«Samhandling til barn og unges beste»

Transkript

1 «Samhandling til barn og unges beste» Sjumilsstegkonferansen 2013 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hotel Alexandre, Loen 13. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 3/14/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Samhandling til barns beste Alle med mestringsmuligheter og kompetanseutvikling, Et inkluderende fellesskap og samhold, Barns rett till å vokse opp på sitt eget hjemsted, Integrerte tiltak og tjenester, Barn og unge som blir lyttet til og som får være med på å bestemme Lokalmiljøer med høy problembevissthet, og som er løsningsorienterte, «Får tiltak til å virke» og som evaluerer resultater for barn og unge.

3 Mestringsperspektivet Mestring handler om opplevelsen av å lykkes, men også om å mobilisere tenkning og atferd i møtet med motgang, nederlag og kriser, Mestringsferdigheter Aktiv problemløsning, humor og optimisme, søke sosial støtte eller profesjonell hjelp, gi uttrykk for meninger, finne alternativer, positiv reformulering, «Hvordan barn har det og hvordan de tar det» Mestringsglede Alle barn og unge bør få mestringsmuligheter på sitt nivå, Mestring i skolen fremmer læring og læring gir mestringsopplevelser. The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 3

4 Kompetanseperspektivet Foreldrekompetanse: Omsorgskompetanse og oppdragelses-ferdigheter, engasjement og aktiviteter sammen med barn og unge, godt tilsyn og restriktive holdninger til rusmidler, Barn og unges kompetanse: For å mestre viktige utviklingsoppgaver, lære å ta hensiktsmessige beslutninger, løse problemer, hevde seg og utvikle en positiv selvoppfatning, - en «verktøykasse for livsmestring» og «inngangsbillett til jevnaldringsmiljøer», Lærerkompetanse: gode elev-lærerrelasjoner, kollegialitet, felles pedagogisk plattform i skoler og barnehager, lærings og undervisningsledelse, gode undervisningsferdigheter.

5 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

6 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

7 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

8 Integrerte tjenester Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Familievennlige tjenester tar hensyn til brukernes preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Integrerte tjenester forutsetter felles målsettinger, felles faglige referanserammer og forpliktende samarbeid om tiltak, Integrerte tjenester er kunnskapsbaserte og krever ledelse med autoritet til å forandre praksis.

9 Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlige og nærmiljøomfattende tiltak, som har bredde og varighet, gjerne med basis i skolen eller barnehagen (interesse-grupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kamerat-støtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.

10 Kvalitet i tiltak og tjenester Forskning og kunnskapsbasert praksis Praktikernes kompetanse og skjønn Brukernes preferanser

11 Barn og unge trenger hjelp til å mestre viktige utviklingsoppgaver Å skaffe seg og holde på venner Å prestere i skolen Å følge regler Masten & Coatsworth, 1998

12 Hva trenger barn og unge? Å utvikle kompetanse for å mestre viktige utviklingsoppgaver forutsetter et bredt læringsperspektiv, Den forebyggende universalmedisinen heter vennskap Barn og unge trenger voksne som ser dem, tror på dem og som deler en viss framtidsoptimisme med dem derfor er det viktig hvordan voksne snakker til barn og unge. Masten m.fl., 1995

13 Personlig kompetanse Fysisk kompetanse Sosial kompetanse Kognitiv kompetanse Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse

14 Sosial kompetanse som barn og unges kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. Weissberg & Greenberg, 1998

15 Sosialt kompetente barn og unge Gode mottakere som er oppmerksomme og «leser sosiale situasjoner», og de er gode avsendere som gjør seg forstått, Kan ta initiativ for å ivareta egne behov eller interesser, men også tilpasse seg andres forventninger og ønsker, Har vennskapsferdigheter og er dyktige gruppedeltakere i lek, aktiviteter og arbeid, Kan forebygge og løse sosiale problemer og konflikter.

16 Sosiale ferdigheter Samarbeid Selvkontroll Selvhevdelse Empati Ansvarlighet Social Skills Rating System (SSRS) Gresham & Elliott, 1990

17 Sosiale ferdighetsdimensjoner (Social Skills Rating System) SAMARBEID dele med og hjelpe andre følge regler og beskjeder EMPATI se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter innlevelse og medfølelse SELVKONTROLL bringe følelser under tankemessig kontroll og motstå fristelser, SELVHEVDELSE hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress ANSVARLIGHET holde avtaler og forpliktelser vise respekt for eiendeler og arbeid. Gresham & Elliott, 1990

18 3/14/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 18

19 Negative vennepåvirkn inger Motivasjonsproblemer Vanskelig hjemme forhold Mangler daglige rutiner Manglende mestring i skolen Konkurrerende aktiviteter Risiko for utvikling av problemer For høye forventninger og krav Svake karakterer Få aktivitetsmuligheter Bekymret og nedstemt Mangler venner ensom Ruser seg

20 Familiestøttende tiltak Bedre kunnskaper som forbereder mødre og fedre på foreldrerollen; Kurs, undervisning og veiledning av foreldre, Behandlingstilbud til foreldre som har barn med store funksjonshemninger eller atferdsvansker, Hjelp til foreldre med samlivsproblemer og familier som opplever vedvarende stress og konflikter, Hjelp til foreldre som har psykiske problemer, rusproblemer og voldsproblemer, men også til «barn som pårørende», Avlastning, økonomiske og praktiske støttetiltak for barnefamilier. 3/14/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 20

21 Barn og unges medvirkning Barn og unge blir lyttet til, Barn og unge får hjelp til å utrykke sine meninger og synspunkter, Barn og unges meninger og synspunkter blir tatt hensyn til, Barn og unge involveres og deltar i beslutningsprosesser, Barn og unge har innflytelse på og ansvar for beslutninger som tas.

22 Barnehagen som pedagogisk tilbud til alle barn Barnehagen er en inkluderende pedagogisk institusjon med rom for praktisk talt alle barn, - det er både en styrke og en svakhet, Noen barn trenger også en systematisk og strukturert innsats for å utvikle ferdigheter og mestre viktige utviklingsoppgaver, Det er ulike oppfatninger av hvor mye barnehager skal satse på «omsorg, lek og læring» og hvor mye de skal satse på «skoleforberedende aktiviteter», Er barnehagens sosialpedagogiske tradisjon på defensiven?

23 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8 Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige barn, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker

24 Barnehagens bidrag til forebygging og sosial utjevning Høy kvalitet i barnehagene (kompetanse, bemanning, ressurser), Tidlig identifikasjon og innsats med differensierte tiltak tilpasset barns risiko- og funksjonsnivå, Gradert struktur som skape kontinuitet og sammenheng i hverdagens aktiviteter, men som også gir rom for barns initiativ. Tett oppfølging i overganger, blant annet mellom barnehage og skole, Flere yrkesgrupper i barnehagen, og høy pedagogisk kompetanse.

25 Sosial kompetanse er viktig for små barn Det er økende forventninger om at barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser lett betydningen av sosial kompetanse, Forskning og erfaringer viser imidlertid at sosial kompetanse er like viktige som språklige og intellektuelle ferdigheter for hvordan barn mestrer overgangen fra barnehage til skole.

26 Barns er mer formbare og har større sosiale lærings- og utviklingsmuligheter enn voksne. I arbeidslivet finnes det voksne uten sosiale antenner, empati og kommunikasjon-sferdigheter 3/14/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 26

27 Barnehagenes bidrag Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan gjøre mye for å forebygge barns vansker, Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også tilgang til råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

28 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

29 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger (den prestasjonseffektive skolen) Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, i prestasjoner, motivasjon og atferd (den inkluderende skolen)

30 Utfordringer i skolen: Modernisering av skolens innhold og arbeidsmåter for å høyne undervisning-ens relevans, øke fleksibiliteten og styrke elevenes skolemotivasjon. Et bredt læringsbegrep; -Å lese -Å skrive -Å regne -Å oppføre seg.

31 Skolens viktigste påvirkningsmuligheter Mens skoledebatten fokuserer på rammer og struktur, viser skoleforskningen at pedagogiske og sosiale forhold som kjennetegner skolens indre liv, er viktigst for elevenes læring, Skolens viktigste påvirkningsmuligheter: Elevgruppens sammensetning Sosiale læringsmuligheter Intellektuelt stimulerende læringsmiljø Trygghet og orden (fravær av vold og mobbing), Samhold (empati, omsorg og ansvar for andre) Kvaliteten av undervisning og læringsaktiviteter.

32 Kunnskapsløftet Feil fokus feil medisin? De internasjonale OECD-studiene har satt dagsorden for norsk skole med målinger og rangeringer i fokus. Trykket på de svake og marginale elevene øker, Elevresultatene blir antagelig ikke bedre ved at lærerne øker sin faglige kompetanse. Dagens skole er bra, men også bekymring for økende utrygghet, prestasjonspress, psykiske problemer, mobbing og sosial isolasjon. Forhold som fratar elevene både lærelyst og læringsevne. Bekymrede, ensomme, og redde eller frustrerte, sinte og oppgitte elever lærer dårlig.

33 «Den gode skolen» Engasjerte og ansvarlig lærere, som bryr seg, viser omtanke og interesse for eleven, Lærere som har elevkunnskap, kompetanse i klasseledelse, og gode undervisningsferdigheter, Et strukturert skolemiljø med gode rutiner og regler, Gode rutiner for tilsyn og rapportering av regelbrudd, Supplerende yrkesgrupper i skolen, Gode rutiner for tilsyn og rapportering av regelbrudd, Sammenholdte klasser (pedagogisk differensiering), Støttende medelever og uformell sosial kontroll.

34 Sosial læring i skolen Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte som skolefag strukturert og tilfeldig læring, Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og bør integreres i denne (skolens sosiale læreplan) Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet en kan ikke kurse elevene til å bli sosialt kompetente, Sosiale ferdigheter anvendes når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes.

35 Sosialt kompetente elever lærer mer Sosiale ferdigheter gjør det lettere for elever å anvende sine skolefaglige ferdigheter, Lærerne skaper læringsmuligheter i klasserommet, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de har større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Jennings & DiPrete, 2010

36

37 Skoltidsskriftet Utdanning, sept 06

38 Hva kan lærere gjøre?

39 Klasseledelse Fra klasseledelse til læring av sosiale ferdigheter og utvikling av sosial kompetanse til selvregulering, Klasseledelse bygger på positive relasjoner og er uløselig knyttet til god undervisning, Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme læringsaktivitetene, Klasseledelse handler mer om å forebygge problemer enn om å løse dem, og prosent handler om god undervisning, Proaktive lærere som arbeider pågående og utholdende for å skape et positivt læringsmiljø setter tonen og beholder initiativet.

40 Lærere som klasseledere Det fysiske læringsmiljøet: tilrettelegge og tilpasse, Elev-lærer relasjoner: etablere og vedlikeholde gode relasjoner til elevene og mellom elevene, Regler og rutiner: som utformes, innarbeides, repeteres og håndheves, Elevmedvirkning og innflytelse: Autonomi, ansvar, fellesskap, Konsekvenser: positive eller negative, men forutsigbare og konsekvente, Struktur: undervisning og læringsoppgaver, Oppmerksomhet: læreren har overblikk og kontakt med klassen, Anerkjennelse og ros: positive og bekreftende tilbakemeldinger, Konflikter: forebygges og løses, Evaluering: av læringsframgang, av undervisning og læringsmiljø.

41 Helhetlig innsats for barn og ungdom Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, i barnehager og andre steder hvor barn og unge oppholder seg, Kompetansestyrking: innsats for å styrke den faglige kompetansen, og for en bedre utnyttelse av menneskelige og andre ressurser i tjenestene, Lederskap: etablere felles visjoner og mål gjennom lederskap og relasjonsbygging i lokalmiljøet, Autoritet og beslutninger: felles beslutningsforum og autoritet til å forandre rutiner, regler og praksis, - barnevennlige lokalmiljøer, Felles faglige referanserammer: for å kunne kommunisere på tvers av etater/tjenester, felles problemløsning og tiltaksplanlegging.

42 Utviklingsfremmende tjenester i kommunene Arbeidsliv: Kontakt med arbeidslivet gjennom utplassering, arbeidslivserfaringer og yrkesopplæring, Skole: Utvikle en skole som fremmer både den sosiale og skolefaglige kompetansen og som fremmer elevenes lærelyst, fysiske og psykiske helse, Skoleorganisasjon den gode skolen, samarbeid mellom lærere og skoleledelse, felles normer og regler, god undervisning og involvering av foreldre, Lokalmiljø: Involvere barn og unge gjennom å gi dem ansvar og innflytelse, blant annet i skolen, i produksjonsvirksomhet, idrett og kulturelle aktiviteter.

43 Takk, det var det hele! 3/14/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 43

44 Status Mål - Tiltak for klasseledelse. Skole: Hva er status eller nåsituasjonen? Hva er det vi vil oppnå? Hvilke forandringer kan lede til endring? Gruppe: Status Mål Tiltak

45 Status målskjema og klasseledelse Hovedtema: Ro Ros - Regler 1. hva er det vi vil oppnå 2. Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring? 3. Hvilke forandringer kan vi gjøre som leder til forbedring? Status Mål Tiltak Evaluering Vi synes vi er rimelig gode til: Å få elevene til å føle seg velkomne Faglig dyktighet og engasjement Forberedt faglig og praktisk Dette bør vi jobbe videre med: Generell ros og konkret ros Klasseregler, forsterke positiv adferd Holde oppmerksomheten og følge med på hva som skjer i timen Ros elevene skal føle seg sett og få bekreftet god adferd Ros skape personlig relasjon til læreren og øke motivasjon Regler Elevene følger og føler eierskap til regler og konsekvenser ved brudd på disse Ro Holde oppmerksomheten til elevene gjennom hele timen og følge med på hva som skjer Bevisst elevplassering i klasserommet. Få bedre oversikt over hva som skjer Ha blikkontakt med elevene, unngå å lese fra lerretet. Endre bruk av power p Sammen med klassen lage regler for timen Rose elever som følger reglene Logg skjema der elevene beskriver sin faglige og utenomfaglige aktivitet i timene. Etter tre uker: Oppsummering. Hvor står vi?

46 Status Mål Tiltak Evaluering Status målskjema og klasseledelse Vi synes vi er rimelig gode til: Engasjement Faglig dyktighet Tydelig med mål for timen Formidle betydningen av et godt samarbeid Dette bør vi jobbe videre med: Si fra ved regelbrudd (stå for avgjørelser Rose elever Skape positive forventninger Bedre ro ved oppstart av timene og ved aktivitetsskifte Bedre flyt i undervisningen Regelbrudd skal få konsekvenser Bedre læringstrykk Gi elevene bedre selvfølelse Være tydelig og konkret på positive forventninger «Dette kan dere lære» og «Hvorfor det er så viktig å kunne noe om dette» Komme raskere i gang Mindre uro bedre læringsutbytte 1. hva er det vi vil oppnå 2. Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring? 3. Hvilke forandringer kan vi gjøre som leder til forbedring? Hovedtema: Ro Ros - Regler Stenge døra ved forsentkomming Begrense bruk av PC avgrense tidsbruk Starte timen med en tydelig formidling av mål og hvorfor det er viktig å lære noe om dette Skape positive forventninger om mestring Rose alle i.l.a. en uke på forhold som har betydning for læring. (Blid, positiv, har med utstyr, kommer i tide, faller til ro fort, samarbeider, hjelper andre, gjør lekser osv. Oppsummere timen med kollektiv ros på det som er bra og evnt arb. Oppgave på forbedringer. Implementering: Bruke elevlogg skjema Bruke lærerlogg Kollegabesøk i uke og 51 Bruke rose skjema Presentere resultater

47 Lærerlogg tema Ros og arbeidsro 1. Oppstart av timen Tiltak Startet jeg timen med tydelige mål og viktigheten av å lære dette? Falt alle til ro før jeg startet timen Stengte jeg døra når elever kom for sent Ja Nei Kommentar Roset jeg klassen for noe «sett hørt» ved timestart

48 2. I løpet av timen Tiltak Ja Nei Kommentar Beveget jeg meg rundt i klasserommet under elevaktiviteten Klarte jeg å roe ned urolige/ukonsentrerte elever Begrenset jeg PC/ nettbruk

49 3. Disse elevene har fått konkret, individuell ros i denne timen Navn (Kan fylles inn på forhånd) 1. gang 2.gang 3.gang

50 4. Avslutning av timen: Tiltak Fikk vi oppsummert og reflektert over tiltak? Fikk elevene kollektiv ros? Virket dette som en god/interessant time for elevene? Fikk elevene refleksjonsoppgave/forbedringsoppgave til neste time? Ja Nei Kommentar

51 Hvorfor «kollegacoaching» er viktig: Resultat Resultat Resultat Komponenter: Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Kunnskap Demonstrasjon Praksis Kollega coaching Joyce & Showers, 2002

52 Kollegacoaching (1) Coaching innebærer at lærere parvis observerer hverandre; den som underviser er coach og observatøren lærer av den som han eller hun besøker, Den som inviterer forteller hva den som besøker skal fokusere på, Evaluerende tilbakemelding inngår ikke i coaching det er observatøren som skal lære, Den som inviterer får ikke evaluerende tilbakemeldinger, men kommentarer som: Takk for at jeg fikk se hvordan du tenker og arbeider. Jeg plukket opp noen gode ideer om hvordan jeg kan arbeide med mine egne elever.

53 Kollegacoaching (2) Hensikten med kollega coaching er å støtte og oppmuntre innføring av ny praksis, Lærere deler ideer og refleksjoner, lærer nye ferdigheter av hverandre eller drøfter felles utfordringer og problemer i undervisningen, Støtter hverandre i endringsprosessen blant annet gjennom samarbeid om planlegging av undervisningsaktiviteter, Tilbakemelding (feedback) inngår ikke i coaching det er observatøren som skal lære.

54 Kollegacoaching (3) Kollega-coaching tar utgangspunkt i handlingsplanen for klasseledelse, med vekt på målsetting og tiltak, Gruppa lager en plan for gjensidig undervisningsobservasjon (jf. eksempel fra Borg vgs)

55 Forslag til tidspunkt for kollegaobservasjon: