Utprøving av en behandlingsmodell for overvektige barn og unge i samarbeid med primærhelsetjenesten

Transkript

1 Utprøving av en behandlingsmodell for overvektige barn og unge i samarbeid med primærhelsetjenesten Høstseminar NSE-NFE Oslo, Magnhild L. Pollestad Kolsgaard Prosjektleder/stipendiat/klinisk ernæringsfysiolog

2 Finansiering Delfinansiering Extra-midler fra Helse og Rehabilitering via Norske Kvinners Sanitetsforening Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Grunnfinansiering Ullevål universitetssykehus

3 Bakgrunn Økende forekomst av overvektige barn og unge Økt etterspørsel etter hjelp fra helsevesenet/flere henvisninger Ikke tilfredsstillende tilbud ved Barnesenteret

4 Stor & Sterk - målgruppe Barn og unge fra Oslo i alderen 3-17 år Vekt > 97,5 percentilen for høyde Nye inklusjonskriterier fra januar 2009

5

6 IsoKMI isokmi 25 isokmi 30 Alder (år) Gutter Jenter Gutter Jenter 2 18,41 18,02 20,09 19,81 2,5 18,13 17,76 19,8 19, ,89 17,56 19,57 19,36 3,5 17,69 17,4 19,39 19, ,55 17,28 19,29 19,15 4,5 17,47 17,19 19,26 19, ,42 17,15 19,3 19,17 5,5 17,45 17,2 19,47 19, ,55 17,34 19,78 19,65 6,5 17,71 17,53 20,23 20, ,92 17,75 20,63 20,51 7,5 18,16 18,03 21,09 21, ,44 18,35 21,6 21,57 8,5 18,76 18,69 22,17 22, ,1 19,07 22,77 22,81 9,5 19,46 19,45 23,39 23, ,84 19, ,11 10,5 20,2 20,29 24,57 24, ,55 20,74 25,1 25,42 11,5 20,89 21,2 25,58 26, ,22 21,68 26,02 26,67 12,5 21,56 22,14 26,43 27, ,91 22,58 26,84 27,76 13,5 22,27 22,98 27,25 28, ,62 23,34 27,63 28,57 14,5 22,96 23,66 27,98 28, ,29 23,94 28,3 29,11 15,5 23,6 24,17 28,6 29, ,9 24,37 28,88 29,43 16,5 24,19 24,54 29,14 29, ,46 24,7 29,41 29,69 17,5 24,73 24,85 29,7 29, Eksempel: Jente på 8 år Vekt 36,5 kg Høyde 1,3 m (36,5 kg)/(1,3 x 1,3)= 21,6 IsoKMI30 = Kalkulert KMI IsoKMI 30

7 Kriterier for henvisning 1) Overvekt (KMI > isokmi 25) med to eller flere av følgende tilleggsfaktorer: Insulinresistens Redusert glukosetoleranse Type 2-diabetes Hypertensjon Hyperlipidemi

8 Kriterier for henvisning 2) Fedme (KMI > isokmi 30) med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer: Familiær disposisjon (første- eller andregradsslektning) Fedme Hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner) Type 2-diabetes Bekreftet lipidforstyrrelse Hypertensjon Insulinresistens/redusert glukosetoleranse Type 2-diabetes Hypertensjon Hyperlipidemi Andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer Svært rask økning i vekt (alvorlig bekymring for vektutviklingen) Alvorlige psykososiale belastninger 3) Alvorlig fedme (KMI > isokmi 35)

9 Behandlingsteamet Prosjektkoordinator/ fysioterapeut Helsesøster Prosjektleder Pasient Barnelege Klinisk ernæringsfysiolog Psykolog/ Psykiatrisk sykepleier Arbeidsfysiologisk testleder

10 Samarbeid med førstelinjetjeneste Opprettet samarbeid med ca 140 skoler/helsestasjoner Har to samarbeidsseminarer hvert år Telefonkontakt Prosjektet deltar på samlinger i bydelene Evaluering desember 2006 Utarbeidet mal for oppfølging hos helsesøster

11 Mal for oppfølging hos helsesøster 7 ulike tema 1. Bli kjent, forventninger 2. Helseopplysning og Mål/delmål 3. Ernæring 4. Fysisk aktivitet 5. Tanker, følelser, handling 6. Fremtidsplan og evaluering 7. Foreldrekvelder/foreldresamtaler Vedlegg med matbilder

12 Oppfølging Stor & Sterk, 1. år Oppfølging hos helsesøster Oppfølging hos helsesøster 0 og 2-6 uker Ved ca 6 mnd Ved ca 1 år Tre konsultasjoner Barnelege Klinisk ernæringsfysiolog Arbeidsfysiologisk lab (barn > 10 år) En-to konsultasjoner Barnelege & KEF Arbeidsfysiologisk lab (barn > 10 år) En-to konsultasjoner Barnelege & KEF Arbeidsfysiologisk lab (barn > 10 år) Kopi av journalnotater sendes helsesøster Kopi av journalnotater sendes helsesøster Kopi av journalnotater sendes helsesøster

13 Klinisk utredning Vekt, høyde Midje, navle, hofte Blodtrykk Blodprøver Strekkmerker, økt behåring, akantose Pubertet, menstruasjon Hovne tonsiller Forstørret lever

14

15 Utredning Søvn, sykdom, medikamenter, naturlige funksjoner osv. Når skar ut av percentil (vektutvikling), fødselsvekt, amming Familiehistorie PCOS Fedme Sykdom Inngifte Aktivitetsanamnese

16 Arbeidsfysiologisk lab Hvilestoffskiftet Aerob kapasitet Lungefunksjon

17 Kliniske funn Hyperinsulinisme/redusert glukosetoleranse, Diabetes type 2 Hypertensjon Ugunstig lipidprofil Metabolsk syndrom Menstruasjonsforstyrrelse/hyperandregonisme PCO/PCOS Akantose, striae, hirsutisme Pseudo-gynekomasti, pseudo-mikropenis Muskel- og skjelettplager Vitamin D mangel Dårlig kondisjon Psykososiale problemer

18 Kosthold og aktivitet

19 Hos klinisk ernæringsfysiolog Kartlegging Kostregistrering, leveres ut på forhånd Detaljert kostanamnese Gjennomgang Emballasjer Skriftlige individuelle råd + brosjyre Mest mulig konkret! Ta utgangspunkt i familiens eget kosthold

20

21

22

23 Dansk salami er et veldig energitett kjøttpålegg 1 skive Dansk salami = 5,5 skiver Go og mager salami

24 Fastfood/Junkfood er veldig energitett En Big Mac meny = 10 skiver grovt brød med pålegg og pynt

25 Olje er rent fett og derfor veldig energirikt 100 gram (ca. 1 dl) olje inneholder ca 900 kcal = Et stort måltid knekkebrød/brød med drikke + frukt

26 Sunn matpakke vs. usunn matpakke 370 kcal, 0 g tilsatt sukker 370 kcal, 55 g tilsatt sukker

27 Praktiske tips for kostholdet Lag og spis mat sammen Unngå å la barnet spise samtidig med at det gjør andre ting (f.eks ser på TV, leser etc.) La barnet sitte til bords under måltidet Mat bør ikke brukes som trøst eller belønning Det er viktig å sette av god tid til måltidene. Spis sakte og tygg godt Ikke ta med kjeler til bordet La være å oppfordre barnet til å spise mer, dersom barnet anser seg som ferdig. Det er lov å la mat ligge igjen Lag mindre mat

28 Praktiske tips for kostholdet Én middagsporsjon er nok, eventuelt fordelt på to mindre Bruk gjerne små middagstallerkener Jo flere ulike retter som serveres desto større risiko er det for at barnet spiser for mye (buffè effekt) Server rå/kokte grønnsaker til alle måltid La hele familien spise det samme De voksne må være gode eksempler for barna

29 Fysisk aktivitet Minst 60 min med moderat fysisk aktivitet per dag. Helst mer i helgene Klasson-Heggebø, Anderssen. Scand J Med Sci Sports 2003: 13: Hverdagsaktiviteten er viktigst La barnet gå/sykle til skole dersom det er mulig Noe som er gøy! Gi aktive gaver Vær et godt eksempel Tidsbegrensning på skjermaktiviteter

30 Aktiviteter Trening NIH, Svømming, Friskis & Svettis Matlagingskurs Foredragskvelder Foreldregrupper Ungdomsgrupper Sommerleir

31 Fokus Tenk langsiktig NB! Langvarig oppfølging Sikre normal vekst og utvikling Ta utgangspunkt i den enkeltes families ressurser Hjelp barn/familie til å identifisere barrierer i forhold til f.eks. fysisk aktivitet og kosthold, og diskuter hvordan disse kan utfordres/brytes Livsstilsomlegging for hele familien Hjelp barn/familie med å sette konkrete mål og diskuter veien til målet Realistiske, oppnåelige, individuelle Forbedre helse og forebygge overvektsrelaterte helseplager senere i livet Fokus på å legge om kosthold og mosjonsvaner av helsemessige årsaker Involvering er en forutsetning for motivasjon

32 Vektrelaterte behandlingsmål Ingen vektoppgang mens høyden øker Mindre vektoppgang enn høydetilvekst NB! Raskt vekttap og streng diett er ikke gunstig for barn som vokser. Barn over 7 år med fedme og/eller komplikasjoner kan ha nytte av et gradvis vekttap (0,5 kg/mnd). Ungdom som har stoppet å vokse: 0,5 kg/uke

33 Ikke-vektrelaterte behandlingsmål Positiv endring i biokjemiske risikofaktorer Endret spiseadferd Bedre sult- og metthetsregulering Økt deltakelse i fysisk aktivitet Mer fysisk aktivitet i hverdagen Mindre skjermtid Bedret selvfølelse Økt livskvalitet Bedret familiedynamikk Med mer...

34 Pasientene Over 500 pasienter inkludert I overkant av 50 % av pasientene er innvandrere fra ikke vestlige land eller etterkommere av disse Norge 38 % Pakistan 14 % Tyrkia 8 % Sri Lanka 4 % Somalia 4 % Andre land* 18 % Blandet ekteskap 14 % * Afghanistan, Bolivia, Bosnia, Burundi, Chile, Colombia, Den dominikanske republikk, Eritrea, Etiopia, Fiji, Filippinene, Finland, Kina, Gahna, Gambia, India, Indonesia, Irak, Iran, Kongo, Kosovo, Libanon, Makedonia, Marokko, Nepal, Palestina, Peru, Polen, Sudan, Thailand, Ugangda

35 Foreløpige resultater Ca 340 pasienter har hatt oppfølging i minst 1 år Ca 180 pasienter har hatt oppfølging i 2 år eller mer Ca 90 pasienter har hatt oppfølging i 3 år eller mer Frafallsprosent er på ca 20 % i løpet av første år Signifikant reduksjon i grad av fedme etter både 1, 2 og 3 års oppfølging (KMI Z-score og IsoKMI) Ikke vektrelaterte mål Livskvalitet, komorbiditet, endrede matvaner, bedre fysisk form, økt deltakelse i fysisk aktivitet/mer fysisk aktivitet i hverdagen, endret kroppssammensetning, mindre skjermtid etc

36 Pasienter bydel (%) ,2 5,1 5,9 2,9 2,4 1,3 1,3 5,6 5,9 8,8 7,0 13,7 10,2 5,9 17,7 Nordstrand Alna Gamle Oslo Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner

37 - i Alna og Søndre Nordstrand

38 Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Norske Kvinners Sanitetsforening Helsedirektoratet Oslo kommune gjennom Oslo idrettskrets Fylkesmannen i Oslo og Akershus Samarbeid mellom Stor & Sterk, OUS Oslo idrettskrets Nasjonalforeningen for folkehelsen Norske Kvinners Sanitetsforening Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Norges Diabetesforbund Skoler og helsestasjoner i bydelene Alna og Søndre Nordstrand Utdanningsetaten Helse- og velferdsetaten Landsforeningen for overvektige

39 Mål Praktiske oppfølgingstiltak lokalt i bydelene Alna og Søndre Nordstrand. Integrering i nærmiljø Treningstilbud Matlagingskurs/kokeklubb Primærforebyggende tiltak (Petter Puls) Involvering av foreldre Brukermedvirkning Positive opplevelser i sitt nærmiljø Økt kunnskap om helse, ernæring og fysisk aktivitet Endrede vaner økt fysisk aktivitet og bedret kosthold Styrke treningstilbudet til en gruppe barn og ungdom som ofte faller utenfor organisert idrett Varig livsstilsendring med økt aktivitetsnivå, sunt kosthold, redusert fedme, bedre helse og livskvalitet

40 Samtalegrupper Foreldrering 5 samlinger Noen fastlagte tema, men for det meste etter ønske fra foreldre Tips og ideer for å få til endringer i praksis Oppmuntre foreldre til å komme med egne forslag til løsninger. Dele og få innspill fra andre Gruppemøter med barn, helsesøster, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog Bli kjent Hvordan har barna det? Arbeidsark Hva slags aktiviteter er det morsomt å holde på med

41 Matlagingskurs Matlagingskurs for barn og familie Utarbeidet eget oppskriftshefte Hvert kurs går over 1-2 kvelder 4-12 familier har deltatt på hvert kurs (18-29 personer) Eget matlagingskurs for ungdom Petter Puls kokeklubb på SFO eller i faget Mat og Helse

42 Kursdag 1 Tema Frokost Lunsj/matpakke Kveldsmat Mellommåltider Meny Smøring av matpakker Grønnsaker og dipp Smoothie Arbeidsark Min drømmematpakke Min drømmesmoothie

43 Kursdag 2 Tema Middag - hvordan inkludere mer fisk og grønnsaker Meny Grønnsaker råkost før middag Fisk ovnsstekt i form eller i folie Ovnsstekte grønnsaker Salatbar/buffet Fruktsalat Arbeidsark Min drømmemiddag Fiskemiddag Evaluering av kurs

44 Fysisk aktivitet Lavterskeltilbud i form av allidrett Varierte aktiviteter, brukermedvirkning Trening 2 ganger pr uke i hver bydel Grupper inndelt etter alder Bassengtilbud (avsluttet) Treningskontakt Judokurs i Alna bydel (introduksjonskurs) Ola dilt- orientering i Alna bydel Sommeraktivitet i Søndre Nordstrand bydel Sommertur til Tusenfryd Helgetur til Kobberhaughytta (september) og til Budor alpinanlegg (mars) barn og unge i alderen år fra begge bydeler Overnatting i lavvo Veldig vellykket!

45 Deltakere I overkant av 80 barn/ungdom i hver bydel har fått tilbud % med flerkulturell bakgrunn i begge bydeler Underkant av 50 % oppmøte Lite frafall

46 Positive opplevelser Stor bevegelsesglede hos barn og unge som møter på trening og andre aktiviteter. De opplever mestring Positive tilbakemeldinger fra barn, foreldre og lærere Møter andre i samme situasjon Sosialt nettverk. Får nye venner

47 Utfordringer Godt og tett samarbeid med helsesøstrene er avgjørende Kapasitet Helsesøster føler at de ikke klarer å ha tilstrekkelig kontakt med barna/familiene Sender mindre henvisninger enn før Barna/ungdommene som ikke møter Vanskelig å få med ungdom Store avstander Mange barn og unge med sammensatte problemer (utfordringer) Stor utfordring å få innpass i gymsaler og haller Hvordan få til videreføring? Lokal forankring