Årsmelding 2014
Side 2
Innhold 1 Innledning... 4 2 KOSTRA... 5 3 Fravær... 7 4 Årsmelding fra virksomhetsområdene... 9 4.1 Sentraladministrasjon... 9 4.2 Oppvekst og kultur... 20 4.2.1 Grunnskolene i Trysil... 20 4.2.2 Kultur og kulturskole... 30 4.2.3 Barnehagene i Trysil... 39 4.3 Helse, omsorg og sosial... 43 4.3.1 Helse (310 Trysil sykehjem og 330 Helse)... 50 4.3.2 Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert)... 74 4.3.3 Sosialtjenesten (350)... 85 4.4 Forvaltning og teknisk drift... 96 4.4.1 Forvaltning... 96 4.4.2 Teknisk drift... 105 5 Vedlegg... 108 5.1.1 KOSTRA-tall... 108 Side 3
1 Innledning Årsoppgjøret for 2014 er fullført regnskap og årsberetning for 2014 er utarbeidet. Dokumentene inneholder informasjon i henhold til Kommuneloven og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. De forhold loven og forskriftene ikke nevner, men som er viktig for å kunne danne seg et godt bilde av virksomheten Trysil kommune, er beskrevet i denne årsmeldingen. Årsmeldingen er bygd opp i tre kapitler: 1. Dekningsgrad SSB har i sin database over Kostratall en oversikt som viser kommunenes dekningsgrader innen de forskjellige områdene kommunene har anvar for. Utfra tallene vil man kunne se hvordan kommunen har tjenester overfor kommunens innbyggere. 2. Sykefavær kommentarer til kommunens sykefravær og oppfølging av dette. 3. Årsmelding pr sektor med kommenterer i forhold til aktivitet, HMS/sykefravær og oppfølging av dette. Der tjenesten vet om konkrete utfordringer de står overfor, er også det beskrevet. Når det gjelder økonomiske forhold vises det til årsberetningen. Side 4
2 KOSTRA SSB har i sin database over Kostratall en oversikt som viser kommunenes dekningsgrader innen de forskjellige områdene kommunene har anvar for. Tabell 1 nedenfor viser dekningsgraden for Trysil kommune i perioden 2008 2014, med gjennomsnittet for kommunegrupe 10, og med gjennomsnittet for Hedmark. KOSTRA-tall for 2014 er foreløpig tall, og tallene ligger tilgjengelig på www.ssb.no/kostra. Endelige tall foreligger medio juni 2015. Kommunegruppene er delt inn etter tre kriterier: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mellomstore har fra 5 000 til 19 999 innbyggere, mens store kommuner har 20 000 eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter Trysil kommune er plassert i kommunegruppe 11, sammen med: Spydeberg, Rakkestad, Eidskog, Åsnes, Trysil, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land, Nord-Aurdal, Notodden, Kragerø, Nome, Bø, Risør, Froland, Lillesand, Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Vindafjord, Sveio, Bømlo, Kvinnherad, Voss, Kvam, Flora, Vågsøy, Eid, Gloppen, Ulstein, Volda, Giske, Vestnes, Rauma, Averøy, Surnadal, Rissa, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos, Nærøy, Inderøy, Narvik, Brønnøy, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Andøy, Målselv og Balsfjord Dekningsgrad nivå 1 Kommunegruppe 11 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,4 91,1 92,4 91,8 90,9 89,6 93,0 91,0 91,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,4 10,1 10,5 9,6 8,4 6,8 7,7 8,4 6,9 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,9 10,2 10,4 10,0 10,3 10,7 10,8 11,2 9,8 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,8 12,5 12,2 12,2 12,3 12,2 12,3 9,3 9,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 79,8 79,8 79,3 81,0 88,1 84,1 100,0 96,3 96,1 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 19,8 20,0 18,0 17,6 15,4 14,6 13,6 13,0 13,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,9 3,8 4,1 4,4 4,8 5,2 5,3 - - Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 4,8 6,7 7,7 7,1 6,5 5,4 5,8 - - Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger 31,1 31,1 30,9 31,2 30,5 Kilde: SSB Tabellen viser at Trysil kommunen, sammenlignet med kommunegruppen og landet for øvrig, har hatt en økende og god barnehagedekning. Det er ikke barn på venteliste til våre barnehager. Kommunen har hatt høy andel skoleelever med spesialundervisning, men behovet ligger under kommunegruppa Trysil Hedmark 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 2014 Side 5
men litt over Hedmark. Når det gjelder legeårsverk pr 10 000 innbyggere ligger Trysil kommune litt under snittet i kommunegruppa, men over gjennomsnittet i Hedmark. Ser en på andel ensengsrom har Trysil nå 100 %, men det gjelder ikke kommunegruppa og Hedmark. Kommunen har hatt en klart høyere andel innbyggere over 80 som bor på institusjon, men er nå i ferd med å komme ned mot gjennomsnittet. Tabellen over viser at andelen innbyggere som mottar sosialhjelp i alderen 20 66 år er stigende, tall for kommunegruppe og Hedmark er ikke publisert men tidligere år har vi ligget over gjennomsnittet. Andel barn med barneverntiltak er stabilt, tall kommunegruppe og Hedmark er ikke publisert. Dekningsgraden på lengde kommunal vei og gater i kilometer pr 1 000 innbyggere sier litt om hvor tungdreven Trysil kommune er angående infrastruktur og reisetid. Tall for 2012 viser at Trysil kommune hadde 18,5 km mer kommunale veier og gater pr 1000 innbygger enn kommunegruppa, og 19,5 km mer enn gjennomsnittet i Hedmark. Det som vises i tabell 1 er på et svært overordnet nivå. Det ligger mye bak tallene som kan bidra til feil inntrykk av virkeligheten. Kostra-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse. Det viser seg å være vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak hvert tall ligger individuelle vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men kostra-tallene kan, sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva kommunen gjør, hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. Virksomhetsleder har kommentert kostra-tallene under sitt rammeområde, og det jobbes nå med å få mer innsikt i tallmaterialet. Dette målrettede arbeidet skal gjøre virksomhetslederne mer bevisste på hva som ligger i tallene, hvordan en kan få tallene mest mulig korrekte, og da skal kunne bruke de til sammenligning over tid. Utvalgte dekningsgrader og KOSTRA tall på nivå 2 er med som vedlegg, som er en ytterligere spesifisering innenfor de forskjellige tjenesteområdene. Disse tallene og mange flere er tilgjengelige på: www.ssb.no/kostra Side 6
3 Fravær Sykefravær Trysil kommune 2011 2012 2013 2014 Sentraladministrasjonen 3,3 4,3 5 5,2 Oppvekst og kultur 7,1 7,5 7,9 5,5 Helse og omsorg 10,2 11,7 9,8 9,8 Forvaltning og tekniske drift 4,7 11,4 5,6 6,1 Hele kommunen 8,1 9,8 8,4 7,8 Sykefravær i Trysil kommune 14 12 10 8 6 4 2 0 2011 2012 2013 2014 Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune for årene 2011 t.o.m. 2014. Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Kommentarer: Sykefraværet viser en nedgang i forhold til 2012 og 2013 totalt for kommunen. Helse og omsorg er på samme nivå som i 2013. Oppvekst og kultur har nedgang i 2014 og Forvaltning og teknisk drift har en økning i totalt sykefravær i 2014. Sentraladministrasjonen har hatt en jevn økning fra 2011. Side 7
Oversikt over fordeling dagsverk og fravær i dager og prosenter i 2014 Spesifisert sykefravær hele 2014 Antall ansatte Mulige dagsverk Fraværs- tilfeller Fravær Egenmeld. Sykemeld. Total Kalenderdager Fraværs- dager Fraværs- Fraværsdager dager Antall Antall Antall Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Sentraladministrasjonen 51 7710 120 781 87 1,1 313 4,1 400 5,2 Oppvekst og kultur 271 37764 557 5206 436 1,2 1642 4,3 2079 5,5 Helse og omsorg 601 67103 1504 17143 1049 1,6 5454 8,1 6562 9,8 Forvaltning og teknisk drift 83 14348 117 2234 112 0,8 765 5,3 876 6,1 Totalt 1006 126923 2298 25364 1683 1,3 8174 6,4 9917 7,8 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær. I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Tabellen viser en oversikt over antall ansatte som arbeidet i Trysil kommune i 2014, ut fra dette mulige dagsverk, hvor mange fraværsdager det har vært totalt og fordelt på egenmelding og sykemelding. Legemeldt sykefravær - Egen virksomhet sammenlignet med andre (NAV) 2011 2011 2011 2011 2012 2012 2012 2012 2013 2013 2013 2013 2014 2014 2014 2014 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2. kv. 3. kv. 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv. Trysil kommune 8,1 6,6 6,8 6,8 9 8,2 Offentlig adm. 4,8 4,7 5 4,6 4,4 4,4 Kommunal forvaltning 8,1 7,5 7,5 7,3 7,5 7 Hele Landet 6,1 5,7 5,8 5,4 5,7 5,2 9,4 8,8 8,3 6,3 9,4 6,3 7,2 6,0 6,2 5,9 4,9 4,6 4,9 4,2 4,9 4,4 4,5 4,3 4,6 4,4 7,2 7,5 8 6,9 7,2 7,1 7,5 7,1 7,1 7,3 5,6 5,6 5,9 5,1 5,6 5,4 5,5 5,2 5,5 5,4 Tabell 3: Viser utviklingen i legemeldt sykefravær (NAV) fra 1. kvartal 2011 til og med 4. kvartal 2014 for Trysil kommune, offentlig administrasjon, kommunal forvaltning og hele landet Kommentarer: Trysil kommune følger i hovedsak svingningene som har vært i kommunal forvaltning, men Trysil kommune ligger godt under gjennomsnittet i de 3 siste kavltalen i 2014. IA- kontakten skriver i tilbakemelding på tallene etter 4. kvartal: Her kommer dagens sykefraværsstatistikk. Nok engang gode tall for dere men mange borte hver dag. Gleder meg til videre samarbeid! Side 8
4 Årsmelding fra virksomhetsområdene 4.1 Sentraladministrasjon Informasjonsavdelingen Avdelingen består av servicetorg/sentralbord, postmottak/arkiv og politisk sekretariat/ informasjonsformidling/web-publisering. Avdelingen er organisatorisk plassert direkte under rådmannen. Ved utgangen av 2014 besto avdelingen av 7,4 årsverk fordelt på 8 personer. Avdelingen besitter spisskompetanse på de forskjellige fagområder. Denne spisskompetansen søkes videreutviklet hele tiden, bl.a. gjennom deltakelse på kurs og møter. Det er nødvendig med stor grad av profesjonalitet på eget fagområde, men dette utelukker ikke at det også jobbes på tvers av egne fagområder. Det er et stort arbeidspress i avdelingen og det er en fordel å kjenne noe til hverandres arbeidsfelt for å kunne bidra utover eget område når dette er nødvendig. Det er et mål at avdelingen skal framstå som én enhet. Nøkkeltall: Oversikt over antall politiske møter og saker 2012 2014 Utvalg Møter 2012 Møter 2013 Møter 2014 Saker 2012 Saker 2013 Saker 2014 Kommunestyret 9 7 6 116 91 73 Formannskapet 13 12 10 80 73 67 Helse og omsorg 8 7 6 30 33 20 Forvaltning og teknisk drift 9 7 10 115 80 69 Fondsstyret 7 7 6 37 35 27 Oppvekst og kultur 7 7 6 58 34 31 Kontrollutvalget 5 6 5 40 40 31 Klagenemnda 2 1 0 3 2 0 Eldrerådet 7 6 3 11 23 6 Råd for mennesker med 3 3 9 4 nedsatt funksjonsevne SUM 67 63 55 490 420 328 Antall journalposter 2012-2014 2012 2013 2014 26.137 26.529 29.727 Det store antallet journalposter gjenspeiler en økende bevisstgjøring ute i virksomhetene om viktigheten av å journalføre og dermed kunne dokumentere i ettertid hva som er gjort. Samtidig gjenspeiles nok også den virkeligheten at vi er en av Norges største hyttekommuner, med alt det fører med seg av dokumentasjonskrav. Videre øker kravet om dokumentasjon inne skole. Antall mottatte telefoner på sentralbordet og henvendelser i skranken. Dette er tall som framkommer som et gjennomsnitt etter stikkprøvetelling. Mottatte telefoner Henvendelser på sentralbordet I skranken 16.000 / 62 per dag 5.000 / 19 per dag Tallene viser kun telefoner som er mottatt/besvart på sentralbordet. Antall henvendelser i skranken er i all overvekt fra publikum. Henvendelser fra egne ansatte registreres i hovedsak ved bestilling av biler og møterom. Statistikk over bruken av hjemmesidene og facebooksidene eksisterer ikke per dato. Side 9
Avdelingen har deltatt på faglige møter innen fagområdet arkiv, vi har deltatt på kurs i «klart språk», sosiale medier og sak- og portaldagene (Evry-systemleverandør). En av informasjonsavdelingens ansatte fullførte i 2014 grunnkurs i arkiv/dokumentbehandling. Avdelingen har hatt en person i arbeidspraksis. Denne personen tar samtidig arkivskolen. Rekruttering har vært et tema. Bemanningssituasjonen innen arkivtjenesten er kritisk. Arkivkompetansen vil forsvinne i løpet av kort tid. Arkivarbeid krever lang opplæring og temaet rekruttering må også være i fokus i 2015. Plan for informasjonsberedskap i Trysil kommune ble ferdigstilt i 2014. Etter storflommen i mai 2014 ble denne planen satt på prøve. Informasjonsavdelingen gjorde en god jobb her og det ble gitt mye positiv omtale av dekningen. Samtidig fikk vi se at planen burde endres på enkelte punkter. Det jobbes kontinuerlig med oppdatering og ajourføringer i denne planen. Fokusområder for 2015: Rekruttering av arkivkompetanse Innføring/overgang til ephorte 5. Avdelingen har kommunens superbruker. Kommunevalget 2015. Her vil hele avdelingen være tungt inne i forberedelse og avvikling. Ferdigstillelse av arkivplanen. SÅTE-IKT Trysil kommune har vært med i et interkommunalt samarbeid på IKT (ASP) siden 2002. Gjennom årene har det vært en formidabel økning i antall brukere, brukermaskiner, servere og fagsystemer. Det har derfor vært besluttet i april 2014 å organisere samarbeidet formelt i henhold til kommuneloven 28-1b administrativ vertskommune, med Trysil kommune som vertskommunen. Fra 1. januar 2015 tas den nye organisasjonsformen i bruk og Trysil får da ansvar for alt innenfor IKT i Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal. 2014 har vært et år med fokus på forberedelser av den nye organisasjonsformen med blant annet: - Overføring av ansettelsesforhold fra alle IKT-ansatte i SÅTE til Trysil (9,6 årsverk) - Oppbemanning av systemansvar som nå blir underlagt SÅTE-IKT (5,4 årsverk) - Utarbeiding av samarbeidsavtalen og tjenestenivåavtalen som regulerer rammene for leveranser til samarbeidskommunene. - Utbedring av den tekniske plattformen/driftssentralen(bredbånd, backup, sikkerhet, lisensiering) Målet er at SÅTE IKT innen tre år skal levere tjenester basert på internasjonale standarder og prosjekter basert på beste praksis for kommunal virksomhet og i henhold til tjenestenivåavtalen. I tillegg er målet at det skal brukes identisk programvare for samme fagområde i størst mulig grad i alle kommuner. For å oppnå disse målene ble det satt av ekstra prosjektmidler i denne treårsperioden. Side 10
Næringsavdelingen Aktiv næringsutvikling er et av flere virkemidler for å nå kommunens mål om å være en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Næringsavdelingen har bestått av næringssjef og næringskonsulent, begge i 100 % stilling. Følgende prosjekter har vært plassert i næringsavdelingen: GREEN 2020, SITE (Felles destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal) og Tilflyttingsprosjektet. Dette innebærer at følgende prosjektledere har vært plassert i avdelingen: Klaas van Hoek i 100 % stilling som prosjektleder på prosjekt GREEN 2020 fram til 31.10.14 da prosjektet ble avsluttet, Knut Løken og Runa Skyrud hver i 25 % stilling fram til 01.08.14 på prosjektet «Tilflytterprosjektet. Fra 01.08.14 til 31.12.14 ble prosjektledelse kjøpt fra Runa Eggen. Prosjektledelse til SITE ( Felles destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal») ble kjøpt fra Occasio Consulting AS fram til prosjektet ble avsluttet 31.10.14. Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene: Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging Planarbeid Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven Miljøfyrtårnsertifisering Kraftfondet Kraftfondet er belastet med kr 1.049.000 til lønn og drift av næringsavdelingen, jfr vedtak i kommunestyret i forbindelse ps-sak 13/78. I 2014 ble det behandlet 15 saker. Til sammen ble det innvilget kr 724.501 Kjøp av mjølkekvoter. Ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter er videreført på samme nivå som tidligere, dvs kr 0.80 pr kjøpt liter. Seks brukere kjøpte til sammen 9.376,25 l, hvilket utgjør kr 7.501 i tilskudd. Kommunalt næringsfond Trysil kommune fikk tildelt kr 516.470 til lokalt næringsfond fra Hedmark fylkeskommune. I løpet av året er det behandlet 6 søknader. Til sammen ble det innvilget kr 552.184. Etablererveiledning og oppfølging Næringsavdelingen har gjennomført ca 70 etablerer- og bedriftsveiledninger, og har i den forbindelse nært samarbeid med landbruksavdelingen, BOR-avdelingen, lokale banker, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune og andre. Det ble gjennomført to gründerarrangement, kurs i skatt og merverdiavgift, bruk i sosiale medier og google optimalisering, nybegynnerkurs i norsk, kurs potetdyrking, dyrking av bær og dyrking av rotvekster. Alle kursene hadde god deltakelse. Prosjektinitiering, -deltakelse og oppfølging Campus Trysil. Campus Trysil ble i 2013 etablert i samarbeid med Skistar Norge avd Trysil. De første 12 studentene avla eksamen våren 2014. 20 studenter startet studier høsten 2014 innenfor fagene: økonomi og ledelse, prosjektledelse, bedriftsøkonomi, pedagogikk, rådgivning og flerkulturell forståelse. I tillegg til høgskolestudier tilbys også ulike typer kurs i tråd med lokale behov. Næringsavdelingen har den daglig oppfølgingen. I dette ligger stedsansvar, ansvar for avvikling av eksamener og markedsføring av og videreutvikling av tilbudet. GREEN 2020 Trysil kommune har vært prosjekteier på norsk side og länsstyrelsen i Dalarna på svensk side, og det har vært tilsatt prosjektleder i 100 % stilling. Prosjektet ble avsluttet 31.10.14. Målet for prosjektet var å redusere energiforbruket med 20 %, øke bruken av fornybar energi med 20 % og effektivisere energiforbruket i transportsektoren med 20 %. Målgrupper for prosjektet har vært skidestinasjonene i Trysil, Idre og Sälen Malungs kommun, og i Trysil øvrig næringsliv. Prosjektet var organisert i Side 11
følgende 6 arbeidspakker: Koordinering og prosjektledelse, pilotaktiviteter i Dalarna, pilotaktiviteter i Hedmark, felles aktiviteter, teknologi- og leverandørforum og ekstern informasjonsspredning. I 2014 har det vært arbeidet med energikartlegging i restauranter, industribygg og pilotprosjektet LED belysning i alpinbakker og parkeringskjeller blitt videreført. Det har vært arbeidet med å synliggjøre resultatene fra prosjektet og disse har blitt presentert på ulike konferanser og i ulike medier. Destinasjonsutvikling Sälen, Idre, Trysil og Engerdal - SITE. Trysil kommune har vært prosjekteier på norsk side, mens Malung-Sälen kommun er på svensk side. Prosjektet har hatt som mål å gi svar på de behov og utfordringer som økt markedstilgang gjennom etablering av en flyplass. Prosjektet var treårig, og ble avsluttet 31.10.14. Prosjektets målgrupper har vært lokalt næringsliv, kommunale planleggere innen fysisk planlegging, næringslivssaker, miljø, skole, omsorg, politikk og forvaltning, samt regionale aktører. Prosjektet har vært organisert i følgende arbeidspakker: kompetanse, infrastruktur, samfunnsservice, samarbeid og organisasjon. Mest fokus har det vært på arbeidspakkene som omhandler kompetanse og infrastruktur. Prosjektressursen har også vært nyttet i arbeidet med etableringen av Campus Trysil. Prosjektledelse ble kjøpt fra Occasio Consulting AS. Det har vært arbeidet med en oppføling av prosjektet inn i neste Interregperiode. Dette har vært finansiert med regionale utviklingsmidler fra Hedmark fylkeskommune og med samme prosjektledelse. Økt innbyggertall i Hedmark og Trysil med fokus på sesongarbeidere, hyttetryslinger og ungdom. Målet for prosjektet har vært å ha positiv innflytting i de definerte målgruppene sesongarbeidere, hyttetryslinger og ungdom. Aktiviteter i prosjektet har vært: Å utarbeide tilpasset og målrettet informasjonsarbeid, videreutvikling og etablering av møteplasser og bevisstgjøring innad i kommunen. Prosjektet ble finansiert med midler fra Hedmark fylkeskommune og Trysil kommune. Prosjektet har også bidratt til at temaet har fått et sterkere fokus fra politikere, administrasjon og til dels også lokalbefolkningen, og at flere nå samarbeider og trekker i samme retning. Det har gitt mulighet til å utarbeide målrettet og hensiktsmessig informasjon som kan nyttes i årene framover. Videre har det også gitt mulighet til å gjennomføre og utvikle ulike årlige arrangement som «Tilflytterkveld «og «Romjulstreff». Lokal Mat i Trysil Trysilkost Prosjektet har som mål å øke verdiskapinga rundt lokalmat i Trysil og omegn med 30 %. Prosjektet starta i mars 2013 og avsluttes i 2015. Det er delt i tre faser. Første fase ble gjennomført i 2013. Partene i prosjektet er produsenter av lokalmat i Trysil og nabokommunene, produsenter i landbruket, virksomheter som videreforedler matråvarer, restauranter og hoteller, matvarebutikker, Destinasjon Trysil, Trysil Bondelag og Trysil kommune. Kartleggingsfasen viste stor interesse blant produsentene for å levere varer lokalt. Flere nye foredlere ønsker å starte virksomhet, og dagens aktører ønsker å utvide med nye produkter. Ytterligere to butikker ønsker å starte opp med lokal mat innen 2015. Restaurantene estimerer en økning i bruk av lokal mat tilsvarende seks ganger dagens volum. I 2014 har Vingelen Utvikling utarbeidet en slakteutredning på oppdrag fra prosjektet. Landbruks- og matdepartementet ga i april 2014 tilsagn om inntil kr 200.000 til omdømmebygging for prosjektet. I den forbindelse har det vært kjørt en prosess med firmaet JCP. Her er det laget en kommunikasjonsplattform med logo til det bruk i det videre arbeid. Det har vært arbeidet med å etablere ett produsent/bedriftsnettverk og aktørene i prosjektet har deltatt på en rekke arrangement og det vært god dekning av prosjektet i ulike medier. Miljøfyrtårnsertifisering. Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering i Trysil. I 2014 ble to bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Til sammen er nå 16 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert i Trysil. Side 12
Salgs- og skjenkebevillinger Næringsavdelingen har ansvar for salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Pr 31.12.14 hadde Trysil kommune 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger. I 2014 ble det behandlet 41 søknader om leilighetsvis skjenkebevilling, 5 søknader om ambulerende skjenkebevillinger, 1 ny bevilling og 1 søknader om skifte av styrer. I tillegg ble behandlet tre søknader om endring av bevillingshavere. Videre ble det behandlet 5 søknader om serveringsbevilling. Det ble avlagt 15 kunnskapsprøver og 2 etablererprøver. Videre ble det gjennomført 108 skjenkekontroller, 59 kontroller av salgsbevillinger og 9 kontroller i forhold til røykeloven. Kontrollene resulterte i at ett skjenkested ble ilagt 1 prikk for unnlatelse av å søke om endring av styrer ved utskifting. Inntektene fra bevillingsgebyret i 2014 var kr 298.752 mens utgiftene til skjenkekontrollen var kr 170.522. Ansvarlig alkoholhåndtering. I samarbeid med Restaurantforeningen i Trysil, politiet i Trysil, KORUS-Øst, og Trysil kommune ble kurset Ansvarlig Alkoholhåndtering arrangert. Etter samme opplegg som tidligere, ble det arrangert to kurs ved oppstart av vintersesongen. 90 personer deltok på kurset og samtlige besto eksaminasjonen i Ansvarlig vertskap. Rådmannens stab Avdelingen består av rådmann, flytningskonsulent, saksbehandler salg og skjenkebevilgninger, politikere og politiske råd og utvalg. Tabellen under viser antall protokollerte saker fordelt på utvalg: Utvalg Møter 2012 Møter 2013 Møter 2014 Saker 2012 Saker 2013 Saker 2014 Kommunestyret 9 7 6 116 91 73 Formannskapet 13 12 10 80 73 67 Helse og omsorg 8 7 6 30 33 20 Forvaltning og teknisk drift 9 7 10 115 80 69 Fondsstyret 7 7 6 37 35 27 Oppvekst og kultur 7 7 6 58 34 31 Kontrollutvalget 5 6 5 40 40 31 Klagenemnda 2 1 0 3 2 0 Eldrerådet 7 6 3 11 23 6 Råd for mennesker med 3 3 9 4 nedsatt funksjonsevne SUM 67 63 55 490 420 328 Rådmann har vært med formannskapet og kommunestyret. Kommunalsjefer har vært med sine respektive utvalg. Rådmann har vært den øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen. Politisk sekretariat har arbeidet med å klargjøre møteinnkallinger, protokoller og logistikk i forbindelse med politisk utvalgsarbeid. Politisk sekretariat har laget saksframstillinger. 1006 Økonomiavdelingen Regnskapskontoret (4,4 årsverk) har gode rutiner på plass. Regnskap ble levert innen fristen 15. februar, gode rutiner og kapasitet klarer å holde oss à jour. Revisjonsberetningen er uten presiseringer, noe som viser kvalitet i arbeidet med regnskapet. I 2014 mottok kommunen 11 502 (11 308) leverandørfakturaer og sendte ut 31 801 (31 480) fakturaer til kunder. I tillegg til kommunens regnskap er kontoret også ansvarlig for føring av regnskapet til Trysil kirkelige fellesråd, Trysil kommune Holding AS og to legater. Side 13
Våren 2013 sluttet regnskapssjefen og det ble foretatt en liten organisasjonsmessig endring. Det å miste en sentral og meget kompetent person medfører utfordringer, men gir også muligheter. De grep som ble foretatt har gjort at vi har klart å håndtere situasjonen på et tilfredsstillende nivå, men på sikt må vi rekruttere inn kompetanse som gjør at kontoret ikke blir for sårbar i sentrale funksjoner. Ved Skattekontoret (2,2 årsverk) er restanseutviklingen under god kontroll, til tross for at bemanningssituasjonen ikke har vært stabil gjennom året. Nedenfor er en oversikt som viser restansene pr 31.12. i perioden 2010 2014 fordelt på de forskjellige kravtypene: Kravtype 2010 2011 2012 2013 2014 Arbeidsgiveravgift 2 337 192 3 608 636 4 683 355 3 667 917 2 615 454 Forsinkelsesrente 737 431 779 270 620 620 903 246 908 019 Forskuddstrekk 783 479 773 050 595 569 595 569 724 390 Restskatt 1 460 453 2 545 711 1 276 139 3 059 191 1 890 609 Restskatt, person 16 413 239 11 813 042 11 593 892 9 852 346 9 590 604 Utskrevet forskuddsskatt 822 123 844 731 2 006 765 2 757 803 2 308 273 Utskrevet forskuddskatt, person 6 247 451 6 496 976 6 280 929 4 939 996 4 227 772 Annet (øvrige summert fra Restanseliste) 349 336 409 259 391 886 455 717 413 696 Sum 29 142 748 27 270 675 27 449 155 26 231 784 22 678 817 Innfordring (0,5 årsverk). Fakturering og registrering av innbetaling gjøres regnskapskontoret og innfordringsarbeidet skjer i samarbeid med skattekontoret. Bemanningssituasjon og gode rutiner er helt avgjørende for innfordringsarbeidet. Rutiner har blitt forbedret og bemanningssituasjonen har vært stabil i den siste perioden noe som utviklingen i restansesituasjonen også viser. Nedenfor er en oversikt over kundefordringer pr. 31.desember 2008 2014 Utvikling i restanser 2008 2014 I restansene pr 31.12 ligger det en del store krav som gjelder refusjoner fra Åmot kommune og en del andre offentlige instanser. Utviklingen i restansene pr 31.12 henger sammen med faktureringsrutiner og innfordringsarbeidet. Økningen i 2014 skyldes at det ble i slutten av desember ble fakturert ut til dels store regninger i forbindelse med reguleringsplan og salg av tomter med forfall i 2015 i sum utgjorde dette relativt mye. I tillegg ble det ikke purret på kommunale avgifter (vann, avløp og eiendomsskatt) før mot slutten av året. Her er det en del kunder med til dels store fakturabeløp som ikke betalte sine regning før 2015. Restansesituasjonen pr før utfakturering av 1. termin V/A og eiendomsskatt 2015 var på 14.2 MNOK. Betalingsavtale med Trysilfjellet Leielighetshotell AS er inngått og de utestående millionene ser ut til å komme i henhold til inngåtte betalingsavtale. Side 14
Trysil kommune innfordrer sine krav selv noe vi mener er en fordel for både kunder og kommunen. Selv om kontoret har tatt i bruk mer tvangsinnfordringstiltak gjennomfører kommunen sin innfordring på en mer smidig måte enn om kommunen hadde satt bort innfordringen til private aktører. Innkjøp offentlige anskaffelser. Trysil kommune har samarbeidsavtale med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner når det gjelder offentlige anskaffelser. For å bistå kommunene i prosesser med rammeavtaler er det inngått avtale med Abakus AS. Abakus AS ivaretar alle forhold omkring offentlige anskaffelser slik at kravene som ligger i lov om anskaffelser med tilhørende forskrift blir fulgt. Abakus AS har pr. d.d. avtale med 16 kommuner. Det tilstrebes å kjøre mest mulig felles anbudsrunder slik at volumet blir størst mulig og lavest mulig priser. Avtalen med Abakus AS går ut 31.12.14. Trysil kommune og de øvrige kommuner i Østerdal har nå kjøpt selskapet og selskapet leverer fortsatt sine tjenester til kommunene. Støttefunksjon/tjenester overfor virksomhetsledere er under stadig utvikling. Vi ser helt klare sammenhenger mellom den jobben som gjøres ute på virksomhetene og den jobben som må gjøres inne på økonomikontoret. Jo bedre jobb som gjøres overfor virksomhetslederne, jo enklere blir arbeidet for alle involverte. Månedsrapporteringer etc. er et viktig redskap for at feil avdekkes, og fremtidige feil unngås samt for å ha en god økonomistyring gjennom året. Det området vi ser størst utfordringer på er oppfølging av alle investeringsprosjekter og andre prosjekter. 1008 Lønn og Personalavdelingen Hovedmål Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og skal yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle lønn- og personalsystemet som et effektivt verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene. Bruke Visma Unique og Agresso aktivt. Det skal tas i bruk nye moduler. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Lite feilmeldinger. Månedsrapporter og kvartalsrapporters gjennomgås. Avvik vurderes sammen med økonomiavdelingen Det er tatt i bruk følgende moduler i 2014: Kompetanse a-ordningen Rederifusjon NAV Lønn- og personal har prioritert intern igangsetting og opplæring LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan. Opplæring av ledere skjer i hovedsak på ledermøter. I tillegg er det gjennomført opplæring på den enkelte arbeidsplass etter behov. Det er ikke utarbeidet årshjul for opplæring. Side 15
Delmål LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes i samarbeid med Helse og Omsorg effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMS-internkontroll i egen avdelingen. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til overføring til lønn Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte opplysninger. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Personalsjefen har vært leder i styringsgruppa for innføring av Vimsa ressursstyring. Lønningskontoret har vært aktiv medvirkende til at systemet er tatt i bruk. Det er behov for at det ansattes en systemansvarlig for systemet for å ivareta opplæring, vedlikehold og videreutvikling Det finnes stillingsbeskrivelser for stillingene. Det er behov for evaluering av disse. Det er innkjøpt KF kvalitetssystem med HMS modul. Arbeidet med tilpasning og opplæring. Personell: Avdelingen har i 2014 5,2 årsverk (1,0 personalsjef, 0,8 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent, 2,0 konsulent lønn hvorav 1,0 fagansvarlig samt 0,9 førstesekretær lønn- og personal).0,2 stilling personalkonsulent har stått vakant etter budsjettvedtak. Det har vært engasjert konsulent fra 01.09.2015 t.o.m. 31.12.2015 i 100 % stilling for igangsetting av KF kvalitetssystem. Fagansvarlig lønn har vært systemansvarlig for Visma Enterprise HMR. Lønn- og personalavdeling har hatt en student fra Oslo Høgskole i praksis våren 2014. Frikjøp av hovedtillitsvalgte lønnes fra avdelingen og er tilsammen 1,84 årsverk. (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,2 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Aktivitet Personalarbeid omfatter alle forhold som berører de ansattes ansettelses- og arbeidsforhold og rettigheter og plikter knyttet til dette. Lønnsarbeid omfatter alle forhold som er berører de ansattes lønn og rettigheter knyttet til lønn. Både lønn- og personalarbeidet styres av lover og avtaler. Sentral her er Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg gjelder mange særlover og avtaler til anvendelse i arbeidet med lønn og personal. Lønn- og personalavdelingen er stabsfunksjon for rådmann og en støttefunksjon for rådmann, kommunalsjefene, virksomhetsledere, avdelingsledere og ansatte i Trysil kommune. Lønn- og personalavdelingen legger vekt på kunnskap og prosedyrer for oppfølging av virksomheter og den enkelte ansatte innen fagområdet lønn og personalarbeid. Avdelingen har prioritert og er i gang med rutinebeskrivelser for oppgavene som tilligger avdelingen. Personal hovedarbeidsoppgaver: Ansettelsessaker; herunder utlysning, saksbehandling, intervjuer, arbeidsavtaler m.v. Personalkontoret saksbehandler og er rådgiver i ansettelsessaker innen samtlige virksomheter unntatt innen helse og omsorg. Der er LØP rådgivende og/eller deltar ved ansettelser. Antall ansettelsessaker: Side 16
2009 2010 2011 2012 2013 2014 77 43 69 60 61 72 Oppfølging av ansattes rettigheter til utvidet stilling i h.h.t. lov og avtaleverk. Personalsjefen er rådmannens representant ved ivaretakelse av ansattes rettigheter til fast stilling eller utvidet fast stilling. 17 ansatte har gjennom forhandlinger fått fast ansettelse/utvidet stilling. I tillegg kommer ivaretakelse av denne retten i forbindelse med ansettelsessaker. Lokale lønnsforhandlinger/lønnsregulering for ansatte innen Hovedtariffavtalens kapittel 3 (rådmann og rådmannens ledergruppe samt virksomhetslederne), kapittel 4 (hovedtyngden av ansatte i Trysil kommune) og kapittel 5 (akademikerne). Kapittel 4 får sin lønnsregulering både sentralt og gjennom lokale forhandlinger. Kapittel 3 og kapittel 5 får sin hele sin lønnsregulering fastsatt lokalt. Tall som viser lønnsutvikling totalt for kapitlene: Kapittel 3 og 5: 2010 Årsvirkning 2011 Årsvirkning 2012 Årsvirkning 2013 Årsvirkning 2014 Årsvirkning HTA kapittel 3 kr. 247 000 kr. 132 000 kr.302 000 kr. 198 000 kr. 331 000 HTA kapitel 5 kr. 217 000 kr. 196 000 kr.327 000 kr. 225 000 kr. 354 000 Kapittel 4: 2010 2011 2012 2013 2014 Sentrale tillegg 2,10 % pr. 30.06. HTA kapitel 1.kr. 1 409 800 Lokale 0,85 av potten - forhandlinger virkningsdato 01.08.10: 2.kr. 414 6472. 0,25 % av potten virkningsdato 01.01.11 1, 72 % pr. 01.05. 2,7 % pr 01.05. kr. 2 154 200 (1,2 % av lønnsmassen pr.01.08.2012) 0,75 % pr.01.05. 2, 15 % pr. 01.05. kr. 1 843 578 (1.0 % av lønnsmassen pr. 01.07.2014) Oppfølging av prosesser for omstilling og nedbemanning. Avdelingen utarbeider kriterier og gjennomføringsplan og koordinerer prosessene i forbindelse med omstilling og nedbemanning. Personalsjefen er rådmannens representant i dette arbeidet. Behandling av personalsaker på et overordnet nivå for samtlige virksomheter f. eks. oppfølging av arbeidsforhold, opphør av stilling som følge av langvarig sykefravær utover 2 år og brudd på reglement. Drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjonene, 39 møter (44 møter i 2013, 34 i 2012, 21 i 2011,19 i 2010, 25 møter i 2009). Saker som har vært behandlet er organisasjonsendringer, omstilling og nedbemanning, ledige stillinger; ansettelser, lønnsforhandlinger og forhandlinger knyttet til ansettelsesforhold. Oppfølging/ sekretariat knyttet til personalbehandling. Innen grunnskole og barnehage er dette en del av organisasjonsendringen som ble gjort i 2005. Søknad om uføretrygd eller AFP Saksutredning og oppfølging til AMU og partssammensatt utvalg samt sentralt samarbeidsforum. Side 17
Rådgivning til ledere og ansatte i personalspørsmål Rapportering bl. A. sykefravær og likestilling Økonomiplan og budsjett Nytt Lønn- og personalsystem. Implementering og videreutvikling av nytt lønn- og personalsystem; Visma Enterprise HMR. Lønn - hovedoppgaver Lønningskontoret har ansvar for å utbetale fast og variabel lønn, følge opp avsetning til pensjoner, arbeidsgiveravgift og skatt. De følger også opp enkeltpersoner i forhold til pensjon, AFP, uføre- el. alderspensjon. 2010 2011 2012 2013 2014 Antall lønn- og 1492 1419 1448 1392 trekkoppgaver Oppgavepliktige ytelser kr. 272 mill. 275 mill. 279 mill. 288 mill. 299 mill. Lønn til antall personer pr. 950 950 950 mnd. Antall lønnsbilag 800 800 400 (timelister og lønnmeldinger) pr. mnd. Refusjon 14,5 mill. 16,9 mill. 20,2 mill. 14,6 mill. 14,5 mill. sykelønn/fødselspenger pr. år kr. Reduksjonen i antall lønnsbilag fra 2013 til 2014 skyldes igangsetting av Visma ressursstyringsprogram innen Helse og Omsorg med overføring av timelister elektronisk. Arbeidsoppgavene på lønningskontoret har dreid over fra innlegging av data fra timelister til oppbygging av ressurssystemet, rådgiving og kontroll. Kontroll av opplysninger er en omfattende oppgave for å sikre den enkelte ansatt riktig lønn. Kontroll har i stor grad erstattet arbeidstiden med innlegging av data. Lønningskontoret følger opp enkeltpersoner i spørsmål innen lønn og personalarbeidet. Arbeidet som lønningskontoret gjør, danner grunnlaget for regnskapstallene for lønnsutgiftene i regnskapet. Samtlige egenmeldinger og sykemeldinger i Trysil kommune samt innkreving av sykelønnsrefusjoner utover arbeidsgiverperioden utføres av lønningskontoret. Av andre saker det er jobbet med i 2014 kan nevnes: Helse, miljø og sikkerhet Lønn- og personal er tillagt oppfølging av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet sykefraværsoppfølging, rapportering og oppfølging av rutiner i Internkontrollhåndboka. Personalkonsulenten koordinerer dette arbeidet på vegne av rådmann. Det er innkjøpt elektronisk KF kvalitetssystem med modul for Internkontroll HMS. Attføring og sykefravær HMS - konsulenten har sitt arbeid knyttet til reglement for oppfølging av sykefravær og HMS Internkontroll. Det er en støttefunksjon til ledere og arbeidstakere, og er en viktig del av IA- arbeidet (Inkluderende Arbeidsliv). Det er gjennomført 142 sykefraværssamtaler etter retningslinjene gitt av NAV. 90 samtaler er sykefraværssamtaler inkl. dialog 1 og 3- samtaler i regi av arbeidsgiver, 52 samtaler er dialog 2 og 3 -samtaler i regi av NAV. I tillegg til disse samtalene, kommer andre samtaler med HMSkonsulenten etter ønske fra ledere og/eller arbeidstakere Konsulentarbeidet har vært viktig med hensyn til primært å få arbeidstakerne helt eller delvis tilbake til arbeid, men også for å få en avklaring om trygd. Dette arbeidet gir organisasjonen avklaringer i forhold til ansettelsesforholdet i stillinger. Lønn og personalkontoret vært inne i prosjekter knyttet til sykefravær og arbeidsmiljø på enkelte avdelinger. Interne reglement og retningslinjer Side 18
Arbeidsreglementet er revidert. Det er utarbeidet retningslinjer for Introduksjonsprogram for nyansatte i Trysil kommune. I tillegg er mål og styringskriterier for likestilling i Trysil kommune revidert. Samtlige dokumenter er vedtatt politisk. Prosjekt Vimsa Ressursstyring: Personalsjefen har vært styringsgruppeleder for prosjektet med innføring av turnusprogram med overføring til lønn. Dette har redusert antall bilag, men har i 2014 ført til ny oppgaver med kontroll av lønn og rådgiving. Det arbeides med å få på plass en systemansvarlig for ressursstyringsprogrammet for å sikre opplæring, videlikehold og utvikling Kompetanseutvikling: Det er startet et arbeid med oppdatering av kompetansebeholdningen i Trysil kommune gjennom Vimsa HRM. Lønn- og personalkontoret benyttet en student fra Oslo Høgskole til oppstart av dette arbeidet. De enkelte ansatte skal registrere sin kompetanse. Ut fra registeringen kan det kjøres rapporter som kan gi en god oversikt ved utarbeidelse av kompetanseplaner og rekruttering. Utarbeidelse av overordnet komtanseplan er prioritert i 2015. Samarbeid lønn- og personal innen ASP Det har vært avholdt enkelte fagmøter med lønns- og personalarbeiderne i de fire SÅTE kommunene. SÅE har gått til innkjøp av Visma HRM (lønn- og personalsystem) og Trysil kommune innfases i samarabidet med de øvrige SÅTE kommunene. Det vil komme moduler for elektronisk selvbetjening innen lønn- og personal i 2015. HMS/Sykefravær Det er gjennomført medarbeidersamtaler for ansatte i Lønn- og personalavdelingen. Sykefraværet er lavt. Veien videre Lønn- og personalkontorets mål er å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for lønn- og personalarbeidet i Trysil kommune. Hensikten er å få til likebehandling i hele organisasjonen og for å gjøre arbeidet mer rasjonelt og mer forutsigbart for alle. Dette er en del av det videre arbeidet med overordnede retningslinjer som ble utarbeidet og vedtatt i 2007. Det vil bli tatt i bruk elektroniske selvbetjeningsmoduler for ansatte i Vimsa HRM (lønn- og personalsystem) i 2015; Ferie og fravær, reiseregninger, personalmeldinger og sykefraværsoppfølging. Avdelingens viktigste oppgave er fortsatt knyttet til stab - og støttefunksjoner for ledere og arbeidstakerne i Trysil kommune; å være en fagavdeling som yter service internt i Trysil kommune. Arbeidet med integrering av lønn- og personalsystem og ressursstyringssystemene vil være viktige arbeidsoppgaver i 2015 inkludert opplæring internt og i organisasjonen. Side 19
4.2 Oppvekst og kultur 4.2.1 Grunnskolene i Trysil Første del av årsmeldingen fra skolene er identisk med den pedagogiske kvalitetsmeldingen som kommunen har oversendt Regionrådet for Sør Østerdal. Forord Årsmeldingen fra skolene til administrativ skoleeier ved skoleavdelingene i kommunene i Sør Østerdal, danner grunnlag for årsmeldingen for Læringslyst i Sør Østerdal, som går til regionrådet. Årsmeldingen skal gjøres på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen skal også inneholde forslag til tiltak for forbedring. Skolens tiltak og planer overføres til konkrete målsetninger i skolens kommende årsplan for Læringslyst. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: Faglig kvalitet Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen For område 1 skal det gis a) beskrivelse av fakta og dokumentasjon, b) analyse av fakta og c) tiltak og planer for videre utvikling. Årsmeldinga er basert på innsendt materiale fra skolene, som er klippet inn i rapporten. Side 20
Faglig kvalitet Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene. Skolens faglige resultater a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? Tabell 1: Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen: Regionalt mål 2016: Skolen 2013/2014 Skolen 2012/2013 Skolen 2011/2012 Skolen 2010/2011 Antall elever som får 8% 7,7 % 8,4 % 9,6 % 10,5 % spesialundervisning skal ikke være mer enn: Andelen elever på nivå 1 engelsk 20% 36 % 36 % Ikke målt 25 % nasjonale prøver 5 trinn på skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 engelsk 28% 20 % 19 % Ikke målt 15 % nasjonale prøver 5 trinn økes fra 24 % til 28 % Andelen elever på regning nasjonale 20% 33 % 30 % 29% 31 % prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 regning 26% 25 % 18 % 25 % 28 % nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 26 % Andelen elever på lesning nasjonale 20% 36 % 35 % 27 % 25 % prøver 5 trinn på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 lesning 27% 16 % 12 % 24 % 23 % nasjonale prøver 5 trinn økes fra 20 % til 27 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 41 % 40 % 38 % 30 % engelsk nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i 35% 17 % 24 % 28 % 28 % engelsk nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 20% 31 % 40 % 31 % 26 % lesning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 20 % 6 % 19 % 22 % lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale prøver 8.trinn økes til 40 % 40% 38 % 18 % 39 % 30 % Side 21
Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale prøver 9.trinn Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5. På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til læring/faglig veiledning skal kommunens score være bedre enn 3,6 på en skala fra 1-5. Regionalt mål 2016: Skolen Skolen Skolen Skolen 2013/2014 2012/2013 2011/2012 2010/2011 41 % 62 % 42 % 40 % 20% 31 % 40 % 25 % 21 % 31 % 11 % 15 % 28 % 35% 37 % 25 % 37 % 33 % 37 % 52 % 45 % 31 % 40,5 42,3 38,8 40,3 3,6 3,3 3,1 3,6 Bruk av Udirs kartleggingsprøver: Alle barneskolene har brukt disse som grunnlag for sine analyser og vurderinger. b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? Innbygda: Det er stor enighet i personalet om at vi må forbedre resultatene. Vi vil ha fler opp på nivå 2 noe som også vil bidra til et bedre gjennomsnitt. Vi bør ha som mål å ligge over landsgjennomsnittet. Nå ligger vi rett under. I vår, når vi arbeider frem våre årsplaner med utgangspunkt i nye lokale læreplaner vil vi gjennom en detaljert analyse av kartleggings- og prøveresultater kunne si noe om hva som skal prioriteres i opplæringen i de ulike fagene. Jordet: Resultatene er som forventet. Kullet som har nasjonale prøver 2014 er det samme som har udir.- kartlegging 4.kl på våren. Likevel kan vi absolutt spore fremgang hva gjelder resultater på bl. a ukeprøver. Når det gjelder lesing er det framgang hos de svakeste elevene. Vestre Trysil: Utvalgene er små, og utslagene blir store. Skolen har over tid svakere resultater i engelsk. Vi har satt inn tiltak som er beskrevet lengre ned. Vi håper i framtiden å kunne se positive tendenser ut ifra disse tiltakene. Side 22
Trysil ungdomsskole: I forhold til engelsk for dårlige resultater på kommunalt nivå. Det er dobbelt så mange elever som skårer på nivå en og to. Det er også fortsatt langt opp til målsettingen for de sterke elevene. Skolen kan ikke gjøre så mye med resultatene som måles på 8. trinn. Det er viktig at dette løftes opp på et kommunalt nivå. I forhold til lesing er resultatene nær målsettingen på nivå fire og fem. Men for langt unna målsettingen på nivå en og to. Dette tyder på stort sprik i elevgruppene. Hvis man skal se på tendensen så er den negativ i forhold til målsettingene for regionen. I regning skåres det bra på nasjonale prøver. Der er kommunen på rett vei. Eksamens resultater er også gode de siste årene. Skolen skårer bra på grunnskolepoeng. Utviklingen er god. I tallene er det verdt å merke seg at det er 10 poengs forskjell på jentene og guttene. Jentene har i gjennomsnitt ti poeng høyere enn det gutta har. c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner? Innbygda: Tiltak som vil bli satt inn og som vi har startet er: Tidlig innsats, sette inn mer ressurser på 1.-3. trinn. Fortsette med jul til jul lærer og leseopplæringen. Utdype analysen slik at vi til enhver tid vet hvilke type oppgaver elevene skal mestre. Effektivisere tilpasset opplæring. Hensiktsmessig ressursbruk. Mer tverrfaglig/temabasert undervisning. Økt digital kompetanse. Mer målrettet arbeid, mindre lærebokstyrt undervisning. Arbeide med vurdering for læring. Involvere elevene i vurdering, legge til rette for egenvurdering. Jobbe med «Cooperative learning», for å aktivisere alle elever. Jordet: Generelt har vi et brukbart nivå på resultater både på NP og brukerundersøkelsene. Lesing har vi valgt som spesielt satsingsområde dette skoleåret, på bakgrunn av at gjennomsnittsresultatene i lesing NP 5.kl har vært lave i tre år. Derfor satser hele skolen ekstra på lesing i år, samtidig som vi implementerer leseplanen. Tiltak for å opprettholde de gode læringsresultatene er klasseledelse, faglig fokus, forventning til elever, lærere og foreldre om arbeidsinnsats. Vi har som vanlig tett oppfølging av elevene mht. den faglige utviklingen (også sosiale og personlige). Ellers bruker vi verktøy fra RIV-boka, er bevisste på læringsstrategier og priming. Klassa som har utfordringer jobber godt med faglig fokus; elevene blir tatt med på vurdering av eget arbeid, valg for veien videre og de har individuelle opplegg som følges hjemme og på skolen alt for å løfte seg faglig. Vestre Trysil: Side 23