NAV Lerkendal: Avklarings- og kartleggingssamtaler utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag
Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 4 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 5 Karriereveiledning som del av arbeidsevnevurdering i NAV 6 Hva gjøres? 6 Hvordan gjør vi det? 6 Dokumentasjon fra forskning 8 Karriereveiledning som ramme om samtalen Struktur og planmessighet 8 Avklaringsprosessen Ressursfokus, refleksjon og medbestemmelse 9 Veiledernes ferdigheter og egenskaper Evne til å støtte og utfordre bruker 9 3
Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er et nasjonalt forsøk initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet som pågikk på tre steder i landet i perioden 2013-2016: Sør-Trøndelag, Rogaland og i et samarbeidsforsøk mellom Østfold og Buskerud. Hovedformålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Dette har vært et partssamarbeid mellom følgende fire parter: NAV, brukere, forskning og utdanning. Prosjekteiere på fylkesnivå har vært Fylkesmannen og NAV fylke, i samarbeid. I Sør-Trøndelag har følgende deltatt: Jobbhuset, eid av NAV Midtbyen og NAV Østbyen, NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Agdenes, NTNU og tidligere HIST. Til sammen har ca. 40 prosjektmedarbeidere deltatt i forsøket i Sør-Trøndelag. 4
Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV Arbeidet i Sør-Trøndelag startet med å kartlegge status for oppfølging av ungdom i NAV publisert i rapporten: Ufordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Et system- og aktørperspektiv, SINTEF Teknologi og samfunn. Målet har vært å utvikle gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Utprøvingene er gjennomført på flere arenaer. Dette dokumentet er en av 6 kunnskapsbeskrivelser fra utprøvingene. 1: Avklarings- og kartleggingssamtaler, NAV Lerkendal utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag 2: Arbeidsinkludering for unge ved behov for tilrettelegging Arbeidsrettet oppfølging av unge som har tegnspråk som førstespråk, NAV Lerkendal 3: Samhandlingskompetanse, NAV Lerkendal utprøving av modell for ansvarsgruppemøter. 4: Brukerråd for ungdom, NAV Lerkendal utprøving av metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. 5: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging, NAV Orkdal i NAV-kontorets lokaler, for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov. 6: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging. Brukerinvolvert evaluering, Jobbhuset (NAV Midtbyen og NAV Østbyen) utenfor NAV-kontorets lokaler, for ungdom med AAP. 5
Karriereveiledning som del av arbeidsevnevurdering i NAV Målsetting: Målet med utprøvingen er å raskere finne riktig yrkesmål, og riktig type bistand til ungdom under 30 år. Et annet mål er å unngå innsøking til feil type tiltak som i verste fall fører til at ungdom holdes tilbake i forhold til å komme ut i ordinært arbeid eller at de søkes til tiltak de ikke klarer å stå i og dermed påføres nederlag ved at de ikke klarer å fullføre. Hva gjøres? Ungdom under 30 år med uavklart oppfølgingsbehov og sammensatte livsproblematikk henvises til karriereveiledning i eget NAV-kontor. Karriereveiledningsteamet består av 10 veiledere som er sertifisert i metodikkene Jobpics (bildebasert yrkesveiledningsverktøy), WIE (det internettbaserte verktøyet Work Interest Explorer) og SCI (Strukturert karriereveiledning). Det kalles inn til samtaler hvor det både brukes egenvurdering og karriereveiledning. Målet er å gjøre en vurdering av arbeidsevne og utarbeide en hensiktsmessig plan videre for å komme i arbeid. Planen inkluderer både yrkesmål og tiltak. Hvordan gjør vi det? Henvisning Aktuelle kandidater for karriereveiledning/ avklaring blir henvist fra veiledere i jobb- og veiledningssenteret som har ordinær oppfølging av ungdommene. Dersom veileder ser at det er behov for mer avklaring rundt ungdommen eller at det er behov for karriereveiledning så søkes de inn til dette. Det gjøres med en mail med noe informasjon vedrørende ungdommen. Rutinen for innsøking skal være enkel slik at veileder raskt skal kunne søke inn ungdommer han/hun er usikker på bistandsbehov eller videre tiltak. Tiden fra innsøking til ungdom er innkalt etterstrebes å være kortest mulig. Ungdommen kalles inn til samtale pr brev som skal være mottatt ei uke før samtale. 6
Oppstart i gruppe Det første møtet det kalles inn til er et gruppemøte med 5-7 ungdommer, resten av karriereveiledningen foregår ved individuelle samtaler. I det første møtet gies det litt informasjon om hva som skal skje videre i karriereveiledningen og alle får hjelp til å starte opp med interessekartleggingsdelen av WIE. Egenvurdering deles ut på gruppemøtet og den skal leveres utfylt i første samtale med karriereveileder. Individuelle samtaler Hver enkelt karriereveiledning vil deretter bestå av 2-3 samtaler i løpet av 2 til 3 uker. Gjennom alle samtaler i karriereveiledningen legges det opp til en utstrakt bruk av Motiverende Intervju (MI). Det vurderes som svært viktig for at ungdommen skal få eierskap til planen som legges og styrke troen på at endringer i livssituasjonen er mulig. I starten av prosjektet valgte man å gå to veiledere i samtalen, for å sikre opplæring av nye karriereveiledere og for å ha fokus på utvikling av metodikken. Hver enkelt veiledning tilpasses til den enkeltes behov, men i første samtale benyttes som hovedregel egenvurderingsskjema og strukturert karriereintervju (SCI). Ved bruk av strukturert karriereintervju går man systematisk gjennom tidligere arbeidserfaring (både lønnet og ulønnet), skoleerfaring, personlige egenskaper og karriereverdier. Fokuset er å hente ut ressurser. Gjennom bruk av skjema og MI-metodikk får vi også et inntrykk av ungdommens helhetlige livssituasjon med tanke på døgnrytme, fritid, nettverk, familie og helse. Den andre samtalen går med til det å se på muligheter i arbeidsmarkedet, enten i form av Jobpics eller WIE og det er her et stort fokus på yrkesønsker og karriereplaner. På slutten av denne samtalen sitter man igjen med en liste over aktuelle yrkesønsker og det er ofte også lagt en handlingsplan over hva man må ha svar på for å kunne legge plan videre. Det kan omhandle hvordan tilfanget av stillinger er i et bestemt yrke, hvilke utdanningskrav det er til yrket, hvilke utdanningsmuligheter som finnes om man ønsker seg innen en bestemt bransje eller hvilke fysiske krav som stilles i utførelsen av et yrke. Det lages en plan for hva brukere skal gjøre til neste samtale og hva veileder skal gjøre. I noen tilfeller avsluttes kartleggingen etter andre samtale, dette er særlig i de tilfellene hvor bruker ikke har behov for annet enn avklaring av 7
yrkesmål i forhold til videre jobbsøking. Bruker følges da videre opp av sin veileder. Ofte er det en tredje samtale hvor det legges mer konkrete planer for tiltak videre og aktivitetsplan. Det skal også sørges for at bruker får den oppfølgingen han/hun har bruk for videre. Dette innbefatter å holde veileder oppdatert om prosessen eller å koble på andre veiledere dersom ungdommen har rett på andre ytelser (KVP, AAP) eller annet innsatsbehov (situasjonsbestemt innsats, spesielt tilpasset innsats). Arbeidsevnevurdering? Dersom ungdommen skal vurderes med behov for spesielt tilpasset innsats må det skrives en arbeidsevnevurdering. Denne skal påbegynnes av karriereveilederne slik at informasjon fra kartleggingssamtalene kommer inn her. I enkelte tilfeller fullføres arbeidsevnevurderingen av karriereveileder, andre ganger må det hentes inn mer informasjon fra eksempelvis lege. Arbeidsevnevurderingen fullføres da av veileder som har oppfølgingsansvaret etter at karriereveiledningen er avsluttet. Dokumentasjon fra forskning Forskningsresultatene viser at Karriereveiledningen var et nyttig ledd i det bredere oppfølgingsarbeidet med ungdom i NAV. Karriereveiledningen styrket grunnlaget for å treffe tiltak, noe som var viktig for å innlede et produktivt samarbeid med ungdommene. Følgende elementer ble løftet frem som virksomme av både brukere og NAV-veilederne: Karriereveiledning som ramme om samtalen Struktur og planmessighet Karriereveiledningsverktøyene representerte en konstruktiv tilnærming i samtalen ved at det styrket brukernes mulighet for å presentere seg selv, noe som hadde innvirkning for ungdommenes medvirkning og deltakelse i avklaringsprosessen. Verktøyene som anvendes opplevdes av NAVveilederne som en støtte for strukturen i samtalen, og ble av brukerne fremhevet som «skjema de forsto hensikten med». Det ble en motpol til samtaler eller skjema som etterspurte informasjon som først og fremst var nyttig for NAVs registreringssystemer. Brukerne fremhevet at planmessigheten i samtalene og klare avtaler om 3 4 samtaler over et avgrenset tidsrom, ga forutsigbarhet og trygghet for at de kunne gå inn i prosessen med en viss intensitet, uten avbrudd og «venting». 8
Avklaringsprosessen Ressursfokus, refleksjon og medbestemmelse Samtalene ble ressursorienterte selv om både begrensninger og muligheter ble tematisert, og ungdommene fikk styrket sin bevissthet på ulike områder som hadde betydning for deres vei mot arbeid og aktivitet. De ble også klare over sammenhenger mellom for eksempel egne forutsetninger og ulike yrkeskrav, eller egne ønsker og relevante muligheter. Brukerne påpekte at de opplevde økt lydhørhet fra veilederne, at de ble sett og hørt, og at samhandlingen var en «åpen prosess». Dette innebar blant annet at beslutninger ikke ble tatt for raskt, og i mindre grad var styrt av forhåndsbestemte premisser. Tilnærmingsmåten ga ikke minst frihet til å tenke selv, og var en prosess som ga mulighet for å reflektere, vurdere og treffe beslutninger ut fra et bredt spekter av muligheter. Dette innbød til involvering og reell medvirkning for bruker, og ga også veilederne rom for å gjennomføre samtalene som et toveis samspill. Veiledernes ferdigheter og egenskaper Evne til å støtte og utfordre bruker På tross av at karriereveiledningsverktøyene representerer en relativt tydelig ramme om samtalen, møter veilederne brukere med brede individuelle variasjoner av behov. Brukerne har dessuten ulike forutsetninger for å involvere seg i avklaringsprosessen, både når det gjelder modenhet, erfaringsbakgrunn og kompleksitet i egen livssituasjon. Dette krever at NAV-veilederne er fleksible, og kan tilpasse karriereveiledningen til brukers ståsted. Kunnskap om verktøyene alene, er derfor ikke tilstrekkelig for å tilpasse anvendelsen til kompleksiteten i arbeidet, men krever også at veilederne arbeider selvstendig og tilpasser anvendelsen til øvrig oppfølging og samhandling i NAV. Oppsummert påpekte brukerne at veilederne måtte kunne koble empati og tilstedeværelse med struktur og ledelse i samtalen, og være åpne for å ta imot innspill fra brukerne. «De må være forståelsesfulle og forstå det du vil frem til. Være flink til å hjelpe en til å få frem ting.» 9