FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F O R T U O L I G Betraktninger omkring kontinuerig bokkfrysing av fiskefiet., (November 1960.) ES/BG R.nr.64/6041 A.h.5. B.ERGEN

INNHOLD Sammendrag og konkusjon: Vanig nåværende produksjonsmåte: Arbeidsomkostninger ved vanig produksjon: Fishsticks: Kontinuerig ommefryser: Kontinuerig båndfryser: Produksjonstekniske data og beregninger: Produksjonsarrangement: Manue arbeidskraft: Arbeidsomkostninger: Aneggsomkostninger: Vurdering av Ønnsomheten ved de forskjeige aternativer: a) Ved produksjon av bs og ikn. enheter: b) Ved produksjon av bokker ti fishsticks: s.., It It tt 4 5 7 8 O 13 13 15 15 17 18 21

- - Sammendrag og konkusjon. Disse betraktninger er et forsøk på forhåndsvurdering av hviken betydning en eventue kontinuerig bokkfrysing vi kunne få for produksjonen av frossen fiskefiet. Det gjøres oppmerksom på at ingen av de bokkfrysemetodene som omtaes er tistrekkeig utprøvet, og at derfor mange av forutsetningene for vurderingen er teoretiske. En viss usikkerhet i resutatene rent tamessig må en derfor regne med, men noen reativt store forskyvninger kan det ikke bi tae ome Produksjonen av frossenfiet, og da spesiet når det gjeder mindre enheter, er meget arbeidskrevende sik som den nå vanigvis foregår. Spesiet gjeder dette ae operasjoner fra fieten er skinnet og ti det ferdige produkt foreigger. Når det gjeder fietering og skinning derimot, har en etterhvert fått ganske bruk~ bare maskiner. De mest arbeidskrevende operasjoner er ubetinget renskjæring, ve21ng og pakking. Renskjæringen vi det i ae fa bi vanskeig å mekanisere. Dessuten vi det atid være ønskeig med skade- og kvaitetskontro på hver enket fiet, og dette vi det være naturig å foreta i forbindese med renskjæringon. Veiing og pakking av det ufrosne produ~t har der vært gjort mange forsøk på å mekanisere, men uten at der er framkommet noen øsning som er bitt noen suksess. Den vesentige årsak ti dette må antas å 1wre at den ferske ufrosne fiet er vanskeig å håndtere tifresstiende i mekaniske innretninger. Hvis derimot fietene først kan fryses i en kompakt bokk, vi en mekanisk oppdeing og pakking i mindre enheter adskiig ettere a seg gjennomføre. Ved oppdeingen av en frossen kompakt fietbokk i mindre enheter med bestemte må og bestemt voum, vi vekten av hver enhet være konstant, i hvert fa innenfor rimeige toeransegrenser. Dermed unngås veiing, hviket forenker det hee ganske betrakteig, Probemet bir da å fryse fietene i en bokk som egner seg for oppdeing ti mindre enheter med minst muig svinn, og uten sagsmessig forringese av suttproduktet. Probemet bir også å finne en bokkdimensjon som uten ekstra svinn ar seg oppdee i fest muig av de mindre enhetstyper det kan bi tae om. I så måte byr en kontinuerig frossen bokk på betydeige fordeer, idet dimensjoner i bokkens engderetning da når som hest kan avpasses etter behov. Frysing av kontinuerige bokker byr ikke bare på fordeer når det gjeder op~cteingen ti mindre enheter, men også produksjonsog arbeidsmessig. Hvis en produksjon av mindre enheter idet hee tatt kan baseres på oppdeing av større bokker, bør mået være en kontinuerig bokkfrysing hvis dette ar seg gjennomføre på noenunde rimeig måte. Når det gjeder prinsipper for sike frysere, er det ikke så mange som kan komme på tae. En har hitti festet seg bare ved to som muigens kan brukes, nemig: Lommefryserprinsippet og Båndfryserprinsippet

- 2 - Lommefryserprinsippet er beskrevet i tidigere notat av januar 1959, og båndfryserprinsippet i notat a / november 1960. Ved frysing i 'Vertikae ommer (ommefryserprinsippet) kan oppnås en kontinuerig bokk som eventuet kan oppdees i ~Tike som hest ønskede engder. Av hensyn ti fyingen av ommene kan antakeig ikke bod~tykkesen være mindre enn 70-80 mm. Og av hensyn ti konstruksjonen I';1å ikke bokkbredden være for stor. Av praktiske og konstruksjonsmessige grunner er en kommet ti at ommetv errsni tt 75 x 650 mm antakeig vi V83re det mest passende. Med denne ommedimensjon vi kunne fryses bokker som passer både for norske og amerikanske bs. bokker og for fishrticks. Ved frysing horisontat meom bånd (båndfryserprinsippet) oppnås også en kontinuerig bokk med de fordeer for senere oppkutting i ønskede engder som en sik bokk har. Båndfryserprinsippet har imidertid den store forde framfor ommefryserprinsippet at tykkesen a7 den bokk som fryses er den samme som for det endeige produkt. Derved bir svinnet ved oppdeingen ti mitadre enheter ads~iig mindre enn ved ommefryserprinsippet (se tab, s. 11). foruten at snittfatene på suttproduktet vi bi små og ite iøynefaende. Dette siste betyr antakeig en ganske stor sagsmessig forde ved produksjon av mindre konsumpakninger, men for fishsticks har det ingen betydning. Begge de nevnte produksjonsmetodene har imidertid den mange at ved produksjon av mindre konsunpakninger, vi disse kunne innehode småbiter uten nedre ~ektgrense, hviket muigens 't;'i kunne vanskeiggjøre sag på visse markeder. Arbeidsmessig byr begge ~etodene på store fordeer framfor den vanige produksjonsmetoden, spesiet når det gjeder produksjon av mindre konsumpakninger. Også her igger båndfrysemetoden betydeig bedre an enn ommefrysemetoden (se tabe 11, s. 16). Når det gjeder produksjon av fishsticks byr begge de nevnte metodene på store fordeer i forhod ti vanig metode når det gjeder produksjonssvinn (se tabe 14 s. 21). Båndfryseren igger også her noe bedre an enn or.u~efryseren. Ut fra de omtrentige pris- og ønssforhod idag og forutsatt sagsmessig og pri~nessig ikeverdige produkter ved de omhandede produksjonsmetodene, konmer en ti at Ønnsomhetsforbedringen (bortsett.fra forrenting og amortisering) ved produksjon av bs pakninger, at etter skurtykkesen, Ji utgjøre i i O,o9-0,12 kr/kg fiet ved ommefrycermetoden og 0,15-0,18 bånd-frysermetoden forhod ti vanig metode, og O,o45- O,o6 kr/kg fiet ved båndfrysenetoden forhod ti ommefrysemetoden~ Tas hensyn ti forrenting og anortisering av Økningen i aneggsomkostningenei kommer også driftstiden i betraktning og ønnsomhetsforbedringen pr. kg fiet vi da bi som angitt i tabe 13 b, s. 20.

- 3 - Vi en også ha ønnsomhetsforbedringen angitt i kr/år (etter avskriving og forrenting), må også produksjonskapasiteten tas i betraktning, og ved produksjonskapasitet ca. 600 kg fiet/h = ca. 14.000 kg fiet/døgn, bir da resutatet som angitt i tabe 13 a). Ved denne kapasitet og driftstid f.eks. 270 prod. skift/år vi da ommefrysemetoden kunne forbedre driftsresutatet med 85-125.00Q-kr/år og båndfrysemetoden med 165-185.000,- kr/år, i forhod ti vanig metode. Ved produksjon av fishsticks eer fishsticksbokker vi, under samme pris- og 1ønssforutsetninger som foran, Ønnsomheten i produksjonen (uten hensyn ti avskriving og forrenting av Økningen i aneggsomkostningene) at etter skurtykkesen, og at etter totasvinnets størrese ved produ~sjon av fishsticks ut fra bokker produsert på vanig måte, kunne bi: i i O,o9-0,14 kr/kg fiet ved ommefrysemetoden 0,13-0,18 båndfrysemetoden forhod ti vanig metode, og O,o3 - O,o4 kr/kg fiet ved båndfrysemetoden forhod ti ommefrysemetoden. Tar en hensyn ti avskriving og forrenting av Økingen i aneggsomkostningene --i ved produksjonskapasitet 600 kg fiet/h 14.000 kg fiet/døgn, den faktiske Ønnsomhetsforbedring bi som angitt i tabe 15. Ved f.eks. 90 produksjonsdøgn/år = 270 prod skift/år vi da,..'1mefrysemetoden kunne forbedre d-ri.ftsresu ta tet med 100-160.000,- kr/år, og båndfryseren med 140-215.500, kr/år i forhod ti vanig metode. Sev om en som foran nevnt, må regne med en viss usikkerhet i de forutsetninger som igger ti grunn for beregningene, kan der ikke være tvi om at både ommefryse- og båndfrysemetoden vi kunne gi betydeig ønnsomhetsforbedring i forhod ti vanig produksjonsmetode, i hvert fa når det gjeder de produkter som er tatt med i vurderingen. Etter dette skue det være no~så kart at det er av stor betydning å få fustendig utprøvet Gmmefryserprinsippet, og at det vi være av enda større betydning å få utprøvet båndfryserprinsippet. Det er da av største betydning at der egges vekt på mest muig asidighet ved begge frysemetoder når det gjeder bokkdimensjoner. Hest bør både bredde og tykkese av bokken kunne varieres.

- 4 - Betraktninger og beregninger. Vanig nåværende produksjonsmåte. Produksjonen av frossen fiskefiet sik som den vanigvis foregår nå, er meget arbeidskrevende. Fieteringen har hitti vanigvis foregått med hånd, men der er etter hvert utviket så gode biige fieteringsmaskiner, at sike antakeig etter hvert vi bi tatt i bruk også her i andet. Skinningen foregår som rege med maskin. Renskjæring \.'3 kontro av fietene foregår fortsatt uteukkende manuet, og vi vanskeig kunne mekaniseres. Veiing og pakking foregår manuet, og vanig framgangsmåte er at den renskårne fieten spittes og kuttes opp i mindre enheter som så veies opp i bestemte porsjoner, f.ek~. 0,5 kg's,,okg's eer større. Disse porsjonene bir så vanigvis pakket i seofan og kartong, og går ti frysing. Frysi~gen foregår vanigvis i fryseskap eer frysekana. Fietpakkene som ska fryses nå da passeres i større rammer eer former som så igjen paseres i fryseren. Etter frysingen må rar:unene tas ut av fryseren igjen og tømmes, og p::ld';:ono nå så eventuet fyes i større samekartonger før de går ti fryseager. At dette foregår manuet og er ceget arbeidskrevende. Ved håndfietering og produksjon som skissert har en føgende: Gjennomsnittig fordeing av arbeidsomkostningene ved produksjon av bs. pakninger Tabe. (i % av totae arbeidsomkostninger). Råstoffmottak (veiing, sky, sortering): 2. Fietering (ink. benkp~egg, håndfietering og skinning): 3. Pakking (renskjæring, kuttin~, veiing, pakking): 4. Eskebretting (tomesker) 5. Frysing (innsett, uttae, formtømming, emba., agring): S. OLbordfØring '. Diverse (avrinning, rengjøring, etc.): 29,5 5,- 33,- 5,- 13,- 1,5 13,- Ved produksjon av frossen fiet gjeder bestemte akkordsatser for ae operasjoner i produksjonen. For bs. D-fiet i 40 bs. kartong utgjør akkordsummen fra mottak aj råstoff ti skiping av fieten iat ca. 0,26 kr/kg fiet. I praksis viser det seg at en på grunn av skiftstiegg, overtid, tomgangsomkostninger, sosiae omkostninger etc. må regne med. Direkte arbeidsomkostninger = 0,45 kr/kg fiet % % % % 0/. to % %

... 5 _ Frysirg i fryseskap eer kana krever dessuten en mengde fo~nner Ger J.~:.. m;.jer som ejc' i stadig sirkuasjon meom pak~~- og fryseavdeing~nr Fartfrysing og iknende forhod medfører at fryseutstyret (rao~er eer former) utsettes for meget hardhendt behanding ved t0mni~~e~. Dette fører som rege ti hurtig deformering og stor oi~asjg ~v dette utstyret~ Sirkueringen av utstyret meom p0kke- cc fryso~vdeingen medfører også øket sitasje, og ikke minst ekstra passbet~vd Ved kraftig utførese og bruk av tykke materiaer, kan sevsagt evetiden forenges noe, men dette medfører betydeig fordyrese av utstyret, og gjør det tyngre og mer uhåndterig. Av sj.i~t fryseutstyr nå en ha nok ti fying av ae frysere pus oinst on c:~stra fc':cl å ha en fying ferdigpakket og kar når en fryser ska tømmes og fyes~ Bare ti fryseutstyr ~å en regne me1 en investc~i~g på cinst,- kr/kg døgnkap~sitet. På grunn av sitasjen må de.;te utstyret avskrives på maksimum havparten av den tid son er vn.nig ved maskinet utstyr. Med samrae avskrivningssats for hee prorukojonsanegg3t må en da for fryseutstyret regne 2, ~ h:r /kg døst1~a2)asi tet for å få rih:tige avskrivninger. Arbeidsom.kos_!:I:?~~~_!~: ~~cr ved v~,,n ig produksjon. Av c~ps~iingon foran over fordeingen av arbeidsomkostningene :'::::.?-.::.~t_ ' vet at 'IJtenom fieteringen utgjør pad<;;::ing og frysi:r:~g et 'Jtc=: (;o=.?!.';r ar?:~:i«'isomkostningene. Tar en i betraktning at de tutae t,:t ~~r::.::2.~~-~:::~uh:o;-~ -'c..~ :1i:o.gene ved produksjon av bs. pakninger c. tg j;:)'. ;[': ; k:;. /~_;_: :: fie t 7 får en a t så : Post. 3. Pa~k~-~g: 0,45 0,33 O,5o kr/kg fiet P o~-;:~ f.;. F'ry s~::1g: O, 45 0, 13 O,o58 Poet 3 og 5 tieao.: 0,46 0,46 ;::: O 208 kr/k~ fiet ==~========E====== Ved p?oauksjon av større enheter enn bs. vi post 3 (pakking) r8juseres noe, og desto mer jo større enheten er. Post 5 (frysing) vi d8rioot variere ite on enhetene er snå eer store. Soo eksempe kan nevnes at.,. FOJC' r~ c~; t.,:)o 81:' ad~ordsa t sen ved... c:;; ~ bs pa<;:n. ca. 88 % av ak>;:. ved bs. V(~Q O It? vad 2215\ 'O'.L..~~ It 75 % Y = TT 50 % Tabe Santidig har en føgende ootrentige arbeidsfordeing under Ontrenti~ ~?oc:t-- ~;- ;-~~;ad~ ing arbeidsfordeing ved i r_c~_l107erk/000 kg fiet % av SU:1 post 5 ( bs) 5 O \-., 5 O :~~~ ::~:------. -~ ::~ -1-~: :~~---- =~: :~----: ~ ~~ --. -~: ~~~---=~ =~ ~-- --~ ~~-- T?e!J.C~',...,..;ncr 7..-~~,r: ' -~no- 1 a <f' c 4 2 '76 Iv._::..t!!.u....:-1 -'--.i!. f:-:>' ~... ~.i.~~ t.~.. 5 V~ ;:J U' 'a Veiirg! 10,3 3,2 2,76 Enbaering 14,9 12,8 3,3o Sett~ i ra-rjl'j!:?.~:-. 2, 3, 6, 33 8 Ci:1 p c :3 t 5 3 tj ' 4 2 4? o 2 o ' 15 20,- 30,- 43,3 6,7 100 26,7 13,3 53,3 6,7 100 13,7 13,7 66,- 6,6 100

- 6 - ut fra foranstående konmer en da ti føgende ontrentige: Tabe 3. Fordeing av arbeidsomkostninger under post 3. Pakning: ( bs.) (kg) 0,455 5 2,275 O 4,55 Renskjæring, kutting: (kr/~g fiet) Veiing: ( h ) Embaering ( ) Sette i rammer ( ) Sun (kr /~g f i et ) O~o3o o,o45 O,o65 O,oo O, 5o O,o352 O,o75 O,o7o5 O,oo88 0,132 O,o55 O,o55 O,o745 O,oo75 0,113 Renskjæringen kan en gå ut fra er ike arbeidskrevende for samtige pakningstyper. Oppkutting av fietene er imider~~d nindre påkrevet ved store enn ved små pakningstyper. Atså skue en vente større arbeidsonkostninger ved bs. enn ved 5 og 10 bs. pakninger. At dette ikeer tifee i oppstiingen foran, tyder på en dårigere akkordsats for bs. enn for 5 og 10 bs. pakninger. Fishsticks. I de senere år er produksjonen av frossenfiet ti fishsticks bitt ganske betydeig. Ti sik produksjon er imidertid ae de vanige frysemetodene mindre veegnet. Ti fishsticksproduksjonen foranges der meget konpakte fietbokker uten huroc og hest av nest cuig reguær form. Bokker SOQ ikke er het reguære oå være så rikeig dimensjonert at de ved renskjæring gir en reguær bokk med nøyakt'g de må son kreves. Ved de vanig brukte frysere SO@ tunneer og patefrysere er det vanskeig å oppnå bokker ~ed absoutt reguær forn og konstante dinensjoner over at, både fordi formene eer ramnene son bokkene fryses i atid vi deforneres noe under frysingen på grunn av det forhodsvis store trykk som er nødvendig for å oppnå ;istrekkeig kocpakt bokk, og fordi frysefornene etter h~ert atid vi bi mer eer nindre deformert på grunn av nødvendig hardhendt behanding, og fordi en jevn sammentrykking ti absoutt konstant avstand overat meom frysepatene er vanskeig. For å være si~ker på at de på denne måten frosne bok~er innehoder en reguær bokk oed nøyaktige dimensjoner over at, må da fryses en bokk med rikeige dinensjoner. Ved den senere avretting (beskjæring) av bokkene vi en få et avskjær som har iten verdi i forhod ti fietverdien. Avskjæret kan sevsagt nyttes ti annen produksjon son f.eks. middagshernetikk, eer iknende, og kan da uuigens utgjøres i ca. 0,8o kr/kg, mens verdien på fieten er ca. 2,50 kr/kg. Svinnet ved beskjæringen av bokkene nå en regne med utgjør minst %, antakeig bør en regne med 2-3 % og kanskje 1-::er. Et annet forhod ved bokkfrysing på denne måten er at der vi skies ut fiskesaft mens de fyte formene agres før frysingen. Denne fis~esaft bir iggende igjen i formene som is etter at de er tøot etter frysingen. Dette svinn kan utgjøre fra 0,5 ti 1,5% av bok~en.

- 7 - Ved frysing av bodæ r ti fishsticks, må en r-~erfor ved de vanig brukte fryseoetoder regne ned iat 2 ti 5 % av fietmengden (og ):anskje ner) i fryse~ og avrettingssvinn. Muigheter for mekanisering. Som foran nevnt utgjør de direkte arbeidsomkostningene ca~ 0,45 kr/kg fiet ved produksjon av bs. pakker, atså en betydeig de (ca. 15 %) av produktets sevkostende. En mekanisering burde såedes kunne gi ganske store utsag i Ønnsomheten forutsatt at den ikke bir aneggsmessig uforhodsmessig kostbar. Som nevnt foran eksisterer der fere brukb~~e fieteringsmaskiner som vi kunne redusere fieteringsornkostningene ganske betydeig. Det sanme gjeder også skinningen. For renskjæring og oppkutting av fietene eks sterer der imidertid ikke brukbare arbeidsbesparende mekaniske innretninger, og en må regne med at sike innretninger vanskeig ar seg age på en brukbar måte. Veiing og embaering før frysingen. Arbeidsbesparende nekanisk veiing basert på vektprinsippet ar seg også vanskeig gjennomføre tifredsstiende. En automatisk veiing basert på voug1r:1åing skue derimot være ettere gjennomførbar, f.eks. ved mekanisk oppdeing av en frossen eer u frossen kompakt fietbokk i bestemte voumenheter. Vekten av si{e bestemt voumenheter fiet vi være konstant, forutsatt at bokken er kompakt, men dette er også en absoutt forutsetning. I tidens Øp er der framkommet fere forsag og patenter vedrørende me:anisering av veiingen ved voun-måing. De so1:1 er kjc~t av disse arbeider samtige med ufrossen fiet, og forutsetter igrunnen ~ekanisk embaering av hver enhet før frysinsen. Så vidt en vet, har ingen av disse forsagene fått noen praktisk betydning antateig fordi ingen øsning har fungert tifredsstiende. Mekanisk e~baering av ufrosne bokker synes dessuten vanskeig å øse tifredsstiene. For frysing av embaerte enheter eksisterer der et ferta kontinuerig arbeidende frysere~ Sike frysere har imidertid ikke fått noen anvendese her i andet. nntakeig er de itt for ensidige og kostbare, og muigens også mindre driftsikre. Veiing og enbaering etter frysing. Både veiing og embaering ar seg ettere mekanisere etter frysingen ved oppdeing av en diskontinuerig eer kontinuerig frossen kompakt bokh:. VaLsh:eighetene her er å finne fr2.. m ti en rimeig, eastisk, driftsikker og ite arbeidskrevende frysemetode som gir en absoutt reguær bokk, soq i den etterføgende produksjon hest ikke gir renskjæringsvinn, og son Gir tstrekkeig nøyaktig vekt på de enkete enheter ved den senere oppdeing ti mindre enheter med konstant voun. J?>rober:1et er også å finne fram ti en oppdeing snetode ti mindre enheter som ikke gir nevneverdig svinn. Saging er en enke og driftsmessig god oppdeingsmåte, men medfører nokså mye svinn.

- 8 - En må regne med en vanig skurtykkese på 0,5 - mm. Utstansing av bokkene vi gi ite svinn, men.,er bare brukbar for mindre bokktykkeser. Der er også forsøkt andre oppdeingscåter uten tifredsstiende resutat. Hva sags fryseoetode son vi egne seg best for en produksjonsmåte som antydet, kan sevsagt diskuteres, men så mange brukbare framgangsmåter er der ikke å vege i. Frysemetoden bør i hvert fa best muig oppfye føgende krav:. Bokkene må kunne fryses uten embaasje. 2. Der bør kunne fryses bokker med absoutt reguær form og konst~nte må for å få minst muig svinn ved oppdeing ti mindre enheter. 3. Bokkene må være kompar..te uten nevneverdige hurom. 4. Bo-~ken eer botkene som fryses bør være kontinuerig sik at oppdeingen etterpå kan foretas i forskjeige engder etter ønske. Derved oppnås muighet for mindre svinn og mindre manuet arbeid. 5. Bokkens tverrsnitt bør være sik avpasset at svinnet ved oppkuttingen ti mindre enheter bir minst muig. 6. Fryseren bør kunne omsties ti frysing av bokker med forskjeig tverrsnitt, i hvert fa de mest aktuee. 7. Behovet for nanuet arbeid må være minst muig.. 8. Driftsikkerheten må være stor. 9. Anskaffeses- og aneggsomkostningene bør være avest muig. Der er da to prinsipper som synes å være de som eventuet best oppfyer nevnte krav. Disse har en kat a) Kontinuerig ommefryser b) Kontinuerig båndfryser Kontinuerig ommefryser. Frysing av uem.baerte bokker i ommefryser er der eksperimentert en he de med, og i vedagte notat av januar 1959 er i korthet gjengitt de viktigste erfaringene. I samme notat er beskrevet et forsag ti omnefryser for kontinuerig bokkfrysing. Der er ingen tvi om at en sik fryser vi kunne redusere arbeidsomkostningene ganske betrakteig, og også svinnet ved produksjon av bokker ti fishsticks. For at fietene ska bi iggende noenunde veordnet i bokken, og bokken bi tistrekkeig kompakt, må fryseomrnene ha en viss bredde, hest ikke under 70-75 mm. Jo tykkere bokken

- 9 - er, desto større bir svinnet ved den senere oppsaging ti mindre enheter. Dessuten øker frysetiden uforhodsme~sig meget med økende bokktykkese og dette krever igjen større fryseommevoum~ Dette med svinnet er en mange som spesiet vi gjøre seg gjedende ved produksjon av bs. eer '2 kg's pakker når ønnsomhetssammenikning ska gjøres med manue produksjon av bs. bokker pakket før frysingen. Tykkesen og bredde på bokken som fryses må avpasses etter dimensjonene på de endeig enheter som bokken ska oppdees i, for at der ikke ska bi skaker ti overs ved oppdeinge. Da de forskjeige pakningstyper har tides meget forskjeige må, og sev samme pakningstype f.eks. bs. pakker også kan ha forskjeige må, er det vans~~ig å finne en bokktype som vi kunne dees opp ti hviken som hest mindre enhet som er i bruk. En må derfor bestemme seg for et begrenset anta enhetstyper som bokken bør kunne oppdees i, og avpasse ommedimensjonene etter dette. FryserGn bør imidertid ages sik at den eventuet kan ombygges forhodsvis ett ti andre bokkdimensjoner. For dimensjoneringen av fryseommene er det næriggende å egge ti grunn den norske standard 22,5 kg's bokk som egner seg både for fishsticksproduksjon og oppdeing ti bs. pakker. Bokkens tykkese bir da 75 mm, og bredden et mutipum av 200 pus tiegg for snitt-tykkese ved oppskjæringen, f.eks. 602 eer 803 mm. Ameri~ansk bs. pakke har måene 8.Yi' x 3 x 1/8 = 216 x 75 x 29 mm. Bodttykkesen 75 mm vi såedes også passe for amerikanske forhod, men bokkbredden må da være et mu] J;.ipum av 216 mm, f.eks. 648 eer 864 mm (puss tiegg for saging). Lommetverrsnitt 75 x 650 7 eer 75 x 867 mm passer atså uten videre for amerikanske bs. pakninger. Ved å egge inn 48, henhodsvis 64 mm tykke avstandsstykker i ene siden av hver omme, vi samme ommene være ike brukbare for frysing av 602, henhodsvis 803 mb brede bokker. Som tidigere nevnt må en regne ned 0,5 - mm skrutykkese ved sngtngen. 3gner en spesifikkvekt fnr frossen fiskefiet = ca.,o g/cm, vi en da få føgende: Tabe 4. Svinn ved oppskjæring ti bs. bokker. Pakningstype Skurtykkese (mm) Oppsagings-svinn: Ved ommebredde: Ved ommebredde: Differanse 650 mm 867 Norsk 0,5 1,0 1,775 % 3,55 1,800 3,6o O,o25 % O,o5 Amerikansk 0,5 1,0 % 1,875 % 3,75 %,900 3,80 % O,o25 % O,o5 % Svinnet ~ed oppsaging ti bs. bokker vi atså teoretisk utgjøre fra 1,78 ti 3,8% av fieten, at etter skurtykkese og bok':type. Øking av omme bredden gir Øking av sagesvinnet, men ganske ubetydeig.

- 10 - I betraktning av tidigere omtate store forskje meom verdien på fieten og på svinnet vi atså oppskjæringssvinnet kunne representere et ganske betrakteig produksjonstap (O,o3-0 1 o65 kg/kg fiet). Dette er ganske meget, og kan føre ti at en mekanisert produksjon av bs. pakninger~som antydet vi bi ite ønnsom i forhod ti vanig manue produksjon. For fishsticks bir forhodet et het annet. Sagsvinnet fra en reguær renskaret bokk av bestemt størrese bir her det samme enten boh:ken er frosset i form på vanig manue måte, eer den er frosset kontinuerig i ommeftyser. Kontinuerig ommefrysing har im:t.rertid den store forde at det ikke er nødvendig å avrette og renskjære bokkene sik som ved vanige formfrosne bokker. Ved ommefrysing unngås atså renskjæringssvinnet og ekstra arbeid i den forbindese. Heer ikke vi en få det safttap som er tidigere nevnt for vanig bokkfrysing i former. Ved produksjon av fishsticks må en derfor regne med at kontinu~ erig ommefrysing vi gi 2-5 % mindre svinn enn frysing av bokker på vanig måte i former eer rammer. Dette vi bety gans~a mye for J.c::)nnsomheten, som en senere ska se. Kontinuerig båndfryser. For :t roduksjonen av mindre konsumpakninger som f.eks. bs., vi det være en stor forde om der {unne fryses en kontinuerig bokk av samme tykkese som de bokker den ska oppdees i, både av hensyn ti oppskjæringssvinnet som da vi bi minst muig og idte minst av hensyn ti det endeige produ;;:ts utseende. Det endeige produkt vi da få snittfater bare i endene og på sidene, mens både over- og undersiden vi vise de enkete fietstykkene som de er agt ned i bokken uten snittfatepreg. Dette er en ~,;etydeig sagsmessig forde framfor o1mnefrysing, hvor både over- og undersidene av f.eks. bs. bokkene vi bi snittfater. Ved produksjon av fishsticks spier ikke dette noen roe, men også for fishstick får en fordeen med mindre svinn. For bs. bokker av norsk standard bir da bokktykkesen 31 mr:1 og for amerikansk standard 29 01:1. Vans-teigheten ved sike små bokktykkeser bir antakeig å få en tistrekkeig kompakt bokk. For å kunne oppnå dette er det muig at fietene, i hvert fa når de er tykke, må spittes opp i tynnere fak som ettere vi pakke kompakt. I hvert fa må en regne med at jo tynnere bokken er desto vanskeigere bir det å gjøre den tistrekkeig kompakt uten at for vidtgående oppdeing av fietene. Nevneverdige tynnere enn 30 mm antar en bokken ikke kan være, og for fishstic~:s bør da ver;es 36 nm. da: Ved oppsaging av sike kontinuerig frosne bokker får en

Tabe 5. - 11..,. bs. bokker Fish- Norsk 1 Amerik. sticks (200x75x31](21Sx75x29) (99x36x4) --~-~-==-~---~==-~~=====~-------t--==-~---~~t--~-~--=~-= ---~~-----.1 Tverrsn. av frossen bokk:, 1 J- a) Kont.in, omx:1efryser: j 605x75 ; G<.~2:tr75 605x75 b) d bånd- 1 605x31 6<=:Gx29 G05x3G Sagsvinn ved,o mm skurtykkesef -----------+------------ a) Kontin. ommefryser i 3,55 %, 3,75% 8,7 % b) Kontinø bånd= 11 Differanse: Sagsv:tnn O, 5 nn sturtydcese: a) Kontin. ommefryser b) bånd- Differanse: 1 1,67 1 1,64 11 7,3 1--~--------~~--~----~r-~------~ 1,88 % 2,11 % 1,4%! OI! 1,78 /v 1187 11 0,24 0,82 0,914 %,o5 % % 4,35 % 3, 65 0,7o% Av foranstående oppstiing framgår ~et at sagsvinnet vi bi betydeig mindre ved de tynne bokkene fra båndfryseren enn vod de tykke fra ommefrysereuu Ved prod~ksjon av. bs. bokker vi sagsvinnet bi fra,o ti 2,o % av fietoengden = 2-4 øre/kg fiet, cindre ved båndfryseren enn ved onmefryseren. Som en ser.ere ska se, vi dette be~y ads~iig for ønnsomheten. I notat av novenber 1960 vedrørende kontinuerig bokkfryser, er nær8ere beskrevet et forsag båndfryser som burde ha mye for seg og derfor absoutt bør forsøkes. Sevsagt er der u sikkerhetsoooenter ved denne so~ ved enhver nykonstruksjon som ikke er utprøvet, og i notatet er nevnt ende punkter so~ kan tenkes å skape vanskeighetero Hvorvidt disse vanskeighetene virkeig vi oppstå, og om de i tifee kan overvinnes, kan bare karegges ved forsøk. Muighetene for å finne fram ti en tifredsstiende øsning er imidertid så gode at fryseren absoutt brjr utprøves. i Produksjonstekniske data og beregninger. De nest rasjonee produksjonsforhod fås når at utstyr er kapasitetsmessi~ riktig avpasset, og arbeidskraften best muig utnyttet. Fietering.. Første betydningsfue edd i produksjonen er fieteringen son mest rasjonet gj~res gaskinet. De naskintyper son antakeig vi komne nest i betraktning for norske forhod har en kapasitet på 15-20 fisker/oin. = 1.500-2.000 kg fisk/h = 600-800 kg fiet/h. Henskjæring. Henskjæring og eventuet spittivg av fietene vi scm. nevnt tidigere vanskeig kunne gjøres maskinet. Ved manue renskjæring karer en person (kvinne) 300-400 kg D-fiet/h. Atså skue 2 rens'i:j23rere passe bra ti fi1eteringskapasi teten.

= 12 - Ved de videre beregninger v.i det være.. en torde; å kunne regne med en bestemt produksjonskapasitet, og det vi da være rimeig å regne med kapasiteter for fieterin~ og ranskjæring som en er sikker på ikke igger for høyt. Det er da rimeig å regne 300 kg/h pr. renskjærer og 2 renskjærere for fieteringsmaskin. Atså vi en i ~J~t føgende regne med Frysing: Produksjonskapasitet: 600 kg fiet/h = 14.000 kg/døgn. Regner en med fiettenperatur før frysingen ca. + 2 C og etter frysingen - 20 C midt i bokken, får en ved - 40 C fordampingstemperatur: Tabe 6. Frysetider for de aktuee bokktykkeser: ca. 15 min. for 29 og 31 mm bokker ca~ 20 36? ca. O 16 Ved ommefryser må en dessuten regne med ca. 10 min ti tining~ uttak og fying av ommer sik at rundetiden pr. charge bir iat 90 min. Frysekapasiteten Toør være den samme som fieterings~ og renskjærekapasiteten atså iat = ca. 600 kg/h = ca. 14.000 kg/døgn~ Lommefrysere: Av hensyn ti fyingen bør antakeig ikke bokken skyves ned i o1mnen mer enn 500 ~n ved hver tining. Ved ommetverrsnitt 602 x 75 mm må en da for å dekke foran nevnte produksjonskapasitet ha føgende Lommeanta iat: 40 Av konstru'[sjonsmessic;e hensyn bør anta{eig dette or.une~ anta fordees på Båndfrysere: 4 frysere. NØdvendig engde av fryseseksjonon vi avhenge av bokkbredde og tykkese. En får: Tabe 7. Ved b :,kktydtese: 31 mm 36 mm -- Taor.. båndhastighet: ved bokkbredde 400 48 m/h 42 m/h ty ved 600 32 28 11 ved 800 24 21 Teor. fryseengde: ved bokk bredde 4< o 12 m 14 m t ved 600 8 9,3 m ved 00 6 7,-

- 13... Lengden av fryseren avhenger som en ser i høyeste grad av hviken bokkbredde en vi bruke. Ved produksjon av mindre enheter som bs~-pakninger og fishsticks i umiddebar tiknytting ti båndfryseren, kan bokkbredden være stor og dermed fryseren forhodsvis kort. En bokkbredde på 600 mm skue imidertid være meget brukbar også ti andre formå, og en vi derfor i disse betraktninger regne med 600 min bokkbredde. For å dekke nevnte produksjonskapasitet må da fryseren ha en fryseengde på cao 8 m iato Derti kommer innføringsengde og uttak, sik at engden iat bir minst 10 meter, hviket muigens kan bi noe uhensiktsmessigo Det mest hensiktsmessige vi antakeig være å dee frysekapasiteten opp på 2 eer fere frysere som da bir tisvarende kortereo Med hensyn ti betjeningen vi 2 frysere være meget hensiktsmessig, idet de 2 renskjærerne som kreves for å dekke forutsatte produksjonskapasitet, samtidig med renskjæringen vi kunne mate hver sin fryser. Produksjonsarrangem~~~ For å kunne gjennomføre en noenunde riktig vurdering av de forskjeige fryse~ og produksjonsmetodene, må en finne fram ti det mest hensiktsmessige produksjonsarrangement i hvert tifee, eg på dut grunnag forsøke å finne hvor stort det manuee arbeidsbehov vi bia Vedagte skisse X - 60 viser hvordan det antakeig mest hensiktsmessige produksjonsarrangement omtrentig vi bi ved bruk av ommefrysere og skisse X - 61 viser samme for båndfrysere. I begge tifeer er produksjonskapasiteten den samme, nemig ca. 15 tonn fiet pr~ døgn, og begge skisser viser arrangement het fram ti ferdigembaerte bs.-pakningerq Det framgår av skissene at aternativet med ommefrysere antakeig vi bi en de mer passkrevende enn aternativet med~. båndfrysere. Manue arbeidskraft~ Hensikt on med ommefryser-~ og båndfrysermetodene, er å rasjonaisere veiing, pakking, frysing og embaering, eer med andre ord ae operasjoner etter scinningen~ Ae operasjoner før renskjæringen har derfor ingen betydning for denne vurderingen, og kan derfor ses bort frao Ved ommefryserarrangementet kan vanskeig renskjærerne samtidig betjene fryserne, hviket tydeig nok vi ses av skisse X - 60. Fyingen av fryserne må foretas fra en transportabe innretning som kan fyttes fra fryser ti fryser f.eks. en vogn hvorfra fietene kan egges over i fryserne enketvis manuet. En mokanisering av denne operasjon synes å bi forhodsvis kompisert og kostbar, og vi antakeig vanskeig bi ønnsom. Regner en med at gjennomsnittsvekten prv renskåret fiet er ca. 0,5 kg, kapasiteten som forutsatt= ca~ 600 kg fitt/h, frysetid 80 mm, tine- og nedpressingstid 10 min~, får en: Prod~kapasitet: Fryserfying: 600 kg/h 225 kg ca. 1.200 fieter/h cao 450 fieter

DisponJ.~f.e - 14 - tid ti transport av fiet og fying av fryser: 60 r. 225 --s-oo 22,5 min. 23 min. Seve ieggingen av fiet i fryserne bør kunne skje med 40 = 60 fieter/minø som gir: Fyetid: 8-11 min/fryser Atså har en igjen 12-15 min/fryser ti fytting og fying av vognen, og dette skue være fut tistrekkeig tid for en mann ti å kare både fying av fryser og fytting og fying av vogn. Ti tining, nedpressing, kutting av bokker og øftn~ av stemper har en som for fy}ingen 23 min. ti disposisjon. Ti tining og pressing må en regne med at 10 min. vi være nok. Kuttingen må kunne gjøres 111od ca., 4 bokker/min., atså iat 2 1 /z- 3 min/fryser. LØftingen av stempene kan ikke ta mer enn et par minutter. Der skue såedes være rikeig tid for en mann å kare ~amtige nevnte operasjoner, og det er sannsynig at han også vi kare stapingen av bokkene for enden av transportbåndet. Ved produksjon av bokker for fishsticksproduksjon vi manuet arbeidsbehov videre bi uavhengig av prodw~sjonsmetodene for bokkene, og kan derfor hodes utenfor denne vurdering. Produksjon av bs. -bo~ker forutsettes å.f:o:-:-,~gå i direkte tiknytting ti bokkproduksjonen, sik som antydet i skisse X - 60 og en korner da ti at angsdeingen av bokkene bør kunne foregå med ca. 2 bokker/min. For en fryserfying vi da angskuttingen kreve ca. 5 min. Ved produksjon av bs6-pakninger ska hver bokk kuttes opp i 48 enheter~ Kuttingen av bs. bokkene bør kunne s.-~:je med ca,.? stk. /min. = ca. 4 min. /bokk = cao 40 min,/fryser. Kuttingen av bs.-bokkene må atså dees på 2 sager og 2 mann hvis hver sag skjærer bare en bokk hver gang. Det skue imidertid ikke være noe iveien for at en sag kan skjære både 2 og fere bokker i hvert kutt, og dermed skue sag og mann kunne kare bokkkuttingeno Hvis sagen karer 3 stk. bso-=bokker på en gang, v i bs.~bnkk-kuttingen med mann kreve cao 13 mino pr. fryserø Atså er der enda igjen ca. 10 min. og samme mann skue derfor også kunne kare forannevnte angsdeingen av de st ::'{'r~ bokkene e Embaeringen av bs~-bokkene regner en mad vi kunne foregå automatisk i en embaeringsmaskino Pakking i ytterkartonger og innsett på ager bir arbeidsmessig de samme ved samtige produksjonsmetoder og kan derfor uteates fra denne vurdering. Ut fra disse betraktninger får en da:

- 15 - Tabe 8, Mannskapsbehov ~.:ed Renskjæring, kutting: Fying fryser ink. transp. Betjening fryser (tining, pressing, kutting, staping) Kutting av bokker ti bs. bokker Tisammen + forefaende hjep Iat: produksjonskp,pasi tet 600 kg fiet/h Personer/skift Ferdige Bokker os~pakn- ti fishsticks 2 2 Ved båndfryserarrangementet vi som det framgår av skisse X - 61 renskjærerne meget godt ogsa kunne mate fryserne uten at dette vi bety noe nevneverdig merarbeid. Seve fryserne arbeider automatisk, og det vi også engdeskjæringen av bokkene nokså ettvindt kunne gjørea Også tverrkuttingen av den kontinuerig frosne bokken burde nokså ett a seg automatisere med egnet sageer kutteinnretning. I det foresåtte arrangement everer hver fryser ca. 16 m/h av en bokk som er 600 mm bred og 31 mm tyk'i:. Av hensyn ti matingen bør antakeig ikke bokken bringes ma~ enn ca. 0 1 5 m fram hver gang båndene beveger seg. Dette medfører at båndene må bevege seg 0,5 m fram 32 ganger i timen. Sev om frysing, oppsaging og embaering foregår automatisk må en regne med at der vi kreves en mann/skift ti å føre oppsyn med maskineriet. Av samme grunner som nevnt for ommefryse~ metoden ser en også her bort fra arbeidet med fying i ytterkartonger og innsett på ager. Ved produksjon av bokker for evering ti fishsticks hodes av samme grunner som nevnt for ommefrysing, at arbeid etter produksjonen av seve bokkene utenfor denne vurdering, og en får da: Tabe 9o Mannskapsbehov ved produksjonskapas. 600 kg/h: Renskjæring, mating frysere Pass maskiner, etc. Tisammen 5 Personer/skift Ferdige Bokker ti bs.pakn. fishsticks 2 2 3 3 4 5

Ved vanig produt:sjonsmetode vi en ved produksjon av bs.-pakninger ha føgende: Tabe 10~ Manns~apsbehov ved kapasitet Renskjæring, kapping: Veiing: ::Pah:king: Fying fryserammer, innsett, uttak av frysere, tømming rammer Arbeidsomkostninger: Tisammen: 600 4 6 9 3 22 kg fiet/h: pers o/skift n pers. /s'!:ift Ved vurderingen av arbeidsomkostningene må det være en forutsetning at den enkete arbeider tjener noenunde det samme ved samtige aternativer, og at dermed hver enket arbeider koster bedriften det samme Arbeidsomkostningene skue dermed kunne bestemmes forhodsvis etter mannskapstaet når en kjenner arbeidsomkostningene ved en produksjonsmetode. For produksjon av bs.-pakninger er en tidigere kommet fram ti faktiske pakke~ og fryseomkostninger = O, 2o8 kr /~::g. Ved produksjon av bokker ti fishsticks kan de faktiske arbeidsomkostninger ved vanig produksjonsmetode bestemmes forhodsvis ut fra gjedende akkordsatser for bs. og 22,5 kg's pakninger ved vanig metode. Disse forhodstaene er: Dette gir da: Tabe 11. For bss-pakninger: For 22~5 kg's 10,9 5,5 Arbeidsomkostninger fra skinnet fiet ti ferdige bs. pakninger og bokker ti fishsticks. Ferdige Bokk6r ti bs.-pakn. tiebsticks Vanig manue metode 0,20t? kr/kg fiet 0,105 kr/kg fiet Lommefryse-metoden O,o57 O,o47 Båndfryser 11 O,o28 O,o28? Aneggsomkostninger: For vanig produksjonsmetode for bs.-pakninger må en regne med føgen~e Ansagsvise aneggsomkostninger: for kapasitet ca~ 600 kg fiet/h

... 17 - Tabe 12~~ Produksjonsutstyr omfattende pakkebord, veiebord, vekter, transportører: ca~~ kr.. 30.000,- Fryseskap ( s stk)~ 100.000,- Fryse:rammer: 14.000$- Diverse trans p. : 6. 000,- Tisa~nen ----------------~-- ca. kr. 150.000,- ----------------~-- For ommefrysermetoden er det meget vansj~eig på nåv2erende tidspunkt å kunne si hva aneggsomkostningene vi bi. Ut fra erfaringer med iknende frysere er det sannsynig at de foresåtte ommefrysere vi koste ca. 50.000 kr/stk. I tiegg kommer så transportbånd for de ferdigfrosne bokkene. Ved produksjon av bs.-pakninger kommer dessuten i tiegg sager eer andre kutteinnretninger og emhaeringsmaskino Rent ansagsvis kan muigens settes: Sannsynig aneggsomkostninger: Ved produksjon av fishsticksbokker: ca. H Ved produksjon av bs.-pakninger: kr. 230.000, 300.000,- Ved båndfrysermetoden er det også meget vanskeig på nåværende tidspuntt a tunne si hvor store aneggsomkostningene vi bi, men en skue anta at de vi bi ite forskjeige fra aneggsomtostningene ved ommefrysemetoden, atså Sannsynige aneggsomkostninger: Ved produksjon av fishsticksbokker: ca, Ved produksjon av bs.-pakninger: kr, 230.000, 300.000,- Vurdering av Ønnsomheten for de forskjeige aternativer, Setter en: At. I At.. :n:i At. I I I og videre H. F p = s = ][ f = s a = V = A = K = Vanig produksjonsmetode Lommefrysemetoden Båndfrysemetoden råstoffkvantum (kg/år) sagspris fiet eksk. embaasje (kr/kg) fietavfa eksk. n sagavfa råstoffpris (kr/kg) fietutbytte etter renskjæringen (kg/kg råst.) svinn etter ren-skjæringen (kg/kg fiet) arbeidsomkostn. fra skinnet fiet ti ferdige bs.-pakninger (kr/kg fiet) øvrige variabe prod. omk. (kr/kg fiet) forrenting og amortisering av pakke-, fryse-, sage- og embaeringsutstyr (kr/år) ae øvrige faste omkostninger ( '' )

Netto driftsoverskudd: N = F fr(-s)+p f R+S fr s-ir=a fr-v fr-a-k () Det som har interesse i denne vurderingen er om, og i tifee hvor ~eget ommefryseraternativet og båndfryseraternativet forbedrer Ønnsomheten i forhod ti den nå vanig brukte manuee produksjonsmetode. Av foraastående konstanter må nødvendigvis R,F,P,S,I,f,v og K v.ære de samme for samtige aternativer. Setter en videre: Nv = netto driftsoverskudd vred At I: vanig metode n N = At. Jt I : ommefrysermet.. tt Nb n At. JIJ[ I : båndfryser n får en: Ved produksjon av bs. og iknende enheter: N = Nv = fr( av -a) -frs ( F-S) -(A-Av) og Nb - Nv = fh(av-ab) -fhsb(f-s) ~(Ab-Av) og Nb - N fr(a-ab)+frf(s-sb)-srf(s-sb)-(ab-a) Under de nåv23rende pris~ og produksjonsforhod kan en som noenunde vanige gjennomsnittsta regne med 2,5o kr/kg (eksk. embaasje) s 0,8o n f = 0,43 kg/kg Dessuten er en tidigere kommet fram ti:. At. ][. av = 0,208 kr/kg fiet At. II: a. O,o57 At.JIIJI: ab O,o28 n At. I JI : s = O,o36 kg/kg fiet ved t = O,o At. JIII: sb = O,o7 yt O,oo85 At. ][ : SV = o,o 0,5,o 0,5 mm skur YV Disse ta innsatt i formene foran gir: Økning i driftsoverskuddet (uten forrenting og amortisering av Økede aneggsomkostninger). a) Ved,o mm skurtykkese: N... Nv = O,o336 kr/kg fis-;: O,o 97 kr/kg fiet Nb... tt Nv O,o65 O,5o Nb - N = O,o264 O,o613 b) Ved 0,5 mn1 skurty~:~ese: N... Nv = O,o517 h:r/kg fis~ O,2o ~r /kg fiet 11 V9 yt? Nb - Nu O,o112 o' 166 o Yf n Nb N O,o95 = O,o453 -

~ 30.000,~ - 19... En rimeig avskrivningsprosent for utstyret vi antakeig være 15 % p.a. og forrenting = 5 % pja. vi også være rimeig å regne. Ut fra foran nevnte ansagsvise aneggsomkostninger får en da: A ~ Av Ab = Av Ab - A = Disse taene innsatt i (300.000 = 150~000) 0,2o (300J000 150~000) Ot~O = (3oo.ooo 3oo.ooo) ot2o formene foran gir: 30.000,- k:t /år 30.000,- tt O,- a) Ved, o mm skurtykke:se: N Nv O,o386 R - 30.~00,- Nb - Nv O,o65o R - 30.000,- Nb N 0,264 R b) Ved 0,5 mm skurtykkese: Dette gir videre: N Nv O,o517 t?, - 30.000,- ' Nb Nv O,o712.I., Nb - N O,o95 H Minste råstoffkvantum for bedre Ønnsomhet enn At. I a) Ved,o mm At. II: R min. = At. III: At. I I: At. I][ JI: R min. b) Ved 0,5 mm R min. H min. skurtykkese: 30.000 O,o386 700 000 30.000 O,o65 460.000 30.000 0 1 o517 30fi000 O,o712 kg/år = 520.000 kg/år 420.000 54 32 40 29 prod. skift/år prod.skift/år Det framgår av foranstående at at etter hvikens skur~ tykkese en må regne med ved oppsagingen ti bs.-bokker kreves der minst 35-45 prod. døgn for at ommefrysemetoden ska Ønne seg i forhod ti vanig produksjonsmetode og 25-28 døgn for at det samme ska være tifee med. båndfrysemetoden. It

... 20 - Tabe 13., LØnnsomhetsforbedring ved omme- og båndfrysemetoden i forhod ti vanig metode og ved båndfrysemetoden i forhod ti ommefrysemetoden: ~)-~;;å;~---------;~---~------------------~--------------------~- Råstoff Prod.i ProdJ Skurtyd~cse, o mm Skurtykkese O, 5 mm tonn/å~ skift døau.j1t.11 :At.III At.III.A't.II A1t.III :Atoiii i pr. å~ p:r,årt-at.i -At.I :-At. i '-At. I ; -At. I t ~At i ---;~~i~--;;-i--;~~=;~~~~~r=~;~~~~~-=-~~~~~-r=~;~~~~r=~;~;~~-t:-:_~;~~ 1 1 500 44 15-10.700! + 2. 500 13.200! - 4. 200' + 5. 600 ~ 9 700 1000 89 30 8.6001 35.000 26.400 21.700 41.200 ' 19.500 1500 135 45 28.000,. 67.500 39.600 47.700 77.000' 29.200 2000 180 60 47.000.100. 000 52.800 : 13. 500 112.000 39.000 3ooo 210 90 se.ooo!165.ooo 1 79.200 12s.ooo: 184.ooo 1 5B.5oo 4ooo 1 360 120 125. ooo i 230. ooo! 1os. soo. i 177. ooo! 255. ooo i 78. ooo 1 --~~~~ -~~~--=~~-- =~~:~~~+==~ 000 =~=:~~~-, ::::~~~t~=~:~~~-t-=~:~~~b) kr/ g fiet, 1 250 22 7,5-0,19-0,12 +O,ofP~ -0,159 1-9,113 i+o,o45 500 44 15 -O,o5 +0,o2 -O,o2!+O,o26 1000 89 30 1+0,o2 I+O,o813 +0,o5o5! 0 1 o96 1500 135 45 O,o43~ O,o45 O,o74 j 0,119 2000 180 60 O,o54~ 0,116 O,o855 O,3o ~000 270 90 O,o6671 0,128 G,o97 0,143! ~ooo ~60 120 o,o7261 0,134 O,o3 1 1 0,148 \ 5000 450 ~150 O,o75 1 0,137 0,61! O,o65 1 0,152 ; O,o45 =--~--i----~j --------~--------~-------1--------~-~------ 1 Av oppstiingen foran framgår det at både ommefryse- og båndfrysemetoden vi kunne forbedre ønnsomheten i forhod ti vanig metode ganske betrakteig, og da båndfrysing betydeig mer enn ommefrysing. Ved f.eks. en årsporduksjon på 4.000 tonn råstoff= ca. 120 pr od. døgn, hviket burde være godt oppnåeig, vi ommefrysii.g Øke ønnsomheten med 125-180.000,- kr i forhod ti vanig manu~ e metode, at etter skurtykkese og sagsvinn, mens båndfryseren vi Øke ønnsomheten med 230-255.000,- kr. i forhod ti vanig metode, og 80-105.000,- kr. i forhod ti ommefryser. Sev om en sevsagt må regne med en viss usikkerhet i de forutsetninger som igger ti grunn for vurderingen, er der ingen tvi om at både ommefrysemetoden og båndfrysemetoden vi gi adskiig bedre Ønnsomhet enn den vanige manuee metoden for pro~ duksjon av bs (eer 1 /2. kg 's) bokker. Det forutsettes sevsagt da at produktene er ike gode å omsette og at samme pris kan opp~ u~~ for dem. Det er muig at der kan oppstå vanskeigheter i så måte, spesiet med de omm8frosne bs.~pakningene hvor de i Øynefaende og store over- og underfatene bir skurfater og vi presentere seg som sådanne ved åpningen av pakkene. Dette vi ikke v,ære tifee ved båndfrosne enheter som er frosset i den tykkese enhetene har. Begge frysemetoder vi imidertid ved oppskjæringen kunne gi småstykker uten minimumsgrense med hensyn ti vekten, og dette bir sevsagt en mange hvis der settes vektgrenser for småstykker

- 21 ~ i det endeige produkt. Ved produksjon av bokker ti fishsticks. Som tidigere nevnt må en ved produksjon av bokker ti fishsticks ved frysing i rammer eer former i fryseskap, regne med en god de svinn både som fiskesaft P~m presses av under agringen ~v formene før frysingen, og som renskjæringssvinn ved produksjon av fishsticks. En har tidigere funnet at disse svinn sammenagt kan utgjøre fra 2 ti 5 % av fietmengden $ Som tidigere nevnt har en dessuten at svinnet ved den senere oppskjæring av bokkene ti fishsticks vi bi det samme for renskårne, avrettede bokker frosne i fryseskap som V8d bok~ar ~a~ samme størrese) frosne i ommefryser, mens en ut fra båndfrossen 36 mm tykk bokk vi kunne oppnå 0,7 ti 1,4 % (av fietmengden) mindre svinn ved henhodsvis 0,5 og,o mm skurtykkeseq Noe he= hetsbide av Ønnsomheten spesiet ved båndfryseren, vi en derfor ikke få uten at sagsvinnet ved oppdeingen ti fishsticks trekkes inn i biedeto Samme forme som den som er brukt for bestemmese av driftsoverskuddet ved produksjon av bs.-pakninger kan også brukes i dette tifee. Tabe 14. Ut fra det som foran er sagt og tabe 5 får en da: Totasvinn (% av fietmengden) Ved skurtykkese At. I: Vanig manue bokkprod. min.:.. SV antakeig: sv~. At. II:Lommefrysemetoden: s =,o mm 10,7 % 13,7 g' 7' y 0,5 mm 6,4 % 9,4 ~t.iii:båndfrysemetoden: sb 7,3 3 7 ' Videre har en i dette tifee: av O,o5 a O,o47 ab O,o28 f = O, 4c3 F 2,4o s O,So Disse ta innsatt i 1digere former gir: Ø~ning i driftsoverskuddet (uten forrenting og avskrivning av Økning i aneggsomkostningene). ) Ved tota svinn SV = 10,7% (av fiet) ved vanig met a) Ved skur tykkese,o mm: N - Nv = O,o388 kr/kg fisk = O,o9o kr/kg fiet tt IT n Nb - Nv O,o564 0,131 It It Nb - N O,o78 = O,o41

- 22 - b) Ved skurtytke se 0,5 mm: N - Nv O,o388 kr/kg fisk O,o9o kr/kg fiet t1 tt tt Wb - Nv O,o516 0,121 Nb N = O,o3 = 0 7 o3o 2).v~ tota~vinn 13 1 7 % ved vanig metode: n) Ved skurtyk.kea,o mm: N... Nv ::;:: O,o594 kr/kg fisk = 0,133 kr/kg fiet Nb - Nv O,o77o = o, 179 H Nb - N O,o78! O,o41 tt H b) Ved skurtykkese {),5 mm: N - Nv O,o594 kr/kg fisk = o' 138 kr/kg fiet Nb - Nv O,o722 o' 168 Nb N = O,o3o n = O,o3o Med tidigere antydede aneggsomkostninger og 20 % p~a. avskrivning og forrenting får en: A - Av = Ab - Av = Ab - A (230,000,- - 150.000,-)e 0,2 = 16.000,-kr/år (230.000,- 150.000,-). 0,2 = 16.000,- t! o En får da: ) Ved totasvinn sv - 10,7 % ved vanig metode: a) Skurtykke$a,o mm: N - Nv = O,o388 R - 16.000, Nb - Nv ~ O,o564 R - 16~000,- Nb - N O,o78 R b) ''ed skurtykkese O, 5 mm: N - Nv Nb Nv = Nb N O,o388 R - 16.000,- 0,o516 R ~ 16.000,- 0,o3o H 2) Ved tota svinn 13,7 % (av fiet) a) Skurtykkese,o mm: N - Nv = O,o594 H - 16.000,- Nb - Nv = O,o77o R - 16.000,- Nb - N O,o78 R b) Skur tykkese 0,5 mm: N - Nv O,o594 R - 16.000,- Nb - Nv = O,o722 R - 16.000,- Nb... N O,o;0 R ved vanig metode: Dette gir videre: Minste årsproduksjon for bedre ønnsomhet i at. x. forhod ti

A1t.II: At~III: Ateii: AteJIJ[][: - 23 - ) Ved tota1svinn 10,7 % (av fiet) ved vanig metode a) Skurtykkese,o mm: 16.000 Lommefryser: Rmin. Båndfryser: Rmin ~ b) Skurtykkese 0,5 min: Lo:mmefryser: Hmin. Båndfryser: 11m in. 0 ~ 0388 = 410 tonn/år 28 prod.d/år 16 ~ 000 = 280 O,o564 = 19 16.000 410 O,o388 = tonn/år 16.000 310 O,o516 -- 2) Ved totasvinn 13,7 %ved vanig metode a) Skurtykkese,o mm: fit.][][: Lommefryser: p. 16.. 000 'm.n., O,o594-16.000 At. XII: Båndfryser: Rmin. O,o77 At. I I: b) Skurtykkese 0,5 mm 16.000 Lommefryser: Rmin. O,o594 16.000 Båndfryser: Rmin. = O,o722 28,, = 21 270 tonn/år= 19 prod.d../år 210?t = 1<-1 It 270 tonn/år =19 = 220 =15 t LØnnsomhetsgrensen igger som en ser meget avt både for ommefrysermetoden og båndfrysermetoden. t Hva en vi kunne vinne ved disse to metodene i vanig metode framgår av etterføgende oppstiing. forhod ti

23 - Tabe 15~ Lønnsomhetsforbedring (kr/år) ) Ved totasvinn 10,7 % ved vanig metode ~å~~~;;r~;~~~-r-s;~;;;;k;i;;-1~~-;;---------;k~;;;k~~i;;-0~;-;~------ tonn/årdøgn At,II A~.III At.III t.ii A. t.ii t.i I :, -At.I -At.I -At.II~ -At.I -At.I -At.II --soo--~-;---~-:3~4oo---:11~7oo---:a:9oo- 1 -:3~4oo---:g~soo---;~soo~ooo 1 30 22.soo 40.400 17.soo 22.soo 35.600 13.ooo 2000 60 61.600 96.800 35.600 61.600 87.200 26.000 3ooo 9o 1oo.4oo 153.2oo 53,400 Ioo.4oo 138.800 s~.ooo 4000 :120 1139.200 209.600 71.200 139.200 190.200 52.000 5000 ;150!178.000 266.000 89.000 178.000 242.000 65.000 ----~-~-----~t------~---------~=--------- 2) Ved totasvinn 13.7 500 ' 15 +13.700 1000 : 30 43.400 2000 60 102.800 3000 90 162.200 4000 120 221.600 5000 150 281.000 %vved vanig metode. +22.500 8.900 +18.700 61.000 13.000 17.800 35o600 43400 102.800 215.000 54.400 162.200 292.000 71.200 221.600 369.000 89.000 281.000 20.100 56.200 128.400 200.600 272.800 345.000 6.500 13.000 26.000 39.000 52.000 65.000 Det framgår av oppstiingen foran at også ved produksjon av bokker ti fishsticks vi både ommefryse- og båndfrysemetoden kunne forbedre Ønnsomheten ganske betrakteig, sev ved avt renskjærings-, avrettings- og frysesvinn ved den vanige metoden. Bergen, den 17. november 1960. Einar Soa.

s ~ Entattet av:

TrH. ---- ---- f(~.