Sykelig fedme hos barn og ungdom: Fra målrettet forebygging til kirurgi, hvilke muligheter finnes? (del 1)



Like dokumenter
Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Tverrfagleg samarbeid i kommunehelsetenesta, utfordringar og erfaringar

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Tverrfagleg samarbeid i kommunehelsetenesta, utfordringar og erfaringar

Innhold. Forebygging av sykelig fedme - mer enn høyde- og vektmålinger. Definisjoner KMI. Prevalence - Europe.

Førebyggande helsearbeid og tverrfagleg samarbeid i kommunehelsetenesta

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Tverrfagleg samarbeid i kommunehelsetenesta, utfordringar og erfaringar

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) - seksjon for barn og unge

Hvordan kan overvekt hos barn og unge forebygges? Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barnesenteret, SSHF, Kristiansand

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Overvekt hos barn og unge AV NORA FRIIS LEGE I SPEIALISERING VED BARNEAVDELIGEN HFS BASERT PÅ FORELESNING AV POSTDOKTOR OG BARNELEGE ANE S KOKKVOLL

Prioriteringsveileder sykelig overvekt

Mat og aktivitet for god helse hos barn - Hvordan kan skolen bidra?

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Prosjekt Friskliv 2-12

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Saksframlegg. Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 04/09/08

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Overvekt og folkehelse - en samhandlingsmodell mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Prosjektbeskrivelse HOPP Friskus Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utreding og behandling av spiseforstyrrelser sendes med dette på høring.

Til rett tid samarbeid mellom ulike instanser for å sikre god fysisk og psykisk helse

Oppfølging i svangerskapet

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Utfordringer med kiloene:

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Friskliv og mestring

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Hva viser resultater fra Barnevekststudien ? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015

Frisklivssentralen Levanger kommune

Helsekompetanse stykkevis og delt eller gjennomgående og helt?

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

Overvekt hos barn og Aktivitetsskolen i Finnmark. Ane Kokkvoll overlege/ PhD student Barneavd Finnmarkssykehuset/ UiT November 133

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune. Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

1,11 Helsedirektoratet

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Fedme Barn og ungdom. Termin IIID Rønnaug Ødegård Overlege dr.med/ 1.amanuensis II

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Risør Frisklivssentral

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Utprøving av en behandlingsmodell for overvektige barn og unge i samarbeid med primærhelsetjenesten

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Geilomo. en god start på livet

Oppvekst i Åmli. - Informasjonshefte

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Transkript:

Sykelig fedme hos barn og ungdom: Fra målrettet forebygging til kirurgi, hvilke muligheter finnes? (del 1) Martin Handeland seksjonsoverlege SSO-SBU Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst www.siv.no/sso

Definisjoner Overvekt (= høyere vekt i fht. standard) Vekt i fht. høyde (f.eks. KMI = kg/m 2 ) Fedme (= økt kroppsfett i fht. standard) Fettmengde i kroppen Vanskelig å måle Varierende relasjon til helserisiko Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

KMI Voksne Definert grenseverdi for helserisiko Barn Ukjent grenseverdi for helserisiko Statistisk definisjon Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

Kroppsmasseindeks - voksne vekt/høyde 2 (kg/m 2 ) <16,00: Undervekt grad 3 16,00-16,99: Undervekt grad 2 17,00-18,49: Undervekt grad 1 18,50-24,99: Normalvekt 25,00: Overvekt 25,00-29,99: Før-fedme (preobese) 30,00-34,99: Fedme grad I 35,00-39,99: Fedme grad II (inkl. komorbiditet: Sykelig overvekt) 40,00: Fedme grad III (sykelig overvekt) WHO 1995

Alvorlig fedme Fedme Overvekt

95 kg/160 cm Alvorlig fedme X iso-kmi 30 X X 39 kg/125 cm 78 kg/180 cm 78 kg/180 cm X www.tidsskriftet.no/juliussonappendiks

KMI barn/unge Screening Befolkningsovervåkning Ikke fysiologisk status Passerer iso-kmi 25 se nærmere på risikofaktorer Familieanamnese Blodtrykk Biokjemi KMI-økning Vektbekymring Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

Obesity Prevalence - USA

Body Mass Index for Age at or Above the 95th Percentile by Race/Ethnicity in 1999-2006 JAMA. 2008;299(20):2401-2405

Prevalence - Europe

Barn f. 2000

Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge Jenter 9 år 14,7 % overvekt 4,7 % fedme Gutter 9 år 12,8 % overvekt 2,8 % fedme Jenter 15 år 11,6 % overvekt 1,3 % fedme Gutter 15 år 9,2 % overvekt 4,4 % fedme Helsedirektoratet 02/2008; IS-1533

USA 4 % av ungdommer ekstremt fete (KMI > 99 prosentil) Fedme Alvorlig fedme Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17 Ekstrem/sykelig fedme

Harrington JW et al. Identifying the "Tipping Point" Age for Overweight Pediatric Patients. CLIN PEDIATR OnlineFirst, published on February 11 2010.

Harrington JW et al. Identifying the "Tipping Point" Age for Overweight Pediatric Patients. CLIN PEDIATR OnlineFirst, published on February 11 2010.

FIGURE 2 BMI of girls (upper) and boys (lower) who where normal weight ( ) or overweight ( ) at the age of 13 Lagstrom, H. et al. Pediatrics 2008;122:e876-e883 Copyright 2008 American Academy of Pediatrics

Følgesykdommmer Nattlig pustestopp Type 2- diabetes Nefropati Retinopati Lungesykdom Høyt blodtrykk Hjerte- og karsykdom Sykelig Fedme Fettlever Polycystisk ovariesyndrom Depresjon Redusert livskvalitet Spiseforstyrrelser

Proportion of adolescent boys (A) and girls (B) in each body mass index category with different numbers of risk factors Risk factors: insulin ALAT GGT HDL cholesterol hs-crp blood pressure Denney-Wilson, E. et al. Arch Pediatr Adolesc Med 2008;162:566-573. Copyright restrictions may apply.

Risk factors: triglycerides LDL- cholesterol HDL-cholesterol fasting insulin systolic blood pressure diastolic blood pressure Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17

Intervensjoner Populasjon Individ Forebyggende og helsefremmende Behandling Følgetilstander Strukturelle tiltak Folkehelsetiltak Politiske beslutninger Barneavdelingen Fastlegene

Helsedirektoratet Publiseres xx.xx.2010

Arbeidsgruppe Martin Handeland, seksjonsoverlege, Senter for sykelig overvekt Helse Sør-Øst, leder Marit Gjølme, fastlege, Porsgrunn legesenter Elisabeth Goverud, fysioterapeut, Norsk Fysioterapeutforbund Cecilie Dangmann, helsesøster, Landsgruppen av helsesøstre, Norsk sykepleierforbund Magnhild Pollestad, klinisk ernæringsfysiolog, Ullevål Universitetssykehus Silje Steinsbekk, psykologspesialist, BUP Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs hospital Lars Bo Andersen, professor, Norges Idrettshøgskole Jan Johansen, brukerrepresentant, Landsforeningen for overvektige Bente E. Moe, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Referansegruppe Irene Teslo, kommuneoverlege og leder av helseavdelingen, Asker kommune Rønnaug Ødegård, barnelege, St. Olavs hospital Marte Volden, fysioterapeut, St. Olavs hospital Gunfrid Boge, helsesøster, Bergen kommune Eli Kjesbu, helsesøster, Bærum kommune

Kommentarpanel Tor Claudi, prosjektdirektør diabetesstrategien, overlege på Nordlandssykehuset Kirsten Sola, fastlege i Kristiansand kommune, spesialist i allmennmedisin og fysikalsk medisin/rehabilitering

Høringssvar 1. Leksvik kommune Legetjenesten 2. Nordre Land kommune 3. Sørlandet Sykehus v DPS-Lister, psykiatrisk poliklinikk, Farsund 4. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) 5. Norsk Psykologforening 6. Larvik kommune Helse- og rehabiliteringstjenesten 7. Helse Vest 8. Høgskolen i Akershus (HiAk) 9. Vinje Helse 10. NTNU DMF 11. Nasjonalt råd for ernæring 12. Høgskolen i Oslo (HiO) 13. Lier kommune 14. Høgskolen i Tromsø helsesøsterutdanningen (HiT) 15. Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) 16. Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) 17. Eidsberg kommune 18. Drammen kommune v Rådmann 19. KOSTFORUM (Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Diabetesforbund, Landsforeningen for hjerteog lungesyke, Norges Astma- og allergiforbund) 20. Norsk Sykepleierforbund (NSF) særlig LaH&LBS 21. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) 22. Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet 23. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Helseavdelingen (FM O&A) 24. Røros Rehabiliteringssenter Team 5grupprbasert livsstilsendring 25. Helse Bergen Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus 26. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM STr) 27. Diakonhjemmet Høgskole Avdeling for sykepleierutdanning 28. Helse Midt-Norge RHF 29. Bærum Kommune - Folkehelsekontoret 30. Universitetet i Bergen (UiB), Psykologisk Fakultet 31. Sunnhordaland ved gruppe for leiande helsesøstre (Bømlo kommune, Fitjar kommune, Sveio kommune, Kvinnherad kommune, Etne kommune, Tysnes kommune, Stord Kommune) 32. Levanger kommune 33. Den norske legeforening ved Norsk barnelegeforening 34. Høyskolen Diakonova en del av stiftelsen menighetssøsterhjemmet 35. Rikshospitalet HF Barneklinikken 36. Rikshospitalet HFs ernærings- og kostholdskomitè 37. Rikshospitalet HF Medisinsk klinikk, Lipidklinikken 38. Rikshospitalet HF Plastisk kirurgisk avdeling 39. Helse Sør-Øst RHF Ullevål universitetssykehus fagavdelingen Seksjon for sosialpediatri 40. Sørlandet sykehus (Sshf) Medisinsk klinikk Avdeling for Forebygging og Rehabilitering 41. Sørlandet sykehus (Sshf) Medisinsk klinikk Barnesenteret, Barneseksjonen, Kristiansand

Alvorlig fedme

Utkast til Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 16.07.2009

Tiltaksnivå Klassifisering KMI 1 Normalvekt KMI < iso-kmi 25 2 Overvekt KMI iso-kmi 25 3 Fedme KMI iso-kmi 30 4 Alvorlig fedme KMI iso-kmi 35

Kommunale tiltak Klassifisering Hovedtiltak Ansvar Tilleggstiltak Tiltaksnivå 4 Tiltaksnivå 3 Tiltaksnivå 2 Tiltaksnivå 1 Normalvekt. KMI < iso-kmi 25 Overvekt. KMI iso-kmi 25 Fedme. KMI iso-kmi 30 Alvorlig fedme. KMI iso-kmi 35 Systemnivå. Helsefremmende og forebyggende virksomhet i kommunen, strukturelt og individuelt nivå. Kartlegging- og veiledningssamtale med foreldrene: Familie, barnehage/skole, risikofaktorer (se oppfølgingsplan). Ny kontroll etter 6 måneder. Tilbakemelding til barnehage/skole: Generelt behov for fokus på aktivitet/kosthold. Ev. bekymringsmelding ved gjentatte uteblivelser. Som nivå 2 med tillegg av: Samarbeid mellom ressurspersoner på barnets/ungdommens arenaer. Utnevne kommunal koordinator med hovedansvar for samordning av tiltak. Opprette ansvarsgruppe. Informere foreldrene om individuell plan Som nivå 3 med tillegg av: Grundig kartlegging av omsorgs- og ressurssituasjonen i familien. Spesifikt behov for foreldreveiledning/-støtte? Behov for treningskontakt? Behov for avlastning? Hovedansvar: Kommuneadministrasjonen Delansvar: Kommune/bydelslege Fastlege Ledende helsesøster Folkehelsekoordinator Hovedansvar: Helsesøster kartleggings- og veiledningssamtale. Oppfølging av høyde/ vekt. Motivasjonssamtaler for endring av levevaner. Delansvar: Fastlege ev. utredning, behandling og henvisning Hovedansvar: Helsesøster for å initiere samarbeid og utnevne koordinator. Koordinator for å involvere øvrige faggrupper, innkalle til ansvarsgruppe og koordinere oppfølgingen av brukeren/familien Delansvar: Helsesøster - oppfølging av høyde/vekt. Motivasjonssamtaler for endring av levevaner. Fastlege utredning, behandling og ev. henvisning Rektor aktivitet og kosthold på skolen. Sosiallærer psykososialt miljø på skolen. Kontaktlærer psykososialt miljø, aktivitet og kosthold på trinnet Kroppsøvingslærer individuelt tilrettelagt undervisning Fysioterapeut lavterskel aktivitetstilbud Pedagogisk psykologisk tjeneste vurdering av læringssituasjon Barnevernstjenesten vurdering av omsorgssituasjon Hovedansvar: Koordinator koordinere oppfølgingen av brukeren/familien Fastlege utredning, behandling og oppfølging Delansvar: Som nivå 3. Utredning hos fastlege ved høy familiær risiko. Henvisning til spesialist ved påvist to eller flere tilleggsfaktorer Utredning hos fastlege. Henvisning til spesialist ved påvist en eller flere tilleggsfaktorer. Henvisning til spesialist. Henvisning til regionalt nivå dersom henvisningskriterier er innfridd.

Struktur DEL 1: Bakgrunn Forekomst Målinger Årsaker og risikofaktorer Helsekonsekvenser DEL 2: Tiltak Tiltaksnivå 1, Forebygging: KMI < iso-kmi 25 Tiltaksnivå 2: KMI iso-kmi 25 Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Tiltaksnivå 4: KMI iso-kmi 35 Brukerperspektivet Økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte anbefalinger

Tiltaksnivå 1, Forebygging: KMI < iso-kmi 25 Helsefremmende arbeid Strukturell forebygging (befolkningsrettet forebygging) Familie Barnehage Skole Skolevei Skolegården Kosthold Frivillige organisasjoner Individuell forebygging (i primærhelsetjenesten) Vurdér barnets vektutvikling Arenaer for individuell forebygging

Tiltaksnivå 2: KMI iso-kmi 25 Kartleggings- og veiledningssamtale med foreldrene helsesøster Høy familiær risiko for utvikling av sykelig fedme og/eller metabolsk syndrom fastlege Insulinresistens, redusert glukosetoleranse, type 2-diabetes, hypertensjon eller hyperlipidemi spesialist

Kartleggings- og veiledningssamtale Samtale om overvekt Vurdér bakgrunn for positiv energibalanse Motivasjon og endring Økt fysisk aktivitet Kosthold

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Helsesøster fastlege Koordinator for tverrfaglig og etatlig samarbeid Vurdér risiko for vektrelaterte følgesykdommer (fastlege) Anamnese Klinikk Biokjemi

Samarbeid - LEON www.mentalhealthprofessionalsinc.com Barnehagestyrer Barnet Barnevern Familie Fastlege Foreldre Fysioterapeut Helsesøster Kontaktlærer Kroppsøvingslærer PPT Psykolog Rektor Sosiallærer Tenåringen Etc.

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Vurdér risiko for vektrelaterte følgesykdommer (fastlege) Anamnese økende grad av fedme økt alder (større sjanse for følgesykdommer jo eldre barnet/ungdommen er) indikasjon på følgesykdommer i sykehistorien/ved klinisk undersøkelse (se under) første- og andregrads slektninger med risikofaktorer (fedme, type 2 diabetes, hypertensjon, hyperlipidemi, hjerte- og karsykdom)

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Vurdér risiko for vektrelaterte følgesykdommer (fastlege) Klinikk acanthosis nigricans (type 2 diabetes?) forstørrede tonsiller (søvnapne?) tyreoideaforstørrelse (hypotyreose?) øm buk (gastroøsofageal refluks?) stor lever (fettlever?) bøyde leggbein (tibia vara?) begrenset hofteleddsbevegelighet (epifysiolyse?) N. opticus (papilleødem pga. pseudotumor cerebri?) akne (hyperandrogenisme?) hirsutisme/økt behåring (polycystisk ovariesyndrom?) blodtrykk (hypertensjon?) midjemål (bukfedme?)

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Vurdér risiko for vektrelaterte følgesykdommer (fastlege) Biokjemi Triglyserider, totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDLkolesterol Førskolealder ved arvelig risiko for dyslipidemi og/eller tidlig hjerte- og karsykdom Før 10 års alder ved overvekt/fedme. P-glukose, ASAT, ALAT Fastende annethvert år hos alle > 10 år med fedme eller overvekt og familiær disposisjon

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Henvisning til spesialist: Én eller flere av følgende tilleggsfaktorer: Familiær disposisjon (første- eller andregradsslektning) Insulinresistens Nedsatt glukosetoleranse Type 2-diabetes Hypertensjon Dyslipidemi Andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer Svært rask økning i vekt Alvorlig bekymring for vektutviklingen Alvorlige psykososiale belastninger Mistanke om medisinsk årsak til fedmen Kortvoksthet Dyskrine trekk Forsinket psykomotorisk utvikling Synsforstyrrelser og hodepine (lesjon i sentralnervesystemet) Vedvarende overspising og søken etter mat Fedme fra før 2-års alder Alvorlig fedme og rødt hår (proopiomelanocortin-defekt)

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Om behandling av fedme Motivasjon til atferdsendring Økt fysisk aktivitet med færre stillesittende aktiviteter Nye mat- og drikkevaner med redusert energiinntak Om behandlingsmål

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Behandlingsmål Endret spiseatferd Bedre sult- og metthetsregulering Økt deltagelse i regelmessig fysisk aktivitet med jevnaldrende Mer fysisk aktivitet i hverdagen Tilbakemelding fra kroppsøvingslærer om aktivitetsnivå og innsats i gym Lettere å motivere til familieaktivitet og økt utholdenhet på turer Mindre skjermtid Bedret selvfølelse Bedret familiedynamikk

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Fysiologiske behandlingsmål: Beregnet KMI Klassifisering Behandlingsmål < iso-kmi 25 Normalvekt Mellom iso-kmi 25 og iso-kmi 30 Overvekt Oppretthold KMI prosentilkanal for å unngå utvikling av overvekt. Oppretthold KMI ved økende alder, for å redusere KMI til < iso-kmi 25 kg/m 2. Dersom KMI > 25 kg/m 2 : Vektvedlikehold. iso-kmi 30 30 kg/m 2 iso-kmi 30 med følgesykdommer Fedme Fedme - har passert grenseverdi for voksne Fedme med følgesykdommer Vektvedlikehold (barn) eller gradvis vektreduksjon (tenåringer) for å redusere KMI-prosentilen. Gradvis vektreduksjon (1-2 kg/mnd.) for å nå KMI med gunstigere helseprofil. Gradvis vektreduksjon (1-2 kg/mnd) for å nå KMI med gunstigere helseprofil. Bedøm behov for tilleggsbehandling av komorbiditet.

Tiltaksnivå 3: KMI iso-kmi 30 Oppfølgingsplan (ev. som IP) behandlingsmål hvilke tiltak man har avtalt for å oppnå målene tidsplan

Tiltaksnivå 4: KMI iso-kmi 35 Henvise til spesialisthelsetjenesten parallelt med pågående lokale tiltak (Ny) kartlegging av omsorgs- og ressurssituasjonen i familien Vurdering av behov for treningskontakt og/eller avlastning

Tiltaksnivå 4: KMI iso-kmi 35 Spesialisthelsetjenesten LEON Lavkalori-dietter? Medikamentell behandling? Metabolsk kirurgi?