BYLIVSANALYSE FOR KONGSVINGER SENTRUM. Oktober 2016

Like dokumenter
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Avantor presenterer. Gjerdrums vei 4

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

LOKALENE / PLANTEGNINGER

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand


Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Oslo kommune Levende Oslo

Middelthuns gate 29. Kontor. Kontakt. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: kvm 835 kvm Nå. Megler: Mobil: E-post:

02 Bogstadveien 11. Bislett. Det Kongelige Slott. Ring 2 Majorstuveien. Fagerborg. Ring 2

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra Buss indre Oslo

P R O S E S S T O M T

Parallelloppdrag Moss

NO R G E S FI NE S TE A DRES S E

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra Buss indre Oslo

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett

Matjorda som en del av grøntstrukturen

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

Byutvikling med kvalitet -

HELSESJEKK SENTERSTRUKTUR

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Avantor presenterer. Nydalsveien 12

Vulkan er et urbant og kreativt område med noe for alle som er interessert i spennende og unike mat- og

Dette er. Grandkvartalet

Reisevaner i Region sør

Beskrivelse av områder for utarbeidelse av gangnettkart

STEDSANALYSE Løkenåsveien 45, 51 & Gamleveien 104

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

NOTAT. Kommuneplanutvalget Steen Jacobsen, leder for administrasjonens Sentrumsgruppe

Tjuvholmen allé 11. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: kvm 400 kvm Q Megler: Mobil: E-post:

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Lillestrøm akkurat nå - et byportrett. Kristin Dale Selvig, plan- og bygningsavdelingen

Sentrumsutvikling på Saltrød

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

Cecilie Thoresens vei

Innspill til ny langsiktig grønn grense på Krom Gård i kommuneplan i Vestby kommune

Områderegulering for Konnerud sentrum

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Handlingsdel

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

3 innholdsrike boliger på Kleppe

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Haakon VIIs gate 6. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: kvm 635 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post:

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Vedlegg A20 Næringsfunksjoner i planområdet

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Forurenset grunn: Innledende studie

Nå kommer Fornebubanen

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Cort Adelers gate 20

Sandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

Hoffsveien 70C. Kontor. Kontakt. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: kvm 400 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post:

Mulighetsstudie Bærheim

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE


MULIGHETSSTUDIE TILLEGG PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS PREG. Mai Bilde(r)

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU-sak 106 /13

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Tordenskiolds gate 6

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Søren Kierkegaard

Hus C.

Helhetlig planlegging i by-

Askim byutviklingsverksted

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Transkript:

BYLIVSANALYSE FOR SENTRUM Oktober 6

Bakgrunn for analysen I forbindelse med arbeidet med byplanstrategi gjennom prosjektet Kongsvinger 5 ble det i oktober 6 arrangert en BYLAB. Som del av programmet ble det invitert til en åpen bylunch der temaet var sentrumsutvikling, byliv og hva som skal til for å skape det. Elise Rutad Fossnes fra Norconsult presenterte viktige funn og kunnskap med utgangspunkt masteroppgave fra NMBU 6, «Bystruktuelle forhold som generer byliv en metodisk tilnærming. Oppgaven har analysert hvilke faktorer som må være på plass for å skape et godt grunnlag for forutsetninger for byliv og levende sentrumsområder, samt samspillet avhengighetsforholdet mellom disse faktorene. I masteroppgaven fra NMBU ble forholdene for byliv studert for fire caseområder i Oslo studert;,, og. I analysen av Kongsvinger ble disse områdene benyttet som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere forholdene for byliv i Kongsvinger. For grunnlaget til analysen henvises det til masteroppgaven Bystrukturelle forhold som genererer byliv - en metodisk tilnærming. Prosjektområdet fra NMBU. Studien er tilgjengelig på nett: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/5/98 Som grunnlag for presentasjonen ble det gjennomført en bylivsanalyse for Kongsvinger sentrum. Områdets sosiokulturelle, funksjonelle og fysiske forhold ble analysert. Analysen ble gjennomført med en forenklet metodikk, men det ble brukt samme grunnlag for evaluering av forutsetningene for byliv som i masteroppgaven fra NMBU. Denne rapporten er en oppsummenring av analysen for Kongsvinger sentrum. I analysen ble faktorer evaluert med prosjektteamet fra Norconsult. Eksempler på faktorer som ble analysert er antall beboere pr m, forholdet mellom bebyggelse, parkareal og restareal, gatestruktur, antall etasjer, forholdet mellom bolig og kontor, målpunkt, kollektivtransport, sosial infrastruktur, drikke- og spisesteder, kulturtilbud og idrett, og de viktigste er vist i dette notatet. Kongsvinger fikk dermed en profil i ut fra resultatene fra evalueringen.

Lokalisering og områdeavgrensning MIN GANGAVSTAND FRA MIDTPUNKT Kongsvinger ligger litt over en time utenfor Oslo, og litt over to timer fra Sverige. Kongsvinger har i dag to sentrumsområder, og analysen har tatt høyde for at midtpunktet i Kongsvinger i midt mellom sentrumene. Bybrua er også benyttet som sentrumspunkt i tidligere analyser. Området som er valgt for bylivsanalysen er avgrenset med minutters gangavstand fra bybrua. SVERIGE OSLO LILLESTRØM

GRÜNERLØKKA MAJORSTUEN SKØYEN NYDALEN Teorigrunnlag Den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl har lenge vært ledende i sine teorier om byen for mennesket. En av hans analyser viser forskjellen mellom gamle og moderne byområders strukturer, og hvordan disse påvirker bylivet. Det viser seg at de moderne byområdene har færre og færre aktiviteter til å befolke byen rom. I masteroppgaven fra NMBU er caseområdene satt inn i Gehls diagram for å se sammenhengen mellom de fysiske strukturene og bylivet. I bylivsanalysen for Kongsvinger sentrum er også Kongsvinger satt inn for å vise forskjellene mellom dette byområdet og de andre caseområdene.

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN C O L O S S E U M Thune s mekaniske Værksted Bylivsanalyse og evaluering I masteroppgaven fra NMBU ble det kartlagt totalt faktorer i underkategoriene sosiokulturelle forhold, funksjonelle forhold og fysiske forhold. Etter kartleggingen ble det gjort en analyse og sammenlikning av caseområdene, som resulterte i at hvert sted fikk tildelt en karakter, der er dårligst og er best, for hver kartlagte faktor. + En forenklet kartlegging av faktorene ble også gjort for Kongsvinger, for så en analysen og sammenlikningen med caseområdene fra masteroppgaven. De kommende sidene presenterer et utvalg av faktorene som er analysert. Minst/dårligst Midt i mellom Mest/best

!!!! beboere!!!! beboere SOSIOKULTURELLE FORHOLD!! beboere!!!! beboere!! ANTALL BEBOERE SOSIOKULTURELLE FORHOLD ANTALL BEBOERE MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA SKØYEN NYDALEN 9 45 7 55 8! 848 7 78!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Skø 7 55 8! 848 7 55 7! 78 8! 848 7 55 7 78 8 848 7 755 78 8 848! 7 78 9 45 9 45! 9 45 9! 45! pr. km per km per km per km pr. km per km km pr. km pr. km pr. km pr. km pr. km pr. km pr. pr. km pr. km pr. km pr. km pr. km pr. km pr. km beboere og befolkningstetthet beboere og befolkningstetthet beboere og befolkningstetthet beboere og befolkningstetthet 5! 58 per km Fra de sosiokulturelle forholdene er antall beboere kartlagt. Beboere er en essensiel faktor for å generere byliv. Dersom Kongsvinger sammenliknes med de andre caseområdene, er det tydelig at det er svært få til å befolke byens rom, og får dermed laveste score.

FUNKSJONELLE FORHOLD VALG AV TRANSPORTMIDDEL Fra de funksjonelle forholdene er valg av transportmiddel kartlagt på bakgrunn av antall pr. mål og veiledende tall fra TØI. Det viser seg at dersom det er mindre enn,5 personer pr. mål velger 7% bilen. Dersom det er mer enn personer pr. mål velger 5% bilen. Det er laget en kurven som tar utgangspunkt i disse tallene. Caseområdene er så plassert etter antall pr. mål. Analysen viser at forventningen til Kongsvinger er at 7% eller flere velger bilen.

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN FYSISKE FORHOLD PARKAREAL, RESTAREAL OG BEBYGGELSE Restareal! 6%! Torg! %! Park! 7%! Bebyggelse! 9%! Restareal! 46%! Park! 8%! Bebyggelse! 6%! Ingen:! Torg! Restareal! 66%! Torg! %! Park! 8%! Bebyggelse! 6%! Torg! %! Restareal! 7%! Park! %! % Bebyggelse! 4%! stuen! a! Fra de fysiske forholdene er forholdet mellom parkareal, bebyggelse og restareal kartlagt. På Kongsvinger er det svært lav prosent av bebyggelse, og får dermed laveste score. Restareal/ grå flater Grøntområder Bebyggelse

FYSISKE FORHOLD GATESTRUKTUR MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN Fra de fysiske forholdene er også gatestruktur kartlagt. Kongsvinger har svært lik gatestruktur som og, og det er lite finmasket og manglende sammenhenger. Noe av årsaken er elva som kutter gatenettet i to. I sum gir dette laveste score.

FYSISKE FORHOLD ANTALL ETASJER STUDIER AV ANTALL ETASJER OG OPPHOLD I GATENE - Dansk arkitekt og byplanlegger Jan Gehl 5 ETASJER - etasjer Visuell kontakt Fra de fysiske forholdene er også antall etasjer kartlagt. Kongsvinger har lave bygg på mellom - etasjer. Den visuelle kontakten til gateplan er dermed tilfredsstilt, etter Jan Gehls teori om økt aktivitet på gateplan ved bygg under 5 etasjer. På Grünerkøkka og er også dette forholdet tilfredsstilt. Ved fremtidig utvikling er dette et viktig prinsipp. Kongsvinger får dermed høyest score. Det er likevel potensiale for høyere bygg enn det det er i dag, opp til 5 etasjer. MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN 7-8. etasje 4-5. etasjer 4. etasjer 6. etasje Ikke visuell kontakt Ikke visuell kontakt Visuell kontakt - 4. etasjer Visuell kontakt Visuell kontakt Visuell kontakt VED NYDALEN TORG VED BI SKflYEN NYDLAEN SKfl

! FUNKSJONELLE FORHOLD BOLIG/KONTOR MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN Privat Bygg i Forretning! institusjon! friområde! Offentlig byggning %! Privat %! %! Offentlig %! Kombinert Forretning %! Bygg i Publikumsrette institusjon! Publikumsret tetbyggning! friområde! virksomhet! %! bebyggelse/ virksomhet! 4%! Publikumsrette Pubikumsrettet virksomhet! %! etasje! anlegg! Forretning!. etg! virksomhet! etasje %! Offentlig 4%! Kombinert 5%! etasje! Industri! 4%! byggning! 4%! Bolig! bebyggelse/ 5%! Bolig! %! %! %! Forretning! Offentlig 7%! anlegg! %! bygning! %! Kombinert 7%! bebyggelse/ e/ Industri! anlegg! Industri! 5%! Bolig-forr.- %! %! Bolig-forr.! %! kontor! Bolig! -kontor! Bolig! Bolig-forr.- 7%! 58%! 66%! Bolig-forr.! kontor! Ingen:! Ingen:! -kontor! 5%! - Industri! Privat institusjon! 74%! - Bygg i friområde! Bygg i friområde! : Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med UEN: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, lsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer n: Bebyggelsesinnhold og fra reguleringsplan, med etasj Bolig Kontor / forretning / publikumsrettet virksomhet Fra de funksjonelle forholdene er forholdet mellom bolig og kontor kartlagt. Dette viser en svært lav boligandel i sentrum, noe som gir laveste score.

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN FUNKSJONELLE FORHOLD MÅLPUNKTER Bygdøy allé Frogner Frognerparken Hegdehaugsveien Colosseum Kino T Bogstadveien Bislett Ringen Kino Alexander Kiellands plass Birkelunden Olaf Ryes plass Sofienberg- Vulkan parken Thorvald Meyers gate Torg T BI stasjon Thune Karenslyst allé Frognerparken Bygdøy allé Jernbane Schous plass Storosenteret Slottsparken T Storo Bygdøy Festningen T Nationaltheatret Karl Johans gate T Jernbanetorget Pyramiden kjøpesenter Rådhus Teatret Kongsbadet og Kongsvingerhallen Kongssenteret VGS og bibliotek Fra de funksjonelle forholdene er også målpunkter og sammenhenger kartlagt. Store avstander og todelt sentrumstruktur gir dårlig sammenheng og konsentrasjon av målpunktene og dermed laveste score. Kongsvinger stasjon og bussterminal Kjøpesenter Torget

FUNKSJONELLE FORHOLD KOLLEKTIVTRANSPORT, SOSIAL INFRASTRUKTUR, DRIKKE- OG SPISESTEDER, KULTURTILBUD, IDRETT bussholdeplass jernbanestasjon T-banestasjon trikkeholdeplass skole og utdanning sykehjem/eldresenter/ bo-rehabiliteringssenter barnehage/park lege bar/pub restaurant café take away religiøse bygg/ religiøse organisasjoner teater/scene galleri/museum kino bibliotek bowling svømmehall treningssenter flerbrukshall/baner/ ballsport skøytebane T 4 MAJORSTUEN T 4 4 4 7 8 5 9 GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN T 8 5 5 6 6 8 7 5 8 59 T 5 4 5 4 9 5 T 5 8 8 5 Fra de funksjonelle forholdene er også tilbudsmengden i sentrum kartlagt. Kongsvinger har et variert og godt tilbud innenfor sentrumsområde.

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN BYLIVSPUSLESPILL SOSIOKULTURELLE FORHOLD FYSISKE FORHOLD FUNKSJONELLE FORHOLD SOSIOKULTURELLE FORHOLD FYSISKE FORHOLD FUNKSJONELLE FORHOLD Grunnlaget for byliv forutsetter at en rekke faktorer er tilstede. Dette kan sammenliknes med et puslespill. Bylivspuslespillet danner grunnlag for å drøfte hvilke faktoprer som må styrkes dersom man har ambisjoner om økt byliv og levende sentrum. Fra analysen kom det frem at det er flest faktorer knyttet til de fysiske forholdene som scorer lavest i forhold til byliv. Faktorene knyttet til de funksjonelle forholdene scorer svært variert, men med en hovedvekt av middels score. For de sosiokulturelle forholdene var det mange av faktorene som scorer høyt. Oppsummeringen på neste side viser konkret hvilke bylivs-faktorer som er til stede i Kongsvinger sentrum, og hva som må jobbes videre med.

SOSIOKULTUELLE FORHOLD * Tilreisende * Overkommelige priser på bolig og handelslokaler FYSISKE FORHOLD * etasjer * Grøntområder FUNKSJONELLE FORHOLD * Ikke for stor overvekt av kontorer * Utvalg av handel, restaurant/cafe * Spise- og drikketilbud * Idrettstilbud SOSIOKULTUELLE FORHOLD * Få flere unge voksene til å bli i Kongsvinger * Større variasjon i husholdninger SOSIOKULTUELLE FORHOLD * Flere beboere i sentrum FYSISKE FORHOLD FYSISKE FORHOLD * Færre grå arealer og mindre avstander mellom bebyggelsen * Høyere områdeutnyttelse * Mer finmasket gatestruktur, færre barrierer * Tettere bebyggelse * Endre fra enebolig til blokk/ bygårder * Lavere parkeringsdekning FUNKSJONELLE FORHOLD * Lavere fartsgrenser i områder som er for gående og syklende * Konsentrere sentrumsvirksomhetene * Lengre åpningstider for handel og spise/drikketilbud utenfor kjøpesenteret * Styrke sosial infrastruktur i sentrum. * Styrke kulturtilbudet FUNKSJONELLE FORHOLD * Større boligandel i sentrum * Lavere ÅDT i bygatene * Strategisk plasserte målpunkt for å styrke gatenes rolle i sentrum * Flere publikumsrettede virksomheter i første etasje