Vår dato: 30.11.2012 Vår referanse: 2012/2951 Arkivnr.: 461.0 Deres referanse: 15.10.2012 Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Innvalgstelefon: 32266815 Tillatelse til utslipp av vann i driftsfasen til E16 Nestunnelen i Hole kommune Fylkesmannen har mottatt søknad fra Multiconsult AS, på vegne av Statens vegvesen Region sør, om tillatelse til utslipp av vann i anleggs- og driftsperioden fra E16 Nestunnelen i Hole kommune. Tillatelsen for anleggsfasen ble gitt 30. juli 2012. Fylkesmannen gir her tillatelse til utslipp i driftsperioden på nærmere vilkår. Virksomheten skal betale 19 900 kr i gebyr for behandling av søknaden. Vedtaket om tillatelse kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet. Bakgrunn Fylkesmannen mottok i e-post av 15. juni 2012 en søknad fra Multiconsult AS, på vegne av Statens vegvesen Region sør, om utslipp av vann fra E16 Nestunnelen (UTM-sone 32 euref 89 571661 Øst, 6652317 Nord) i både anleggs- og driftsfasen. Grunnet tidspresset forbundet med å få gjenåpnet tunnelen, valgte vi å dele opp tillatelsen i en for anleggsfasen og en for driftsfasen. Tillatelsen for anleggsfasen ble gitt 30. juli 2012. Driftsperioden vil vare lengre enn anleggsfasen, og vi ønsket mer informasjon om utslippene og tiltakene forbundet med anlegget på lang sikt før vi utarbeidet en tillatelse for dette. I følgebrevet til tillatelsen for anleggsfasen ba vi virksomheten om en bedre vurdering av resipienten, og om mer informasjon om rengjøringsmidlene som skal brukes til tunnelvask. Mer informasjon om rengjøringsmidler mottok vi i e-post av 2. september. Resipientvurderingen mottok vi fra Multiconsult i e-post av 10. september. Denne mente vi imidlertid ikke var tilstrekkelig. Per telefon diskuterte vi behovet for en utvidet resipientvurdering og undersøkelser av ph og fosfor i bekken. 1. oktober fikk vi informasjon om naturlig ph i bekken. I brev av 3. oktober sendte vi en spesifisering på hva vi ønsket av tillegg i resipientvurderingen. Dessverre spesifiserte vi ikke da behovet for å vite noe om bekkens bakgrunnsverdier av fosfor. Multiconsult oversendte en utvidet resipientvurdering i e-post av 15. oktober 2012. Denne inneholdt mer detaljert informasjon om bekkens biologiske mangfold, inkludert beskrivelser av vannføring, vegetasjon, fiskebestander, bunndyr og omgivelsene rundt bekken. Vi spurte i etterkant av dette også resultater av målinger av fosfor i bekken, ettersom dette ikke var blitt undersøkt. Resultatene fikk vi oversendt i e-post av 8. november 2012. De viste at bekken ligger innenfor tilstandsklassen for god vannkvalitet. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: Postmottak@fmbu.no
Vurdering av høringsrunde Side 2 av 8 I forbindelse med tillatelsen for anleggsfasen tok Fylkesmannen kontakt med flere mulige høringsinstanser. Grunnet ferieavvikling var det imidlertid vanskelig å få faglige uttalelser. Asker og Bærum Vannverk uttalte imidlertid at de ikke anså at tiltak i forbindelse med anleggsfasen ville påvirke deres uttak. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) svarte over telefon 25. juli at de største utfordringene med utslipp sannsynligvis er forbundet med drikkevann, men at saksbehandlere med mer kunnskap om Holsfjorden eventuelt måtte uttale seg senere. Relevante saksbehandlere i Hole kommune var ikke tilgjengelig for uttalelser. Både vannverket og Hole kommune stod imidlertid på kopilisten. Vi har ikke mottatt noen klager eller øvrige kommentarer til vedtaket i ettertid. Ettersom søknaden som gjelder driftsfasen er sendt i forbindelse med en forbedring av et eksisterende anlegg, og ikke oppstart av et nytt forurensende anlegg, anser vi det ikke som nødvendig å sende denne søknaden på høring. Den ferdige tillatelsen vil imidlertid bli offentliggjort i lokale aviser og på Fylkesmannens nettsider. Fylkesmannens vurdering Grunnlaget for søknaden Nestunnelen er et eksisterende anlegg som rehabiliteres, og hvor det nå også forberedes en utvidelse av anlegget, i form av et nytt tunnelløp. I forbindelse med arbeidet lages det et nytt renseanlegg for avløpsvann. Hittil har tunnelanlegget blitt drevet med kun enkle rensesystemer, i form av sandfang for de groveste partiklene. Det planlagte rensesystemet for både anleggsperioden og den senere driftsperioden ansees derfor som en generell forbedring sammenlignet med anleggets tidligere tilstand. Det planlagte renseanlegget består av et sandfang og en slam- og oljeutskiller, før vannet ledes til et sedimenteringsbasseng. Det skal ha kapasitet til at maksimal mengde beregnet vann får en oppholdstid på minimum to timer. Det skal bli sikret mot frost, og ha muligheter for tilgang for kontroller. Som påpekt i begrunnelsen for tillatelsen for anleggsfasen, er de omsøkte tiltakene forbedringer av et eksisterende og samfunnsmessig viktig anlegg. Som med tillatelsen for anleggsfasen er det derfor ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer derfor saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser i andre fylker og generelle krav til utslipp. Generelt grunnlag for tillatelsen I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Prinsippene er tatt inn i vurderingen nedenfor. Forurensningsfare og kravene i lovverket Under anleggsarbeidet var nitrogen fra udetonert sprengstoff og steinstøv fra driving av fjellet, samt forhøyet ph i avrenningsvannet de største utfordringene. I driftsfasen mener vi
stoffer fra normal veiavrenning og fosfor fra rengjøringsmidlene vil være de viktigste faktorene. Side 3 av 8 Som kommentert i tillatelsen for anleggsfasen er ikke normale veianlegg omfattet av kravet om utslippstillatelse. Vi anser imidlertid at utslipp fra tunnelanlegg havner i en gråsone. Utslippene fra slike anlegg inkluderer tungmetaller, PAH og salter fra veisalting om vinteren. Avrenning av disse forurensningene har vist seg å være et økende problem. Også i tillatelsen for anleggsfasen viste vi til Vegdirektoratets rapport nr. 50 i 2012 der det kommer frem at det spesielt er problemer med forhøyede konsentrasjoner av kobber og nikkel ved avrenning fra veianlegg til innsjøer. Det ble også funnet svakt økende problemer relatert til salttilførsel, selv om tilstanden i noen innsjøer også er bedret. For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Avrenningen fra en tunnel skjer som et punktutslipp og forurensningen vil konsentreres opp på en annen måte enn langs åpne veier, spesielt i forbindelse med vasking av tunnelen. På grunn av typen anlegg og størrelsen på resipienten har Fylkesmannen derfor vurdert at driften i dette tilfellet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen Vi har allerede beskrevet kunnskapsgrunnlaget når det gjelder naturmangfold i området, i tillatelsen for anleggsfasen. Videre viser vi til at det er søkt om drift av et eksisterende nasjonalt veianlegg med et nytt renseanlegg. Vi forventer derfor ikke at det vil skje noen vesentlig negativ endring i utslippene, sannsynligvis vil tilstanden bli bedret. I følge naturmangfoldloven 8 skal imidlertid kunnskapsgrunnlaget for et vedtak beskrives. Vi gjengir derfor her hva grunnlaget for vår vurdering er. Utslippspunktet vil være i den nordvestlige enden av tunnelen. Området er sjekket i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart for registrerte prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, og utvalgte, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011. Tunnelen går gjennom et område med edelløvskog og det er kalklindeskog med rødlistede sopparter i området nedenfor tunnelen. Tiltaket vil imidlertid hovedsakelig dreie seg om utslipp til vann, og det ansees ikke som sannsynlig at de registrerte artene vil ta skade av aktiviteten. Det er derfor lagt større vekt på informasjonen i databasen Vann- Nett. Vannforekomsten Holsfjorden og dens bekker er satt til moderat tilstand med mulig risiko, ettersom risikogrunnlaget er noe usikkert. Blant annet er påvirkningen fra transport og infrastruktur ukjent. Holsfjorden representerer imidlertid en stor vannmasse, og selv om den er en drikkevannskilde, er det etter tilbakemelding fra vannverket og av erfaring liten sannsynlighet for at utslippene fra anlegget vil få alvorlige følger for livet i fjorden eller drikkevannsuttaket. Utvidet resipientvurdering Resipientvurderingen til Multiconsult har imidlertid gitt mer informasjon om bekkene der avløpsvannet skal slippes ut. Disse blir beskrevet som sidebekken, der det direkte utslippet skjer, og hovedbekken, som sidebekken føres inn i.
Side 4 av 8 Kort oppsummert er det svært liten vannføring i sidebekken og lite vannføring i hovedbekken. I sidebekken dreneres vannet i grunnen flere steder ved lav vannføring. Den skal ikke ha betydning for liv i vann. I hovedbekken er det noe større vannføring og det er liten sjanse for at den går helt tørr, men den har ikke potensial for å holde en stabil fiskebestand. Det er imidlertid bunndyr «innen de fleste akvatiske grupper» i de nederste delene av bekken. Konklusjonen i resipientvurderingen er, slik vi leser det, at det kan være en effekt på bunndyr ved utilsiktede utslipp, men at regnskyll og rekolonisering vil gjøre at bekken henter seg inn relativt fort. På bakgrunn av informasjonen vi har mottatt mener vi at kravet om kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Kilder til forurensende utslipp og metoder for å unngå dem Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt stor vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige driftsmetoder og teknikker, jf. naturmangfoldloven 12. I forbindelse med denne typen anlegg og aktivitet er lokaliteten allerede bestemt, og det er derfor ikke lagt vekt på å undersøke om det finnes bedre lokaliteter. De beste driftsmetoder og teknikker vil også i driftsfasen hovedsakelig innebære å hindre miljøskadelige utslipp til vann. Utslipp av fosfor i forbindelse med drift av tunnelanlegg Virksomheten sendte inn resultater fra analysering av fosfor i bekken. De hadde imidlertid ikke gjort noen vurderinger av hva utslipp fra anlegget kan medføre med hensyn til endringer i tilstandsklassen. Vi ser imidlertid at det begynner å haste med ferdigstillelsen av utslippstillatelsen for å fortsette arbeidet med tunnelen. I e-post av 13. november valgte vi derfor å sende en forespørsel til virksomheten, der vi foreslo å gi tillatelse på grunnlag av kravene i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Hvis de ikke ville bruke mer tid på å vurdere konsekvensene av rensing av forskjellig slag, vil de kun måtte sørge for at anlegget fungerer tilstrekkelig for å kunne overholde disse kravene. I e-post av 23. november 2012 svarte Multiconsult på vegne av virksomheten at dette var en akseptabel løsning. Ved tunnelvask vil det være en fare for utslipp av fosfor, hovedsakelig ved bruk av fosfatholdige såper. Som nitrogen er fosfor et viktig plantenæringsstoff, og et av de viktigste eutrofierende stoffene i elver, vann og innsjøer. Fosfor er lite tilgjengelig i naturlig jordsmonn og er derfor den begrensende faktoren for algeoppblomstring i ferskvann. Og i motsetning til nitrogen, som over tid kan omgjøres til gass (N 2 ), vil fosfor akkumuleres i sedimentene. Fosfor er et fast stoff og går ikke lett over i gassform. Det binder seg imidlertid relativt lett til partikler og kan dermed fjernes fra vannmassene ved kjemisk felling eller gjennom biologisk rensing. Dette krever imidlertid tilsetting av kjemikalier eller bakteriekulturer. Ved ren filtrering kreves det spesielle filtreringsmasser. Slike filtre vil etter hvert bli mettet med fosfor og massene må byttes med jevne mellomrom for å unngå utvasking. Hovedbekken renner gjennom et kalkrikt område, og ph ligger naturlig på over 8. Vi antar på bakgrunn av dette at bekken kan legges inn i typebeskrivelsen kalkrik, klar i veilederen for klassifisering av økologisk tilstand i vann 1. Målingene av fosfor i bekken viste at 1 Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009. Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Side 5 av 8 fosforinnholdet var 0,011 mg/l (11 µg/l) ved utløpet til bekken og 0,010 mg/l (10 µg/l) oppstrøms fra utløpet. På bakgrunn av disse resultatene faller bekken inn under tilstandsklasse svært god for sin typebeskrivelse, se tabell 6.22 i veilederen. Ved utslipp på 15 µg/l og oppover vil tilstanden ha falt til klasse god. Det er derfor viktig å følge med på utslippene for å kunne sette i gang kompenserende tiltak før utslippene kommer over 15 µg/l. Virksomheten skal sikre at tilstandsklassen ikke endres. En enkel måte å unngå utslipp av fosfor på, er å unngå bruk av fosforholdige rengjøringsmidler. Hvis dette etter Statens vegvesens vurdering ikke er mulig av sikkerhetsmessige eller andre grunner, må det legges til rette for tilstrekkelige renseprosesser. Tilfredsstillende metoder for rensing er tilgjengelig og vi mener derfor 12 i naturmangfoldloven er oppfylt. Øvrige krav til utslipp I tillatelsen for anleggsfasen var grensen for suspendert stoff 100 mg/l. Vi mener imidlertid at det var større utfordringer med utslipp av suspendert stoff i anleggsfasen, og setter derfor ned grensen til 50 mg/l for driftsfasen. Dette er det gjeldende kravet i forurensningsforskriften kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. For et permanent anlegg mener vi det er behov for strengere krav enn i en tillatelse for en midlertidig anleggsfase. For utslipp av olje er kravene de samme som i tillatelsen for anleggsfasen, på 5 mg/l. Grunnen til dette er at avløpet ikke går videre til et kommunalt avløpsanlegg, men rett til en liten bekk. En naturlig kalkrik bekk vil ha en viss bufferevne ved punktutslipp med lavere ph, og mindre utslipp vil sannsynligvis være lite problematisk. Det vil kunne være et større problem at ph blir ytterligere forhøyet, for eksempel ved bruk av basiske rengjøringsmidler. Vi setter derfor inn krav om utslipp av vann med ph mellom 6,5 og 8,5 for å unngå for store endringer av vannkvaliteten. Samfunnsmessig sammenheng Søknaden om drift av E16 Nestunnelen går ut på å slippe ut vann i forbindelse med drift av et eksisterende nasjonalt anlegg. I all hovedsak forventer vi at det nye renseanlegget vil føre til bedre rensing av overvann og vann brukt til vasking av tunnelen. Det er imidlertid også forventet at trafikken på veganlegget vil øke i årene fremover. Vi anser det som sannsynlig at økt trafikk fører til mer belastning på veien og større behov for vasking. Dette er hovedgrunnen til at vi har bedt om så detaljert bakgrunnsinformasjon som mulig. Virksomheten har krav til å vurdere utslippsfarer, mulige konsekvenser av disse og tiltak for å forhindre eller redusere omfanget av utslippene. Vi mener det burde vært gitt noe mer informasjon om dette. Fylkesmannen har imidlertid forståelse for situasjonen og legger derfor stor vekt på å få behandlet søknaden raskt, slik at arbeidet kan settes i gang så fort som mulig. For senere tilfeller oppfordrer vi til å være tidligere ute med søknaden, slik at vi har mulighet til å innhente nok informasjon. Vi ønsker også å påpeke at jo bedre informasjon vi mottar, jo enklere og raskere blir det mulig å behandle søknaden. Som referanse viser vi til forurensningsforskriften 36-2 om innholdet i søknader om tillatelse og prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven kapittel 2.
Samlet belastning og føre-var-prinsippet Side 6 av 8 Vi anser at vi har tilstrekkelig kunnskap om utslipp forbundet med drift av tunneler til å vurdere denne saken, jamfør naturmangfoldloven 8. Ved ferdigstillelse av det nye anlegget forventer vi at tiltaket som planlegges vil ha en positiv virkning på vassdraget, ettersom avrenningen fra tunnelen vil bli bedre renset enn det har vært frem til nå. Med et fullt fungerende renseanlegg anser vi det som lite sannsynlig at det er snakk om så store utslipp at området får alvorlige eller irreversible skader, jamfør prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Både på grunn av den samfunnsmessige situasjonen og fordi det dreier seg om utslipp fra et eksisterende anlegg som får et forbedret renseanlegg, velger vi å vekte naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet i mindre grad. Tiltakshaver må uansett følge med på utslippene sine og gjøre tiltak dersom konsentrasjonen av forurensende stoffer blir for høy. Dette inkluderer redusert eller innstilt drift. Vi minner om naturmangfoldloven 11 om tiltakshavers plikt til å dekke kostnadene ved å unngå hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og 39-6. Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for kontroll. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år 20 000 Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år 15 000 Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert 3. 4. år 11 600 Lite Svak 4 Moderat God Hvert 6. 8. år 4 500 Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per 01.01.12) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra anlegget i forbindelse med er lite, og at vannresipienten er svak. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3.
Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får tillatelse til å slippe ut vann fra drift av E16 Nestunnelen. Vi mener Statens vegvesen Region sør, i samarbeid med Multiconsult AS, har planlagt rensetiltak som vil begrense risikoen for skadelige utslipp på en tilstrekkelig måte. Vi forutsetter da at anlegget tilrettelegges for tilfredsstillende håndtering av utslipp av fosfor. Side 7 av 8 Vi legger i vår vurdering stor vekt på at tiltaket har stor samfunnsmessig betydning og at det er et eksisterende anlegg. Veianlegget det arbeides med har blitt drevet i mange år med kun enkle rensetiltak for avrenningen. Vi anser derfor at de positive virkningene av å tillate tiltaket er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensning fra anlegget. Vedtaket om tillatelse forutsetter at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Virksomhetens internkontroll, faktiske drift av anlegget og målinger av utslipp vil bli fulgt opp med tilsyn fra Fylkesmannen. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden til Nestunnelen i Hole kommune. 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fmbu.no. Vedtak om gebyr Vi viser til e-post av 23. november 2012 med varsel om vedtak om gebyr for behandling av søknaden. Fristen for å gi uttalelse til det varslede vedtaket var 30. november 2012. I e-post av 23. november svarte Statens vegvesen at de ikke hadde noen merknader til varselet. Vi fatter derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale 19 900 kr i gebyr for endring av utslippstillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør 39-5. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som
Side 8 av 8 ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fmbu.no. Kunngjøring Denne tillatelsen sendes som kopi til parter i henhold til kopilisten. Den ferdige tillatelsen vil bli allment tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside www.fylkesmannen.no/buskerud, og vil kunngjøres i Ringerikes Blad. Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Med hilsen Øivind Holm avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kirsten Kleveland Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann i driftsfasen til E16 Nestunnelen i Hole kommune for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Asker og Bærum Vannverk IKS Postboks 73 1375 BILLINGSTAD Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Multiconsult Postboks 265 Skøyen 0213 OSLO Referanser: Bækken, T. og Haugen, T. 2012. Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veier i Sør-Norge 2010. Veidirektoratets rapport nr. 50. 63 s. Bioforsk, nettside. «Fosfor; binding og avrenning» og «Sandfilteranlegg». Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 2009. Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. 184 s. Fylkesmannen i Hordaland. 2012. Utsleppsløyve etter forureiningslova til Statens vegvesen Region vest for Eikåstunnelen på E 39 i Bergen kommune. Fylkesmannen i Finnmark. 2009. Utsleppsløyve etter forureiningslova til Statens vegvesen Region vest for Eikåstunnelen på E 39 i Bergen kommune. Store Norske Leksikon, nettversjonen. «Eutrofiering», «Fosforfjerning» og «Fosforgjødsel».