Personalavdelingen 2009 Sluttrapport utarbeidet av: prosjektleder Martha Haaland - Bratland jordmor Hilde Hertzenberg

Personalavdelingen 2009 Sluttrapport utarbeidet av: prosjektleder Martha Haaland - Bratland jordmor Hilde Hertzenberg

Innhold Sammendrag... 3 Konklusjon:... 5 Innledning... 7 Prosjektets målsetting... 7 Organisering av prosjektet... 8 Gjennomføring av prosjektet... 8 Samtaler mellom den gravide, leder og jordmor... 9 Erfaringer fra prosjekttiden... 10 Effekt av forhandlingsutvalgets vedtak.... 11 Resultater sett opp mot målsetting... 12 Objektmål... 12 Effektmål... 13 Fraværsstatistikk... 15 Konklusjon:... 16

Prosent Sluttrapport for prosjekt Gravid og i arbeid- GIA Sammendrag Vi har tro på prosjektet og tror det å ha en jordmor i en slik funksjon vil være et viktig forebyggende tiltak. Vi håper tiltaket fortsetter. Og takker jordmor Hilde for en flott innsats og godt samarbeid Sitat fra en virksomhet i omsorg. Prosjektet Gravid og i arbeid er nå avsluttet, der arbeidet med jordmor, den gravide og leder har vært i aktiv funksjon fra 01.09. 07 til og med 31.12.08. En målsetting i prosjektet var å redusere fraværet for gravide i svangerskapsperioden, med gjennomsnittlig 2,7 uker, fra 13.7 uker til 11 uker. Dette har vist seg å være vanskelig å måle, fordi fraværssystemet ikke har egen kode for registering av gravide arbeidstakere. Vi kan allikevel se nedgang i aldersgruppene som er i fertile alder. 14 12 10 8 Fraværstatistikk, kvinner 6 4 2 0 2006 2007 2008 20-40-kvinner 10,7 10,9 10 28-32 kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10,5 Som vist i figuren over, er fraværet for kvinner redusert med 6,5 % (0,7 prosentpoeng) for aldersgruppen 20 40, og med 11,7 % (1, 5 prosentpoeng) for aldersgruppen 28 32. Alle kvinner har i samme periode en reduksjon på 3,6 % (0,4 prosentpoeng) I en spørreundersøkelse til virksomhetene fikk vi entydig tilbakemelding om at de gravide stod lenger i jobb, men i gradert stilling. Tallene vi innhentet før prosjektet startet gav inntrykk av at de gravide var enten 50 % eller 100 % sykemeldt. Prosjektet har medført at den gravide har blitt innvilget svangerskapspenger i stedet for sykepenger. Konsekvensen for den gravide er at dersom hun blir syk etter fødsel, vil hun ha fulle rettigheter til sykepenger. Fredrikstad kommune får refundert alle utgifter fra dag en ved svangerskapspenger. Denne automatikken gjelder ikke ved sykmelding. Arbeidsgiver må ved sykmelding søke om fritak for sykepenger av arbeidsgiverperioden for den enkelte gravide. I tillegg må legen kryss av sykmeldingen av fraværet er relatert til svangerskapet. Dette blir ikke alltid blir gjort.

Kostnadsberegning for sykefravær: Det er tatt utgangspunkt i KS modell for utregning av: Hva er kostnaden for arbeidsgiver av en persons sykefravær? Utgangspunkt: 100 % stilling: Årslønn kr 340 000. Totale kostnader inkludert sosialutgifter er kr 504 322, og av den utgiften vil ikke kommunen få refundert kr 127 112 fra NAV. Fravær i aldersgruppen 28 32 år er for 2006 på 12.8 % av 276 årsverk = 35 årsverk Utgifter for kommunen er på: Kr 127 112 x 35 = 4 448 920 Fravær i aldersgruppen 28 32 er for 2008 på 11,3 % av 276 årsverk = 31 årsverk Utgifter for kommune er: Kr 127 112 x 31 = 3 940 472 Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 1,5 prosentpoeng er: 4 448 920 3 940 472 = kr 508 448. Tilbakemeldingene fra virksomhetene vedrørende fravær under svangerskapet, viser en klar dreining fra å ha et fravær på 100 %, til at gradert fravær. Viktig at arbeidsgiver får beholde den ansattes kompetanse lengst mulig, samtidig viktig for arbeidstakere å få tilrettelagt slik at hun kan stå lengst mulig i jobb En annen målsetting i prosjektet var: Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide o Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging o o Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Vi har gjennom evalueringskjemaer til virksomhetsledere og gravide fått følgende tilbakemeldinger Tilbakemelding fra virksomhetslederne 1. Bidrar jordmor gjennom trekantsamtaler til at tilrettelegging for den gravide blir bedre enn hva den ellers ville vært? 1 2 3 4 Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad 1 3 18 8 2. Opplever du at din virksomhet gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for gravide? 1 2 3 4 Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad 3 20 7

Tilbakemelding fra de gravide: 3. Hvordan har du opplevd å bli ivaretatt av nærmeste leder? 1 2 3 4 Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad 1 4 32 26 4. Hvordan har du opplevd å bli ivaretatt av jordmor gjennom dette prosjektet? 1 2 3 4 Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad 0 4 30 29 5. Opplever du at du gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for gravide? 1 2 3 4 Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad 1 3 27 37 Konklusjon: Prosjektgruppen er av den oppfatning at det kan gjøres mye godt arbeid ved at kommunen videreføre prosjektet som en del av den ordinære drift. Det vil på sikt være et bidrag til å redusere fraværet og beholde kompetansen i virksomhetene lengre. Tiltaket med trekantsamtaler mellom leder, jordmor og den gravide oppleves av alle som et nyttig virkemiddel. Evalueringen viser at jo tidligere i svangerskapet jordmor kommer inn i trekantsamtaler, desto bedre blir resultatet for en ser muligheter i stedet for problemer. Områder prosjektgruppen mener har fremdeles stort utviklingspotensiale er: 1. Informasjon om tilbudet til virksomhetene og de gravide Det er ønskelig å utarbeide informsjonsbrosjyre til ledere og gravide om tilbudet. 2. Holdningsendringer blant ledere og ansatte Det er viktig med dialog både gjennom trekantsamtaler samt informasjon til alle ansatte i virksomhetene. 3. Mulighet til å se løsninger på tvers av virksomhetene Jordmor vil være en viktig bidragsyter i at hun utvikler et kjennskap/nettverk til alle virksomheter i sin jobb og hennes overføringsbidrag fra en virksomhet til en annen vil være av stor betydning for løsninger på tvers av virksomhetene. 4. Forhandlingsutvalgets vedtak Beholde grunnlønn og variable tillegg ved overgang fra kveld/natt til dag stilling videreføres som en permanent ordning. 5. Det bør vurderes hvordan kommunen kan kompensere utgifter som pr i dag er finansiert gjennom tilretteleggingstilskudd fra NAV. Dette tilretteleggingstilskuddet er pr i dag et tilskudd gjennom IA-avtalen som utløper 31.12.09.

Jordmor har i prosjektperioden vært tilsatt i 40 % noe som bør videreføres etter prosjektgruppens oppfatning. Det er for prosjektgruppen side også et ønske om å utvide stillingen til 50 %. Argumentasjonen for en utvidelse er at prosjektet har kun omhandlet Omsorg- og oppvekstseksjonen. Dersom Fredrikstad kommune velger å innføre stilling for jordmor som en ordinær driftsoppgave, vil det oppfatte alle gravide i kommunen. Etter formel utviklet av dr Ebba Wergeland, vil Fredrikstad kommune ha rundt 110 gravide pr år i sin tjeneste. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 40 % stilling vil være kr 251 509. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 50 % stilling vil være kr 314 386 Det er naturlig at jordmor stillingen organiseres under HMS - avdelingen

Innledning Fredrikstad kommune har gjennom IA avtalen og Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune sykefravær satt fokus på sykefravær og gjennom dette opprettet delprosjekt, GIA. En analyse av fraværet for 2006 i kommunen, viste at fraværeret for kvinner i aldersgruppen 28 32 var urimelig høyt, 12.8 Det ble gjennom styringsgruppen for PIA Plan for inkluderende arbeidsliv besluttet å starte et prosjekt med fokus på gravide arbeidstakere. Hovedfokus i prosjektet skulle være å tilrettelegge arbeidssituasjonen slik at gravide kunne stå lenger i arbeid, og dermed redusere sykefraværet. I prosjektet skulle det ansettes en jordmor. Jordmor skulle bidra til trekantsamtaler mellom leder, gravid og jordmor. Modellen som kommunen valgte, var utarbeidet ved Hålogaland fylkessykehus, avdeling Harstad. Det ble foretatt en kartlegging der det ble bedt om en manuell tilbakemelding om fravær fra virksomhetene, der sykmeldt fravær ble registrert. Kartleggingen viste at den gravide var fraværende i 100 % av stillingen gjennomsnittlig 13,7 uker i svangerskapsperioden.. Oppdelt etter type virksomhet fikk vi følgene resultat. Type virksomhet Antall gravide Fravær i uker Gjennomsnitt sykemeldt i uker Sykehjem 33 521 15,8 Åpen omsorg 9 138 15,3 Skole 21 197 10 Barnehage 5 58,8 11,7 Boveiledning 4 49 13 Annet 3 34 11 Fredrikstad kommune 75 1038,3 13,7 Vi hadde en kartlegging av 90 gravide med nedkomst i 2006. Vi fikk tilbakemelding fra 30. Et av spørsmålene i den undersøkelsen, var om de hadde fått tilrettelagt arbeidssituasjon under graviditeten. 43 % (13 personer) hadde ikke fått noe tilrettelegging. Flere påpekte at de syntes det var vanskelig å foreslå en tilrettelegging selv, fordi de opplevde at det førte til merbelastning for kollegaene. Virksomhetene meldte sin interesse fra å delta i prosjektet og 12 virksomheter ble valgt ut. Det ble tilsatt jordmor i 30 % stilling. Organisatorisk ble hun tilsatt i kommunens HMS avdeling. Prosjektets målsetting Resultatmål/Objektmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet blant de gravide i prosjektet skal reduseres med 2,7 uker til gjennomsnittlig 11 uker sykefravær før nedkomstid Effektmål Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Bidra til at fraværet til gravide reduseres

Det ble fremmet sak for forhandlingsutvalget om at gravide arbeidstakere skulle få beholde grunnlønn og variable tillegg dersom de gikk over fra kveld- og natt stillinger til ledige stillinger på dagtid som en del av tilretteleggingen. Det ble arrangert et Kick off seminar der prosjektleder Kathrine K. Thoresen fra Harstad sykehus deltok med sine erfaringer fra tilsvarende prosjekt. Informasjon om prosjektet og presentasjon av jordmor Hilde Hertzenberg ble lagt ut på kommunens intranett side FREKIT og i kommuneavisen Plankebæreren. Organisering av prosjektet Prosjektet startet opp februar 2007 og ble avsluttet 31.12.08. Prosjektet startet med en kartleggingsfase fra mars til august. Fra september 2007 startet jordmoren sin utøvende funksjon med samtaler mellom leder, gravide og jordmor. Prosjektet Gravid og i arbeid har vært organisert som et underprosjekt av Plan for inkluderende arbeidsliv - PIA Prosjektgruppen for PIA har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av personalkonsulent fra oppvekst, Liv Smedbakken, personalkonsulent fra omsorg, Hilde Berg Jensen, representant fra NAV arbeidslivsenter rådgiver Wenche Abrahamsen, Mette Eriksen fra oktober 2007, bedriftslege Astrid Rutherford til vår 2008, personalkonsulent fra personalavdelingen Tove Kolstad Solberg og prosjektleder Martha C Haaland- Bratland. Jordmor Hilde Hertzenberg tiltrådde prosjektgruppen fra 01.08.2007. Prosjektet har vært finansiert med egne midler samt tilskudd fra NAV. NAV har bidratt med: Lønnsutgifter for jordmor kr 200 000 Styrking av bemanning kr 220 000 Hjelpeutstyr, stoler m. m kr 129 000 Gjennomføring av prosjektet For å sikre at jordmor hadde tilstrekkelig kunnskaper måtte hun bruke noe tid for å sette seg inn i lover, regler og muligheter. Hun satte seg inn i det som hadde vært gjort om tilrettelegging for gravide og eventuelle miljøfaktorer, som den gravide kunne møte på en arbeidsplass i Fredrikstad kommune. Hun tilegnet seg også kunnskaper om IA-arbeid og var på besøk hos NAVs fylkeskontor og fikk opplæring i bruk av svangerskapspenger og tilretteleggingsmidler som et hjelpemiddel i arbeidet rundt den gravide. Sammen med Dr. Astrid Rutherfort ved HMS-avdelingen, utviklet hun en oppfølgingsplan tilpasset oppfølging av de gravide. Allerede på kick-off seminaret kom de første henvendelsene, så jordmor kom raskt i gang. Informasjon om prosjektet og presentasjon av jordmor Hilde Hertzenberg som nytt tilskudd til HMSavdelingen, ble lagt ut på kommunens intranettside FREKIT og i kommuneavisen Plankebæreren. Ett resultat var at det ganske raskt kom henvendelser fra virksomheter utenfor prosjektet som hadde gravide arbeidstakere, og ønsket bistand. Jordmor valgte å gi disse virksomhetene og gravide støtte, da det var tid til det i rammen som var bestemt i prosjektet, og det ikke var så mange gravide i de valgte virksomhetene. Rundt nyttår 2008 var det klart at jordmor møtte mange flere gravide utenfor prosjektet enn det var i prosjektet.

Jordmor orienterte om hvordan hun brukte tiden sin på hvert møte i prosjektgruppen. Etter hvert stilte hun også spørsmål om å kunne utvide prosjektet til hele Oppvekst- og omsorgssektoren for å kunne møte flest mulig av de gravide i kommunen under prosjektperioden. Fra 1. mars 2008 ble jordmors stilling utvidet til 40 %, og målgruppen for prosjektet ble hele oppvekstog omsorgssektoren. Jordmor har gjennom hele 2008 arbeidet for å gi tilbud til alle gravide og virksomheter som kontaktet prosjektet og ønsket bistand. Det innebærer at også virksomheter som Kemnerkontoret, Sosialtjenesten, Renhold og Sentralkjøkkenet har fått bistand i sitt arbeid med å tilrettelegge for sine gravide. Arbeidsdagen for jordmor startet med å lese e-mail og svare på henvendelser før hun reiste ut til avtaler ved virksomhetene. De fleste dagene hadde mellom 5 og 8 slike besøk, hvert besøk ble beregnet til ca en time med kjøring. Det har blitt lite tid til kontorarbeid, men de aller fleste som ønsket bistand har fått det uten for lang ventetid. Og på den måten har ca 90 kvinner blitt en del av prosjektet i løpet av prosjekttiden. Prosjektet gravid og i jobb er i teorien veldig bra. Negativt er det at jordmor er vanskelig å få tak i. Undertegnede ga opp å få kontakt et par ganger. Har jordmor muligens for liten stillingsprosent? Samtaler mellom den gravide, leder og jordmor Trekantsamtaler har ved tidligere prosjekter vært brukt med hell og det var bestemt at dette skulle også være ett av virkemidlene GIA prosjektet. Det skulle gjennomføres tre samtaler med hver gravid og leder i løpet av svangerskapet. 1. En samtale tidlig i svangerskapet for å informere om rettigheter og plikter, kartlegge eventuelle miljøfaktorer og for raskt å komme i gang med eventuell tilrettelegging 2. Neste samtale midt i svangerskapet for å evaluere tiltakene og vurdere forandringer, eventuelle ytterligere tiltak 3. Så en samtale mot slutten for å følge tettere opp når graviditeten påvirker arbeidsevnen ytterligere Som et resultat av samtalene ble det fylt ut en individuell oppfølgingsplan, der man skrev ned tiltak og planlagt oppfølging. Dette fungerte som en slags kontrakt mellom den gravide og lederen. Jordmor som nøytral part skrev oppfølgingsplanen, leder og den gravide undertegnet. Oppfølgingsplanen ble lagt i den gravides personalmappe. Den gravide ble oppfordret til å informere fastlege og/eller jordmor som foretok svangerskapskontrollen Hver samtale hadde selvfølgelig hovedfokus på den gravide og hennes arbeidsevne i forhold til graviditeten og arbeidsoppgavene som hun var forventet å skulle utføre. I tillegg var det fokus på: Informasjon til gravid og leder om prosjektet Informasjon om den gravide og leders rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven 4-1, 4-2, 4-3, 4-4., 4-5 og 4-6, 2-1 og Forskrift om forplantningsevne Informasjon om det normale svangerskap og sannsynlig utvikling, for å avmystifisere svangerskapet Informasjon om trygderettigheter (sykepenger/svangerskapspenger) Vurdering av den enkeltes arbeidsplass og arbeidsoppgaver Gjennomgang av den enkeltes svangerskap og eventuelle plager, å vurdere aktuelle tilretteleggingsmuligheter for at den gravide skal kunne stå i arbeid lengst mulig Evaluere igangsatte tiltak, og eventuelt å tilføre nye Et viktig mål for jordmor var at både den gravide og leder skulle være trygge på de avtalene som ble gjort, og at den gravide skulle føle seg ivaretatt.

Hadde stor nytte av prosjektet, fikk satt graviditeten i fokus ikke som sykdom, men som tilstand. Positivt! De fleste lederne som deltok i prosjektet viste stor vilje og evne til å tilrettelegge arbeidet, men følte seg usikre på om arbeidet kunne være til skade for den gravide eller barnet. De syns også det var vanskelig å stille krav til den gravide. Jordmor fungerte derfor som hjelp og støtte til begge parter. Hun kunne vurdere den gravides arbeidsevne ut fra medisinske kunnskaper og erfaring, og dermed trygge begge parter i forhold til sikkerheten. Ofte var det også jordmor som kom med konkrete forslag til tilrettelegging. Det handlet ofte om å tenke nytt, vurdere innarbeidete rutiner og å dele opp oppgaver. Ofte var det ikke store forandringer som skulle til før den gravide følte seg ivaretatt. De fleste gravide og lederne manglet kunnskaper om rettigheter når det gjelder sykepenger og svangerskapspenger. Jordmor brukte derfor deler av første møte til å sikre at denne kunnskapen fantes hos begge parter. Det var også viktig å stadfeste hvordan de kunne forbygge sykdom og plager hos den gravide. Jordmor brukte derfor også tid på å vurdere behov for hjelpemidler knyttet opp mot arbeidsbelastninger og forbygging av plager. Erfaringer fra prosjekttiden Som en konsekvens av prosjektet der det har vært fokus på kvinners rettigheter i svangerskapet, har det vært vurdert hvilken stønadsytelse som er den korrekte for kvinnen. Dersom arbeidets art og påvirkning kan medføre en fare for barnet, eller at det ikke fins muligheter for tilrettelegging fra arbeidsgiver, er det svangerskapspenger som er den rette ytelsen. Sykepenger skal ytes dersom den gravide er syk. Når kvinnen får ytelse av svangerskapspenger, mister hun ikke rettigheter i forhold til sykepenger dersom hun selv blir syk etter fødselen. Økonomisk er det ingen forskjell på ytelsen for kvinnen. For arbeidsgiver betyr det at alle utgifter blir refundert av Folketrygden, der er ingen arbeidsgiverperioder. Feriepenger blir også refundert i samme grad som om kvinnen skulle vært sykemeldt. Fraværet der ytelsen svangerskapspenger blir gitt, vises ikke i fraværsstatestikken. Tabellen nedenfor viser antall kvinner som mottar svangerskapspenger 2006 2007 2008 8 27 87 Det var et viktig fokus å bruke de rette trygdeordningene når jordmor skulle være med å tilrettelegge for de gravide. Jordmor i prosjektet tok ikke ansvar for helseundersøkelse, men brukte likevel en del av samtalen til å sikre kvinnens tilstand. Gravide som hadde diagnoser eller beskrev symptomer som kunne tyde på sykdom, ble bedt om å kontakte lege. Til gravide som ønsket å arbeide, men kunne se begrensninger i egen yteevne ut fra sin tilstand og arbeidets art ble svangerskapspenger skrevet ut i den prosent det ikke lot seg gjøre å tilrettelegge arbeidet tilfredstillende for den gravide og /eller virksomheten. Begrensningene kunne være veldig forskjellige ut fra arbeidsplassens funksjon, men begrunnelsene var ofte; For lite, eller for dårlig søvn Vanskelig å omstille seg fra natt, kveld til dag Mye støy Lite rom for hvile Tungt arbeid, stor fysisk belastning Psykisk slitsomt arbeid Utagerende brukere Jordmor gjorde tidlig erfaringer på at grunnleggende tilrettelegging av arbeidet for gravide i kommunen ofte ikke var tenkt på. I åpen omsorg hvor de fleste kjører kommunens biler i arbeidet sitt, var det ikke tilgjengelig egne bilbelter for de gravide. Dette ble kjøpt inn relativt raskt, og jordmor

anbefalte i tillegg skliputer for å gjøre det enklere for de gravide å komme seg inn og ut av bil. I informasjonen som ble gitt under samtalene ble det lagt vekt på at denne bevegelsen kan irritere og skape smerter i bekken og nedre ryggparti og det er derfor viktig å bruke hjelpemidler og gjøre bevegelsene på en riktig måte, for å forebygge problemer. I noen barnehager var det gjennomtenkt med hjelpemidler i garderobe og stellesituasjoner som letter belastning på rygg og hofter. Der var også både ledelse og ansatte bevisste på riktig bruk av egen kropp, og tilrettelegging ved hjelp av hjelpemidler. I andre barnehager satte jordmor fokus på dette i samtalene for å bevisstgjøre leder og den gravide for å forebygge problemer. Rygg og hofteproblematikk går ofte igjen i samtalene og er derfor viktig å ha fokus på. I den sammenheng så jordmor at det ofte manglet et egnet sitteredskap for de gravide som kunne brukes både i arbeids- og hvilesituasjoner. Det ble derfor på de fleste virksomhetene kjøpt inn en arbeids- og hvilestol som sikret en riktig stilling for bekkenet og minsket påkjenningene ved arbeid i sittende stilling. Tilbakemeldingene fra kvinnene var veldig god Jeg syns det var veldig positivt å få tilrettelagt stol slik at dagene på arbeid har vært mye enklere samt at det har vært veldig godt å kunne jobbe i en stillings % som har passet min funksjonsevne uten å være syk. Jeg hadde klart vært sykemeldt i denne perioden og antakelig ikke holdt så lenge i arbeid hvis ikke det hadde vært for dette prosjektet På en del arbeidsplasser var det vanskelig å finne nye eller andre arbeidsoppgaver som en del av tilretteleggingen. Da var det naturlig å se på tilstedeværelsen som en del av tilrettelegging. Det vil si at den gravide gjorde det samme arbeidet, men i mindre mengder. Virksomheten og arbeidets art og organisering avgjorde da vilke muligheter som var. I barnehage arbeidet de gravide som regel hver dag, men med kortere dager. I åpen omsorg, boveiledning, sykehjem og omsorgsboliger er kortere dager som regel ingen mulighet. Der var det naturlig å legge inn hviledager i turnus, der de var helt borte fra jobb. Mulighetene for å finne nye, andre arbeidsoppgaver viste seg å henge sammen med utdannelse. Det var lettere å tilrettelegge arbeidsoppgaver for sykepleiere, vernepleiere og førskolelærere enn for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og miljøarbeidere. Det var også lettere å finne gode tilrettelegginger for arbeidstagere i full eller stor stillingsbrøk enn for de som eier eks 20 % og arbeider i ekstravakter for eksempel opp mot 70 %. De som er ansatt i små stillinger og arbeider mye ekstra, er avhengige av å være i stand til å ta ekstravakter for å opprettholde økonomien. Svangerskapspenger kan skrives fra 20-100 %, og kan derfor ikke brukes til de med de minste stillingene. Disse gravide ender derfor ofte opp med sykemelding for å sikre økonomien i permisjonstiden. Effekt av forhandlingsutvalgets vedtak. Forhandlingsutvalget vedtok i forbindelse med prosjektet at de gravide skulle beholde variable tillegg ved overgang fra kveld/nattstillinger til ordinære dagvaktstillinger. Vedtaket har ført til at gravide har hatt mulighet til å benytte tiltaket om å endre arbeidstid fra kveld/natt til ordinær dagtid. Det er få arbeidstakere som har benyttet seg av tiltaket i sin helhet. Dette tiltaket har mer blitt benyttet ved enkelte vakter som enten har vært vakante eller der andre arbeidstakere hadde fravær. Fra natt/kveld til dag vil den økonomiske kostnaden være: Kveldstillegget for en kveld utgjør kr 54 x 5 = kr 270. Nattillegget for en nattevakt utgjør: kr 54 x 7,25 = kr 391,50 Kveld og nattilllegg utgjør i gjennomsnitt kr 2000 i 100 % stilling i ordinær turnus pr måned Kveld og nattillgget utgjør i gjennomsnitt kr 7200 i 100 % stilling der det er kun vakter på kveld og natt pr måned.

Virksomhetsledere innen omsorgssektoren har påpekt at det bør være en selvfølge at de gravide får beholde ubekvemstillegget. Alternativet er at den gravide får sykmelding fordi det lønner seg økonomisk. Har mye og si for da blir det ikke et spørsmål om økonomi og valget mellom å sykemelde seg Stor betydning for den gravides økonomi. Det at de blir møtt med fleksibilitet på den måten er nok et viktig tiltak for å beholde den gravide i jobb lenger For at dette tiltaket skal ha en god effekt, må dialogen mellom leder og gravide komme i gang tidligst mulig fordi da kan virksomhetsleder ha mulighet til å plassere inn gravide i ordinær stilling ved ledighet eller annet fravær. Viktig at alle snakker om tilrettelegging, hva er viktig å tenke på, før problemene oppstår. Motivasjon fra den gravide sin side, hva kan hun gjøre, hva er det viktig at hun deltar i Det er også viktig at det jobbes med holdninger i personalgruppen, et eksempel viser at noen ønsker kanskje å skifte arbeidstid i en periode. Annen organisering er at dagvakter blir frigitt og vikarer tar kveld og natt. Det er muligheter for en organisering innen virksomhetene men det er da av vesentlig betydning at virksomhetsleder får informasjon om graviditeten på et tidligst mulig tidpunkt. Et annet resultat av dette tiltaket er at den gravide vet hun har muligheten til å gå over til dag/kveldsarbeid, og det medfører at hun står lengre i egen stilling. Resultater sett opp mot målsetting Objektmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Tilbakemeldingen fra virksomhetene sier at de i stor grad eller i svært stor grad opplever at virksomheten gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for de gravide. Ja, jeg har lært masse både å finne kreative løsninger og å godta når vi ikke kan tilrettelegge mer Mer bevisstgjorte på ansvar og muligheter for tilrettelegging for ansatte under graviditeten De gravide bekrefter som virksomhetene at de i stor grad eller i svært stor grad har fått større kunnskaper i gjennom prosjektet. Jeg følte meg godt ivaretatt på arbeidsplassen og av den kommunale jordmoren. Jeg var ikke til hinder på arbeidsplassen selv om jeg gikk gravid. Maksimal støtte. Veldig positivt Har fått inntrykk av at det er mer godvilje til tilrettelegging pga prosjektet. Tror ikke jeg hadde tenkt på muligheten for svangerskapspenger, men tatt opp tema sykemelding med fastlegen min. Til tross for at jeg ikke var syk Jeg syns dette har vært et flott prosjekt jeg håper fortsetter. Dette er en god erfaring og god hjelp

Sykefraværet blant de gravide i prosjektet skal reduseres med 2,7 uker til gjennomsnittlig 11 uker sykefravær før nedkomsttid Dette har vist seg vanskelig å måle med tallmaterialet vi har. Tallene fra 2006 viser at de fleste når de hadde fravær var enten 50 % eller 100 % sykemeldt. Som en viktig del av tilretteleggingen har det blitt brukt svangerskapspenger i små brøker for å legge inn hvilepauser i turnuser. På den andre siden har enkelte vært tilstede i 10 % for ikke å miste kontakten med arbeidsstedet i for lang periode. Effektmål Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging For å kunne se muligheter for tilrettelegging må man kjenne og forstå de forskjellige arbeidsplassene og arbeidsoppgavene, uten å være bundet av innarbeidet arbeidsmønster. Jordmor har bred arbeidserfaring og kunne sette seg inn i de fleste arbeidplassene hun møtte. I tillegg var det enklere å foreslå alternative tilrettelgginger når man kom utenfra. Stille spørsmål ved innarbeidete rutiner. Flott tiltak av kommunen å ha jordmor som kan hjelpe/tilrettelegge arbeidssituasjonen. Blir en trygghet, godt å bli hørt og få råd Ser muligheter for andre løsninger enn de vi til vanlig tilrettelegger for Jordmor er flink til å se kombinasjonsløsninger Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Mange gravide gir uttrykk for at de har følt seg trygge. Trekantsamtalene og den individuelle oppfølgingsplanen som ble utfylt ved hver samtale bidro jo til dette. Informasjonen som jordmor la vekt på om den gravides situasjon og forventet utvikling, tok også ansvaret litt vekk fra den gravide og over på graviditeten i forhold til arbeidsevne for eksempel. Veldig fornøyd med prosjektet.trygt å føle at en blir ivaretatt. Kunne tengt meg noe alenetid med jordmor uten arbeidsgiver tilstede Utrolig bra prosjekt som gjorde at jeg klarte å være i jobb nesten fram til permisjon. Tilrettelagt turnus og arbeidsoppgaver + velvilje fra leder og ansatte var veldig bra Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Det har blitt gjennomført trekantsamtaler ved så godt som alle kontaktene. Ved noen tilfeller har samtalene blitt gjennomført med den gravide og jordmor uten leder, men dialogen oppover i systemet har vært tilstede og informasjon videreført. Jordmor har gitt den gravide en trygghet og arbeidsgiver en støtte til hva som er mulig å tilrettelegge Trekantsamtaler verdifulle for alle parter, økt forståelse og innsikt i hverandres utfordringer både i hht tilrettelegging, fravær, deltakelse i arbeidet og at en frisk gravid greit kan være på arbeidsplassen. Samtidig kan ikke tilrettelegging gå for mye utover andre ansatte noen må utføre de tyngre oppgavene. Jordmors kompetanse har gitt alle økt trygghet Bidra til at fraværet til gravide reduseres Tallmaterialet viser noe nedgang i fraværet blant de gravide. Dersom prosjektperioden hadde vært lenger enn 1 år og 4 måneder kunne nok resultatene vært ennå mer entydige. Når det gjelder gravide og tilstedeværelse på arbeid, handler dette mye om holdninger og erfaringer. Arbeidsplasser som har hatt en kultur som gjør at graviditet er ensbetydende med at man ikke er i arbeid, trenger tid på å snu slike forventninger. Forventningene ligger ikke bare i de gravide, men også deres kollegaer og ledelsen.

Ja særs viktig med dette tiltaket da gravide var 100 % sykemeldt til å komme tilbake i stilling redusert 50 % Informasjon om muligheter til tilretteleggeing hindret 100 % sykemelding Har nå 6 gravide og vi opplever at virksomheten sammen med den gravide og jordmor tilrettelegger må en slik måte at det er HÅP at de står helt eller delvis fram til permisjon

Prosent Prosent Sluttrapport for prosjekt Gravid og i arbeid- GIA Fraværsstatistikk 2006 2007 2008 20-40-kvinner 10,7 10,9 10,0 28-32 kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10,5 Antall årsverk i kommunen 5927 6181 6230 20-40 gjennomsnitt menn og kvinner 9,6 9,6 8,8 28 32 gjennomsnitt menn og kvinner 10,5 10,4 10,0 Alle gjennomsnitt menn og kvinner 9,9 9,9 9,6 alle -gjennomsnitt 9,9 9,9 9,6 14 12 10 8 Fraværstatistikk, kvinner 6 4 2 0 2006 2007 2008 20-40-kvinner 10,7 10,9 10 28-32 kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10,5 11 10,5 10 9,5 Fraværstatistikk, alle 9 8,5 8 7,5 2006 2007 2008 20-40 - gjennomsnitt 9,6 9,6 8,8 28-32- gjennomsnitt 10,5 10,4 10 alle -gjennomsnitt 9,9 9,9 9,6

Kostnadsberegning for sykefravær: Det er tatt utgangspunkt i KS modell for utregning av: Hva er kostnaden for arbeidsgiver av en persons sykefravær? Utgangspunkt: 100 % stilling: Årslønn kr 340 000. Totale kostnader inkludert sosialutgifter er kr 504 322, og av den utgiften vil ikke kommunen få refundert kr 127 112 fra NAV. Fravær i aldersgruppen, kvinner 28 32 år er for 2006 på 12.8 % av 276 årsverk = 35 årsverk Utgifter for kommunen er på: Kr 127 112 x 35 = 4 448 920 Fravær i aldersgruppen, kvinner 28 32 er for 2008 på 11,3 % av 276 årsverk = 31 årsverk Utgifter for kommune: Kr 127 112 x 31 = 3 940 472 Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 1,5 prosentpoeng er: 4 448 920 3 940 472 = kr 508 448. Fravær i aldersgruppen 20 40 kvinner, er for 2006 på 10,7 % av 1068 årsverk = 114 årsverk Utgifter for kommune er på kr 127 112 x 114 = kr 14 490 768 Fravær i aldersgruppen 20 40 kvinner er for 2008 på 10 % av 1068 årsverk = 106 Utgifter for kommunen: kr 127 112 x 106 = kr 13 473 872 Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 0,7 % er: 14 490 768 13 473 872 = kr 1 016 896. Vi vil påpeke at utgifter til lønn for vikar kommer i tillegg. Konklusjon: Prosjektgruppen er av den oppfatning at det kan gjøres mye godt arbeid ved at kommunen videreføre prosjektet som en del av den ordinære drift. Det vil på sikt være et bidrag til å redusere fraværet og beholde kompetansen i virksomhetene lengre. Tiltaket med trekantsamtaler mellom leder, jordmor og den gravide oppleves av alle som et nyttig virkemiddel. Evalueringen viser at jo tidligere i svangerskapet jordmor kommer inn i trekantsamtaler, desto bedre blir resultatet for en ser muligheter i stedet for problemer. Områder prosjektgruppen mener fremdeles har stort utviklingspotensiale er: 1 Informasjon om tilbudet til virksomhetene og de gravide Det er ønskelig å utarbeide informsjonsbrosjyre til ledere og gravide om tilbudet. 2 Holdningsendringer blant ledere og ansatte Det er viktig med dialog både gjennom trekantsamtaler samt informasjon til alle ansatte i virksomhetene. 3 Mulighet til å se løsninger på tvers av virksomhetene Jordmor vil være en viktig bidragsyter i at hun utvikler et kjennskap/nettverk til alle virksomheter i sin jobb og hennes overføringsbidrag fra en virksomhet til en annen vil være av stor betydning for løsninger på tvers av virksomhetene. 4 Forhandlingsutvalgets vedtak Beholde grunnlønn og variable tillegg ved overgang fra kveld/natt til dag stilling videreføres som en permanent ordning.

5 Det bør vurderes hvordan kommunen kan kompensere utgifter som pr i dag er finansiert gjennom tilretteleggingstilskudd fra NAV. Dette tilretteleggingstilskuddet er pr i dag et tilskudd gjennom IA-avtalen som utløper 31.12.09. Jordmor har i prosjektperioden vært tilsatt i 40 % noe som bør videreføres etter prosjektgruppens oppfatning. Det er for prosjektgruppen side også et ønske om å utvide stillingen til 50 %. Argumentasjonen for en utvidelse er at prosjektet har kun omhandlet Omsorg- og oppvekstseksjonen. Dersom Fredrikstad kommune velger å innføre stilling for jordmor som en ordinær driftsoppgave, vil det oppfatte alle gravide i kommunen. Etter formel utviklet av dr Ebba Wergeland, vil Fredrikstad kommune ha rundt 110 gravide pr år i sin tjeneste. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 40 % stilling vil være kr 251 509. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 50 % stilling vil være kr 314 386 Det er naturlig at jordmor stillingen organiseres under HMS - avdelingen