Sluttrapport E 17 2010. Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST 2010 2012.

Sluttrapport E 17 2010 Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST 2010 2012.

Innledning Prosjektet Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), 2010 2012 er gjennomført med midler fra Norgesuniversitetet, bidrag fra InnoMed og egne midler. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskap om og forståelsen for innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte i helse- og sosialfaglige utdanningene, slik at denne kunnskapen i neste omgang skal kunne integreres i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene. Ansatte ved ni bachelorutdanninger har deltatt i prosjektet; program for sosionom, barnevernspedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleie, audiograf, sykepleie, radiograf og bioingeniørutdanning, samt utdanninger ved program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet har vært en læringsprosess når det gjelder å tilegne seg forståelse for grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap. Det har til dels vært en omstendelig prosess å implementere et begrepsapparat som for mange er synonymt med en økonomisk rasjonalitet de ikke ønsker at helseog sosialtjenesten i for stor grad skal preges av. Etter hvert som kunnskapen har økt, har det bidratt til bevisstgjøring om hva innovasjon og entreprenørskap vil ha å bety for framtidige yrkesutøvere og tjenester. Prosjektet har ført til en omforent definisjon av innovasjon som er benyttet ved de utdanningene som har deltatt. I tillegg er det en del av læringsutbytte å forstå mer av innovasjonsprosessenes karakter i forhold til annet prosjekt- og utviklingsarbeid. Det ble utviklet to studieemnebeskrivelser som følge av prosjektet, en som kan være felles for bachelorutdanningen og en som kan være et valgfritt emne også for videreutdanning. For blant annet å anskueliggjøre, konkretisere og om mulig inspirerer til bruk i utdanningssammenheng, har det blitt utviklet en casesamling som presenterer eksempler på ulike typer innovasjonsprosjekter. Prosjektet har videre bidratt til gründercamp og temadager om innovasjon og entreprenørskap for studenter, ulike workshops, konferansearrangement og annen formidlingsaktivitet relatert til prosjektet, samt opprettelse av to stipendiatstillinger ved HiST knyttet til innovasjon. Om prosjektet Prosjektet har vært forankret i høgskolens strategiske plan for 2010 2015, hvor det står at høgskolen skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Det ble etablert en styringsgruppe bestående av dekanene ved Avdeling for teknologi, Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helse- og sosialfagutdanning. Et prosjektlederteam med deltakere fra hver av de tre avdelingene har hatt ansvar for framdrift og gjennomføring av prosjektet. Side 2 av 11

Studielederne ved de ni deltakende bachelorutdanningene har vært referansegruppe. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med InnoMed, SiNTEF Teknologi og samfunn og Trondheim Helseklynge. Tidlig i prosjektperioden ble ansatte ved HiST, helse- og sosialfagutdanningene invitert til et oppstartseminar i form av inspirasjonsinnledninger til en workshop (se vedlegg). Arrangementet samlet vel 50 deltakere. I tråd med prosjektsøknadens aktivitetsplan ble prosjektet videre organisert i tre delprosjekter; delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case), delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser, delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner, til bachelorutdanning og masterutdanning. Før oppstart av delprosjektene våren 2011, ble det arrangert et inspirasjonsseminar for de ansatte som hadde meldt sin interesse for å delta. Innleder var seniorrådgiver fra helseforetaket Midt-Norge, Paul Hellandsvik som snakket om hvorfor helsetjenesten trenger innovative helse- og omsorgsarbeidere. Prosjektlederteamet samarbeidet tett med studielederne/referansegruppa i denne prosessen. Det var ønskelig med reell deltakelse og med tidsbruk nedfelt i den enkeltes arbeidsplaner for å tydeliggjøre forventninger til prosjektresultater. Fra studieledernes side var det også ønskelig å se prosjektet i sammenheng med revidering av studieplaner og nytt kvalifikasjonsrammeverk. Det ble derfor lagt vekt på å finne fram til deltakere som ville være engasjert i studieplanarbeid. Delprosjektene ble ledet av medlemmer fra prosjektlederteamet. Delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case) Formålet med delprosjektet var å innhente og vise gode eksempler på innovasjonsarbeid som ansatte kjente til eller hadde vært involvert i og som kunne brukes som inspirasjon og utgangspunkt for læring i helse- og sosialfagutdanningene. Målet ved oppstart var å samle 20 case. Arbeidet startet i april 2011 (12.4.2011). Til sammen elleve deltakere som representerte sju ulike helse- og sosialfagutdanninger, samt biblioteket deltok. Gruppa har avholdt sju møter. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument som grunnlag for innledende diskusjoner og med presiseringer om at eksemplene - skal ha ført til en forbedret praksis - skal formidles slik at de anskueliggjør behovet, prosessen og løsningen - skal formidles på en slik måte at de bidrar til en integrering av begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene Forslag på aktuelle områder og eksempler på innovasjonsprosjekter ble presentert i møter eller sendt deltakerne i mellom for kommentarer og innspill. Gruppa valgte å ha fokus på tjenesteinnovasjon og samlet seg om at casene skulle beskrives etter følgende struktur - hensikt - tiltak - resultat - suksessfaktorer Side 3 av 11

Arbeidet med å utvikle en casesamling resulterte i 11 ulike eksempelbeskrivelser: - Studentpraksis i endring - Veilederkurs med skreddersøm - HiST-taleaudiometri - Hörselsrehabilitering som involverande anhöriga/närpersoner - Utvikling av folkehelsetiltak i samarbeid mellom utdanning og praksis - Forebygging av fall hos eldre fokus på fysisk aktivitet - Kompetanseheving i innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene - Buan gård grønn omsorg, barneverninstitusjon og familiesenter - Utvikling av veilederkompetanse - Internasjonal praksis ved Program for vernepleierutdanning - Nytekning omkring yrkesutøvelse i komplekse pasientsituasjoner for videreutdanning ved Avdeling for sykepleieutdanning Delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser I dette delprosjektet skulle faglig ansatte delta i relevante innovasjonsprosesser knyttet til prosjekter ved InnoMed og SINTEF Teknologi og samfunn. Målet var todelt: - Få bedre kjennskap til de kommersielle prosessene som iverksettes ved innovasjonsprosjekt. Dette vil være nyttig for veiledning og hjelp til studenter og ansatte som skal begi seg ut i innovasjonsprosjekt. - Bidra til økt forståelse for hvordan representanter fra helse og sosialutdanningene bør møtes i innovasjonsprosesser. Planen var at åtte faglærere skulle delta. Det ble rekruttert deltakere fra alle tre berørte avdelinger, til sammen seks ansatte. Å holde fast på helse- og sosialfagsperspektivet (altså verdiskapning utenfor økonomiens rammer) ble vurdert som et suksesskriterium. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument med områder og spørsmål som gruppa ønsket økt kunnskap om: - Prosessen fra ide til innovasjon - hva er de største cruxene(vanskeligste passasjene) på veien? - Hva kjennetegner ideene som ender opp i prosjekt? - Hvem er den typiske idehaveren? Enkeltpersoner/organisasjoner/miljøer. - Hvordan kommer vanligvis den første kontakten mellom idehaver og kommersialiseringsorganet i stand? - Det første møtet mellom idehaver og kommersialiseringsorganet hvordan foregår dette? - Hvor avhengig er prosessen og en eventuell suksess av idehaveren? (hvis ikke DU tror på ideen, hvem skal tro på den da?) - Hvilken informasjon om Innomed er det vanlig at idehaverne har? - Hvordan presenterer de forskjellige aktørene seg? - Er idehaveren innforstått med hvilke krav til merarbeidsbelastning en kommersialiseringsprosess vil medføre - Er det noen som trekker seg ut av prosessen evt av hvilke årsaker? - Arbeidsprosessen fram til prototype. (Også når det gjelder arbeidsprosesser, samhandlingsmønstre og lignende) - Testing og videreutvikling (Også når det gjelder arbeidsprosesser) Side 4 av 11

- Markeds -undersøkelser, hvordan foregår disse? - Hvis innovasjonen resulterer i patentering: prosess og økonomi forbundet med dette. - Hvor stor styring har idehaveren over prosessen? - Hvilke ekstra/spesielle utfordringer møter idehavere for innovasjoner inne helse- og sosialsektoren kontra andre mer kommersielle sektorer. Tenker da spesielt på innovasjoner som resulterer i noe som vanskelig lar seg måle i kroner og øre (for eksempel økt livskvalitet, bedre behandling, økt kompetanse osv.). Med utgangspunkt i InnoMeds «Statusrapport, Prosjektutvikling i InnoMed 2006-2010» og en mini workshop i april 2011 der de mest aktuelle innovasjonsprosjektene ble presentert av representanter fra InnoMed og SINTEF, teknologi og samfunn, fikk deltagerne velge hvert sitt prosjekt for videre arbeid. Hver deltager fikk tildelt en kontaktperson som var involvert i det aktuelle prosjektet. Følgende innovasjonsprosjekter ble valgt: - Prehospital isolasjonshåndtering av hypotermiske pasienter - Inkontinens forebygging og reduksjon av ulemper - Hjemmebasert behandling av KOLS-pasienter - Datastyrt medisinutlevering De aktuelle prosjektene var i ulike moduser, med lav aktivitet i perioden dette skulle foregå. Det viste seg at ett prosjekt allerede var ferdigstilt. To prosjekter ventet på finansiering og ett kom ikke i gang som planlagt i den aktuelle perioden. Utbyttet for deltagerne ble derfor varierende. Delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner til bachelor- og masterutdanning Formålet med delprosjektet utdanningsemner var å utvikle en fellesmodul på bachelornivå som kan gi studentene en grunnleggende innsikt og forståelse for innovasjonsbegrepet relatert til egen profesjonsutdanning, jfr. Kvalifikasjonsrammeverket. Videre skulle det utvikles en studieplan for ett valgfritt emne på bachelornivå (for eksempel 7,5 sp.), som kan legges inn i videreutdanningene og oppgraderes til å inngå som en del av et masterprogram. Ved oppstart av arbeidet ble følgende effektmål ble satt opp: - Minimum to faglig ansatte fra hver av avdelingene som har helse- og sosialfaglige utdanninger har deltatt i utvikling av studiemoduler - De faglige ansatte som har deltatt har økt sin faglige kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialsektoren - Deltakerne har økt sin kompetanse i pedagogiske metoder innen innovasjon og entreprenørskap - Deltakerne har økt sine ferdigheter i tverrfaglig samarbeid gjennom evaluering av prosessen (inkludert bevissthet om hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid) - Fellesmodulen er presentert for alle relevante studieprogram og lagt tilgjengelig på nettet I delprosjektet har det vært åtte deltakere; to lærere fra ergoterapiutdanningen, fire lærere fra sykepleierutdanningen, en lærer fra radiografutdanningen og en konsulent fra administrasjonen. Det ble avholdt fire møter før sommeren 2011, og fire møter høsten 2011. I løpet av møtene ble det først utformet en emnebeskrivelse for bachelorutdanningen, deretter en emnebeskrivelse for et Side 5 av 11

valgfritt emne i innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfag. Disse ble så revidert mellom møtene og under møtene. Siste del av arbeidet var å presentere emnene for referansegruppa, dvs. studielederne på helse- og sosialfagutdanningene ved HiST, dekaner og prosjektlederteamet. Dette ble gjennomført som en dialogkafe i november 2011. Deltakerne ble på forhånd presentert for emnebeskrivelsene. Tema for dialogkafeen var: - Hva er innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosial-/velferdssektoren, og hva bør bachelorstudentene kunne om innovasjon og entreprenørskap? - Hvordan kan undervisning i innovasjon og entreprenørskap implementeres/ tilrettelegges? Dialogkafeen munnet ut i en oppsummering av muligheter og utfordringer i forhold til innovasjon og entreprenørskap som emne i bachelorutdanningen. Måloppnåelse og læringsutbytte Den overordnete samfunnsmessige målsettinga med prosjektet har vært å introdusere begreper om innovasjon og entreprenørskap blant framtidige helse-, sosialfags- og velferdsarbeidere. Vi må erkjenne at vi ikke kan løse samfunnsoppgaven vår ved bare å utdanne mange helse- og sosialfagsarbeidere, vi må også utdanne andre og på noen områder bedre fagfolk med en til dels annen kompetanse enn tidligere. Prosjektets ide og mål var å øke kunnskapen om innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte og etablere en forståelse av innovasjonsbegrepet som vil gi mening for profesjonsutøverne i helse- og sosialsektoren. Vår metode har i denne omgang vært å arbeide for å implementere begrepene og forståelsen i utdanningene. Å legge til rette for at kunnskap om innovasjon og entreprenørskap blir en integrert del av profesjonsutdanningene innen helse, omsorg og velferd blir derfor et viktig skritt i retning av å utdanne profesjonsutøvere som i større grad blir i stand til å knytte sammen og finne løsninger i spenningsfeltet mellom samfunnets demografiske og ideologiske utvikling, endrede forventninger blant brukere, sektorens muligheter, teknologisk utvikling og ressurstilgang. Vi har arbeidet med å utvikle en forståelse av grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap som man også kan bli fortrolig med innenfor helse, omsorg og helse fra å være begreper som oftest knyttes til økonomi og teknologi. Samtidig må vi selvfølgelig knytte en tilpasset forståelse av begrepene med de etablerte, allment aksepterte begrepene. Entreprenørskapsbegrepet hvor vi primært legger fokus på entreprenørielle ferdigheter og kompetanse knyttes i utgangspunktet til kompetanse i å forstå og lese utfordringer og muligheter som ligger i en gitt situasjon, og evnen til å initiere og gjennomføre prosesser for å møte utfordringene. Det dreier seg enkelt sagt om å kunne finne og gjennomføre løsninger der andre kanskje ikke har sett mulighetene. Entreprenørskapsbegrepet knyttes i første rekke tradisjonelt til økonomi (Schumpeter), men også både til økonomisk antropologi og kulturantropologi (blant annet gjennom Fredrik Barth). Det har i senere tid også blitt videreført i begrepet sosialt entreprenørskap, som vanligvis kan defineres som entreprenørskap anvendt på sosiale eller samfunnsmessige utfordringer og problemer Side 6 av 11

som innebærer å løse disse på nye måter som kan skape varige forbedringer på viktige områder i samfunnet. Svært ofte har det vært en tendens til at dette har blitt redusert eller avgrenset til produkter og tjenester som har ligget til grunn for vellykket kommersialisering. Vi har ønsket å beholde fokus på at en forutsetning for at noe skal kunne forstås som en innovasjon er at det faktisk har blitt satt ut i livet, og fortrinnsvis på en slik måte at det også kan gi nytte for andre, eventuelt også settes ut i livet av andre. Vi har imidlertid ønsket å utvide det innbakte verdibegrepet, slik at vi foreslår en utvidet definisjon: En innovasjon er ny kunnskap eller nye produkter som utvikles eller kunnskap/produkter som tas i bruk i en ny sammenheng eller brukes på en ny måte og som skaper en merverdi i forhold til det som er viktig i den gitte virksomheten eller i samfunnet: Slik knytter vi innovasjonsbegrepet til et verdibegrep som omfatter både materielle og ikkematerielle verdier, og som gjennom det grepet åpner for ulike typer innovasjoner med ulike utbytter. Ut fra dette kan innovasjoner blant annet være - kunnskap - tjenesteinnovasjoner - organisasjonsformer - finansieringsformer - teknologi - produktinnovasjoner Utbyttet (merverdien) av de ulike innovasjonstypene kan være - økonomiske verdier innsparing, økonomisk vekst, fortjeneste, bedre utnyttelse av økonomiske ressurser - bedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester (kvalitetsheving/ etisk nytte), - bedre utnyttelse av menneskelige ressurser, - økt sikkerhet, - nye tjenestetilbud, - redusert belastning for mennesker, - miljømessige gevinster En viktig utfordring for helse-, omsorgs- og velferdsprofesjonene er å ivareta brukernes/borgernes interesser og verdighet og profesjonenes verdigrunnlag gjennom innovasjonsprosessene, samtidig som man møter samfunnets behov. Måloppnåelse og læringsutbytte knyttet til delprosjektene 1) Casesamling Erfaringer som ble gjort i dette delprosjektet handlet særlig om behov for tid og rom for å bli fortrolig med at innovasjon og entreprenørskap er begreper som benyttes og skal gis innhold også innen Side 7 av 11

helse- og sosialfagene som tradisjonelt er tuftet på et ikke-kommersielt verdisett. Dette, sammen med det faktum at gruppa hadde en del skifte av deltakere, gjorde at forståelsesgrunnlaget stadig måtte «sjekkes ut». Intensjonen var å samarbeide mer med praksisfeltet om tilgang til gode case, men tidsaspektet gjorde det hensiktsmessig å konsentrere casene om gode eksempler på innovasjonsarbeid relaterte til utdanningene. Casene er valgt blant annet fordi de er egnet til å anskueliggjøre variasjon når det gjelder innovasjonsbegrepets relevans for helse- og sosialfagene. Casesamlingen omfattet ti ulike caser da delprosjektperioden var over, halvparten av det som var måltallet. Det kanskje viktigste resultatet er imidlertid etableringen av et dynamisk nettsted for publisering av både disse casene og flere som kan komme til. Allerede har det inspirert flere ansatte ved HiST til å presentere «sine» gode eksempler på nettstedet, som i skrivende stund teller tolv caser. Strukturen som ble jobbet fram for å presentere casene på en oversiktlig og tilnærma lik måte; hensikt, tiltak, resultat og suksessfaktorer ser vi på som et nyttig og egnet verktøy. Det er også lagt til grunn at terskelen for å publisere nye case skal være lav. Nettstedet kan gjerne være «et sted å vise seg fram». Men målet med nettstedet er først og fremst at det kan være en nyttig «pool» for å hente gode eksempler på innovasjonsarbeid til bruk i helse- og sosialfagutdanningene. 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser Målet med å involvere åtte faglærere i relevante innovasjonsprosesser ble ikke nådd i tråd med forventet resultat. Erfaringene som deltakerne her fikk tilsier at tidspunktet for en planmessig involvering nok ikke var det beste, siden de ulike innovasjonsprosjektene det var ønskelig å delta i hadde liten eller ingen aktivitet i det valgte tidsrommet. I tillegg kan det være grunn til å reflektere over hvorfor kontakt og informasjon som ble avtalt ikke ble fulgt opp. Noe av forklaringen kan kanskje tilskrives at forankringen og forpliktelsen mellom parter og personer var for svak og dermed ble nedprioritert. Å finne rett tidspunkt for å si fra at «nå skjer det noe» i en innovasjonsprosess kan være vanskelig, særlig når eksterne skal inviteres inn. Stort arbeidspress ved siden av prosjektdeltakelsen kan være et tredje forklaringsaspekt. Læringsutbyttet i dette delprosjektet er heller knyttet til å forstå mer av innovasjonens vesen enn å få svar på de mer strukturelle spørsmålene som ble formulert i arbeidsdokumentet til gruppa i oppstarten av arbeidet. En innovasjonsprosess forløper gjerne ikke som en operativ kjede eller lineær som et tradisjonelt prosjekt, men er heller sammensatt av et sett dynamiske elementer som påvirker hverandre og sammenhengen den inngår i (Jensen, Jensen, Digmann & Bendix, 2008). I lys av dette perspektivet har vi fått en annen kunnskap om og forståelse for at våre rasjonelle prosjektmål ikke nødvendigvis, eller i dette tilfellet, samsvarte med innovasjonsprosessene som forgikk utenfor vår kontekst. 3) Nye utdanningsemner Som følge av delprosjektet er det satt i gang diskusjoner med fokus på begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene blant lærerne ved HiST. Dette har bidratt til økt kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og velferdssektoren. Gjennom emnebeskrivelsene som ble utformet har utdanningene økt sin kompetanse i pedagogiske metoder knyttet til innovasjon og entreprenørskap. Den tverrfaglige sammensetningen av arbeidsgruppa i delprosjektet har bidratt til faglig utvikling for deltakerne. Det at deltakerne har tatt med seg Side 8 av 11

problemstillinger tilbake til egen avdeling har økt spredningseffekten. Delprosjektet har nådd målet med å utvikle og presentere emnebeskrivelsene til aktuelle studieledere, både den som kan være felles for bachelorutdanningen og det valgfrie emnet. Emnebeskrivelsene vil også gjøres tilgjengelig nasjonalt via internett. Studieplanen for Bachelor i sykepleie benevner kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser i helsetjenesten som læringsmål knyttet til generell kompetanse. I tillegg fortsetter temadagen om innovasjon og entreprenørskap i 2. studieår, med en oppfølging 3. studieår. Og det vil bli vist til relevant litteratur. Ved avdeling for helse- og sosialfag har dekan og studieledere bestemt at alle studieplaner skal benevne kjennskap til nytekning og innovasjonsprosesser i studieplanene, og at begrepsforståelsen utviklet gjennom prosjektet, skal legges til grunn. Ved avdeling for teknologi er det vedtatt forsøksordning med gründer camp for studentene. Campen skal gå over ett døgn, og det er oppnevnt en egen emneansvarlig. Andre resultater som tilskrives prosjektet - Programfestet temadag for studentene ved Bachelor i sykepleie, 2. studieår, gjennomført i 2011 og 2012 Formidlingsaktivitet Medlemmer i prosjektteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2010 (3.11.2010) Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentutvalgslederne ved HiST våren 2011 (23.2.2011). Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentparlamentet våren 2011 (17.3.2011). Medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet på HSS11- konferansen i Ålesund våren 2011 (8 og 9. 6.2011). Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2011 (7.112011) Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på Velferdsteknologikonferansen 2011 (8.11.2011). Side 9 av 11

Lenke til prosjektets nettside Et nettsted for presentasjon av prosjektet er under utarbeiding. Sidene vil bli operative like etter påske, uke 16. Nettadressen/navn på siden blir: http://hist.no/innovasjon/i-utdanning/ http://hist.no/innovasjon/i-utdanning/casesamling Underveis i prosjektet har vi hatt en presentasjon på høgskolens intranett, hvor vi har lagt ut prosjektbeskrivelsen, kontaktpersoner og informasjon om delprosjektene https://ansatt.hist.no/content/36978/innovasjon-og-entreprenorskap-ved-helse--og- sosialfagutdanningene- Videre drift Prosjektet avsluttes med en konferanse 3.5. 2012, i samarbeid med partene i Trondheim Helseklynge. Tema for konferansen er: Innovative helse- og velferdsarbeidere hvordan kan vi møte utfordringene? Prosjektledergruppa har hatt ansvar for innhold og planlegging i samarbeid med prosjektleder for Trondheim Helseklynge. Det er lagt til grunn tre perspektiver for denne konferansen; utdanningsperspektivet, studentperspektivet og tjenesteperspektivet. Konferansen brukes til å presentere høgskolens erfaringer fra prosjektet. I tillegg brukes ressurspersoner både fra regionen og på landsbasis, KLOK, innovatoriet høgskolen i Gjøvik og ungt entreprenørskap er noen eksempler på dette. For ytterlige informasjon vises det til https://hist.no/innovasjonskonferanse Regnskap Se eget vedlegg. Referanseliste Håndbok utgitt av Helsedirektoratet, InnoMed, SINTEF og Helse Midt-Norge (2011). Behovsdrevet innovasjon. 10 steg til innovasjon i helsesektoren. Jensen, K. E., Jensen, J. P., Digmann, A. og Bendix, H. W. (2010). Principper for offentlig innovation. Fra best practice til next practice. København: L & R Business Innovasjon i Omsorg. NOU 2011:11 Vedlegg 1) Program for oppstartseminar/workshop 7.12. 2010 Side 10 av 11

2) Casebeskrivelsene, se henvisning til nettlenke 3) Emnebeskrivelsene 4) Program for konferansen Innovasjon og entreprenørskap i medisin -, helse- og sosialfagutdanninger 3.5.2012 Side 11 av 11