdekning per 100.000 innbyggere, og høyest pleierproduktivitet målt i antall liggedager og antall utskrevne pasienter per pleier. 5. Det er visse variasjoner mellom landene hva angår den relative fordeling av ulike personellgrupper i somatiske sykehus. Størst forskjell er det med hensyn til andelen assisterende pleiere og barnepleiere." 6. Et utvalg produktive sykehusene i har en produktivitet målt i antall utskrevne pasienter per legeårsverk og liggedager per pleieårsverk som kan måle seg med de nest beste landene. Hovedfunnene i rapporten er utdypet og illustrert i kapittel 5. Fra Deloitte har Jan Erik Tveiten vært prosjektansvarlig, og teamet har for øvrig bestått av Cecilia Flatum og Daria Grishina. Spekters prosjektteam har bestått av Lars Erik Flatø, Karl-Arne Johannessen og Silje Aspholm Hole. 5 2008 Deloitte AS

2. Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Internasjonale sammenligninger i helsesektoren får stadig større aktualitet i en utvikling der flere land konfronteres med et felles sett av problemer og utfordringer. Stadig økende etterspørsel etter helsetjenester som følge av endringer i demografi, medisinsk teknologisk utvikling og mer krevende pasienter stiller høyere krav til produktivitet og effektivitet, slik at helsetjenester kan leveres i henhold til tilgjengelige ressurser og økonomiske rammer. Formålet med analysen har vært å identifisere: o eventuelle ulikheter i profesjonsstrukturen mellom og sammenlignbare land. o eventuelle forskjeller i produktivitet og teknisk effektivitet per lege- og pleieårsverk mellom land. o områder som egner seg for ytterligere analyser på mikronivå. Slike analyser kan bidra til å identifisere beste praksis. Rapporten søker primært å belyse produktivitetsforskjeller i noen land som det er naturlig å sammenligne med. Det er utarbeidet nøkkeltall basert på data fra både internasjonale databaser og nasjonale statistiske organisasjoner. Datatilgjengelighet har derfor vært avgjørende for valg av land. Oppdragsgiver og mottaker av rapporten er Arbeidsgiverforeningen Spekter. Materialet vil også være egnet som innspill til beslutningsgrunnlag både på virksomhetsnivå og myndighetsnivå. 2.2 Oppbygging av rapporten Rapporten er disponert i fem kapitler og ett vedlegg. Analysene er presentert med en beskrivende karakter i kapittel tre og fire. Kapittel fem sammenstiller hovedfunnene, og gir en overordnet oppsummering av analysene. Kapittel 1 inneholder et sammendrag av de viktigste resultater og hovedfunn. Kapittel 2 oppsummerer sentrale momenter relatert til arbeidet utvalgte land, datagrunnlag og definisjoner. Kapittel 3 fokuserer på ressursinnsatsen i helsevesenet i forhold til befolkningsmengde. Kapittelet har et makroøkonomisk perspektiv og belyser utgifter i helsevesenet i en rekke land. Tilslutt i kapittelet synliggjøres dekningsgraden av helsepersonell og senger, samt personellsammensetningen i somatisk spesialisthelsetjeneste i de utvalgte landene. Kapittel 4 presenterer aktivitet og produktivitet. Resultatene fra produktivitetsstudien er basert på datagrunnlaget fra nasjonale statistiske institusjoner i ulike land. Antall årsverk sees i sammenheng med antall utskrevne inneliggende pasienter, liggedager, senger, polikliniske konsultasjoner og dagpasienter. Ulik datatilgjengelighet er årsaken til at ikke alle analysene er utført for alle utvalgte land. Kapittel 5 sammenstiller hovedfunnene fra kapittel tre og fire. Vedlegget inneholder presiseringer relatert til arbeidet, datagrunnlaget, metodikk, og tilleggsanalyser. 2.3 Sentrale momenter relatert til arbeidet 2.3.1 Om inkluderte land Analysene inkluderer, Danmark, Finland, Tyskland og delvis Skottland. Flere land ble vurdert i planleggingsfasen. Nederland, Storbritannia og Sverige ble valgt bort på grunn av manglende helhetlig datatilgjengelighet og/eller rapporteringsformat. I hovedsak var utfordringen at datagrunnlaget ikke kunne skille spesialisthelsetjenesten fra kommunale helsetjenester eller at psykiatri ikke kunne skilles fra somatikk. Det hadde vært svært ønskelig å inkludere Sverige i analysene. Dette har ikke latt seg gjøre, ettersom antall ansatte blir rapportert samlet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Noen overordnede data på antall ansatte ved somatiske sykehus eksisterer, men de kan ikke splittes opp per yrkesgruppe. Storbritannia er også et land som det er interessant å sammenligne med. Samlede data for årsverk og aktivitet for hele landet er ikke identifisert, men regionene har egne statistikker. Dette er årsaken til at for eksempel de økonomiske makroanalysene, basert på OECD 1 -data, omfatter hele Storbritannia. I produktivitetsanalysene er de presenterte 1 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 6 2008 Deloitte AS

nøkkeltall avgrenset til kun Skottland. Det skotske datagrunnlaget begrenser seg til analyser av årsverksdata for leger og sykepleiere, samt aktivitetsdata. Observerte produktivitets- og effektivitetsforskjeller kan skyldes en rekke forhold, blant annet: o Reelle produktivitetsforskjeller mellom landene på profesjonsnivå. o Strukturelle og organisatoriske forskjeller. o Arbeidsfordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. o Demografi. o Terskelen for innleggelse ved sykehus. o Oppgave- og funksjonsfordeling mellom yrkesgruppene. o Ulik arbeidstidsorganisering, herunder ulikheter i lov og avtaleverk. o Kvalitetsforskjeller. Selv om betydningen av disse faktorene kan variere fra land til land, vil det uansett være av interesse at man på sikt analyserer slike forhold mer inngående. 2.3.2 Om datagrunnlaget og nøkkeltallene Data fra internasjonale databaser og nasjonale statistiske organisasjoner danner grunnlaget for analysene i rapporten. OECDs helsedatabase er anvendt for analysene av den samlede helsesektoren. Data fra statistiske organisasjoner i de enkelte land er benyttet for analyser av den somatiske spesialisthelsetjenesten. o o o o Ansatte/årsverk er innhentet fra OECD og fra nasjonale statistiske organisasjoner. Det fremheves at analyser basert på OECD-data viser antall ansatte, mens analyser for somatisk spesialisthelsetjeneste er årsverk. Tilgjengelig datamateriell for de utvalgte landene har gjennomgående vært per yrkesgruppe. Datagrunnlaget fra alle land er strukturert i henhold til syv overordnede kategorier for å sikre et godt sammenligningsgrunnlag. De finske dataene og enkelte yrkesgrupper i det tyske datagrunnlaget er omregnet fra antall ansatte til årsverk basert på beregninger fra Stakes 2 og egne beregninger basert på tilgjengelig informasjon om gjennomsnittlige stillingsbrøker for Tyskland fra Destatis 3. I det finske datamaterialet teller et legeårsverk som étt årsverk. Deloitte er kjent med at den norske innrapporteringspraksisen til SSB er endret fra 2007, og utvidet arbeidstid teller ikke lenger som årsverk i rapporteringen. Dataene i rapporten baserer seg på data fra før 2007, og dette er derfor en feilkilde som man må ta høyde for når man tolker resultatene. Antall årsverk er beregnet per 100.000 innbyggere for å etablere sammenlignbare størrelser. Aktivitetsdata er innhentet fra nasjonale statistiske organisasjoner. Antall DRG-poeng ville gjort det mulig å justere for ulik pasienttyngde. Et sammenlignbart datamateriell for alle land er ikke identifisert, og andre aktivitetsparametere ble derfor valgt. Antall utskrevne pasienter, liggedager og dagbehandling / poliklinikk er beregnet per 1.000 innbyggere for å etablere sammenlignbare størrelser. Det understrekes at disse parameterne ikke er en fullverdig beskrivelse av sykehusenes aktiviteter, men kun kan brukes som indikatorer når man skal sammenligne produktivitet og effektivitet. Kapasitet er basert på antall senger ved somatiske sykehus. Data er innhentet fra nasjonale statistiske organisasjoner. Antall senger er beregnet per 1.000 innbyggere for å etablere sammenlignbare størrelser. Produktivitet kan blant annet belyses ved bruk av mål som antall utskrevne pasienter, liggedager, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger per årsverk. Rapporten belyser disse variablene per legeårsverk og per pleieårsverk (dvs. sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere). Datagrunnlagene er kvalitetssikret og bearbeidet for å etablere et best mulig grunnlag for analyser på tvers av landene. Likevel vil det alltid kunne være ulik bruk av definisjoner og ulik datatilgjengelighet mellom ulike land, samt feilkilder relatert til innrapporteringen fra det enkelte sykehus. For en detaljert beskrivelse av metode, avgrensninger og feilkilder se vedlegg. Det understrekes at denne rapporten ikke har hatt ambisjon om å presentere analyser på et vitenskapelig nivå. Man må blant annet være forsiktig med å trekke konklusjoner om sammenhenger, 2 Stakes er det finske nasjonale statistiske byrå med ansvar for samfunns- og helserelatert statikk og forskning. 3 Destatis er det tyske nasjonale statistiske byrå. Beregningene er basert på data i Gesundheitwesen Fachserie 12, reihe 6.1.1 7 2008 Deloitte AS

eller mangel på sådan, med et utvalg av fem studieobjekter. Analysen er i så måte hovedsakelig ment som et innspill for områder som i neste omgang kan være gjenstand for ytterligere studier. 2.3.3 Sentrale definisjoner o o o o o o o Spesialisthelsetjenesten omfatter institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og spesialisert rusmiddelbehandling, ambulansetjeneste, luftambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenesten er organisert gjennom regionale helseforetak. (Kilde: SSB) Somatiske sykehus er "vanlige" sykehus, altså ikke-psykiatriske. (Kilde: SSB) Utskrevet pasient: En pasient regnes som utskrevet når sykehusoppholdet er avsluttet, også om pasienten døde. (Kilde: KITH) Heldøgnspasient: Opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting var planlagt ved innleggelse. (Kilde: KITH) Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagopphold. Behandlingen er mer omfattende enn vanlig poliklinisk kontakt og forutsetter tilgang til seng, men ikke overnatting. (Kilde: KITH) Polikliniske konsultasjoner omfatter undersøkelse/behandling og/eller veiledning utført i/eller av sykehus. Ved polikliniske konsultasjoner skal det normalt være lege til stede. (Kilde: KITH) Liggedager: Antall hele døgn en innlagt pasient med heldøgnsopphold disponerer en seng. (Kilde: KITH) 8 2008 Deloitte AS

3. Ressursinnsats og Befolkningsmengde 3.1 Innledning Formålet med kapittelet er å belyse ulikheter i ressursinnsatsen mellom landene. Først presenteres nøkkeltall på makronivå for det samlede helsevesenet i en rekke land. Deretter presenteres fremstillinger av landene basert på utgifter til helsetjenester. Videre belyses forskjeller i dekningsgrad av leger og pleiere i forhold til befolkningsmengde. For å etablere et bilde av organisatoriske og strukturelle ulikheter relatert til primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten synliggjøres andelen sykehusansatte i prosent av den totale helsesektoren. Deretter presenteres en sammenligning av dekningsgraden av antall årsverk ved somatiske sykehus i forhold til befolkningsmengde i de utvalgte landene. Tilslutt beskrives den historiske utviklingen i antall årsverk per 100.000 innbyggere ved de somatiske sykehusene i, Danmark, Finland og Tyskland for perioden 2000-2006. Først presenteres utviklingen i totalt antall årsverk, deretter brutt ned på hovedyrkesgrupper. Tilslutt presenteres den prosentvise fordelingen av personellsammensetningen for hvert enkelt land. 3.2 Makroanalyser for hele helsesektoren 3.2.1 Rangering basert på kostnadsnivå Beregninger utført av OECD viser at ligger på linje med de øvrige skandinaviske landene når det gjelder utgifter til helsesektoren som andel av BNP. Figur 1 viser at de totale helseutgiftene i utgjorde 9,1 % av BNP i 2005, og plasserte på en ellevte plass blant OECD-landene. Danmark og Sverige ligger på samme nivå som. Finland er det nordiske landet som bruker lavest andel av BNP til helse med 7,5 %. Blant de landene som er inkluderte i denne rapporten (markert med farge) er Tyskland høyest med 10,1 % av BNP til helsesektoren. Rangering av helseutgifter som andel av BNP, OECD-land, 2005 Korea Poland Mexico Slovakia Tsjekkia Ireland Finland Tyrkia Spania Storbritannia Italia New Zealand Sverige Danmark Island Kanada Hellas Portugal Østerrike Belgia Tyskland Frankerike Switzerland USA 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 % Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 Figur 1. Rangering av helseutgifter som andel av BNP, OECD-land, 2005 De reelle forskjellene blir tydeligere når vi sammenlikner totale helseutgifter per innbygger. Rangeringen av helseutgifter per innbygger målt i amerikanske dollar og korrigert for forskjeller i kjøpekraft er presentert i figur 2 på neste side. Denne viser at har de tredje høyeste totale helseutgiftene per innbygger (4.364 USD per innbygger), noe som tilsvarer 28.103 norske kroner per 9 2008 Deloitte AS

innbygger. 4 Kun USA og Luxembourg (inkludert utlendinger) benytter et høyere beløp på helse per innbygger enn. Rangering av helseutgifter per innbygger, USD PPP, 2005 Poland Slovakia Korea Tsjekkia Portugal Spania Finland Ny Zealand Italia Storbritannia Sverige Ireland Hellas Danmark Tyskland Kanada Frankrike Belgia Island Østerrike Sveits Luxembourg (2004) USA 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 USD PPP Figur 2. Rangering av helseutgifter per innbygger, USD PPP, 2005 I OECD-databasen finnes det ingen systematisk dokumenterte og entydige mål på kvalitet som kan benyttes til sammenligning av helsetjenester på tvers av land. Det anvendes ulike kvalitetsmål som kan antyde kvalitet på sykehusytelser, fra ventetider til overlevelsesrater eller forventet levealder. Disse er ofte begrenset til ett eller et fåtall fagområde(r) eller organisatoriske forhold. På bakgrunn av det begrensede datamaterialet inneholder ikke denne rapporten en diskusjon eller faktabetraktninger om kvalitet. 3.2.2 Sammenligning av dekningsgrad for hele helsesektoren Ressursinnsatsen i hele helsesektoren, målt ved antall ansatte per 100.000 innbyggere er relativt ulik i de utvalgte landene. Som det fremgår av figur 3 på neste side, hadde flest helseansatte per 100.000 innbyggere. Dette var 81 % høyere enn Finland som var lavest. Tallene må imidlertid tolkes med noe forbehold siden definisjonen på hva som inkluderes i helsesektoren varierer noe mellom landene. Data for Danmark er ikke inkludert siden en stor del av helsetjenestene utføres i sosialsektoren og dette reflekteres ikke i OECD-statistikken. Som fremhevet i avsnitt 2.3.2 er det antall ansatte som presenteres, ikke antall årsverk. 4 Snitt USD mot NOK i 2005 var 6,4397 beregnet fra midtkurser på DnB NOR Markets daglige kurslister. 10 2008 Deloitte AS

Totalt antall ansatte per 100.000 innbyggere, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (inkl.psykiatri), 2005 6 000 5 000 5 588 4 681 2005 Finland 2004 Tyskland 2005 4 000 3 000 3 120 3 420 Storbritannia 2005 2 000 1 000 0 Antall helseansatte NOR, FIN per (2004), 100.000 TYS, innbyggere UK Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 Figur 3. Antall ansatte i helsesektoren totalt per 100.000 innbyggere. En annen indikator som illustrerer ulik ressursinnsats i helsesektoren er legetetthet. Figur 4 viser antall leger i pasientrettet arbeid 5 samlet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i 2005. hadde i 2005 17.082 leger i pasientrettet arbeid i den samlede helsesektoren, noe som utgjorde 370 leger per 100.000 innbyggere. Dette var 19 % høyere enn gjennomsnittet på 300 leger for OECDlandene. Finland og Storbritannia var lavest blant de utvalgte landene. hadde 55 % flere leger per 100.000 innbyggere enn disse to landene. Tyskland og Danmark (2004-data) var noe lavere enn. Antall leger i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, helsesektoren totalt, 2005 400 350 300 250 200 150 100 50 370 360 240 340 240 Danmark Finland Tyskland Storbritannia 0 Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 NOR, DK (2004), 2005 FIN, TYS, UK Figur 4. Antall leger i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, i helsesektoren totalt, 2005 Figur 5 viser antall pleiere i pasientrettet arbeid 6 / 7 samlet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i 2005. hadde totalt 71.151 pleiere (1.540 pleiere per 100.000 innbyggere) i pasientrettet arbeid i den totale helsesektoren. Dette var den høyeste pleiedekningen i helsesektoren blant de landene som er omfattet av analysen, og hele 71 % høyere enn gjennomsnittet 5 Kategorien leger i pasientrettet arbeid (practising physicians) inkluderer alle leger som jobber med pasientbehandling, både ved sykehus og private praksiser. Videre omfatter kategorien leger under opplæring og godkjente utenlandske leger. Kategorien ekskluderer leger i administrative eller forskningsstillinger, tannleger, arbeidsledige leger eller pensjonerte leger. 6 Antall pleiepersonell i pasientrettet arbeid (practising nurses) i hele helsesektoren. Disse er offentlig godkjente sykepleiere, godkjente assisterende pleiere og hjelpepleiere. Hjelpepleiere uten fagbrev/godkjenning er ikke med i kategorien. Jordmødre er ekskludert, men sykepleiere med deltids stillinger som jordmødre er regnet med i kategorien. Kun pleiepersonell i pasientrettet arbeid er inkludert, dvs at pleiere i administrative stillinger eller forskningsrelatert arbeid er ekskludert. 7 Begrepet pasientrettet arbeid benyttes i OECDs statistikk. Dette er imidlertid et noe uklart begrep som kan virke misvisende. Årsaken er at sykehus i sin innrapportering til nasjonal statistikk og OECD ikke alle sammenhenger skiller mellom leger og annet pleiepersonell som hovedsakelig arbeider med pasienter og de som har andre oppgaver som for eksempel administrasjon eller forskning. 11 2008 Deloitte AS

på 900 for OECD-landene. Danmark (2004-data) og Finland (2004-data) hadde det laveste nivået blant de utvalgte landene. hadde dobbelt så høy pleiedekning som sine to nordiske naboland. Antall pleiepersonell i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, helsesektoren totalt, 2005 1600 1200 800 1540 770 760 970 910 Danmark Finland Tyskland Storbritannia 400 0 Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 NOR, DK (2004), 2005 FIN (2004), TYS, UK Figur 5. Antall pleiepersonell i pasientrettet arbeid per 100.000 innbyggere, helsesektoren totalt, 2005 3.2.3 Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste i ulike land Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utgjør en ulik andel i de analyserte landene. Dette er et viktig moment ettersom sammenligninger for de somatiske sykehusene påvirkes, blant annet, av fordelingen av oppgaver og graden av samhandling mellom de to sektorene. Den tilgjengelige OECD-indikatoren (2003-data) som viser andel av ansatte ved sykehus i forhold til den totale sysselsettingen i helsesektoren er benyttet for å synliggjøre dette. Tallene er en indikasjon på det relative forholdet mellom de to sektorene. Figur 6 viser at Tyskland i 2003 relativt sett hadde den laveste andelen av totalt helsepersonell ved sykehus. I andre enden av skalaen befinner Storbritannia seg med en andel sykehusansatte som prosentvis fremstår som dobbelt så høy som Tyskland. Danmark og Finland hadde en jevn fordeling mellom sektorene. hadde litt mindre enn halvparten av de ansatte i helsesektoren ansatt ved norske sykehus. Prosentandel antall ansatte ved sykehus (inkl.somatikk og psykiatri) av total sysselsetting i helsesektoren, 2003 100 % 90 % 28 % % ansatte i sykehus av total sysselsetting i helsesektoren 80 % 70 % 60 % 54 % 46 % 48 % 68 % 50 % 40 % 72 % 30 % 20 % 10 % 46 % 54 % 52 % 32 % 0 % Danmark Finland Tyskland Storbritannia Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, oktober 07 Figur 6. Antall ansatte ved sykehus (inkl. somatikk og psykiatri) som prosent av total sysselsetting i helsesektor, 2003 12 2008 Deloitte AS

3.3 Makroanalyser for somatisk spesialisthelsetjeneste Analysene i dette avsnittet inkluderer kun den somatiske spesialisthelsetjenesten i de utvalgte landene. På grunn av manglende data er ikke Storbritannia inkludert, men utvalgte analyser er gjennomført for Skottland. 3.3.1 Antall årsverk per 100.000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste Totalt Antall årsverk totalt ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 1600 1417 1407 Danmark Finland Tyskland 1200 1 195 885 800 400 0 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Figur 7. Antall årsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006. hadde totalt 65.773 årsverk i somatisk spesialisthelsetjeneste i 2006, dvs. 1.417 per 100.000 innbyggere. Dette var det høyeste antall årsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere sammenlignet med de utvalgte landene. Det presiseres at de danske dataene er for 2004. hadde også 1.407 årsverk per 100.000 innbyggere dette året. Antall årsverk ved somatiske sykehus i var 19 % høyere enn Finland og 60 % høyere enn i Tyskland. Gitt en bemanning tilsvarende den tyske dekningsgraden ville rent teoretisk hatt totalt 41.066 årsverk, det vil si en reduksjon på 24.707 årsverk i den somatiske spesialisthelsetjenesten. Sammenlignet med den finske dekningsgraden ville rent teoretisk hatt totalt 55.451 årsverk, noe som innebærer 10.322 årsverk lavere enn faktisk norsk nivå i 2006. 3.3.2 Antall årsverk per 100.000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste Legetjenesten Figur 8 viser antall legeårsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus. hadde totalt 8.443 legeårsverk i somatisk spesialisthelsetjeneste i 2006. Bare Danmark lå høyere enn dette nivået. Tyskland og Finland hadde den laveste legedekningen. var nesten 42 % høyere enn Finland. I denne analysen er også Skottland inkludert. De fremstår med en legedekning tilsvarende gjennomsnittet for de fem landene. 13 2008 Deloitte AS

Årsverk leger ved somatiske sykehus, per 100.000 innbyggere, 2006 Danmark Finland 200 150 182 188 128 145 165 Tyskland Skottland 100 50 0 2006 NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis, ISD Scotland Figur 8. Legeårsverk ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere. Gitt bemanningsnivå på linje med den tyske dekningsgraden og forutsetning om sammenlignbare legeårsverk, ville teoretisk sett hatt et behov for 6.718 legeårsverk totalt, noe som innebærer 1.725 færre legeårsverk sammenlignet med faktisk nivå i 2006. 3.3.3 Antall årsverk per 100.000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste Pleietjenesten hadde 25.388 sykepleier- og jordmorårsverk i 2006. hadde høyest antall årsverk per 100.000 innbyggere. Nivået var 48 % høyere enn Tyskland, som hadde det laveste nivået av antall sykepleier- og jordmorårsverk per 100.000 innbyggere. Nest lavest var Finland med et nivå som var 20 % høyere enn Tyskland. Danmark og Skottland hadde tilnærmet samme nivå. Det presiseres at det er noe usikkerhet knyttet til antall årsverk sykepleiere i Tyskland. Av de totale 369 årsverk per 100.000 innbyggere utgjør 72 estimerte årsverk spesialsykepleiere. Dette estimatet kan inneholde noe annet videreutdannet personell og støttepersonell ved spesialavdelinger. 8 600 500 400 Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 547 520 443 369 523 Danmark Finland Tyskland Skottland 300 200 100 0 NOR, DK (2004), 2006 TYS, FIN, SK Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis; ISD Scotland Figur 9. Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 Gitt et tysk bemanningsnivå ville teoretisk sett hatt et behov for 17.122 sykepleieårsverk totalt, en reduksjon på 8.266 sykepleieårsverk sammenlignet faktisk norsk nivå i 2006. Sammenlignet med 8 Årsverksdata fra Destatis Gesundheitswesen. Kategorien Funktionsdienst med underkategoriene Personal im Operationsdienst, Anästhesie, Funktionsdiagnostik, Endoskopie, Ambulanz und in Polikliniken 14 2008 Deloitte AS

Finland ville teoretisk sett hatt totalt 20.556 sykepleieårsverk, 4.832 årsverk lavere enn faktisk nivå i 2006. Det er betydelige forskjeller mellom landene i bruk av assisterende pleiere og barnepleiere. Av totalt antall årsverk ved somatiske sykehus i 2006 hadde 7 % assisterende pleiere og barnepleiere. Finland hadde 12 %, Danmark 11 % (2004-data) og Tyskland var lavest med en andel på 3 %. Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 160 140 151 138 Danmark Finland Tyskland 120 100 103 80 60 40 20 28 0 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Figur 10. Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 Danmark og Finland hadde flest assisterende pleiere og barnepleiere per 100.000 innbyggere, henholdsvis 47 % og 34 % flere enn. Tyskland fremstod med et svært lavt antall årsverk innen denne personellgruppen. Figur 9 og 10 viser pleietjenesten fordelt på henholdsvis sykepleiere og jordmødre, og assisterende pleiere og barnepleiere. Det er interessant å se nivået på disse yrkeskategoriene i sammenheng. Ved å legge sammen antall årsverk i figurene, så fremstår Danmark med flest årsverk i pleietjenesten med 671 årsverk (sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere). Deretter følger med 651 årsverk og Finland med 580 årsverk. Tyskland er lavest med 397 pleieårsverk per 100.000 innbyggere. 3.3.4 Antall årsverk per 100.000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste Andre yrkesgrupper Figur 11 viser antall årsverk definert som annet personell i pasientrettet arbeid ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere. Denne yrkesgruppen inkluderer fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, farmasøyter, psykologer og en rekke andre yrkesgrupper. Denne kategorien inneholder også årsverk som, i tilgjengelig datamateriell, er definert som øvrig personell etc. Sammenligning på tvers av land må derfor håndteres med spesielle forbehold. befant seg i 2006 også høyt i denne kategorien Mens Tyskland fremsto med lavest antall årsverk per 100.000 innbyggere. Finland lå på et høyere nivå enn og Danmark, noe de ikke gjør innenfor noen av de øvrige yrkeskategoriene. 15 2008 Deloitte AS

Antall årsverk annet personell i pasientrettet arbeid ved somatiske sykehus, per 100.000 innbyggere, 2006 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 84 85 72 NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS 55 Danmark Finland Tyskland Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis Figur 11. Årsverk annet personell i pasientrettet arbeid ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere. Figur 12 viser antall årsverk innen laboratorium og røntgen, administrasjon og kontor, samt diverse årsverk med drift, service og tekniske funksjoner. Denne kategorien inneholder mange forskjellige funksjoner og grupperinger som i tilgjengelig datamateriell er definert som øvrig driftspersonell etc. Sammenligning på tvers av land må derfor håndteres med spesielle forbehold. hadde flest antall årsverk per 100.000 innbyggere også i denne kategorien med henholdsvis 5 % flere årsverk enn Danmark, 25 % flere enn Finland og 73 % flere enn Tyskland. Ulikheter mellom land kan, blant annet, skyldes ulike praksiser relatert til kjøp av eksterne tjenester, for eksempel renhold og vaskeri. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Årsverk laboratorie, røntgen, service-, tekniske driftsfunksjoner og administrasjon ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 600 500 400 300 501 475 401 290 Danmark Finland Tyskland 200 100 0 NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis Figur 12. Årsverk laboratorier, røntgen, service, tekniske tjenester og administrasjon ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere. 16 2008 Deloitte AS

3.4 Utvikling i antall årsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus 3.4.1 Utvikling i totalt antall årsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus Figur 13 nedenfor illustrerer utviklingen i totalt antall årsverk per 100.000 innbyggere ved de somatiske sykehusene i, Danmark, Finland og Tyskland. 1500 Utvikling i totalt antall årsverk ved somatiske sykehus, per 100.000 innbyggere, 2000-2006, NO, DK, FIN, TYS. 1397 1397 1376 1409 1407 1407 1417 1400 1300 1360 1379 1412 1407 1407 Danmark Ant. årsverk per 100.000 innbyggere 1200 1100 1000 900 1118 1131 1096 937 924 917 1167 898 1184 888 1195 Finland 885 Tyskland 800 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis Figur 13. Antall årsverk totalt per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006 hadde i 2006 høyest antall årsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus. I perioden 2000 2006 økte antallet årsverk med 4 %. Tall for Danmark omfatter perioden fra 2000 til 2004. I 2004 lå Danmark og på samme nivå. Utviklingen i Finland viser en jevn vekst gjennom hele perioden med en økning på 9 %. I motsetning til de nordiske landene har Tyskland hatt en reduksjon i antall årsverk ved somatiske sykehus med 5,5 % i perioden fra 2001 til 2006. 3.4.2 Utvikling i legeårsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus Ved å skille ut legeårsverkene ser bildet noe annerledes ut. Alle landene har hatt en økning i antall legeårsverk per 100.000 innbyggere. 200 Utvikling i antall legeårsverk ved somatiske sykehus, per 100.000 innbyggere 2000-2006, NO DK FIN TYS SK Ant. årsverk per 100.000 innbyggere 190 180 170 160 150 140 130 120 110 160 172 179 174 162 163 131 132 119 118 183 168 148 133 117 Danmark 188 182 179 174 153 138 122 156 142 124 165 Skottland Tyskland 145 128 Finland 100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis, ISD Scotland Figur 14. Antall legeårsverk per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske, tyske og skotske somatiske sykehus i 2000-2006 År 17 2008 Deloitte AS

Danmark har hatt flest antall leger per 100.000 innbyggere i hele perioden fra 2000 2004. Veksten i antall legeårsverk har vært sterkest i med 14 % i perioden 2000 2006. Skottland har hatt den nest største veksten i legetetthet ved somatiske sykehus med en vekst på 11,5 % fra 2000 til 2006. Finland har hatt den laveste veksten på 7,9 % i perioden 2001-2006. 3.4.3 Utvikling i antall pleieårsverk per 100.000 innbyggere ved somatiske sykehus Figur 15 viser utviklingen i antall sykepleiere og jordmødre pr. 100 000 innbyggere i perioden 2000 2006. har hatt det høyeste nivået i hele perioden, hvor antall årsverk har økt med 6 %. Finland hadde det laveste nivået i 2001, men de har hatt den høyeste veksten med 15 % og passerte nivået i Tyskland i 2002. Finland har også nærmet seg, og avstanden til er redusert fra 32 % til 23 %. I motsetning til de andre landene vi har analysert har Tyskland redusert antall sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus med 7,5 %. 600 Utvikling i antall sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2000-2006, NO DK FIN TYS Ant. årsverk per 100.000 innbyggere 550 500 450 400 350 508 498 536 541 535 523 509 520 503 508 510 Danmark 440 415 431 402 397 386 377 386 388 369 547 443 Finland 367 Tyskland 300 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis År Figur 15. Antall årsverk sykepleiere og jordmødre per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006 Figur 16 viser utvikling i assisterende pleiere og barnepleiere i, Danmark, Finland og Tyskland. I forrige avsnitt ble det illustrert at og Danmark har økt antall sykepleiere og jordmødre siden 2000. I samme periode er antall assisterende pleiere og barnepleiere redusert i alle landene, unntatt Finland. 200 Utvikling i antall assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2000-2006, NO DK FIN TYS Ant. årsverk per 100.000 innbyggere 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 164 163 168 161 138 135 151 Danmark 133 139 138 140 Finland 126 124 106 120 120 112 103 36 34 33 30 28 28 Tyskland 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis Figur 16. Antall årsverk assisterende pleiere per 100.000 innbyggere ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2000-2006. 18 2008 Deloitte AS

Danmark hadde en nedgang på 6 % fra 2000 til 2004, mens og Tyskland har hatt en nedgang på henholdsvis 16 % og 22 % fra 2000 til 2006. I Finland har antall assisterende pleiere og barnepleiere vært stabilt i hele perioden. 3.5 Nå-situasjonsanalyse - personellsammensetning i somatiske sykehus Formålet med de påfølgende analysene er å avdekke om det er forskjeller i relativ bemanning i somatiske sykehus på et makronivå., Danmark, Finland og Tyskland er inkludert i analysene, ettersom det kun er disse landene som har et komplett, tilgjengelig årsverksmateriell for den enkelte yrkesgruppe. 3.5.1 Personellsammensetning per yrkesgruppe Figur 17 illustrerer den prosentvise fordelingen av hovedyrkesgrupper ved norske, danske (2004-data), finske og tyske somatiske sykehus i 2006. Prosentvis fordeling av yrkesgrupper ved norske, danske, finske og tyske somatiske somatiske sykehus i 2006 45 % 41,0 % 40 % 35 % 38,6 % 36,9 % 37,0 % 35,3 % 33,8 %33,5 % 32,8 % 30 % 25 % 20 % (06) Danmark (04) Finland (06) Tyskland (06) 16,4 % 15 % 13,4 % 12,8 % 10,7 % 11,5 % 10,8 % 10 % 5 % 7,3 % 3,2 % 7,2 % 5,9 % 6,2 % 5,1 % 0 % 1) Leger 2) Sykepleiere og jordmødre 3) Assisterende pleiere/barnepleiere 4) Annet personell i pasientrettet arbeid 5) Lab/rtg/service/teknisk/ drift/adm og kontor Kilde: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis Figur 17. Prosentvis fordeling av årsverk innen hovedyrkesgrupper ved norske, danske, finske og tyske somatiske sykehus i 2006 Det overordnede hovedfunnet er at forskjellene ikke er store. Andelen legeårsverk ved somatiske sykehus var lavest i Finland og høyest i Tyskland, mens den i og Danmark var tilnærmet lik. Det er viktig å merke seg at en av grunnene til den relativt høye andelen legeårsverk i Tyskland har sammenheng med det lave antall årsverk i pleietjenesten. Den største yrkesgruppen var sykepleiere og jordmødre. Tyskland hadde høyest prosentvis andel, mens det var mindre forskjeller mellom de øvrige landene. Omfanget av årsverk som assisterende pleiere og barnepleiere var også forskjellig i de ulike land. Finland og Danmark hadde den høyeste andelen, mens Tyskland hadde en betydelig lavere andel enn de øvrige landene. Hvis man ser hele pleietjenesten under ett var Danmark og Finland høyest med en prosentandel på henholdsvis 48 og 49 %. Tyskland og hadde et noe lavere nivå med henholdsvis 44 og 45 %. 19 2008 Deloitte AS

Prosentandelen annet personell i pasientrettet arbeid viste mindre variasjoner. I samlekategorien personell innen laboratorium, røntgen, service, drift og administrasjon hadde i 2005 det høyeste nivået. De to sistnevnte hovedyrkesgruppene inneholder en rekke ulike yrkesgrupper, men de er slått sammen i oppsummeringen på grunn av usikkerhet i datagrunnlaget relatert til samlekategorier, som for eksempel Øvrig personell. Figurene 18-21 på neste side viser den samme inndelingen per land, men her er inndelingen detaljert med antall årsverk per yrkesgruppe. 20 2008 Deloitte AS

NORGE Psykologer; 208 ; 0,3 % Sosionomer; 199 ; 0,3 % Ergoterapeuter; 394 ; 1 % Radiografer; 1 573 ; 2 % Ansatte med service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner; 7 959 ; 12 % Fysiokjemikere/ Bioingeniører; 3 406 ; 5 % Administrasjons- og kontorpersonell; 10 311 ; 16 % Fysioterapeuter; 1 203 ; 2 % Jordmødre; 1 298 ; 2 % Annet personell i pasientrettet arbeid; 2 088 ; 3 % Leger; 8 443 ; 13 % Kilde: SSB Figur 18. Årsverk ved norske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006 Ansatte med service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner; 11 114 ; 15 % Administrasjons- og kontorpersonell; 6 060 ; 11 % Psykologer; 487 ; 1 % Sosionomer; 144 ; 0,2 % Ergoterapeuter; 711 ; 1 % Radiografer; 959 ; 1 % Fysiokjemikere/Bioingeniører; 4 513 ; 6 % Fysioterapeuter; 1 708 ; 2 % Jordmødre; 781 ; 1 % DANMARK Offentlig godkjente sykepleiere; 24 090 ; 36 % Hjelpepleiere/ barnepleiere/vernepleiere; 4 797 ; 7 % Leger; 10 164 ; 13 % Offentlig godkjente sykepleiere; 27 271 ; 36 % Hjelpepleiere/barnepleiere/verne pleiere; 8 176 ; 11 % Annet personell i pasientrettet arbeid; 817 ; 1 % Kilde: Sundhedsstyrelsen Figur 20. Årsverk ved danske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2004 Ansatte med service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner; 9 740 ; 15 % Administrasjons- og kontorpersonell; 6 060 ; 11 % Ergoterapeuter; 259 ; 0,5 % Radiografer; 1 470 ; 2 % Fysiokjemikere/ Bioingeniører; 2 990 ; 5 % Fysioterapeuter; 950 ; 2 % Jordmødre; 1 470 ; 2 % FINLAND Annet personell i pasientrettet arbeid; 2 938 ; 5 % Leger; 6 770 ; 11 % Offentlig godkjente sykepleiere; 19 848 ; 35 % Hjelpepleiere/barnepleiere/verne pleiere; 7 270 ; 12 % Kilde: STAKES Figur 19. Årsverk ved finske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006 Ansatte med service-, tekniske TYSKLAND og/eller driftsfunksjoner; 69 141 ; 9 % Administrasjons- og kontorpersonell; 141 102 ; 20 % Psykologer; 2 963 ; 0,4 % Sosionomer; 3 770 ; 1 % Ergoterapeuter; 3 305 ; 0,5 % Radiografer; 12 288 ; 2 % Fysiokjemikere/ Bioingeniører; 16 491 ; 2 % Fysioterapeuter; 11 870 ; 2 % Jordmødre; 6 499 ; 1 % Annet personell i pasientrettet arbeid; 83 268 ; 11 % Leger; 119 166 ; 16 % Offentlig godkjente sykepleiere, hvorav 8% sp.spl; 295 734 ; 42 % Hjelpepleiere/barnepleiere/verne pleiere; 22 990 ; 3 % Kilde: Destatis Figur 21. Årsverk ved tyske somatiske sykehus etter stillingskategori, 2006 21 2008 Deloitte AS

3.5.2 Kapasitet målt i antall senger Ressursinnsats og dekningsgrad kan også måles i antall senger, som gir et mål på kapasiteten i det enkelte land. Figur 22 nedenfor viser antall sengeplasser ved somatiske sykehus i, Danmark, Tyskland og Skottland i 2006. Data for Finland er ikke tilgjengelig i offentlige statistikker. og Danmark hadde det laveste antall senger per 1.000 innbyggere, og tilnærmet halvparten av sengekapasiteten i Tyskland. Sengekapasitet ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006 6 5 5,2 4 3,9 3 3,0 3,1 2 1 0 2006 Danmark 2004 Tyskland 2006 Skottland 2006 2006 Danmark 2004 Tyskland 2006 Skottland 2006 Kilde: Deloitte analyse 2008. Grunnlagsdata: SSB; Indrenrigs- og Sundhedsministeriet; STAKES; Destatis; ISD Scotland Figur 22. Antall sengeplasser ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006 Den tyske sykehusstrukturen består av svært mange sykehus. I 2006 hadde 671 av 2.104 sykehus 100 senger eller mindre, hvorav 398 sykehus hadde mindre enn 50 senger. Sykehusstrukturen har sammenheng med velferdsstatens løfter om kort vei til lokalsamfunnets eget sykehus. I tillegg har Tyskland en høy gjennomsnittlig liggetid sammenlignet med de andre landene. Dette har hatt sammenheng med at det tyske finansieringssystemet inntil 2003 var basert på antall liggedager. Det var altså ingen insitamenter til å skrive ut pasienter. Siden innføringen av et aktivitetsbasert finansieringssystem basert på DRG har gjennomsnittlig liggetid gått gradvis nedover. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig liggetid i 2006. 22 2008 Deloitte AS