4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1
Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for å endre noe i sin adferd eller tenkemåte og er usikker på hva han skal gjøre Motiverende samtale er en måte å gjøre det du gjør i dag klientsentrert og målrettet. Den gravides stemme blir fremhevet som kilde til kunnskap og løsninger slik at hun kan bestemme sin egen fremtid Dag 2 side 2
Motiverende intervju er: En profesjonell samtale, samarbeidsorientert og klientsentrert. Styrende mot personens indre motivasjon Vektlegger, trygghet og å bli forstått og lyttet til. Anerkjennelse, støtte, bekreftelser og autonomi I MI lokker vi frem personens egne tanker og følelser og grunner for endringen, isteden for å komme med nyttig informasjon tips og råd vi selv har Personen er selv ekspert på kva som blir best for han/henne å gjøre
Teorien bak Motiverende Samtale Motstand er naturlig ved endring og kan vekkes i relasjon Relasjonen er det viktigste Fokus på personens egne grunner tanker tvil og følelser (ikke ekspertenes grunner) Den gravide har ansvar for egen endringsprosess Den Gravide vet best hvorfor og hvordan hun endre i sitt liv Rådgiver tilbyr informasjon til den gravide Fokus på den gravides tro på mestring Dag 2 side 4
Motiverende samtale handler om Empati Diskrepans Rulle med motstand Unngå Argumentering Støtte mestring Samarbeid Dag 2 side 5
MI stil & holdning MI spirit Utforskende stil Utløse, søker etter klientens ideer, er tålmodig og nysgjerrig Samarbeidende stil Samarbeide, respekt for klientens ideer, ikke overtale, ikke ekspert Autonomi Respektere klientens valg, også ikke-endring Dag 2 side 6
Kort historikk Startet med Williams R. Miller på Hjellestad-Klinikken i 1982 Utviklet i tett samarbeid med Stephen Rollnick (1991) Inspirert av: Carl Rogers & Thomas Gordon foreldresentrert psykoterapi. Humanistisk teori Transtheoretical Stages of Change Prochaska & DiClemente Selvpersepsjonsteori Daryl Bem Kognitiv dissonansteori Leon Festinger Dag 2 side 7
Forskning Det er forskningsmessig godt dokumentert at bruk av MI har god effekt når det gjelder alkoholvaner Lovende resultater i forhold til atferdsendringer som diabetes, overvekt, røyking, kroniske smerter og fysisk aktivitet Der personen selv kan gjøre noe for egen positive utvikling er Motiverende intervju nyttig. Mye forskning stadig nye anvendelsesområder Dag 2 side 8
Dag 2 side 9
Engasjere; innled samtalen og bygg relasjon MI er klientsentrert, undrende, åpen. Lytte for å forstå klientens dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers Dag 2 side 10
Be om lov til å informere og gi råd I Mi viser vi ydmykhet og respekt for Klientens autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er klienten som styrer, Vi vet ikke hva klienten vet fra før og hva som er relevant Forbereder klienten på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U Dag 2 side 11
U-T-U Innlede forberede Det er en sammenheng mellom søvn og alkohol. Er du interessert i å vite noe mer om det? U Utforske hva klienten vet fra før Hva vet du om denne sammenhengen fra før? T Tilby klienten informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. De fleste blir trettere av å drikke alkohol om kvelden, men kvaliteten på søvnen blir dårligere og ofte våkner en igjen etter kort tid. U Utforske hva det betyr for Klienten. Knytte dette til Klientens liv. Hva tenker du om dette?
Fokusere; forhandle tema og fokuser på forandring Et samarbeid om valg av mål Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for Klienten Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte (UTU) Det er viktig å finne fokus sammen med K så tidlig som mulig. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du skal forsterke: Hva som er endringssnakk. Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus. Dersom rådgiver tror han har funnet fokus og går videre i den retningen, kan klientens engasjement avta. Dag 2 side 13
Fysisk aktivitet Kosthold/folat Vold Vold Røyk/ Snus Psykisk helse Alkohol Medikamenter/ helsekost
Lokke frem Få frem K sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»
Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 16
Motivasjon til endring Målet med endringen må være viktigere for klienten enn «nå situasjonen» og det må være verdt «slitet» å endre seg. En må vinne mer enn en taper.
Endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling
Øvelse del en : endringshjulet Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller du ønsker å komme i gang med. Eller en endring i livet du har gjort og som du fremdeles går og tenker på. Det kan være noe med endringer i arbeid, jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg, slutte å røyke. Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 ½ minutt, en lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Start når jeg gir beskjed. Bytt på rollene, jeg gir beskjed når dere skal begynne å fortelle historien og når det har gått 1 ½ minutt. Dag 2 side 19
Stages of Change Prochaska & DiClemente Dag 2 side 20
Endringsprosessen Føroverveier Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Forbereder Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold Må fremdeles ta noen tenkerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra! Dag 2 side 21
Endringsprosess Prochaska & DiClemente En generell modell for planlagt atferdsendring røykere Helseatferd, rusmidler, risikoatferd, psykiske lidelser, spiseforstyrrelser Faser og prosesser forut og etter igangsatt endring Endring en gradvis prosess Tre hovedmomenter Endringsarbeid starter før en er motivert for endring Tilbakefall er vanlig Råd kan ha liten effekt, avhengig av fase tilpass deg til hvor klienten er i fasene Dag 2 side 22
Øvelse endringshjul del 2. Tenk på din egen «endringsfortelling» Plasser deg selv i en av fasene Tenk på den historien du ble fortalt Plasser sidemannen i en av fasene Sammenlign, hvor dere plasserer dere selv og den andre Dag 2 side 23
Tilpassing av hjelp til der klienten er Ta opp spørsmålet om alkohol, annen helseatferd Kartlegg og oppsummer Vurder beredskap til forandring Ikke klar Ambivalent Klar Tilby informasjon Undersøk ambivalens Støtt handling Spør om tillatelse Øk problemforståelse gjennom U-T-U Støtt selvtilliten De gode og mindre gode sidene Realistisk plan Støtt mestringsevne Konkrete fremgangsmåter
Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Viktighet. Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke Dag 2 side 25 mestringstillit
Styrke mestringstillit Forsterke K sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe K med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring
Mestringstillit forts. Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer Si hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp Dag 2 side 27
. Ambivalens, motivasjon og endringssnakk D A G 2 Dag 2 side 28
Å synliggjøre diskrepans Den jeg vil være Vil og er Det jeg / andre observerer at jeg er Dag 2 side 29
Ambivalens Fra latin: satt sammen av ambi (begge) og valens (kraft) motstridende ønsker samtidig Vingler i to ulike retninger en motivasjonskonflikt Ambivalens en naturlig fase i alle forandringsprosesser tvilsfasen før valget av retning tas Å utforske en ambivalens bruke den som energikilde til bevisst valg og endringsmotivasjon. Dag 2 side 30
ambivalensutforsking Innta en balansert posisjon, åpen utforskende og empatisk Ved oppsummeringer fokuseres det på begge sider av saken og på det å stå midt imellom Systematisk utforsking av faktorer som taler for og mot endring kan gi klarhet i situasjonen og føre til beslutning om å handle Dag 2 side 31
Dobbeltsidig refleksjon Vi prøver å holde orden på ambivalens gjennom å splitte og holde atskilt de positive og negative sidene for å skape orden i vår selvoppfatning. Dette gjøres gjennom: Språklige formuleringer, «innerst inne», «egentlig» Bruk av tidsakse, «jeg skal slutte senere/en eller annen gang» Det vil derfor kunne være en ny og viktig opplevelse å bli akseptert for at man føler på to måter overfor samme fenomen Dag 2 side 32 En dobbeltsidig refleksjon skal inneholde argumentene for og mot endring.
ET DILEMMA Ene siden? hva mer? Oppsummere ene siden Andre siden? hva mer? Oppsummere andre siden Stor oppsummerig Den ene siden og den andre siden Hva tenker du om dette? Dag 2 side 33
Ambivalenskorset SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING +det gode med ikke endring +det gode med endring Ulemper med ikke endring - ulemper ved endring
Når en ikke bør utforske ambivalens? Person i alvorlig krise Person i «dårlig fase» ved kronisk lidelse Hos svært resignerte/håpløse foreldre Hos gravide som er blitt alvorlig syke av sitt atferdsproblem (for eksempel hjertelidelse, leversvikt, KOLS) Hos de som ikke er i tvil (ambivalent) Dag 2 side 35 I disse tilfellene er det viktigere å stabilisere situasjonen, gi trøst, oppmuntring og praktisk hjelp
Motivasjon og endringssnakk D A G 2. Dag 2 side 36
skala På en skala fra 0 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? K svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.
Skala mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..
Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanlig «saksmotstand» Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til rådgiver «relasjonsmotstand/ discord» ofte du i setningen: Du aner ikke hvordan det er hjemme hos meg. Rådgiver kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring.
Motstand mot endringen Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. Dette ligger i ambivalensen. I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet.
Hovedstrategien i MI; Fokus på endringssnakk Å lytte etter, hente frem og forsterke klientens egenformulerte motivasjon Endringssnakk: Alt det klienten sier til fordel for endring. ( måladferd må være klar) Ulemper med nåtid Fordeler med forandring Optimisme Intensjon Dag 2 side 41
Fem kategorier for endringssnakk Opplevelse av problem jeg strever med å avstå fra det ene glasset på fredagskvelden Bekymring og negative følelser, skam Det kjennes ikke godt å risikere noe for den lilles del Ønske og intensjon om forandring Jeg vil ikke at mine alkoholvaner skal gå ut over den lille i magen Planer, styrker, muligheter Jeg har jo greid å slutte å røyke så jeg vet jo hvordan jeg skal gå frem. Tiltro til egen evne til å gjennomføre endringer Jeg bruker gjennomføre det jeg bestemmer meg for. Dag 2 side 42
Teknikker for å få frem endringssnakk Åpne spørsmål om problemopplevelse, bekymringer, ønsker tro på egen mestring, planer om å endre «fortell litt mer», «hva mer» utbroderinger av utsagn Utforskning av bekymringer Andre personers synspunkt / bekymring Se tilbake på tider før problemene oppsto Se fremover. Fokus på håp om bedring Utforske mål / verdier Underdrivende refleksjon Dag 2 side 43
Spørsmål for endringssnakk På hvilken måte ville det være bra for deg å? Hva ville være de gode tingene med? Om du bestemte deg for å Hvordan ville du gjøre det? Hvorfor ville du ønske å? Balansen: Hva er de gode tingene med Hva er de mindre gode tingene med? Se fremover. Om du ikke gjør en endring, hva tror du vil skje da? Hvor vil du like å være innen fem år. Hva håper du vil være forskjellig? Dag 2 side 44
Informasjon om MI på nettet Motiverende samtale Korus sør / Borgestadklinikken www.motivationalinterview.org www.snakkomrus.no http://www.denmotiverendesamtale.dk Forebygging.no/tidlig innsats Kurs / utdanning Motiverende intervju studie UIT Narvik 30 stp Kurs i regi av KoRus, innføringskurs 2 dager, fordypningskurs 2+1 dag med samtale og tilbakemelding. Nettverk/ vedlikeholdsseminar Dag 2 side 45