Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 10/2/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1
Prevalens av psykiske vansker Minst 30.000 norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse. Ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse og 1,7% på alvorlig atferdsforstyrrelse. Antall barn som årlig får hjelp er cirka 0,4% eller 4456 barn og unge. Side 2
En populasjonsbasert helseundersøkelsen ble koblet med norske registerdata for 10 931 elever og hvor 1/3 ikke fullførte vgs innen 5 år (like mye i allmennfag som i yrkesfag). Resultatene tyder på at eksternaliserende problemer øker sannsynligheten for frafall i vgs gjennom effekten de har på grunnskolekarakterer, Undersøkelsen viste at eksternaliserende problemer påvirket skolefaglige prestasjoner negativt, og en reduksjon av slike problemer kan forbedre skoleprestasjoner, redusere frafall, og forbedre framtidsutsiktene for elever.
Risiko og psykiske helse - en kunnskapsoversikt En systematisk kunnskapsoversikt fra EPPI senteret i London viste at mange unge oppfatter skolen som en hindring for god psykisk helse (Harden mfl., 2001): Lærerne mangler respekt for elevene og undergraver deres selvfølelse En overveldende arbeidsmengde i skolen, eksamenstress, prestasjonspress og tidkrevende hjemmearbeid. Noen elever kommer til skolen hver dag med betydelige kunnskapsog ferdighetsmangler, motivasjonsproblemer og emosjonelle problemer som griper forstyrrende inn i læringsarbeidet, Skolemiljøet påvirker hvor godt elever får dekket sine behov for å mestre, være kompetente, samt behovet for å ha kontroll og gode sosiale relasjoner.
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.
Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).
Mestrings- og kompetanseperspektivet Mestrings- og kompetanseperspektivet står sentralt i skolens arbeid for å fremme elevenes psykiske helse. Mestring handler om å mobilisere følelser, tenkning og atferd i møtet med viktige utviklingsoppgaver, men også motgang og livskriser, Konstruktiv mestring av motgang og kriser kan handle om problemløsning, fleksibilitet, positive reformuleringer, optimisme, opplevd personlig kontroll, sosial støtte og familiekvaliteter som samhold, felles verdier og foreldreomsorg, Sosial kompetanse er proaktiv mestring av rollene som elev og venn gjennom regulering av oppmerksomhet, følelser og atferd. 10/2/2014 Side 7
Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet. 02.10.2014 Side 8
Familiebevarende og forebyggende tiltak For barn under 3 år er familien den viktigste målgruppen for forebyggende tiltak, - Helsestasjoner: tiltak for alle småbarnsfamilier, kunnskap og ferdigheter som forbereder mødre og fedre på foreldrerollen blant annet gjennom informasjon, undervisning og veiledning, Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år, Behandlingstilbud til 1) foreldre som har barn med store funksjonshemninger eller atferdsvansker, 2) foreldre med samlivsproblemer og familier med vedvarende stress og konflikter pga psykiske problemer, rusproblemer og familievold, Avlastning, økonomiske og praktiske støttetiltak for barnefamilier, Side 9
Hva kan barnehagen bidra med? Tidlig avdekking; Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan forebygge barns vansker, Tidlig innsats: Forskning dokumenterer positive påvirkninger av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, Ferdighetslæring: barn kan øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Råd og veiledning til foreldre og personalet om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring og kompetansestyrking.
Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer griper forstyrrende inn i læring, Bekymrede, ensomme, og redde eller frustrerte, sinte og oppgitte elever lærer dårlig selv om det finnes unntak. Psykisk helse er en målsetting i sin egen rett, men bidrar også til skolefaglig læring, trivsel, inkludering og trygghet,
En idealtypisk modell for psykisk helsearbeid Skoleomfattende tiltak som omfatter alle elever og alle ansatte, - og som bygger på et bredt læringsbegrep, Positiv atferdsstøtte: vekt på positive virkemidler som ros, oppmuntring, veiledning og problemløsning, Ferdighetslæring i fokus å undervise i læringsferdigheter, praktiske ferdigheter og sosiale ferdigheter, Differensiert tilnærming: bygger på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer, Implementeringskvalitet: Sikre at tiltak gjennomføres etter sine forutsetninger (praktisk gjennomføringskraft), Integrert; problemforebyggende tiltak bør integreres i undervisningen heller enn behandles som et eget tema. 02.10.2014 Side 12 Weare & Nind, 2011
En inkluderende skole er helsefremmende Felles målsetting og felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, Tilpasset undervisning, klasseledelse,pensum og evaluering, Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med elever med spesielle behov, Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter (ferdighetsopplæring), Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008
Oversikt over psykisk helsefremmende arbeid i skolen En skole som har et bredt læringsbegrep, som fremmer elevenes sosiale og skolefaglige kompetanse, fysiske og psykiske helse, og som stimulerer livslang læringslyst, Rådgivning, samtalegrupper og henvise til behandling, Forebyggende tiltak som skoleomfattende programmer mot mobbing, vold, og psykiske helseproblemer, Læring og utvikling av sosial kompetanse og ferdigheter; skolens sosiale læreplan, Fremme mestringsferdigheter og positiv selvoppfatning, Sosial støtte fra voksne og medelever, Positive sosiale relasjoner og samhandling med lærere, Miljøterapeutiske tiltak og nye yrkesgrupper i skolen.
Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlig innsats, med bredde og varighet og som forebygger fragmentering, brukersensitive med basis i skolen eller barnehagen (interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kameratstøtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.
Helhetlig innsats for barn og ungdom Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, i barnehager og andre steder hvor barn og unge oppholder seg, Kompetansestyrking: innsats for å styrke den faglige kompetansen, og for en bedre utnyttelse av menneskelige og andre ressurser i tjenestene, Lederskap: etablere felles visjoner og mål gjennom lederskap og relasjonsbygging i lokalmiljøet, Autoritet og beslutninger: felles beslutningsforum og autoritet til å forandre rutiner, regler og praksis, - barnevennlige lokalmiljøer, Felles faglige referanserammer: for å kunne kommunisere på tvers av etater/tjenester, felles problemløsning og tiltaksplanlegging.