Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536
Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6
Også statlige føringer: Gjennomgripende utfordringer: Sosial ulikhet i helse Individ og samfunn Innvandrerhelse Utviklingsområder: Psykisk helse i folkehelsearbeidet Helsefremmende nærmiljøutvikling En god oppvekst med like muligheter Frivillig sektor Samfunn for helsefremmende vaner Arbeidsmiljø, sysselsetting og økonomi Aktiv, sunn og trygg aldring Støtte til lokalt folkehelsearbeid
Lokale utfordringer: Fhl 5 a) Statlig statistikk Fhl 5 a) Fylkeskommunal statistikk Fhl 5 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fhl 5 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Helseoversiktsdokument, jfr. fhl 5 Sammendrag av helseoversiktsdokument A BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Frem mot 2040 ser vi at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet, men likevel en dobling av antall eldre over 90 år fra 2020/30 til 2040 og en tredobling av eldre mellom 80-89år fra 2020 til 2040. Samtidig som andel i arbeidsaktiv alder ikke øker så mye. De siste årene har det vært en stigende antall født barn og ligger godt over snittet for fylket og landet fra 2010-2012. Flyktninger/innvandrere: -Må bli bedre i språk -Må få mer bistand til å komme i arbeid -Må involveres i kultur- og organisasjonsaktiviteter -Trenger bedre kollektiv tilbud for å delta mer aktivt i samfunnet Andelen som bor alene er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i fylket og i landet som helhet. Det holder seg nokså stabilt på ca. 20%.Resultater fra Ungdata undersøkelse i Iveland viser at de fleste av ungdomsskolebarn bor hos kun en av foreldrene, bor de hos mor. Analyser (Ungdata oppgave fra Gyro og Olga) viser at foreldre (spes fars) involvering i barnas liv er en av de viktigste faktorene for god psykisk helse. Ungdata viser at Iveland også har en stor utfordring her. B. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD B.1 Skole, utdanning og oppvekst Alle som søker får barnehageplass og det er to opptak per år. Utfordring at Skaiå barnehage er sprengt på kapasitet og det er ledig avdeling på Vatnestrøm. Det er langt flere barnehagebarn på Skaiå siden enn Vatnestrøm. Iveland har høy andel utdannet personalet og høykvalitetsbarnehager. De som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning har flere ganger høyere sannsynlighet for å være utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. De har også større sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Forskjellene forsterker seg betraktelig når vi ser på andelen som har fullført en høgskole/ universitetsutdanning: Mens 46 % har fullført en slik utdanning på nasjonalt nivå, har bare 38 % i Aust-Agder og 17 % i Iveland gjort det. Grafen under: Her ses det på forholdstall, der Norge som helhet er satt til 100. Går det i generasjoner? Bygdekultur? Andel elever med spesialundervisning i Iveland ligger over landsgjennomsnittet, men andelen har gått ned de siste årene, slik den også har nasjonalt. I Agderfylkene skiller vi oss ikke spesielt ut. Behov for økte helsesøster stilling, selv om det er relativt bra dekning sammenlignet med nabokommuner. Mye av administrasjon og grupper tar like lang tid om det er stor eller liten kommune. Andelen barn med tiltak 2010-2013 er høyt sammenlignet med både fylkes- og nasjonalt nivå. Helsestasjonen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Prosjekt Trygg tidlig og trygghetssirkelen står veldig sentralt. Tett samarbeid med barnehage, barnevern, PPT, fysioterapeuter og skolen. Har fokus på foreldreveiledning for å bidra til trygg tilknytning og god oppvekst.kjærlighet og grenser somdrives sammen med skolen. Det ser ut som at ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, men at de opplever at foreldrene er lite opptatt av hva de driver med, sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunktet.
Lokale utfordringer: Fhl 5 a) Statlig statistikk Fhl 5 a) Fylkeskommunal statistikk Fhl 5 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fhl 5 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Helseoversiktsdokument, jfr. fhl 5 Sammendrag av helseoversiktsdokument A BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Frem mot 2040 ser vi at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet, men likevel en dobling av antall eldre over 90 år fra 2020/30 til 2040 og en tredobling av eldre mellom 80-89år fra 2020 til 2040. Samtidig som andel i arbeidsaktiv alder ikke øker så mye. De siste årene har det vært en stigende antall født barn og ligger godt over snittet for fylket og landet fra 2010-2012. Flyktninger/innvandrere: -Må bli bedre i språk -Må få mer bistand til å komme i arbeid -Må involveres i kultur- og organisasjonsaktiviteter -Trenger bedre kollektiv tilbud for å delta mer aktivt i samfunnet Andelen som bor alene er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i fylket og i landet som helhet. Det holder seg nokså stabilt på ca. 20%.Resultater fra Ungdata undersøkelse i Iveland viser at de fleste av ungdomsskolebarn bor hos kun en av foreldrene, bor de hos mor. Analyser (Ungdata oppgave fra Gyro og Olga) viser at foreldre (spes fars) involvering i barnas liv er en av de viktigste faktorene for god psykisk helse. Ungdata viser at Iveland også har en stor utfordring her. B. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD B.1 Skole, utdanning og oppvekst Alle som søker får barnehageplass og det er to opptak per år. Utfordring at Skaiå barnehage er sprengt på kapasitet og det er ledig avdeling på Vatnestrøm. Det er langt flere barnehagebarn på Skaiå siden enn Vatnestrøm. Iveland har høy andel utdannet personalet og høykvalitetsbarnehager. De som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning har flere ganger høyere sannsynlighet for å være utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. De har også større sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Forskjellene forsterker seg betraktelig når vi ser på andelen som har fullført en høgskole/ universitetsutdanning: Mens 46 % har fullført en slik utdanning på nasjonalt nivå, har bare 38 % i Aust-Agder og 17 % i Iveland gjort det. Grafen under: Her ses det på forholdstall, der Norge som helhet er satt til 100. Går det i generasjoner? Bygdekultur? Andel elever med spesialundervisning i Iveland ligger over landsgjennomsnittet, men andelen har gått ned de siste årene, slik den også har nasjonalt. I Agderfylkene skiller vi oss ikke spesielt ut. Behov for økte helsesøster stilling, selv om det er relativt bra dekning sammenlignet med nabokommuner. Mye av administrasjon og grupper tar like lang tid om det er stor eller liten kommune. Andelen barn med tiltak 2010-2013 er høyt sammenlignet med både fylkes- og nasjonalt nivå. Helsestasjonen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Prosjekt Trygg tidlig og trygghetssirkelen står veldig sentralt. Tett samarbeid med barnehage, barnevern, PPT, fysioterapeuter og skolen. Har fokus på foreldreveiledning for å bidra til trygg tilknytning og god oppvekst.kjærlighet og grenser somdrives sammen med skolen. Det ser ut som at ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, men at de opplever at foreldrene er lite opptatt av hva de driver med, sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunktet.
Hvordan prioritere? Hvilke folkehelseutfordringer skal danne utgangspunkt for en kommunal strategi?.
Hvordan prioritere? Å prioritere handler om å gjøre valg - altså å foreta en beslutning. Hva er en beslutning? En perfekt beslutning er å velge ut det ene alternativet som har optimale konsekvenser. Dette betyr at en må rasjonelt vurdere alle tenkelige alternativer og alle tenkelige konsekvenser til alle alternativer. Er dette mulig?
Hvordan prioritere? Hvem skal prioritere? Innbyggere? Lag og foreninger? Tverrsektorielt innen adm.? Rådmannen? Politikere? Utfordring å sikre legitimitet. Hovedregel: Jo bredere sammensatt prioriteringsgruppen er, jo større grad av legitimitet får prioriteringen. Hva er en beslutning? En perfekt beslutning er å velge ut det ene alternativet som har optimale konsekvenser. Dette betyr at en må rasjonelt vurdere alle tenkelige alternativer og alle tenkelige konsekvenser til alle alternativer. Er dette mulig? Med andre ord: Bruk tid på å få inn de riktige menneskene inn i en prioriteringsprosess.
Eksempel fra xxx kommune På grunnlag av helseoversikt (fhl 5) har xxx kommune gjort prioritering av 38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17 utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren: Sosial ulikhet Fysisk aktivitet Psykisk helse Utfordringer Eldrebølgen Radon Kollektivtilbud Flyktninger Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl 6).
Eksempel fra xxx kommune På grunnlag av helseoversikt (fhl 5) har xxx kommune gjort prioritering av 38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17 utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren: Sosial ulikhet Fysisk aktivitet Psykisk helse Utfordringer Eldrebølgen Radon Kollektivtilbud Flyktninger Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl 6). Hvordan gjorde de dette?
Deltakere i prosessen
Hvilke utfordringer er ivaretatt i andre planer?
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres? (drøfting, avstemming og drøfting, runde 1)
Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene inn i?
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres? (drøfting, avstemming og drøfting, runde 2)
Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene fra runde 2 inn i?
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres? (drøfting, avstemming og drøfting, runde 3)
Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene fra runde 3 inn i?
Skrittvis utvelgelse a. Ta utgangspunkt i den lokale helseoversikten b. Hvilke utfordringer er det allerede satt i gang tiltak for? Disse sorteres ut. c. Lag en liste over nye utfordringer som ikke er ivaretatt i andre planer d. Drøft gjenstående utfordringer hva innebærer disse? Hver deltaker lager en liste over problemer som vedkommende ønsker å prioritere e. Alle problemer som får mer enn x stemmer beholdes, resten utgår. Drøfting av hver enkel utfordring som utgår. Kategoriser utfordringer som gjenstår. Ta referat. f. Gjenta til det foreligger et akseptabelt antall kategorier. g. Dette utgjør de prioriterte kategoriene (hovedstrategier i det lokale folkehelsearbeidet).
Takk for meg Tor-Ivar Karlsen Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon. 900 60 536