Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Gjennomføring Formålet med prosjektet er å bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. Vi ønsker å utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler som kan standardiseres. Metodene og modellene som viser seg å fungere best, vil spres. Prosjektet tar utgangspunkt i de erfaringene som kommunene har opparbeidet seg på folkehelsefeltet samt internasjonal og nasjonal forskning på området. INNLEDNING Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap består av to deler: I. Gjennomføring av deler av folkehelselovens styringssirkel i tre kommuner. II. Utvikling av metoder og modeller på grunnlag av kommunenes arbeid med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. Del I er en praktisk del hvor kommunene vektlegger ulike deler av styringssirkelen i gjennomføring av utvalgte folkehelsetiltak. Prosesser gjennomføres i samarbeid med FoU-aktører. Del II omfatter forskningsprosjektet. Her beskrives og analyseres organiseringen av folkehelsearbeidet ved starten av, undervegs og ved slutten av prosjektet for på dette grunnlaget utvikle metoder og modeller. Vi vil særlig søke å få innblikk i kunnskapsgrunnlaget og de beslutningsprosessene som ligger til grunn for valg og gjennomføring av tiltak i kommunene. Bakgrunn Det praktiske folkehelsearbeidet i Norge har i liten grad greid å utnytte potensialet i det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget. I Nord-Trøndelag har kommunene hatt gode muligheter til å følge ulike sider ved folkehelseutviklingen gjennom data fra HUNT1-3. Kommunene har til tross for gode intensjoner ikke greid å utnytte bruke kunnskap og erfaringer beskrevet i nasjonal og internasjonal litteratur. Dette har kommunene lenge ønsket å gjøre noe med. Prosjektet tar utgangspunkt i de erfaringene som kommunene har fått gjennom mange år, samt internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid er en del av grunnlaget. I dette prosjektet ble kunnskaps- og kompetansebehovet i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt kartlagt. 1 Deltakerne i forprosjektet etterlyste en aksjonskjede eller handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis generelt, men også for å kunne sette i verk spesifikke tiltak. 1 Lillefjell et al., 2011 1
HOVEDMÅL OG DELMÅL Hovedmålet er å utvikle og konkretisere en hensiktsmessig aksjonskjede/handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis i folkehelsearbeidet i kommunene, som igjen skal føre til ny kunnskap som skal implementeres. Delmål: 1. Utvikling av effektive metoder for innhenting, analyse og formidling av kunnskap til bruk i folkehelsearbeidet i kommunene. 2. Utvikling av effektive metoder for utvelgelse av folkehelsetiltak på grunnlag av beste tilgjengelige kunnskap. 3. Utvikling av modeller for gjennomføring av tiltak på ulikt nivå i kommunen herunder utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for prioritering av tiltak og ressurser. 4. Beskrive, evaluere og justere aksjonskjeden/handlingssirkelen for å legge til rette for seinere implementering. 5. Spredning av kunnskap og erfaring til andre kommuner. Kommunene setter dagsorden for det konkrete innholdet i de tre første delmålene, mens de øvrige deltakerne vil bidra med analyse- og prosesskompetanse, forskningsbasert kunnskap i tillegg til erfaringsbasert kunnskap. Under delmål 4 vil særlig fylkeskommunene og FoU-aktørene være involvert. Fylkeskommunene og KS vil ha særskilt ansvar for å spre resultatene til de øvrige kommunene i regionen (delmål 5). MODELL FOR ARBEIDET I PROSJEKTET Kunnskapsbasert folkehelsearbeid og «helse i alt vi gjør» er to av søylene i moderne folkehelsearbeid. Hovedspørsmålet er: Hvordan skal dette implementeres i det daglige kommunale arbeidet? Og hvordan skal en dele kunnskap og skape samforståelse, samhandling og aksjon? Modellen som dette prosjektet er basert på (Dennis Raphaels modell- Fig. 1), synliggjør arbeidsprosessene i prosjektet. Kommunene skal legge til grunn et bredt kunnskapstilfang for folkehelsearbeidet når de skal velge, gjennomføre og evaluere aktuelle tiltak: Eksisterende lovverk, erfaringer, ulike type registerdata og befolkningsundersøkelser skal danne grunnlag for tverrfaglig samhandling og politiske beslutningsprosesser. 2 2 Raphael, 2010 2
Figur 1: Kommunene har ønsket bistand til å utvikle en handlingssirkel for å kunne omsette kunnskap til handling. FoU-aktører vil bistå i prosesser og kunnskapsinnhenting når kommunene har behov for det både innenfor Trinn 1 og Trinn 2 av modellen. Arbeidsmetodene og organiseringen som utvikles i Trinn 1 og Trinn 2, skal beskrives og analyseres dersom de involverte kommunene og andre kommuner skal ha nytte av utviklingsarbeidet seinere. Denne beskrivelsen og analysen vil FoU-aktørene stå for. Del I: Gjennomføring av deler av folkehelselovens styringssirkel i tre kommuner. Arbeidet i kommunene omfatter fem faser: Fase 1 ble innledet med at kommunene tok utgangspunkt i beste tilgjengelig kunnskap og definerte et tema som de ønsket å arbeide systematisk og målrettet med. Fasen ble gjennomført som en søkekonferanse 3 med aktiv brukerinvolvering hvor utvalgte deltakere fikk anledning til å søke etter felles ideer. 4 Deltakerne gjennomgikk en strukturert arbeidsperiode (fra lunsj til lunsj) hvor det ble vekslet mellom gruppearbeid og plenumssamlinger. Målsettingen var å komme fram til et tema som kommunen forplikter seg til å arbeide med i prosjektet. Resultatene fra søkekonferansen ble fulgt opp i fase 2. Det ble tatt utgangspunkt i valgte tema. Dehovet for ny kunnskap ble drøftet. Dette for å kunne hente inn relevant ny kunnskap. 3 Brokhaug, 1985, Brokhaug, Levin & Nilssen, 1986 4 Brikner & Alrø, 1993 3
Fase 3 resulterte i valg av målrettede tiltak innenfor valgte tema. Tiltak ble basert på beste tilgjengelig kunnskap og omfatter både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak. Fase 4 omfatter utarbeidelse av plan for gjennomføring og evaluering av valgte tiltak. I fase 5 implementeres sirkelen i kommunene. Sirkelen beskrives, evalueres og eventuelt korrigeres. FoU-aktører bistår kommunene i alle fasene. Dette omfatter søkekonferanse, innhenting og vurdering av kunnskapsgrunnlag m.v. Kommunene kan også ha behov for bistand når de skal velge tiltak. Her prøves forskjellig metodikk for å identifisere, systematisere og brukeet variert data- og kunnskapsgrunnlag. Blant annet kan workshops hvor søkelyset rettes mot kriterier for inkludering/ekskludering av kunnskap og metoder for å identifisere og vurdere effektive intervensjoner, benyttes. Det er opp til kommunene selv å velge hva slags bistand de ønsker. Del II: Utvikling av metoder og modeller på grunnlag av kommunenes erfaringer med implementering av folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. Mål og problemstillinger Målet med forskningsprosjektet er å avklare suksesskriterier og barrierer for gjennomføring av kunnskapsbasert folkehelsearbeid i de tre kommunene. Dette for å videreutvikle metoder og modeller i arbeidet med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. Sentralt står gjennomgang og vurdering av organisering av folkehelsearbeidet, kunnskapsgrunnlaget og beslutningsprosessene i kommunene ved starten av prosjektet, undervegs og ved slutt. I hvilken grad arbeider kommunene i samsvar med intensjonen i Folkehelselovens styringssirkel ved starten av prosjektet? Endres dette i løpet av prosjektet? Hvilke suksesskriterier og barrierer for kunnskapsbasert folkehelsearbeid avdekkes i kommunene? Metode Forskningsprosjektet omfatter to deler: I del A beskrives og analyseres dagens organisering av folkehelsearbeidet i kommunene. Det legges særlig vekt på å studere kunnskapsgrunnlaget og beslutningsprosesser. For å snevre inn feltet og gjøre oppgaven overkommelig, tas utgangspunkt i det temaet som ble valgt under søkekonferansen. Følgende delproblemstillinger søkes avklart: Organisering og beslutningsprosesser Hvordan har folkehelsearbeidet internt i kommunene vært organisert tidligere? 4
Hva slags begrunnelser har ligget til grunn for dagens måte å organisere arbeidet på? Hvilke grupper og hvilke nivå i kommunen har vært involvert i utvelgelse, planlegging og gjennomføring av tiltak? ( Hvem satte dagsorden? Hvordan foregikk saksforberedelsen? Har pressgrupper vært involvert?) I hvilken grad har tiltak vært forankret politisk, administrativt, økonomisk og i planer? I hvilken grad har befolkninga og/eller aktuelle målgrupper vært involvert i valg av tiltak og utforming? I hvilken grad har privat sektor og den tredje sektor vært involvert i valg av tiltak og utforming? Kunnskapsgrunnlag: Beskrivelse og vurdering av kunnskapsgrunnlaget (med definisjon/drøfting av ulike typer kunnskap). Hva slags kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for valg av tiltak tidligere? Hvem har deltatt i innhenting av kunnskap? I hvilken grad har en evaluert tiltakene (både prosess og effekt)? I hvilken grad er erfaringene implementert i relevante nye tiltak? Hvordan har kunnskapsgrunnlaget blitt kommunisert og spredd internt i kommunen? Dette omfatter både mellom ulike etater og sektorer og mellom administrativt nivå og politisk nivå. Til grunn for beskrivelsen og analysen benyttes relevant skriftlig materiale og intervju, både fokusgruppeintervju og intervju av enkeltpersoner. Det er utarbeidet intervjuguider. I del B av forskningsprosjektet vil en beskrive og analysere de arbeidsmåtene som utvikles når kommunene har satt seg som mål å arbeide kunnskapsbasert og i samsvar med styringssirkelen i Folkehelseloven. Del B av forskningsprosjektet omfatter derfor beskrivelse og analyse av det arbeidet som kommunene gjennomfører i løpet av prosjektperioden, og da med samme fokus som beskrevet i del A organisering, kunnskapsgrunnlag og beslutningsprosesser. Hvordan løser kommunene denne oppgaven nå som de har satt seg som mål i større grad å arbeide kunnskapsbasert og involvere relevante aktører i alle ledd av prosessene? Kilder og litteratur Brikner K. & Alrø, L.: Arbejdsmiljøhåndbog i brugerinvolvering. København, Arbejdsmiljøfondet 1983. Brokhaug, I.: Handlingsrettet lokalsamfunnsforskning med søkekonferanse som basismetode. IFIM, SINTEFgruppen/Bygdeforskning UNIT 1985. 5
Brokhaug, I., Levin M., Nilssen, T.: Tiltaksarbeid på dugnad. Søkerkonferanse som praktisk verktøy. IFIM, SINTEF-gruppen 1986. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet Oslo, Rapport 2010:2. Foot, J.: What makes us healthy? The asset approach in practice: Evidence, action, evaluation. 2012. www.janefoot.co.uk. Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Bästa listan 2011- Best practice i folkhälsoarbete. En sammanställning av erfarenheter, metoder og verktyg inom fokhälsoarbete, 2011:1. Krokstad, S. og Knudtsen, M.S. (Red.): Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1-3, HUNT NTNU/NTFK 2011. Lillefjell M., Knudtsen M.S. og Wist. G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. R 2011/06 SHF, Trondheim 2011. LEV VEL: http://www.malvik.kommune.no/lev-vel.228307.no.html Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lov 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Mittelmark, M.B. & Hauge, H.A.: Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvenser. Hvorfor lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene i: Hauge, H.A. og Mittelmark, M.B. (red.) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget 2003, s. 39-51. Raphael, D.: Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada 2010. St. meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge. St. meld. nr. 20 (2006-2007): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. St. meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted til rett tid. St. meld. nr. 16 (2010-2011): Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014. NTFK 2011. Tilbakeføringsprosjektet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid - tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene i Nord- Trøndelag. Utrykt rapport 2010. Tones, K. & Green, J.: Health Promotion: Planning and Strategies. London, Sage Publicationes, 2004. Wist, G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i teori og praksis. Kunnskap som redskap i kommunal samfunnsplanlegging. Masteroppgave, Høgskolen i Vestfold 2011. World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion. http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/index1.html. 6