Ansvarlig institutt. Ansvarlig institutt

Like dokumenter
Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Studieplan Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst vår Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 11/14) Oppdatert

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

SPU / Evaluering av delemne 3.5 Blod, immunforsvar og infeksjoner

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Årsplan: Naturfag 5 trinn

LUB i tråd med NKR. Oslo 3. november 2014

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Årsplan: Naturfag 5 trinn

1 Om forvaltningsrevisjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Studieplan. studieår Videreutdanning Sped- og småbarns psykiske helse. 60 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Studieplan Studieår Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Jeg kan fordype meg i. Prosess løsningsalternativer i design. Produkt av et produkt ved hjelp av. bretteteknikker av ulik. etnisk opprinnelse.

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

Programstyret i tysk, vedtok 20. januar 2016 følgende studieplanendringer (gjeldende fra H16):

Veiledning faglig leder

Håndbok for ledere ved legeutdanningen

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Det er et krav at dere gjennom prosjektet demonstrerer en beherskelse av:

Vi lager skoleavis. Elevene velger seg et tema de Innlevering medieoppslag fra selvvalgte Artikkel

Studieplan Fagskoleutdanning i soneterapi. Kull Institutt for helhetsmedisin

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

Masteravtale i fag og yrkesdidaktikk

Studieplan Naturmedisinsk grunnutdanning

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

PIXEL. Lær italiensk i Firenze Individuelle spesialkurs for utlendinger

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART)

STUDIEPLAN. Bachelor i biologi, klima og miljø

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Brukerundersøkelse om språkkafe

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

Strategisk plan Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo

STUDIEPLAN MASTER KULL 2013

Ny studieplan Hvordan ser den ut nå? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hvilke utfordringer har vi videre? Hva gjør vi med det?

Ingeniørenes hverdag

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:

Studiebarometeret introduksjon. Kristina Skåtun, NOKUT

Strategi for Kreftregisteret

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Hvorfor skal Helse-Nord satse på strukturert journal? InnoMed møteplass

Kvalitetssystemet ved UiS. støtte- enheters årsrapport for arbeidet med kvalitet

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:

Informasjonsmøte. Matematikk 1PY (Mat 1001)

Jubileumskonferanse for vernepleiere desember Fylkesmannens rolle og ansvar knyttet til faglig forsvarlighet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Transkript:

MED-2520 Internatinal semester Delemne nr Delemne navn Ansvarlig institutt Omfang uker Herav antall dager til PROFKOM 4.1 Wmen's, Children's and glbal health IKM 13 6,5 4.2 Valgfritt frdypningstema 2 4 Eksamen 1 Ttalt 18 6,5 MED-2521 Medisin år 4, vår Delemne nr Delemne navn Ansvarlig institutt Omfang uker Herav antall dager til PROFKOM 4.3 Hud IKM 4 2 4.4 Sanser g nervesystem 2 IKM 4 2 4.5 Mentale funksjner 2 IKM 3 2 4.6 Akuttmedisin IKM 4 2 4.7 Primærmedisin ISM 4 2 Påske g eksamen 3 Ttalt 22 10

MED-2501 Medisin år 2 Delemne nr Delemne navn Ansvarlig institutt Omfang uker Herav antall dager til PROFKOM 2.1 VITEN ISM 5 3 2.2 Reprduksjn, embrylgi g genetikk 2 1 2.3 Klinisk undersøkelsesmetdikk IKM 2 2 2.4 Bevegelse IMB 9 6 2.5 Valgfri frdypningstema 1 4 2.6 Sanser g nervesystem 1 IKM 9 5,5 2.7 Allmennmedisin ISM 1 0,5 2.8 Mentale funksjner IKM 5 2 Påske g eksamen 3 Ttalt 40 20

Vitenskapelig kmpetanseutvikling 1 (Vitkm 1) Tema 1 : Vitenskapelig kmpetanse 1 (Vitkm 1) Inngår i emne: FIL-0700 g MED-1501 Oppdatert dat: 28.11.2012 (EN:mttatt 30.11.12, kmmentarer slettet) Gdkjent av Prgramstyret fr medisin dat: Skrevet av: Bjørn Straume, Trsten Risør Omfang: Inngår i alle emner/delemner på første år av lege- g tannlegeutdanningen med størst vekt i Examen Philsphicum (Ex.Phil.), Helsevitenskapelig Felleskurs (Helfel) samt Frdøyelse, metablisme & ernæring (1.3). Faglig innhld: Vitkm 1 er en del av de langsgående temaer m vitenskapelig kmpetanse sm går gjennm hele prfesjnsstudiet medisin. All undervisning på legestudiet angår t prinsipielt frskjellige rm Knsultasjnen g Labratriet g de t tilknyttede metder til kunnskapsprduksjn Samtalen g Eksperimentet. De verrdnede mål med denne undervisningen er, at medisinerstudenter i Trmsø blir bevisst m g ppnår en balansert frståelse av g kmpetanse i Knsultasjnen g Labratriet gjennm 1) basal pplæring i vitenskapelig arbeid sm resulterer i en masterppgave g 2) ppgaver sm styrker frståelsen av relasjnen mellm helsevitenskap g klinisk praksis slik at de i sitt arbeid sm prfesjnelle kan arbeide fr å styrke denne relasjn 2. I Vitkm 1 er fkus på ansvar fr egen læring, vitenskapsteri, reflektert bruk av infrmasjn, samt basal statistikk. Læringsutbytte 3 : Etter å ha gjennmført Vitkm 1 skal studenten kunne: ta ansvar fr g reflektere ver egen læring, herunder gi g mtta begrunnede g knstruktive tilbakemeldinger, g tilegne seg g presentere fagstff muntlig g skriftlig på en strukturert måte (1.1), finne fram til relevante vitenskapelige publikasjner ved bruk av biblitek, databaser g elektrniske søkeverktøy, vurdere kildenes trverdighet g egnethet, g henvise til kilder på en trverdig g krrekt måte (1.1), redegjøre fr ulike kunnskapsfrmer i helsefag (1.1), beskrive muligheter g frskjeller mellm kvantitativ g kvalitativ metde (1.1) kunne bruke sannsynligheter fr å kvantifisere usikkerhet (1.2) 1 Vitkm består av både særskilt undervisning (timeplanfestet undervisning med Vitkm sm verskrift) g integrert i den øvrige timeplanfestede undervisning. Det er derfr ikke et delemne med undervisning i en begrenset peride g knyttet til et bestemt system i krppen. Her anvendes mal fr delemnebeskrivelse slik at sammenligning på tvers av emnet blir enklere. 2 Det første frmålet kan gjøres ganske målrettet, mens det siste bare kan ppnås gjennm sterk integrasjn med øvrig, særlig klinisk, undervisning. 3 I parentes er anført nummer på delemnet der dette læringsutbytte i særlig grad ppnås: 1.1 Helfel, 1.2 Intrduksjn, 1.3 Frdøyelse, metablisme g ernæring.

beskrive statistiske data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikker sm benyttes på ulike datatyper, samt beskrive nrmalfrdelingen g vurdere m utvalg er representative g ppfyller vilkår fr bruk av statistiske tester (1.3), spesifisere hypteser, angi begreper relatert til hyptesetesting g velge krrekt statistisk testmetde, samt freta beregninger g benytte tabeller til å finne verdier fr sannsynlighet (1.3), ppnå basale ferdigheter i labratrie-teknikker 4 samt strukturert analyse g avrapprtering av innhentede data (1.2-1.6). I tillegg frventes studenten fra emnet Ex.Phil. å ha tilegnet seg 5 kjennskap til de viktigste spørsmålene sm kan stilles til menneskelig erkjennelse g til mralsk g plitisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filsfiens histrie g slik de stilles i dag. Elementær innføring i vitenskapelig tenking g akademisk skriving. kunne reflektere kritisk ver sin egen stilling sm frvalter g prdusent av vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteretiske g etiske aspekter ved disse virksmhetene. Undervisning g arbeidsfrm: Seminarer (Ex.Phil.), nettbaserte læringsstier (1.1), skriftlige ppgaver (1.1), frelesninger g gruppearbeid med statistiske ppgaver (1.3), labratrie-øvelser (1.2-1.6). Arbeidskrav: Se emnebeskrivelse fr Ex.Phil. samt delemnebeskrivelse fr 1.1-1.6. Det anses sm en frtsettelse av læringsutbyttet m selvstendig g strukturert læring å kunne delta i g bidra til undervisningen (1.1). Praksis: Der inngår ikke praksis i Vitkm 1. Anbefalte læringsressurser: Se pensumlitteratur fr Ex.Phil., Helfel., statistikk (delemne 1.3) samt tekster m labratrieteknikk (delemne 1.2-1.6). 4 Presiseres i de enkelte delemne-beskrivelser. 5 Hentet fra hjemmesiden fr Ex.Phil. Det er ikke frmulert med aktive verb sm NKR freskriver, men det ligger til HSL-fakultetet m der skal revideres i dette.

Vitenskapelig kmpetanseutvikling 2 (Vitkm 2) Tema 1 : Vitenskapelig kmpetanse 2 (Vitkm 2) Inngår i emne: MED-2501 Oppdatert dat: 26.11.2012 (EN:mttatt 30.11.12) Gdkjent av Prgramstyret fr medisin dat: Skrevet av: Bjørn Straume, Trsten Risør Omfang: Inngår i alle delemner på andre året av legeutdanningen med størst vekt i 2.1 Viten g 2.5 Frdypning I. Faglig innhld: Vitkm 1 er en del av de langsgående temaer m vitenskapelig kmpetanse sm går gjennm hele prfesjnsstudiet medisin. All undervisning på legestudiet angår t prinsipielt frskjellige rm Knsultasjnen g Labratriet g de t tilknyttede metder til kunnskapsprduksjn Samtalen g Eksperimentet. De verrdnede mål med denne undervisningen er, at medisinerstudenter i Trmsø blir bevisst m g ppnår en balansert frståelse av g kmpetanse i Knsultasjnen g Labratriet gjennm 1) basal pplæring i vitenskapelig arbeid sm resulterer i en masterppgave g 2) ppgaver sm styrker frståelsen av relasjnen mellm helsevitenskap g klinisk praksis slik at de i sitt arbeid sm prfesjnelle kan arbeide fr å styrke denne relasjn 2. I Vitkm 2 er fkus på epidemilgi, frebygging, frskningslitteratur g klinisk beslutningsprsess. Læringsutbytte 3 : Etter å ha gjennmført Vitkm 2 skal studenten kunne: ta ansvar fr g reflektere ver egen læring, herunder gi g mtta begrunnede g knstruktive tilbakemeldinger, g tilegne seg g presentere fagstff muntlig g skriftlig på en strukturert måte (1.1), frklare epidemilgiens betydning fr kunnskapsgrunnlaget i frebygging g klinikk, herunder bruk g betydning av grunnleggende epidemilgiske begreper g design (2.1), frklare strategier fr individrettet g beflkningsrettet frebyggende helsearbeid (2.1), anvende uni- g multivariable statistiske metder ved bruk av statistikkpakke (2.1), anvende grunnleggende prinsipper fr frmulering av spørsmål i et spørreskjema (2.1), 1 Vitkm består av både særskilt undervisning (timeplanfestet undervisning med Vitkm sm verskrift) g integrert i den øvrige timeplanfestede undervisning. Det er derfr ikke et delemne med undervisning i en begrenset peride g knyttet til et bestemt system i krppen. Her anvendes mal fr delemnebeskrivelse slik at sammenligning på tvers av emnet blir enklere. 2 Det første frmålet kan gjøres ganske målrettet, mens det siste bare kan ppnås gjennm sterk integrasjn med øvrig, særlig klinisk, undervisning. 3 I parentes er anført nummer på delemnet der dette læringsutbytte i særlig grad ppnås: 1.1 Helfel, 2.1 Viten, 2.4 Bevegelse, 2.5 Valgfri frdypning I, 2.6 Sanser g nervesystem I, 2.7 Allmennmedisin, 2.8 Mentale funksjner I.

beskrive ppbygningen av en vitenskapelig artikkel, frmulere et frskningsspørsmål innenfr medisin/dntlgi, referere relevant litteratur g presentere en krt prsjektplan sm skriftlig abstrakt g muntlig (2.1), frtlke kritisk en medisinsk eller dntlgisk epidemilgisk artikkel (2.1), frklare prinsippene fr systematisk litteratursammenstilling av resultater, g frklare metdene fr vurdering av systematiske feil i litteratursammenstillinger (2.1), skriftlig beskrive hverdagens praksis i det valgte felt fr valgfri frdypning (2.5), skriftlig reflektere ver pplevelser g læring sm aktør i det valgte frdypningsfeltet g beskrive disse refleksjnene på en strukturert måte (2.5), skriftlig presentere en prblemstilling basert på deltakelse g refleksjn fra det valgte frdypningsfelt g gi frslag til videre arbeid med denne prblemstillingen (2.5), ppnå basale ferdigheter i klinisk undersøkelsesteknikk 4 samt strukturert analyse g rapprtering av innhentede data (2.3-2.4, 2.6-2.8). anvende metder fr nyttevurdering av diagnstiske tester (2.1), anvende prinsippene fr beslutningsanalyser fr enkle kliniske prblemstillinger (2.1), diskutere utrednings- g behandlingsstrategier fr enkle kliniske prblemstillinger sm enten er alminnelige, illustrative eller farlige i en primærmedisinsk hverdag med særlig fkus på bevegelse, mentale funksjner, sanser g nerver - både på nrsk g med krrekt anvendelse av medisinsk terminlgi (2.4, 2.6, 2.7, 2.8). Undervisning g arbeidsfrm: Frelesninger, gruppearbeid (inklusiv case- g basisgrupper), film g vide, labratriearbeid, ferdighetstrening, praktisk klinisk undervisning (PKU). Se detaljer i de enkelte delemnebeskrivelser (2.1-2.8). Arbeidskrav: Se delemnebeskrivelse fr 2.1-2.8. Det anses sm en frtsettelse av læringsutbyttet m selvstendig g strukturert læring å kunne delta i g bidra til undervisningen (1.1). Praksis: Der inngår ikke praksis i Vitkm 2. Anbefalte læringsressurser: Se pensumlitteratur fr delemne 2.1 Viten g 2.5 Valgfri Frdypning I. 4 Presiseres i de enkelte delemne-beskrivelser.

Delemnebeskrivelse Delemne navn: 2.5 Valgfri frdypning 1 Inngår i emne: MED-2501 Medisin år 2 Oppdatert dat: 02.11.2012 Gdkjent av Prgramstyret fr medisin dat: Skrevet av: Elin Skg, Elisabeth Haug, Eilif Nilssen, Trsten Risør Omfang: 4 uker i starten av vårsemesteret Faglig innhld: Delemnet inngår i de langsgående temaer fr vitenskapelig kmpetanse-utvikling (Vitkm). Studenten går inn i et fagfelt utenfr kjernepensum, frdyper seg i det g reflekterer ver det samt løfter fram prblemstilling(er) sm kan være relevant fkus fr videre undersøkelse g analyse. Innhldet vil derfr være avhengig av studentens valg, men vil typisk falde innenfr en av disse kategriene: Klinisk praksis deltakelse i hverdag g praksis på en arena der helsearbeidere møter pasienter. Frskningspraksis deltakelse i hverdag g praksis i et frskningsmiljø. Kurs studenten velger seg inn på kurs av 1-2 ukers varighet. Kurs vil typisk bli tilbudt fra fagmiljøer på Helsefak. Der utlyses liste med kurs i høstsemestret på 2. året. Der er mulighet fr å delta på kurs utenfr Helsefak m det praktisk kan arrangeres, men det da være studentens ansvar å arrangere. Dette kan skje i en nrsk kntekst eller i et annet land. Opphld i annet land medfører litt andre krav til avrapprtering (se under Arbeidskrav). Læringsutbytte: Etter å ha gjennmført delemnet skal studenten kunne beskrive hverdagens praksis i det valgte felt reflektere ver pplevelser g læring sm aktør i det valgte felt g beskrive disse refleksjner på en strukturert måte. presentere en prblemstilling basert på deltakelse g refleksjn fra det valgte felt g gi frslag til videre arbeide med denne prblemstillingen. Undervisning g arbeidsfrm: Dette vil selvsagt være ganske hetergent, avhengig av valg av felt. Ved kurs vil en str del av dagen bestå i strukturert undervisning, mens undervisning i klinisk praksis ftest er praksisnær, dialgbasert g situasjnsbetinget, g sjeldent skjemalagt.

I alle tilfelle bør det sm minimum være kntakt med veileder før periden, hvr innhld g studentens ppgaver avtales, g etter periden til evaluering av pphld g styrkelse av refleksjn hs studenten. Studenten må gså ha mulighet til å kmmunisere med veileder underveis, men dette kan eventuelt fregå via telefn g epst. Studenten vil i alle pplegg ha hvedansvaret fr at læringsutbytte ppnås g studenten må ta en aktiv rlle sm deltaker i planlegging g gjennmføring av pplegget. Arbeidskrav: Aktiv deltakelse i felles aktiviteter i det valgte felt (klinikk, frskning, kurs etc.). Rapprt m periden sm må innehlde beskrivelse av aktiviteten, studentens rlle g aktiviteter i frløpet, refleksjner ver egen læring, en eller flere prblemstillinger sm det kan være relevant å gjøre til gjenstand fr videre undersøkelse. Rapprten må være innlevert senest 2 uker etter avsluttet 4 ukers peride. Studenten må på frhånd i samarbeide med veileder definere ppgaver g rller i det felt sm studenten går inn i. Avrapprtering må direkte adressere disse ppgaver g rller. Ved internasjnalt pphld må rapprten innehlde beskrivelse g refleksjn ver relevante deler av lkale helsetjenester. Ved kurs-deltakelse må studenten levere de skriftlige kravene sm ligger i de ulike kurs. Disse kravene kan stå i stedet fr rapprt fra periden m kursledelsen har søkt m det i frkant. Studentene må da i tillegg til de skriftlige leveringene skrive en krt beskrivelse av aktiviteten på kurset. Praksis: Avhengig av pplegget kan der være fra 0-4 ukers deltakelse i klinisk eller annen praksis. Anbefalte læringsressurser: Hastrup K (1992) Det antrplgiske prjekt. Om frbløffelse. Gyldendal, København.