FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR AUTOMATSTASJON PROFESSOR SMITHS ALLE 54 GNR.13 BNR. 36 Drammen kommune. Dato: 04.05.15 PLANBESKRIVELSE Forslagstiller: Uno-X Automat AS Forslaget utarbeidet av:
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s. 2 2. Planområdet, eksisterende forhold s. 3 3. Planprosessen s. 10 4. Planforslaget s. 14 5. Andre tiltak i forbindelse med planen s. 27 Vedlegg: Plankart Bestemmelser 01. Referat fra oppstartsmøte 02. Varslingsbrev og annonse 03. Adresse- og naboliste 04. Kopi av forhåndsuttalelser 05. Trafikkanalyse - Asplan Viak 06. Sjekkliste for Risiko og sårbarhetsanalyse Dato: 1
PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR UNO-X GULSKOGEN. Figur 1 1. Innledning. 1.1. Oppdragsgiver. Oppdragsgiver for planarbeidet er Uno-X Automat AS. 1.2. Eiendoms - og eierforhold. Tomtene innenfor planavgrensningen som varslet eies av: Gbnr. 13/36: Haber Norge AS Gbnr. 13/6000: Drammen Kommune (fortau og ut til vegmidt) /Baker Thoens gate Gbnr. 13/6007: Drammen Kommune (fortau og ut til vegmidt) /Professor Smiths allé Gbnr. 13/15: Drammen Kommune (fortau og ut til vegmidt) /Sundlandveien og inkl Baker Thoens gate. Av disse berøres kun de tre øverste av endelig planforslag. 1.3. Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning. Halvorsen & Reine arkitekter AS er ansvarlig for utformingen av planmaterialet. Halvorsen & Reine AS har utarbeidet tilsvarende planer i flere ulike kommuner, og er dermed godt kjent med krav til innlevert materiale, samt med Drammen kommunes vedtekter/planer. Halvorsen & Reine AS har sentral godkjenning. Dato: 2
1.4. Hensikten med planen. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for bensinstasjon samtidig som trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper og fremkommelighet for biltrafikken ivaretas. 1.5. Gjennomføring av planen. Planarbeidet har foregått siden våren 2014. Planen ble varslet i Drammens Tidende 29.03.14, og brev til berørte naboer og offentlige myndigheter ble postet 30.03.14, etter liste fra Drammen kommune. Det har i prosessen blitt avholdt flere arbeidsmøter med Drammen kommune. Planmaterialet kommenterer alle merknadene/innspillene som har kommet inn i forbindelse med forhåndshøringen, pkt. 3.6. 1.6. Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold. Overordnet plan er Kommuneplanens arealdel 2007-2018, vedtatt 26.02.2008, hvor kvartalet er avsatt til Næringsområder. Området er regulert til forretningsformål detaljhandel i gjeldende reguleringsplan, Reguleringsplan for Professor Smiths allé 54, vedtatt 27.01.04. I tillegg ligger det et planprogram ute til høring for oppstart av kommunedelplan for Gulskogen, hvor planområdet inngår. Det er mange pågående planer i området, blant andre ROM og A-labs plan for Sundland. Kommunen planlegger tiltak for å bedre trafikksituasjonen på Gulskogen parallelt med denne planen. Ny plan vil ikke være i tråd med formålet næringsområder i gjeldende plan, da bensinstasjon er eget formål, derfor skal det utarbeides detaljreguleringsplan. 2. Planområdet, eksisterende forhold: 2.1. Beliggenhet og størrelse. Kartet under viser Drammen by med det varslede planområdet markert i oransje. Det har en størrelse på 7,9 dekar. Planområdet har blitt innskrenket til å gjelde kun området som omfatter Uno-X stasjonen, altså den sydlige delen. Dette området, som vist på figur 1, har et areal på i underkant av 3 dekar. Dato: 3
Figur 2, Oversiktskart over Drammen med planområde som varslet i oransje. Over vises planavgrensningen som varslet. Området omfatter i hovedsak eiendommen 13/36 og omkringliggende fortau og vegbane inn til veimidt. Planområdet grenser til veier og to butikk/kontorbygg, og ligger ovenfor Gulskogen kjøpesenter. 2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene. Området det nå planlegges for, ligger sentralt på Gulskogen, rett øst for Gulskogen kjøpesenter, og inkluderer en Rema 1000 butikk som skal fortsette sin drift. I kvartalet ligger også to butikk/kontorbygg som ikke er del av planområdet. To kvartaler lenger øst ligger Gulskogen barne- og ungdomsskole, og Drammens største gratis innfartsparkering ligger i tilknytning til Gulskogen togstasjon. Sør for planområdet begynner et område preget av tett-lav bebyggelse, hvorav de nærmeste husene er rekkehus og lave leilighetsbygg. Kvartalet er i dag avsatt til næringsområde, og parkeringsplassen stasjonen er tenkt etablert på brukes som en del av parkeringsplassen for dagligvareforretningen på tomten. Av totalt 155 plasser er parkeringsplassene nærmest inngangen mest i bruk, man ser derfor for seg at driften av butikken kan fortsette på samme måte og at overskuddsplassene kan bli brukt til automatstasjon. Rema 1000 har på den delen av den eksisterende parkeringsplassen som er tatt ut av avgrensningen i seg selv nok parkeringsplasser (88 plasser) til å tilfredsstille kravene satt av kommunen i følge Krav til biloppstillingsplasser for Drammen kommune 09.05.2003 (ca 40 plasser). I tillegg vil de kunne bruke p-plasser på den del av parkeringsplassen som er med i denne planen. Av de vil rundt 23 stykker fjernes som følge av tiltaket, mens 8 legges til som vist i diagrammet under. Figur 3, Endring parkeringsmønster som følge av tiltaket. Parkeringsplassene som forsvinner er markert med en X, mens de som legges til er markert med sort linje. Dato: 4
Figur 4, Flyfoto eksisterende situasjon 2.3. Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse. Omkringliggende bebyggelse er typemessig delt i to av Professor Smiths allé. På planområdets side er det næringsbebyggelse kledt i plater med middels estetisk kvalitet. Det er lite utsyn mot plassen. På andre siden er det lav eneboligbebyggelse. Områdene som vender ut mot planområdet er ikke spesielt opparbeidet og er grusbelagt med innslag av hekker og tilfeldig beplantning. Det er ingen verneverdig bebyggelse i området. Dato: 5
2.4. Demografiske forhold. Befolkningsøkning Kommuneplanen for Drammen 2007-2018, vedtatt 26.02.2008, peker blant annet ut Sundlandsområdet som et av de viktige transformasjonsområdene i Drammen for ønsket byutvikling og sentrumsvekst. Som illustrert under er det et av områdene med lavest befolkning i dag, og det området som forventes å ha størst befolkning i 2036. Drammen by vil således oppleve et skifte i tyngdepunkt i befolkning og arbeidsplasser, med nye tunge reiserelasjoner. Figur 4, Befolkning i de forskjellige bydelene i Drammen. Dagens og forventet befolkning i 2036. Figuren er utarbeidet på bakgrunn av data fra Drammen kommune. Kilde; Kollektivtransport i Drammen, mai 2013, Norsam as og plan urban Reisevaner - Sammendrag fra Kollektivtransport i Drammen, mai 2013, Norsam as og plan urban De fleste reiser i Drammen er korte og skjer med bil. I Buskerudbyen foretas i dag ca. 70 % av alle reiser med privatbil. Kapasiteten i vegsystemet i Drammen er god, og det er generelt lett tilgjengelig og gratis parkering ved arbeidsplassene. Kollektivandelen i Drammen er 10%. Kun halvparten av de sysselsatte beboerne i Drammen jobber i egen kommune, mens resten pendler ut. Samtidig er det like mange som pendler inn i kommunen. Gulskogen har Drammens største pendlerparkeringsplass men har ellers et dårlig tilbud for kollektive reiser med to avganger per time i rushtiden og lang avstand mellom buss og togstasjon. Gulskogen er et av stedene i byen hvor det er dårlig kapasitet i rushtiden. Det er ofte kø på hverdager fra brua og bort til planområdet. Dato: 6
Figur 5, Busstilbud med fekvens i rush. Basert på data fra Brakar. Kilde; Kollektivtransport i Drammen, mai 2013, Norsam as og plan urban 2.5. Barnehage, skole, forretninger. Se Barnetråkk og fotgjengere 2.12 2.6. Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon. Tomten er relativt flat, og store deler av tomten er bebygd. Det er kun noen få trær mot nord. Dato: 7
Figur 6, Kvartalet sett fra sydøst. 2.7. Støy vegtrafikk, og evt. andre støykilder. Planområdet ligger sentralt på Gulskogen. Ihht. Drammen kommune sine nettsider, og notat utarbeidet av Miljøakustikk AS, 22.11.06, ligger område i rød og gul støysone. Området hvor det er snakk om tiltak ligger i sin helhet innenfor røde og gule støysoner. Støysituasjonen egner seg altså godt til en ubemannet bensinstasjon. Dato: 8
Figur 7, Støysonekart utarbeidet av Miljøstatistikk AS, 22.11.06. 2.8. Vassdrag. Drammenselva renner sydvest for planområdet, i ca. 100 meter avstand fra kvartalet. Planområde ligger på kote 3-5. Det er ikke registrert fare for flom. 2.9. Adkomstforhold Planområdet har i dag adkomst via Sundlandsveien og Professor Smiths allé. 2.10. Grunnforhold. Det er registrert moderat forekomst av radon på planområdet. Det er ikke registrert fare for kvikkleire. Dato: 9
2.11. Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg. Eksisterende bygninger er tilkoblet kommunalt vann og avløpsnett. 2.12. Barnetråkk, fotgjengere Det er ikke observert bruk av parkeringsplassen innenfor planområdet til lek eller annen bruk av barn. Temaet barnetråkk vil allikevel bli utredet grundig på grunn av nærhet til Gulskogen skole. Skoleelever som skal til Gulskogen skole kommer fra grunnkrets 502, 503, 505-509, 601 og 602 som vist på illustrasjonen nedenfor. Figur 8, Oversikt over skolekrets Gulskogen skole. Planområdet vist i oransje. Baker Thoens Allé og Professor Smiths allé er belastet i rushtiden. Innenfor samme tidsrom går barna fra grunnkrets 508 og 509 forbi denne strekningen for å komme til Gulskogen skole. Professor Smiths allé har fortau på begge sider av veien og to gangfelt i strekningen fra planområdet til skolen. Det er 40- sone og utkjørsler direkte ut i vei langsmed. På nordsiden av veien er fortauet bredere enn på sørsiden, og på noen strekninger dratt inn fra veien med vegetasjonsdelere. Nordsiden anses som den tryggeste siden å ferdes langs. Det er også denne siden som er mest offentlig. Det ligger forskjellige kombinasjoner av forretninger og kontorer som er trukket bort fra alléen med et belte av parkering mellom fortauet og bygningene. Den eneste av disse som har en åpen (parkerings)plass fra fasaden og ut til veikant er Baker Thoens. Nytt fortau på strekningen Vintergata-Baker Thoens allé vil stå ferdig sommeren 2015. Som figur 8 viser, er det først og fremst husholdninger i grunnkrets 509 som vil ha en naturlig skolevei forbi planområdet. I denne grunnkretsen er det et begrenset antall bolighus vest for Gulskogen kjøpesenter. Hvis vi ser på type gangtrasé i området, som vist i figur 9, ser vi at barna har mulighet til å gå langs en gangvei hvis de krysser veien i kvartalet øst for planområdet(stiplet i grønt). Skogliveien er også benyttet som skolevei for barna i krets 508. Dato: 10
Flytting av trafikken til Sundlandsveien vil kunne si å redusere trafikken såpass i Professor Smiths allé at skoleveien blir stadig sikrere. Figur 9, Oversikt over type gangtrasé til Gulskogen skole, dagens situasjon Figur 10, Oversikt over type gangtrasé til Gulskogen skole, inkludert mulig fremtidig tiltak på vei Planprosessen. 2.13. Deltagere i planprosessen. Forslagstiller: Uno-X Automat AS Forslaget er utarbeidet av: Halvorsen & Reine Arkitekter AS Trafikkanalyse: Asplan Viak Grunneiere, rettighetshavere og aktuelle offentlige myndigheter og organisasjoner er varslet i forbindelse med oppstart, og oppfordret til å komme med eventuelle innspill til planen. 2.14. Kunngjøring av igangsatt planarbeid. Igangsatt arbeid ble kunngjort i Drammens Tidende 29.03.14 og brev til berørte naboer og offentlige myndigheter ble postet 27.03.14, etter liste fra Drammen kommune. Dato: 11
2.15. Vurdering av forslaget med hensyn til krav om konsekvensutredning. Tiltaket er vurdert ihht Plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. Forskrift om KU: Planen faller ikke inn under Miljøverndepartementets forskrift om konsekvensutredning, kap.ii, 2, Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. 2.16. Tidligere politiske vedtak. Det er ikke gjort noen tidligere politiske vedtak i denne saken. 2.17. Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte med Drammen kommune 08.05.2014 2.18. Merknader til varsel Liste over mottatte innspill til planarbeidet, med kommentarer: 1. Fylkesmannen i Buskerud, 31.03.2014 2. Jernbaneverket, 04.04.2014 3. Buskerud Fylkeskommune, 22.04.2014 4. FAU-Gulskogen og Rødskogen skoler, 02.05.2014 1. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen har ingen spesielle merknader til at det etableres bensinstasjon på området. De viser til Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre, Fylkesdelplan for handel og senterstruktur i Buskerud, den europeiske landskapskonvensjon, Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser, Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. Kommentar: Innspill ivaretas, med særlig fokus på barn og unges retningslinjer i forhold til trafikksikre løsninger for gående og syklende. 2. Jernbaneverket, 04.04.2014 Jernbaneverket viser til beliggenheten i nærheten av Gulskogen stasjon, og anbefaler at planområdet reguleres med høyere tetthet og andre formål enn hva som er normalt for en bensinstasjon. Kommentar: Kommentaren ble tatt videre i planarbeidet og det ble besluttet å ikke se på hele området i denne runden, kun den delen av arealet som innebefatter Uno-X stasjonen. Det innebærer at diskusjonen dreier seg om et langt mindre område enn det Jernbaneverket kommenterte over. Området det nå dreier seg om er et lite svært støyutsatt område ved en rundkjøring som vi mener egner seg lite til varig opphold. Resterende areal vurderes når situasjonen for området for øvrig er mer avklart. Beslutningen om høyere tetthet og andre formål vil ivaretas av de riktige myndighetene gjennom førstegangsbehandlingen. 3. Buskerud Fylkeskommune, 22.04.2012 Det er ingen registrerte og kjente kulturminner innenfor området. Fylkeskommunen har ingen kommentarer til nyere tids kulturminner. Kommentar: Innspill ivaretas. Dato: 12
5. FAU-Gulskogen og Rødskogen skoler, utdrag, 02.05.2014 Svært mange skolebarn passerer Rema 1000 på gang- og sykkelveien på nordsiden av Professor Smiths Allé og på fortauet på sørsiden i Sundlandveien. Ved inn- og utkjøringene til Rema 1000, i sær mot Professor Smiths Allé, skjer det stadig nesten-uhell mellom fotgjengere og bilister. Med en etablering av Uno - X på dette området frykter vi økt trafikk, ikke bare ved inn- og utkjøringene i både Sundlandsveien og i Professor Smiths Allé, men også i Professor Smiths Allé Vi ser for oss at mange bilister som trafikkerer Øvre- og Nedre Eiker vil foretrekke å fylle drivstoff på Uno-X fremfor å ta veien over Landfalløybroen til Statoil, og at handlende ved Gulskogen senter vil fylle drivstoff på Uno-X. Etter drivstofffylling er vi redd mange vil velge å kjøre i Professor Smiths Allé fremfor å kjøre Baker Thoens Allé. Denne trafikkøkningen frykter vi vil øke faren for uhell mellom bilister og fotgjengere. Vi ber derfor om at planlegging av denne Uno-X skrinlegges. Kommentar: Å ivareta sikkerheten for gang- og sykkeltrafikanter er en forutsetning for en etablering av Uno-X. Trafikkanalysen viser at det ikke er tilfelle at man kan forvente seg økt trafikk som følge av tiltaket. Trafikkforholdene kan for myke trafikanter som et resultat av tiltaket bedres ved at krysningen for myke trafikanter blir prioritert bedre i denne utkjørselen. Det vil gjøre at den nordlige siden av Professor Smiths allé med unntak av området foran Baker Thoens består av fortau med markert adskillelse fra veitrafikken, noe som gjør skoleveien mer tydelig for (bil-)trafikantene. Dato: 13
3. Planforslaget 3.1. Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål. Tiltakshaver foreslår området regulert til følgende formål: bensinstasjon/vegserviceanlegg Bensinstasjon/ vegserviceanlegg BV Dette formålet innebærer bensinstasjon, men begrenses i bestemmelsene til kun å inneholde en (selvbetjenings-) automatstasjon hvor man kun kan fylle bensin. Å legge formål bensinstasjon til akkurat denne tomten er vurdert i forhold til overordnet bystruktur med følgende argument: Det er i tråd med kommuneplanens utviklingsstrategi i forhold til den store befolkningsveksten området kan vente seg og de ekstra reisene det vil medføre om det ikke opprettes en bensinstasjon her. For nåværende tidspunkt har ikke kollektivsystemet høy nok frekvens til at det brukes fremfor bil. Det tilrettelegges for tog-pendling med gratisparkering ved toget, det er da naturlig å sentralisere andre servicefunksjoner som bensinkjøp i samme node. Node tankegangen er også aktuell i forhold til at resten av driften på området er bilbasert. Bensinstasjon er ikke et støyfølsomt formål, naboene her vil ikke skjemmes av driften. Det forventes ikke en økning av reiser som resultat av tiltaket, de er allerede på veien. Det vil være litt forventet økning i trafikk. Trafikksikkerheten kan ved enkelthet bedres ved at innkjørselen blir mindre utflytende og overgangen mellom fortau og innkjørsel tydeligere. Det kan for eksempel løses med nedsenket kantstein på begge sider av gang/sykkelvei ved avkjørselen. Kjørevei, fortau, gang-/sykkelveg og annen veggrunn grøntareal er i hovedsak en opprettholdelse av dagens gatestruktur, med oppgraderinger for å øke trafikksikkerheten. 3.2. Arealoppgave. Byggeområde: ca. 3 daa. Tiltaket har en størrelse på ca 100 kvm. Dato: 14
REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN TEGN DATO SAKSB/TEGN Figur 11, Forslag til plankart Dato: 15
1. Bebyggelse og anlegg: Automatstasjonen Det skal bygges en automatstasjon. Uno-X Automatstasjon er en ubetjent stasjon som kun selger drivstoff (bensin og diesel) til personbiler. Konseptet er utviklet for etablering på parkeringsplasser for dagligvarebutikker og kjøpesenter, og skal være et supplement til vareutvalget/servicetilbudet til eksisterende kunder. Tiltaket består av pumpetak (7 m x 14 m) og 2 pumper. Stasjonen har daglig tilsyn, som i tillegg til kontroll av det tekniske anlegget, sørger for orden og renhold. Drivstoffanlegget består av en nedgravd tank som plasseres under stasjonen. Det er et lukket system hvor alle rør mellom tank og pumper ligger i et føringskammer over tanken. Kammeret har overvåkning og avløp til oljeutskiller, slik at hvis det skulle oppstå en lekkasje på et drivstoffrør i føringskammeret vil det gå en alarm som registreres med en gang. Drivstofftanken er av stål med doble vegger med trykkovervåkning av mellomrommet. Hvis det skulle bli et hull i en av veggene i tanken vil det gå en alarm som gjør at feilen vil bli oppdaget før det blir en lekkasje. I kjørebanen utenfor pumper og påfylling for tanker, blir det montert betongplater på bakken med avrenning til egen oljeutskiller som gjør at spill og søl ikke vil bli ført til grunnen eller overvannsnettet. Oljeutskilleren kontrolleres og tømmes regelmessig i henhold til forskriftskrav. Etter at anlegget er ferdig montert og før det tas i bruk, blir tank og drivstoffrør trykktestet for å sikre at alt utstyr og alle koblinger er tette. Figur 12, Foto som viser tilsvarende automatstasjon Byggehøyder: Byggehøyder er satt til seks meter, lufterør og ID-mast kan gå over denne høyden. ID masten har en høyde på 7 meter, lufterøret på 8 m. Som opprisset under viser innebærer dette at det kan bygges en automatstasjon på området. Dato: 16
Figur 13, oppriss av automatstasjon Utnyttelse: Utnyttelse er satt til 90 % BYA. Adkomst: Planlagt adkomst er inn og ut eksisterende avkjørsel ved Professor Smiths allé. Dette blir som alternativ 1 av alternativene utredet under trafikk. Parkering: Det foreslås å opprettholde parkeringsplassene som ligger på tomten i dag i størst mulig grad. I utgangspunktet trenger ikke Uno-X klientell parkeringsplasser utenom fyllstasjonene. Varelevering: For levering til Uno-X dimensjoneres det med semitrailer. Tankbilen leverer ca 1 gang per uke, og ofte utenom åpningstid. Estetiske forhold og byform Planen omfatter et tillegg av en funksjon som estetisk sett har et fast format. Dette faste formatet er et frittstående element som passer godt inn i områdets estetikk, med forskjellig type næringsbebyggelse og preg av et vegsystem. Automatstasjonen kan sies å være med på å markere en akse av funksjoner herfra og nordover til Gulskogen stasjon. Lys og skilt Det er montert downlights (8 stk. LED lys 80 W) under taket som lyser opp plassen under pumpetaket. Områder rundt stasjonen opplyses av eksisterende plass- og gatebelysning. Armaturene er utstyrt med bevegelsessensorer som gjør at lyset dempes til 27 W når det ikke er kunder på stasjonen. Det er kun de armaturene der kunder står hvor lysstyrken økes til 80 W, og når kunden kjører bort fra stasjonen dempes lyset etter 2 min. til 27 W. På pumpetaket er det en tynn LED lyslist i gesimsen som markerer kanten rundt taket på en diskre måte, og som først vil vises når det er mørkt. Det samme gjelder for Logo skilt montert på gesimsen. Alle lyskilder har en varm gulfarge som er med på å dempe belysningen på stasjonen. Stasjonen vil ikke i særlig grad bidra til lysforurensning i nærområdet. ID-masten er vist under. Dato: 17
3.3. Vegetasjon - behandling av eksisterende og ny. Det er i dag kun et par trær langs Professor Smiths allé, og ellers ingen vegetasjon innenfor planavgrensningen. Det er ikke registrert noe vegetasjon som er bevaringsverdig. Naturmangfoldet Naturmangfoldloven har bestemmelser ( 8) om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kommunen har ikke registreringer (i Naturbase) som tilsier at man bør gjøre grundigere utredninger for dette området og vi anser derfor at dette kravet er ivaretatt, når man ser hen til sakens karakter og områdets størrelse. 3.4. Klima - planens innvirkning på klimatiske forhold. Planen i seg selv har ingen innvirkning på lokale klimatiske forhold. Den vil ikke innebære særlig økning i trafikk. En allerede hard flate, parkeringsplass, vil brukes til automatstasjon og noe av den vil tilbakeføres til permeable flater i form av en vegetasjonsdeler. Planen kan sees på som en fortetting av funksjoner. 3.5. Terreng. Området er relativt flatt og ligger på kote 3-5. Det er registrert moderat forekomst av radon. 3.6. Vassdrag. Kvartalet det nå reguleres for strekker seg fra kote 3 til kote 5. Flomkoten for 200-årsflom i Drammen sentrum er av NVE satt til kote 2.3. Terrenget ligger da over flomkoten. 3.7. Luft, lukt og gass Det aktuelle området det nå reguleres for ligger omkranset av trafikkerte gater. Det vil kunne være noe luftforurensning fra biltrafikken, men økningen av denne som følge av tiltaket er svært beskjeden. Lokal luftforurensning rundt pumpene vil også kunne oppstå. Det er et myndighetskrav at bensindamp skal gjenvinnes, dvs. at dampen som dannes samles opp og gjenvinnes til bensin igjen. Alle Uno-X stasjonene har gassgjenvinning for oppfylling av tanker med tankbil, og på nye Uno-X anlegg er det gassgjenvinning for kundene som fyller bensin på bilen. Det gjør at utslippene av bensindamp reduseres med minst 85 prosent (kilde: Miljødirektoratet). Kundene vil dermed merke svært lite bensinlukt, og naboer vil ikke kjenne noe til dette. Dato: 18
Ihht. Oppdaterte målinger på luftkvalitet.info, er luftkvaliteten i området god. Planforslaget fører ikke til forurensende virksomhet. I perioder vil det sannsynligvis kunne være svevestøv fra trafikken. Oppdatert informasjon vedrørende luftkvaliteten, kilde: www.luftkvalitet.info. Nærmeste målestasjon ligger i Tollbugata 2 ved Drammenselva.!"# $%&'())** Dagens situasjon Trafikksituasjonen i området kan beskrives som betent, som man blant annet kan se utfra innspill fra FAU. Man har derfor sett på trafikksikkerhet for gående og konsekvenser for trafikkbildet generelt svært grundig og utredet for flere alternativ på planområdet. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet en trafikkanalyse av Asplan Viak, se vedlegg 05. Den er basert på planområdet som varslet, alternativene er derfor valgt presentert i denne delen, selv om man har konkludert med å innskrenke planområdet. Det er langsiktige planer om store endringer i området som vil kunne bidra til at trafikkforholdene å området endres. Tidshorisonten for disse er vanskelig å anslå, mens tidshorisonten for Uno-X og deres drift er omtrent ti år. Planene kan komme til å prege trafikkbildet rundt planområdet som vist i diagrammer under. Figur 14 Dagens situasjon, Professor Smiths allé har hovedtyngden av trafikk Dato: 19
Figur 15 Mulig fremtidig situasjon, Sundlandveien har hovedtyngden av trafikk, Prof. S allé blir kollektivgate Forutsetninger Rema 1000 skal fortsette sin drift som i dag, og det er en fordel at parkeringsplassene, som tilhører Rema 1000, er plassert så nærme inngangen som mulig. Varelevering til Rema 1000 blir håndtert via inn og utkjørselen i Sundlandveien. Trafikktelling myke trafikanter Det ble gjennomført en trafikktelling av myke trafikanter på området. Oppsummert viser den begrenset bruk av området. Figur 16 Antall fotgjengere mellom kl 08-09 Figur 17 Antall syklister mellom kl. 08-09 Alternativer Det er utredet for forskjellige alternativer for adkomst. Hovedintensjonen er å finne en løsning som er trafikksikker for fotgjengere i område, i til tillegg et inntrykk av hvordan tiltaket vil påvirke helhetsbilde. Dato: 20
ALT 1 dagens situasjon I følge Gulskogen FAU: Nestenulykker mellom skolebarn og kunder til Rema 1000 ved inn og utkjørslene preger dagens situasjon særlig langs Professor Smiths allé. Asplan Viaks analyser viser: Trafikkøkningen som følge av tiltaket er så begrenset at trafikksikkerhet ikke vil reduseres. Trafikktellingene viser liten bruk av området av syklister og fotgjengere. ALT 2 kun varelevering Prof S. Allé Redusert trafikkbelastning langs Professor Smiths allé gir tryggere forhold for fotgjengerne. Vil kapasiteten i avkjørselen til Sundlandveien være god nok? Vil det være fare for intern oppstuing på p-plassen/ved Uno-X? Asplan Viaks analyser viser: Fordi alt 2 innebærer at 95% av trafikken overføres til Sundlandveien, hvor det er minst fotgjengere og syklister, vil trafikksikkerheten øke parallelt med antall reduserte krysninger mellom gående og kjørende. ALT 3 enveiskjørt p-anlegg Er det ønskelig med innkjørsel i en fremtidig kollektivgate? Svært dårlig løsning for Rema 1000 Mye trafikk i krysset ved Prof. S Mer oversiktlig inn og utkjørsel for fotgjengere Asplan Viaks analyser viser: Dette alternativet vil opprettholde dagens trafikkbelastning både over fortau og langs Professor Smiths allé og Sundlandveien. Dato: 21
ALT 4 en innkjørsel Sundlandveien Mer oversiktlig inn og utkjørsel for fotgjengere Belastning på Rema 1000 sin eiendom som er imot forutsetningene for planarbeidet Mer trafikk innad på parkeringsplassen. Asplan Viaks analyser viser: Dette alternativet vil selvfølgelig bedre trafikksikkerhet på Professor Smiths allé og fortsatt ikke utgjøre en vesentlig belastning på Sundlandveien. Figur 18 Alternativer vurdert i trafikkanalyse Konklusjon Trafikkanalysen viser at trafikkøkningen som følge av tiltaket er så begrenset at trafikksikkerhet ikke vil reduseres nevneverdig, derfor er det ikke behov for større tiltak, som å stenge avkjørsler eller endre kjøremønster som vurdert. Forslaget som foreligger, alternativ 1, gir minst mulig endringer for Rema 1000, som i og med at det ikke er nødvendig å endre trafikkmønsteret, kan tas ut av planavgrensningen. I forhold til mulige endringer av kjøremønster vil det heller ikke være belastende for omkringliggende veinettverk om all trafikk må gå gjennom innkjøringen i Sundlandveien. Dette er derimot mindre optimalt for logistikken inne på området, så denne endringen bør ikke gjøres med mindre den blir nødvendig for eksempel i anledning kollektivgate i Professor Smiths allé. Tiltaket som foreslått innebærer da en så liten økning i trafikk at det først og fremst vil være aktuelt med forbedrende tiltak på dagens løsning. Dette tegnes ut ved byggesøknad men sikres gjennom bestemmelser i planen. Det innebærer en innsnevring av dagens utkjørsel til 7 meter og en bedre definering av kantene mellom utkjørsel og fortau. Dagens trafikkmønster beholdes altså, med inn og utkjøring for Rema 1000 fra Sundlandsveien og automatstasjonen i Professor Smiths allé, men med bestemmelser som sikrer en prioritert overgang for myke trafikanter i inn og utkjørselen. Overordnete retningslinjer som skal vurderes i forhold til reguleringsplanen: I. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Barn og unge bruker fortauet som går forbi planområdet, og i den sammenheng har man tatt sikkerhet for myke trafikanter svært seriøst, med trafikktelling av myke trafikanter for å kartlegge behovet, utredning av alternative adkomstmuligheter og sikkerhet for myke trafikanter og bestemmelser som sikrer en sikker krysning i inn og utkjørselen. II. III. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging: Denne planretningslinjen har som mål å sikre en mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Tiltaket følger opp disse retningslinjene ved å plassere automatstasjonen i noden som er rundt Gulskogen stasjon, hvor Drammens største pendlerparkering er lokalisert. Den fyller et hull i eksisterende infrastruktur i forhold til plassering av bensinstasjoner og bidrar derfor til mindre trafikk mellom bydeler. I tillegg er tiltaket en fortetting i forhold til eksisterende situasjon. Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen: Samarbeidet skal utvikle Buskerudbyen til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Et av målene er å redusere reiser med privatbil og øke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel. I tillegg til argumentene over for statlig planretningslinje for klimaog energiplanlegging, kan det nevnes at redusert transport mellom bydelene og flere funksjoner Dato: 22
sentrert rundt togstasjonen bidrar i riktig retning i forhold til å styrke kollektivnettverket i byen, som er preget av inn og utpendling og hemmes av mye trafikk i sentrumsområdene i rushtiden. 3.7. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser - tilrettelegging for denne trafikken i og utenfor planområdet. ( Gang/ sykkelveier til skoler, forretninger, friområder etc.) Se trafikk, 3.8. 3.8. Kollektivtrafikk - tilrettelegging. Tiltaket krever ikke tilrettelegging av kollektivtrafikk. 3.9. Dimensjonering, plassering og bruk av felles utvendig oppholdsareal - jfr.pbl 69, vedtekt til denne og rundskriv T-5/99 B Tilgjengelighet for alle. Universell utforming og tilgjengelighet vil bli ivaretatt i planforslaget. 3.10. Beredskapsmessige hensyn Det er god tilgang for utrykningskjøretøy på alle sider av tiltaket. 3.11. Kommunalteknisk infrastruktur/ klima- og energiplan Vann og fordrøyning håndteres teknisk og estetisk innenfor prosjektet. Dato: 23
4. Andre tiltak i forbindelse med planen 4.1. Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder. I følge trafikkanalysen utført av Asplan Viak vil tiltaket ha liten konsekvens for trafikkforholdene i tilgrensende områder. Grunnen til det er at den forventede trafikkøkningen er svært begrenset, ettersom kundene som forventes er fra eksisterende trafikk til Rema 1000. På grunn av plasseringen av bensinstasjoner i området, vist i figur 4, vil tiltaket kunne bidra til at de som bor på denne siden ikke kjører inn i sentrum eller til andre siden av elven for å fylle bensin. Dette kan bidra til å begrense trafikk mellom bydeler, noe som i utredningen Kollektivtransport i Drammen betegnes som stadig viktigere hvis planen om at et av byens tre tyngdepunkt skal ligge på Gulskogen gjennomføres. 4.2. Ev. økonomiske konsekvenser for Drammen kommune (barnehage, skole, kommunaltekniske anlegg og lignende). Forslagstiller kan ikke se at det blir noen økonomiske konsekvenser for Drammen kommune. Dato: 24
Kilder: - www.drammen.kommune.no - www.ngu.no (Norges geologiske undersøkelser) - www.dirnat.no (direktoratet for naturforvaltning) - www.kart.finn.no - www.maps.google.com - www.buskerudbyen.no - www.nve.no (Norges vassdrags- og energidirektorat) - www.artsdatabanken.no - www.luftkvalitet.info - Kollektivtransport i Drammen, utredning mai 2013, Norsam As og Plan urban - Reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Gulskogen, Drammen kommune, forslag til planprogram 14.01.14 Dato: 25