Arkivsaksnr.: 16/1326 Lnr.: 19260/16 Ark.: A10 &29 Saksbehandler: Virksomhetsleder barnehager Mette Grønmyr Vedrørende Interpellasjon om opprettelse av korttidsbarnehage på Frøystad Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Pkt 4 i de kommunale opptakskriteriene endres fra «flyktninger» til «barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram». 2. De kommunale barnehagene skal legge til rette for at inntil 30%-40% av barna i en kommunal barnehage kan være minoritetsspråklige. Dette settes inn som et eget punkt i de kommunale opptakskriteriene. 3. Mottaksbarnehage etableres ikke. 4. Åpen barnehage som et tilbud til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram etableres ikke. Side 1 av 6
Saksutredning: FAKTA: I kommunestyret 16.06.2016 ble dette vedtatt: «Med bakgrunn i innsendte interpellasjon bes rådmannen lage en sak som går til oppvekst-og kulturkomiteen der det beskrives hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud. I denne saken skal mulig etablering av mottaksbarnehage/åpen barnehage utredes, herunder et samarbeid med Gran kommune om en slik barnehage. Rådmannen bes også i samme sak se på og komme med forslag til tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling av flyktningbarn/minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene» På bakgrunn av dette har administrasjonen ved virksomhetsleder barnehager nedsatt en gruppe som sammen har jobbet med dette. Gruppen har bestått av virksomhetsleder barnehager, tjenesteleder for flyktningetjenesten og styrer i Roa barnehage. I tillegg har administrasjonen i Gran kommune ved barnehagesjef vært invitert til møtene. Sistnevnte har deltatt i ett møte. Det har vært avholdt tre møter, og gruppa har jobbet selvstendig mellom møtene. I tillegg har virksomhetsleder for barnehager orientert om arbeidet i møte med private barnehageeiere/ kommunale styrere, og i møte med ledere i foreldrenes arbeidsutvalg (Fau) i de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene ved Fau / SU (samarbeidsutvalg) har fått anledning til å uttale seg. Samtlige barnehager har benyttet seg av denne muligheten (vedlegg 1-6). VURDERING/DRØFTING: 1. Hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud: Det er viktig for integreringen av barn av nyankomne flyktninger at de får gå i ordinære barnehager med andre på samme alder, og bli eksponert for norsk språk tidlig av ansatte og andre barn. Å ha ansatte som snakker ulike språk i tillegg til norsk, kan være en styrke for å få god kontakt med barn som ikke har lært seg norsk enda. De kan gjøre språkinnlæringen lettere for de minoritetsspråklige, da de kan fungere som tolk for barna. Språkutvikling hos minoritetsspråklige barn er ikke annerledes enn hos norske barn. Forskjellen er at de lærer både foreldrenes morsmål og norsk. Det er naturlig nok svært forskjellig hvordan barn mestrer sin flerspråklige situasjon. Det avhenger av barnet selv, men også av omgivelsene rundt barnet. Språkmiljøet i barnets hjem og i barnehagen vil ha stor betydning for deres flerspråklige utvikling. Barnehagen og foreldre må samarbeide om å støtte opp under barnets språklige utvikling både på morsmålet og andrespråket. En god utvikling av barnas morsmål vil ha positive konsekvenser for tilegnelsen av andrespråket. En viktig forutsetning for at barn lærer språk er at de opplever et trygt og stimulerende miljø i barnehagen. Å lære handler om å oppleve mestring, og det er derfor viktig at de voksne i barnehagen tilrettelegger for mestringsorientert læring som Side 2 av 6
er tilpasset det enkelte barns utvikling. For at vi skal kunne integrere barna i barnehagen, er det viktig at vi har tid og tilstrekkelig bemanning. Da kan vi møte både barn og foreldrene på en god måte. Personalet trenger tid til å snakke med foreldrene når de henter og leverer, og i tilvenningstiden. Mange (foreldre) snakker nesten ikke norsk når barnet starter i barnehagen, og personalet trenger tid på å forklare og vise konkret hva de mener. Av og til er de avhengig av å bruke tolk. Her kan barnehagene bruke telefontolk. Selv om personalet bruker god tid til tilvenning, ser vi at mange av barna trenger spesielt moren sin utover denne tiden også. En utfordring kan være at barna fortsatt blir ammet når de starter i barnehage. Av og til krever det faktisk at mødrene må komme og amme barna sine mens de er i barnehagen, noe som gjør at de må ha flere avskjeder i løpet av en dag. Det må legges til rette for at tilvenningen kan strekke seg utover de tre dagene som det tradisjonelt er lagt opp til. Det kan/bør arrangeres foreldremøte for de minoritetsspråklige i starten av barnehageåret. Tema for foreldremøte bør være innholdet i en barnehagehverdag, ulike ordforklaringer, klær/skiftetøy, hva barnehagen forventer i situasjoner knyttet til henting/levering, hva kan foreldre forvente i henting/levering, rutiner ved sykdom (hva er diare/er det farlig?), viktigheten av å være i barnehagen med mer. Det er viktig å huske på at foreldrene trenger god oppfølging i for og etterkant også. Det krever tid og ressurser. MyKid (Nettbasert kommunikasjonsverktøy for barnehager) er ett godt redskap i forhold til å kunne sende enkle beskjeder til foreldrene på sitt eget språk. For at de minoritetsspråklige skal forstå hva vi mener, trenger vi at informasjon fra barnehagen er tilgjengelig på flere språk. For å få til en god integrering av barna må vi også integrere foreldrene på en god måte. Det er en forutsetning for god integrering at barna er til stede i barnehagens kjernetid, og at foreldre benytter seg av de dagene barnet har barnehageplass. Arrangementer som involverer foreldrene kan være positivt, slik at vi skaper arenaer der de kan møtes. Men den daglige kontakten med andre foreldre i hente- og bringesituasjonene er de beste møtene mellom foreldrene. Da er det en fordel at det ikke blir for mange minoritetsspråklige i en barnehage. Da er det vanskelig å integrere. Eksempelvis er det vanskelig å få foreldre til å engasjere seg i Fau og SU (samarbeidsutvalg), og enda vanskeligere når det er mange som ikke forstår norsk. Dette vil føre til at det blir en stor utfordring å få gjennomført ulike arrangementer med foreldregruppen. Personalet i barnehagen trenger kunnskap. De trenger kunnskap om hva det vil si å være flyktning, hvordan det påvirker barna uansett om de er flyktninger selv eller det er foreldrene som er det. Side 3 av 6
2. Mulig etablering av mottaksbarnehage / åpen barnehage En mottaksbarnehage og en åpen barnehage er ikke det samme. Det er vanskelig å finne en klar definisjon på en mottaksbarnehage, men arbeidsgruppa har lagt tolkningen i interpellasjonen til grunn: «En barnehage med plass til barn med flyktningstatus/foreldre på introduksjonsprogram». Ideen med en mottaksbarnehage er at disse barna «sluses» gjennom denne barnehagen før de eventuelt overføres til en ordinær barnehage. En eventuell mottaksbarnehage må for øvrig være godkjent etter barnehageloven på lik linje med ordinære barnehager. Åpen barnehage skiller seg særlig fra andre driftsformer ved at barna ikke blir tildelt fast plass i barnehagen. Barna kan komme til barnehagen sammen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson til de tider og på de dager som ønskes, innenfor barnehagens åpningstid. Det kan derfor være forskjellige barn i barnehagen fra dag til dag. Virksomheten er basert på at de voksne som følger barna er en del av bemanningen og at de tar aktivt del i alt det daglige arbeidet. De fleste åpne barnehager har en åpningstid på mindre enn 20 timer i uken, og har derfor ikke plikt til å søke om godkjenning etter barnehageloven 6. Åpne barnehager kan likevel velge å søke om godkjenning. Blir barnehagen godkjent har barnehagen rett til driftstilskudd. I forbindelse med godkjenning av barnehagen vil kommunen ha anledning til å vurdere virksomhetens egnethet i forhold til de krav som stilles til formål og innhold. Kommunen må foreta en konkret vurdering av den åpne barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområde. Bemanningsplanen må videre vurderes både ut fra et forsvarlighetshensyn og ut fra kravene til pedagogisk innhold. Videre vil kommunen kunne stille vilkår for godkjenning med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid samt forsvarlig bemanningen. Med bakgrunn i denne begrepsavklaringen ser ikke arbeidsgruppa at en åpen barnehage er et alternativ for barn av flykninger på introduksjonsprogram. Dette fordi en åpen barnehage forutsetter at en av foreldrene eller en annen omsorgsperson er til stede sammen med barnet. De faglige vurderinger som er gjort under pkt 1 over, gjør at en mottaksbarnehage heller ikke anbefales. Barnehageloven 2 sier at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn uavhengig av barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer at barnehagen har en plikt til å tilrettelegge slik at dette er mulig i praksis. Faglige vurderinger knyttet til at små barn bruker lang tid på tilvenning, og det å bli trygg, er også et moment å tenke på. Ny rammeplan for barnehager er nå ute på høring. Signaler i den er at det skal tas hensyn til at det nå er flere minoritetsspråklige i barnehage enn det var før. Mangfold blir løftet som en sentral del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal løfte frem de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et fellesskap. Barnehagene skal også fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse samtidig som barnehagen skal løfte mangfoldet frem som ressurs i det pedagogiske arbeidet. Side 4 av 6
Arbeidsgruppa ser også at antall barn, både i Lunner og Gran kommune er for lavt til at det kan forsvares ut i fra et økonomisk ståsted å etablere en mottaksbarnehage. De fleste barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram er født i Norge. Pr oktober er det 10 barn i Lunner og 13 barn i Gran som har foreldre på introduksjonsprogram. I integreringstilskuddsperioden er tallet hhv 6 i Lunner og 3 i Gran. Antall barn under barnehagealder (0 år) er hhv 2 i Lunner og 3 i Gran. 3. Mulig etablering av mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i tilknytning til voksenopplæringen (Frøystad) eller andre steder Selv om det i bestillingen ikke er nevnt at administrasjonen skal se på eventuell beliggenhet, ser arbeidsgruppa at området Frøystad er nevnt i interpellasjonen. Vi har derfor valgt å se på dette samtidig. Det er fysisk mulig å etablere en (midlertidig) barnehage på Frøystad. Modul i Eventyrskogen står tom, men det er tidligere sagt at det vil være kostbart å flytte denne. Ved en eventuell midlertidig løsning på Frøystad må det også etableres et uteområde. Siden «stedsutvikling Roa» og «helhetlig Frøystad» er / skal utredes ser ikke arbeidsgruppa at en etablering av barnehage på Frøystad er et alternativ nå. Det vil være mulig å etablere dette i tilknytning til Eventyrskogen barnehage på Harestua. Der står modul for tiden ubrukt. Da må det eventuelt legges til rette for buss / taxi strekningen Roa-Harestua. Det er ikke gjort beregninger på hva dette vil koste. 4. Samarbeid med Gran kommune Administrasjonen i Gran kommune v/ barnehagesjef har vært invitert til møtene. Lunner kommune har dette barnehageåret 10 barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Det er omtrentlig det antall barn som er årlig. Tjenesteleder i flyktningetjenesten opplyser at tallet i Gran er 13 Stk. Pr. i dag foreligger det ingen konkrete planer om mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i Gran kommune. Dersom det er ønskelig med en videre utredning om et eventuelt samarbeid må det komme som en politisk bestilling til Gran kommune. 5. Forslag til tiltak som kan bidra til jevnere fordeling av flyktningbarn / minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene Kommunen har plikt til å tilrettelegge for at nyankomne flyktninger får deltatt på introduksjonsprogram. For å kunne oppfylle denne plikten er kommunens barnehager nødt til å ta i mot disse barna når de ellers oppfyller retten til barnehageplass. Dagens opptakskriterier Pkt 4 foreslås derfor endret fra «Barn med flyktningstatus» til «Barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram» Dette vil sikre at kommunen oppfyller kravene i loven. Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. For at et barn skal være definert som minoritetsspråklig må begge foreldre være det. De faglige Side 5 av 6
betraktninger lagt til grunn i pkt 1 ligger til grunn når arbeidsgruppa foreslår at det i de kommunale barnehagene ikke bør være med enn 30-40% minoritetsspråklige barn. Det må så være opp til den enkelte styrer hvordan gruppene eventuelt organiseres til det beste for barns integrering. Det påpekes at en endring av dette må skje over tid. De barna som allerede har fått tildelt barnehageplass har denne plassen til 1.august det året barnet begynner på skolen. Arbeidsgruppa mener også at styrer må utøve skjønn ved hovedopptak, og derfor er prosentsatsen som er foreslått ikke fastsatt som et endelig tall. SU/Fau i de kommunale barnehagene har alle benyttet seg av muligheten til å komme med innspill, og det er tydelig uttrykt også fra den siden at det er ønskelig at vi får til en jevnere fordeling av minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene enn det vi har nå. Arbeidsgruppa ønsker også å påpeke at kommunen har en utfordring med tanke på bosetting av flyktninger. Det bør tilrettelegges for at bosetting blir bedre spredt i kommunen (geografisk) Konklusjon med begrunnelse: Arbeidsgruppa mener at dersom vi skal lykkes helhetlig med god integrering av flyktningbarn og minoritetsspråklige barn må dette starte allerede i barnehagen. Det må legges godt til rette for at dette arbeidet skal lykkes, og barnehagene må i stor grad samarbeide med andre instanser for å få til dette (for eksempel flyktningetjeneste, voksenopplæringen og helsestasjon) Derfor anbefales ikke mottaksbarnehage. En åpen barnehage som et supplement til ordinær barnehage kan være et godt tilbud, men ikke som et alternativ til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Derfor anbefales ikke åpen barnehage i denne utredningen. Arbeidsgruppa ser det som viktig for god integrering at andel minoritetsspråklige i en barnehage ikke blir for høy, derfor foreslås en endring av kommunens opptakskriterier vedrørende dette. Øvrige dokument: Uttalelser fra Fau/SU i de kommunale barnehagene (vedlegg) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 6