Blikk for lek Terje Melaas
ADVARSEL 1 Finn ut hva som er mest magisk
Advarsel til Høy-frem TA KNERTEN PÅ MYTENE OM AT VOKSNE IKKE BETYR NOE
Mytene Den verste myten Bar (e)- myten Syden-myten Fødselskvaliteten
Den verste myten Lett som en lek
Bar (e)-myten BARE lek
Syden-myten Ingen planlegging Ungene leker vi tar avspaseringen på Kos
Fødselskvaliteten I kraft av å være født, har jeg tilstrekkelige kunnskaper om lek
Mine studier forteller Mangel på kunnskap Kunnskap er en absolutt forutsetning Spesielt når kunnskapen bidrar til at hele personalet «drar» leken i samme retning
Atlanterhavet «Det vannet heter Atlanterhavet,» sa førskolelæreren til assistenten og pekte på havet. «På den ene siden er dere assistenter, og på den andre siden har du oss,» fortsatte førskolelæreren. Assistenten kikket utover mot horisonten, og tilføyde: «Der borte faller førskolelærerne i hodet på assistentene.» «Stemmer det,» bemerket førskolelæreren. «Vi lurer assistentene til å tenke som oss, men slipper dem selvsagt ikke over på vår side.» «Gjør dere det med alle assistenter?» undret assistenten. «Nei, vi har kapasitetsproblemer,» innrømmet førskolelæreren. «De sterke assistentene bader på grunna der borte.»
HHD INGEN ULEMPE, EN KVALITET Hysterisk hukommelsestap av dagsrytma
To perspektiver Personalkultur Voksne fremmer barns lek Voksne hemmer barns lek Leke-kultur Leke lenge avbrudd Vennskap overfladiske relasjoner Forebygge konflikter overføre mobbe-kulturer til skole- og SFO Magisk og spennende halv-kjedelig og hel-kjedelig
De to B er Her er begge B er Felles for begge B er UTYDELIG
UNNSKYLD AT JEG SPØR.. Spørsmålet er skal barn bli likere oss eller skal vi bli likere barn? Det kan se ut til at spørsmålet er aktuelt. Det kan se ut til at folk flest mener barn skal bli som oss. Hvem har sagt at du skal høre på folk flest?
HVA ER FORSKJELLEN? På deg som jobber i barnehagen og folk flest?
TENKT MYE PÅ DET? ALDRI TENKT PÅ DET. Du må tenke på det ellers blir du folk flest. Og da har vi jo ingen egenarter igjen til å tenke barnehage
FOLK FLEST VET KANSKJE IKKE MEST OG BEST OM BARNEHAGEN Du utgjør en forskjell fra folk flest
NEI til Folk flest Motto Lek er der folk flest ikke er Barnehage-utvikling Mer folk flest? Mindre lek?
Folk flest leker ikke! Folk flest: Landskapsmaleriet Barnehagefolk: Abstrakt kunst
Rare væremåter som støtter lek FRYD Tisse- Barnehagefolk støtter Truse- FRYD FRYD
PERSONALKULTUR OG LEKE-KULTUR
Vi trenger BÆLGØY-KULTURER fordi: Voksne er lite delaktige i barns lek Voksne mangler «språk og begreper» til dra leken i samme retning Mye kommer i veien for leken, bl.a. fagområdene Barn ønsker voksne delaktige i lek Mellom 12-22% barn er utenfor lek Mange barnehager er halvkjedelige og lite magiske
Essensen Voksne som støtter barn i å starte, verne og videreutvikle rollelek sammen Væremåten Tid Fysisk miljø
RESULTATER FRA FOU, 2010 (Melaas)
Utvalg fra materialet En observasjon Tre utsnitt fra gruppeintervjuer Dette utvalget illustrerer essensen Generaliseringsverdi
Fra forteller observasjonen?? Voksne stilles ikke inn på leke-sporet Myteflom: -Lett som en lek -BARE lek -Avspasering på Kos -Fødselskvaliteten Underholdning eller pedagogikk?
Utsnitt fra gruppeintervjuer Jeg er god til å lytte, men kan bli flinkere til å ta den litt mer alvorlige rollen Førskolelærerne må bli flinkere til å sette ord på lekens betydning Det kan virke mer seriøst å snakke om kartlegging Nå er den øverste ledelsen mest opptatt av skoleforberedelse. Vi har ikke så mange ressurser, og da hender det at fokuset blir borte fra barna. Det tar tid å vaske, rydde, legge barn og ferdigstille dette til pausene I tillegg må det være møtevirksomhet. Nitten barn hver dag er i meste laget.
Hva forteller gruppeintervjuene?? Mangel på språk hemmer pedagogisk ledelse? Fagområder og skoleforberedelse kan overskygge fokus på lek
Språk for lek Begreper til å begripe Det som ellers er ubegripelig En vei til innsikt Med utsikt Gjennom begripelige begreper Som gir begripelige muligheter
Sarah og Trym det første møtet Trym, to år, kikker på Sarah, to år, som stabber bort og gjemmer seg bak en pedagog. Titt-tei! sier Sarah som fanges av Trym i et bø. Plutselig begynner begge å løpe. Etter en stund kommer barna krabbene, og Sarah har et teppe i munn. De kikker på pedagogen som vennlig smiler og sier voff. Voff, voff, fortsetter Sarah og Trym.
Sarah og Trym mange møter senere Sarah løper bort til Trym og sier jeg flyr. Når hun er fremme rekker hun ut tungen, tar frem hånden og berører Tryms fingertupper. Trym smiler og sier voff, voff, og Sarah roper mat nå, Dogg kom til storesøsterhund! Tisssss, fortsetter Trym og løfter opp benet. Deretter krabber de etter hverandre, som de alltid gjør, frem til lekehuset. Her finner de tepper, stoler, kopper, komfyr, ved og murstein som står klart fra tidligere lek.
Sarah og Trym første gangen: LEKERABLING: Jeg vil leke! Virret litt fram og tilbake i avdelingen brukte rommet Spor av tema, voff og biting i en klut Fanging, bø Et forspill Noe man gjør før man har fått felles tradisjon
Forskjellige lekerablinger - Flørte-rabling - Invitasjons-rabling - Vær-så-godrabling - Sand-rabling - Kamp-rabling
Observer lekerablinger Barns navn Ari Siri Lekerablinger Flørte
Sarah og Trym et halvt år etter: LEKERUTINE: Få komme tilbake a! GJENTAKELSE Sarah krabber inn Sarah tar ut tunga Trym sier voff, voff Venterom uten diskusjon Venterommet gir drahjelp til videreutvikling GJENKJENNELSE Det kjente lekestedet er tilgjengelig NYSKAPELSE OG FREMVISNING Nye initiativ Være litt på «utstilling» Eks. Sarah blir politi! NB! Høyt engasjement og konsentrasjon over tid
Dybde i lekerutinene Under etablering Etablerte lekerutiner
Observer lekerutiner Barns navn Etablerte lekerutiner Lekerutiner under etablering Ikke etablerte lekerutiner NB! Hva gjør voksne for å støtte barn fra lekerabling til lekerutine?
Forutsetter 3 ingredienser for VENNSKAP! TID FELLES OPPLEVELSER KONTINUITET
Lekerutiner som tema ved overgang til skoleog SFO Barnehagen Hvilke barn har felles lekerutiner? Hva har voksne gjort for å støtte disse rutinene? Hvilke barn faller fort på utsiden og blir «perlebarn»? Skolen og SFO Hvordan kan voksne på den nye arenaen bruke erfaringer fra voksne i barnehagen for å støtte barna i lekerutinene? NB! Her blir overgangen med fokus på barnehagens kjerneoppgave
Lekerablinger og lekerutiner Barnehage A Kamp-rablinger Avbrytningskompetanse Støy Stigmatisering «her og nå» og videre til skoleog SFO Slitne voksne Kjedelig-kultur Barnehage B Nettverk av lekerutiner Fordypningskompetanse Ro Lekende voksne Bæl-gøy-kultur
Vernestrategier: Ikke forstyrr! - Opprør mot regler - Vennskap som vern - Vernestrategier er ikke det samme som å systematisk plage - Eks. Otto kommer
ADGANGNGSTRATEGIER: Får jeg komme inn? Døråpnere eller billetter barna bruker Gjøre tilnærmet det samme Observere Stå nær Ha blikk-kontakt Tilføre noe nytt og spennende i temaet Mange barn kommer ikke inn ved første forsøk Igangsatt lek kan være ekstra utfordrende å komme inn i Hvordan ser pedagogen dette? Hvordan hjelpes barnet inn
Leketemaer: NARRATIVER Begges foreldre var hundeeiere Foreldrene til Sarah murte garasje Foreldrene til Trym fyrte med ved Sarah skulle fly til Syden
NARRATIVER ER MED ANDRE ORD Selvbiografier Barn dannes sånn er jeg, sånn er vi og sånn er forskjellene på deg og meg Bearbieding Lite vitalitet Eks. fram og tilbake til buska Betydning for praksis Samtaler med foreldre med kikkehull inn i livet hjemme tid og fokus hva med fellesrommottakelse? Få lov å ta med narrative hjelpemidler hjemmefra
Gjentakelse av omsorgsfulle og gledelige samspill Hovedvekt på + + + + Hovedvekt på - - - -
Leketema som sier «magi og spenning» Magisk? Lek først i alle situasjoner Maten Samlingen
Utsiden inne Ond lek Blerina spiser sølevann Halvkjedelig lek Grethe-historie
Frivillig? Lystbetont? Skille fantasi og virkelighet? Ikke enten eller --------------------------------------------------------------------- -10-5 0 5 10 15 20 25 30 35 Grader av
Rik eller fattig?
Regissering: Her må planlegges! Verbalt presens (i lek) og preteritum (forhandling utenfor lek) Ikke verbalt blikk, smil og latter Vennskapsingrediensene, tid, felles opplevelser og kontinuitet er hjelpere i regissering
HVORDAN DU ER, VÅREMÅTEN DIN ER SENTRALT FOR HVA SOM FREMMER LEK Faglig Personlig
Væremåter er arbeidsmåter! Sitte-posisjon? Spaser-posisjon? Sandkasse-posisjon? Dagsrytme-posisjon? Fellesregel-posisjon?
HVA HAR VI GJORT NÅ?
Språk for lek Språk til å begripe Lekerablinger Lekerutiner Vernestrategier Adgangsstrategier Narrativer Leketemaer Regissering Voksne til å støtte Væremåter Tid Fysisk miljø
TO PROTOTYPER AV PRAKSISER Overblikk Improvisasjonsblikk
OVERBLIKK Overstyring Pedagogenes bestemmelser over hvor barn skal være og hvem de skal være sammen med grupper organisert av voksne Spesialrom som kan: Likner skole Noen rom låses Mange rom er lite egnet til rollelek (se bilde) En del rom inspirerer til tradisjonell formidling
OVERBLIKK FORTSETTER Understyring Fri lek men samspillet, felles fokus, uteblir Medvirkning som selvbestemmelse Ikke medvirkning som deltakelse i (lek) og fellesskap Tilfeldigheter? Den sterkestes rett? Forsterkning av at barna kan bare leke ved siden av hverandre (Lek avler lek (Olofsson, 1997)
IMPROVISASJONSBLIKK
Kreativitet i sentrum Hvorfor tror vi ikke på julenissen? Det må være fordi en eller annen har tredd en bøtte med faktakunnskap over oss. Hvorfor vet vi så tidlig hvordan barn blir til? Noen er tydeligvis hysteriske for falske forestillinger.
Barnehagefolk er annerledes folk flest Vi kan kunsten å skape nissen
Improvisasjonsblikkets advarsel! Hele plakaten med nummer 1 som førsteprioritet
SOM HANDLER OM Å se det som ennå ikke er (Karlsen, 2006) Magi som kommunikasjon (ibid) Å navigere etter et språk (Steinsholt, 2006)
Forutsetninger for lek - Barn som blir sett i lekerablingene - Barn som støttes i overgang fra lekerabling til lekerutine - Barn som får tid, kontinuitet og opplevelser til støtte for leken - Barn som får komme tilbake til leken sammen med venner - Barn som blir sett i adgangs- og vernestrategier - Barn som støttes i å komme inn i igangsatt lek og bli vernet fra forstyrrelser - Barn som blir sett når regissering av lek pågår
Forutsetninger for lek forts. - Barn må få ulik støtte til at regissering kan føre til videreutvikling - Voksne må undersøke graden av lystbetont og frivillig - Voksne må støtte barna i å gjøre leketemaene rike
Støtte i lek Følge barna til lek Bli hos barna i lek med svak navigering Bli hos barna i lek med sterk navigering Utsjekking Barns utprøving Innsjekking
Erika et levende eksempel på improvisasjonsblikk Erika hadde vært i barnehagen i 6 uker uten å delta i lek, snakke eller smile Så en vakker dag i september skjedde det noe..
Erika forts. Du skal få sprøyte og da kommer ungen ut av seg selv, skjønner du, sier Isak til Erika som ligger på teppet med genseren dradd oppover sånn at magen kommer til syne. Kamilla har hentet avisen fra personalrommet og sier les, og legger avisen på Erikas mage. Erika forteller at mammaen, som også har barn i magen, noen ganger ligger på samme måte. Erika masserer magen sin og hvisker
Erika forts. snille musebaby, mens hun kikker på avisen og legger til det er vel bare dårlige nyheter! Så ber hun Kamilla, som er storesøster i museflokken, å synge Jesus elsker alle barna. Kamilla legger hodet på Erikas mage og synger. Isak stikker Erika forsiktig i pannen med en av pinnene fra turen. Jeg ser på panna di at du får mus snart, sier Isak. Ja, vel men la meg lese avisa først, da, sier Erika, og lar hånden gli kjærlig over Isaks sorte, krøllete hår.
Fra traktor til pappa De viktigste skapene: Vennskap og fellesskap Erika har det bra i dag Å våge å være et barnehagefolk ikke folk flest