Hvordan kan overvekt hos barn og unge forebygges? Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barnesenteret, SSHF, Kristiansand

Transkript

1 Hvordan kan overvekt hos barn og unge forebygges? Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barnesenteret, SSHF, Kristiansand

2 Disposisjon Definisjoner av terminologien Overvekt Hva er forebygging? Bakgrunn Epidemiologi Konsekvenser Risikofaktorer Samfunnet Familien Barnet Forebygging Oppsummering

3 Definisjoner - voksne KMI = vekt[kg] /(kroppshøyde[m])² KMI Kroppsmasseindeks = (kg /høyde x høyde) KMI < 18.5 kg/m² KMI kg/m² KMI kg/m² Undervekt Normalvekt Overvekt KMI kg/m² Fet klasse 1 KMI kg/m² Fet klasse 2 KMI > 40.0 kg/m² Fet klasse 3 WHO 2012

4 Definisjoner barn/ungdom KMI > 26 : Fedme KMI : Overvekt

5 Hva er forebygging? Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester Folkehelsearbeid Samfunnets samlede innsats for: Å fremme helse Å redusere risiko for sykdom og skade Å beskytte mot ytre helsetrusler

6 Forebyggende helsetjenester Primærforebygging Målet er å oppnå god helseadferd, være frisk og unngå sykdom og skade Sekundærforebygging Målet er å forebygge tilbakefall og holde seg frisk Tertiærforebygging Målet er å leve med problemet, men hindre at det blir verre St.meld.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen

7 Primærforebyggende arbeid Formidling av kunnskap om hvordan man kan forebygge sykdom Stimulere til oppbygging av sosiale miljøer som fremmer forebyggende adferd. St.meld.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen

8 Epidemiologi Reprinted with permission International Obesity TaskForce R.Jackson-Leach & T.Lobstein. IJO 2006; 1: 26-32

9 Epidemiologi Reprinted with permission International Obesity TaskForce R.Jackson-Leach & T.Lobstein. IJO 2006; 1: 26-32

10 Epidemiologi- Norge Hovengen & Strand, 2013

11 Konsekvenser Medisinske: Diabetes type II Hypertensjon Dyslipidemi Fettlever Gallestein Gastrointestinal reflux Søvnapnoe Trombosetendens Variser Hudinfeksjoner Psykologiske: Depresjoner Spiseforstyrrelser Mobbing Ortopediske: Artroser Virvelsøyle-sykdommer Onkologiske: Brystkreft Colon-cancer

12 Vektrelaterte helseproblemer står for 2 6 % av de totale helsekostnadene i industrialiserte land

13 Risikotrender Økning i bruk av motorisert transport, f.eks til skolen Fall i muligheter for rekreasjon og fysisk aktivitet Økt stillesittende rekreasjon Flere TV kanaler døgnet rundt Større mengder og utvalg av energitett mat tilgjengelig Økende nivåer av promotering og markedsføring av energitette matvarer Hyppigere og utbredt mat innkjøp muligheter Mer bruk av restauranter og gatekjøkken butikker Økt frekvens av å spise anledninger Økende bruk av brus for å erstatte vann IOTF demands action on childhood obesity crisis

14 Makro modell Arbeidstimer Fritid Skolemat Typer mat tilgjengelig i hjemmet Kunnskap om mat Tilgang til fritidsaktiviteter Etnisitet Barnets matvaner Alder Kjønn Matinntak Foreldrenes matinntak Samfunnet Familien Barnet BARNETS VEKT Familiær mottakelighet for vekt økning Jevnaldrene og søsken interaksjon Stillesittende livsstil Fysisk aktivitet Sosioøkonomisk status Familiære TV vaner Foreldrenes over- Våking av barnets TV vaner Foreldrenes preferanser for aktivitet Foreldrenes fysisk e aktivitetsmønster Foreldrenes engasjement for fysisk aktivitet Foreldrenes vekt Familiens tid på Sosioøkonomisk status friitidsaktiviteter Skolens tilbud på fysisk aktivitet Tilgang til bekvemme mat og restaurant tilbud

15 Samfunnet Skolemat Etnisitet Samfunnet Sosioøkonomisk status Arbeidstimer Fritid BARNETS VEKT Skolens tilbud på fysisk aktivitet Tilgang til fritidsaktiviteter Familiens tid på friitidsaktiviteter Tilgang til bekvemme mat og restaurant tilbud

16

17 Familien Barnets matvaner Familien Jevnaldrene og søsken interaksjon Fameliære TV vaner Typer mat tilgjengelig i hjemmet Kunnskap om mat Foreldrenes matinntak BARNETS VEKT Foreldrenes engasjement for fysisk aktivitet Foreldrenes vekt Sosioøkonomisk status Foreldrenes over- Våking av barnets TV vaner Foreldrenes preferanser for aktivitet Foreldrenes fysiske aktivitetsmønster

18 TV vaner Stillesittende livsstil Reprinted with permission International Obesity TaskForce R.Jackson-Leach & T.Lobstein. IJO 2006; 1: 26-32

19 Matvaner Ved normale reguleringsmekanismer: 1 glass brus ( 2.5 dl ) hver dag gir positiv energibalanse 100 kcal 4 kg pr.år

20 Barnet Etnisitet Alder Kjønn MATINNTAK Barnet BARNETS VEKT Familiær mottakelighet for vekt økning Stillesittende livsstil Fysisk aktivitet

21 Fedmefremmende miljø Mellom % av variasjonen i BMI kan forklares av disponerende genetiske faktorer Kun i sjeldne tilfeller er en gendefekt påvisbar Epigenetikk Melania Manco and Bruno Dallapiccola. Pediatrics 2012;130:

22 Livsløpsperspektiv Føtale liv Spedbarn og barndom Ungdomsårene Voksenlivet Sosio økonomisk ulikhet Mors ernæring Røyking Vekst Fødselsvekt Amming Infeksjoner Matingsmønster Energitette matvarer Vekst Fysisk aktivitet Matvaner Fedme Sittestillende livsstil Røyking Etablerte risikofaktorer på diett, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol Biologisk risiko SES Miljø Akkumulert risiko Geners mottakelighet for fedme

23 Reilly et al.best Pract Clin Endocrionology 2005; 19(3):327-41; Whitaker et al. Pediatrics 2004; 114(1):e 29-36; Li C et al. 2007;

24 Reilly et al.best Pract Clin Endocrionology 2005; 19(3):327-41; Whitaker et al. Pediatrics 2004; 114(1):e 29-36; Li C et al. 2007; NEJM 1997;337:869-73; Singh et al. Obes rev 2008; 9(5):474-88; Nader et al. Pediatrics 2006

25 Reilly et al.best Pract Clin Endocrionology 2005; 19(3):327-41; Whitaker et al. Pediatrics 2004; 114(1):e 29-36; Li C et al. 2007; NEJM 1997;337:869-73; Singh et al. Obes rev 2008; 9(5):474-88

26 Reilly et al.best Pract Clin Endocrionology 2005; 19(3):327-41; Whitaker et al. Pediatrics 2004; 114(1):e 29-36; Li C et al. 2007; NEJM 1997;337:869-73; Singh et al. Obes rev 2008; 9(5):474-88

27 Adiposity rebound Taveras et al. Arch Pediatr Adolesc M ed 2011; Parsons et al. Int J obes Relat M etab; 1999;23.

28 Forebygging Cochrane review 2011 Største omfang av å forbygge tidlig i livet Next Steps in Obesity Prevention 2012

29 Forebygging Samfunnet Matinntak Familien Barnet BARNETS VEKT Stillesittende livsstil Fysisk aktivitet

30 Politikere og lovgivere Tilrettelegge for en sammenhengende mat, ernæring og fysisk aktivitetspolitikk IOTF demands action on childhood obesity crisis

31 Pris som virkemiddel Sunne matvarer Brus

32 Må ha bred tilnærming Involvere barnehage/skoler Settes inn i den sosiale og kulturelle kontekst

33 Fysisk aktivitet Energiforbruket Forbruk av energi under hvile Forbruk ved daglige aktiviteter Planlagt fysisk aktivitet Spontan fysisk aktivitet Positiv virkning på Senere kardiovaskulær sykdom Insulinsensitiviteten Øker kognitiv funksjon Energibalansen

34 Fysisk aktivitet

35 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Normal vekst og vektutvikling

36 Bruk av percentilkurver

37 Forebygging - mål 1 mål Oppnå vektkontroll

38

39 barn 1 mnd -11 år Krysset > 2 percentiler Økt prevalens høyere percentil barnet startet på 29 % ved 5 år (75 90 perc.) 7 % ved 5 år (25 perc.) Percentiler kan benyttes fange opp barn med økt risiko

40 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Formidling av kunnskap Normal vekt og lengde utviklingen Ernæring Fysisk aktivitet IASO anbefaler bruk av Iso KMI kurver for å avdekke overvekt/fedme

41 Helsefremmende allmennkunnskap «Personlige, ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse» Finnbråten HS 2009 Pediatrisk endokrinologi

42 Matinntak Energitette matvarer Brus og juice Matmønster Størrelsen på porsjonen Fokus på : Regelmessige måltider Økt inntak av frukt og grønt

43 Matinntak Amming 6 mnd Mineraler og sporstoffer Drikke opp alt i tåteflaska Spise opp all maten på tallerkenen Akseptere barnets egne reguleringsmekanismer M ay et al. J Am Diet Assoc 2010;

44 Høyere vekt hos kvinner før de blir gravide og stor vektøkning i svangerskapet henger sammen med økt fødselsvekt Barnets KMI ved 3 års alder øker proporsjonalt med mors vekt før svangerskapet, men vektøkningen i svangerskapet har en selvstendig effekt på KMI

45 Forebyggende tiltak Er de nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen i Norge spesifikke nok? Får de gravide med overvekt og fedme et godt nok tilbud i Norge i dag?

46 Oppsummering Arbeidstimer Fritid Skolemat Typer mat tilgjengelig i hjemmet Kunnskap om mat Tilgang til fritidsaktiviteter Etnisitet Barnets matvaner Alder Kjønn Matinntak Foreldrenes matinntak Samfunnet Familien Barnet BARNETS VEKT Familiær mottakelighet for vekt økning Jevnaldrene og søsken interaksjon Stillesittende livsstil Fysisk aktivitet Sosioøkonomisk status Fameliære TV vaner Foreldrenes over- Våking av barnets TV vaner Foreldrenes preferanser for aktivitet Foreldrenes fysisk e aktivitetsmønster Foreldrenes engasjement for fysisk aktivitet Foreldrenes vekt Familiens tid på Sosioøkonomisk status friitidsaktiviteter Skolens tilbud på fysisk aktivitet Tilgang til bekvemme mat og restaurant tilbud

47 Tiltaksnivå Tiltaksnivå 1: Normalvekt (KMI <iso-kmi 25) Omhandler forebygging på samfunnsnivå og foreslår forebyggende tiltak i familie, helsestasjon, barnehage, skole og nærmiljø. Tiltaksnivå 2: Overvekt (KMI iso-kmi 25) Omhandler forebygging på individuelt nivå hos barn med overvekt (KMI = isokmi>25). Helsesøster gjennomfører individuell kartlegging og gir veiledning. Tiltaksnivå 3: Fedme (KMI iso-kmi 30) Individrettede behandlingstiltak iverksettes ved KMI tilsvarende isokmi>30. Det skal sikres et tverrfaglig samarbeid gjennom en ansvarsgruppe. Utredning hos fastlege og eventuelt henvising til spesialisthelsetjeneste hvis det foreligger tilleggsfaktorer eller høy risiko for følgetilstander. Tiltaksnivå 4: Alvorlig fedme (KMI iso-kmi 35) Spesialisthelsetjenesten involveres først i utredning og behandling dersom KMI tilsvarer isokmi>35, eller ved KMI > isokmi 30 når det foreligger tilleggsfaktorer eller høy risiko for følgetilstander. Uansett tiltaksnivå skal mye av oppfølgingen skje i primærhelsetjenesten

48 Forslag til valg av behandlingsmodell

49 Takk Legeforeningen. Pulsen opp for bedre helse