Sykehuset Innlandet HF Kvalitetssikring av utviklingsplan

Sykehuset Innlandet HF Kvalitetssikring av utviklingsplan Oslo, 19. mai 2014

Innholdsfortegnelse 0. Innledning... 1 0.1 Bakgrunn... 1 0.2 Metode for gjennomføring av kvalitetssikringen... 1 0.3 Underlagsdokumenter... 2 1. Sammendrag... 3 1.1 Rammeforståelse og hovedinntrykk... 3 1.2 Gjennomgang av utviklingsplanen... 3 1.3 Foreslåtte aksjonspunkter... 5 1.4 Gjennomgang utviklingsplanen utvalgte områder... 6 2. Premisser og utfordringer... 14 2.1 Fremtidig utfordringsbilde... 14 2.2 Rammebetingelser... 16 3. Situasjonen i dag... 17 3.0 Innledning... 17 3.1 Somatisk virksomhet... 18 3.2 Psykisk helsevern... 18 3.3 Habilitering og rehabilitering... 18 3.4 Medisinsk service... 19 3.5 Prehospitale tjenester... 19 3.6 Eiendom og internserivce... 19 4. Virksomhetsmessig utviklingsplan... 20 4.0 Innledning... 20 4.1 Somatisk virksomhet... 21 4.2 Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)... 22 4.3 Habilitering og rehabilitering... 22 4.4 Prehospitale tjenester... 22 4.5 Støttetjenester... 23 5. Bygningsmessig utviklingsplan og økonomi... 24 5.1 Byggbeskrivelse, nåtilstand eksisterende bygningsmasse og tilpasningsevne... 24 5.2 Kapasitet og arealbehov... 25 5.3 Plan for utvikling av bygningsmassen... 26 5.4 Økonomiske vurderinger... 26 6. Veien videre... 29 6.1 Overordnet tidsplan... 29

6.2 Idéfasen i henhold til veileder... 29 6.3 Forhold som tas opp i idéfasen utover hva som er angitt i veileder... 29 6.4 Videre arbeid... 29 7. Vedlegg... 32

0. Innledning Dette kapittelet gir en kort oversikt over bakgrunn og målsetting for denne rapporten 0.1 Bakgrunn Styret ved Sykehuset Innlandet HF ba i styremøte 20.02.2014 (sak 016-2014) administrerende direktør om å «legge frem til behandling forslag til ekstern kvalitetssikret utviklingsplan og søknad om overgang til idéfase». Denne rapporten er en dokumentasjon av kvalitetssikringen av Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet, utført av Deloitte AS (heretter Deloitte) ved ansvarlig partner Helge Torgersen, i samarbeid med Nordic Office of Arcitecture AS (heretter Nordic) ved partner Johannes Eggen. Kvalitetssikringen er utført i tidsrommet 15.04 14.05.2014. Rapporten viser en oppsummering og vurdering av innholdet i Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet, med anbefalinger knyttet til supplerende innhold i planen, samt nødvendige aktiviteter i idéfasen. Det har i prosjektperioden vært avholdt to avklaringsmøter med Sykehuset Innlandet, og noen av anbefalingene er fortløpende innarbeidet i Utviklingsplanen. Deloittes og Nordics vurderinger og anbefalinger relaterer seg imidlertid til den opprinnelige versjonen av Utviklingsplanen slik den forelå per 15.04.2014; en versjon som således er forløperen til den versjon som kommer til å bli forelagt styret i forbindelse med styrebehandlingen. I rapporten benyttes fra og med kapittel 2 den samme kapittelinndeling som i utviklingsplanen, slik at det skal være enklere å lese og vurdere anbefalingene. I Utviklingsplanen sies det innledningsvis (side 6) at «Sykehuset Innlandets utviklingsplan gir ikke et komplett bilde av fremtidens sykehustilbud, og beskrivelsene av de ulike fagområdenes utvikling har ulik detaljeringsgrad. I tråd med veilederen vil dette bli konkretisert i det videre planarbeidet.» Vi velger likevel å vurdere innholdet i utviklingsplanen i henhold til styresak 066-2013, der styret ber om at dokumentene Mål, premisser og utfordringer av 2010, Strategisk utviklingsplan 2025 av 2012 og delplanene av 2013 innarbeides i «et samlet og helhetlig dokument i samsvar med Helsedirektoratets sin veileder IS-1369.» 0.2 Metode for gjennomføring av kvalitetssikringen I det følgende er det vurdert om den foreliggende Utviklingsplan er i samsvar med styrende dokumenter fra eier, Veileder for tidligfaseplanlegging, revidert utgave 2011 (IS-1369), 1

aktuelle styrevedtak, samt om noe av grunnlaget som er beskrevet i underlagsdokumentene i større grad burde tydeliggjøres i Utviklingsplanen. Endelig er det beskrevet noen momenter og forhold som etter vår vurdering burde vært omtalt i Utviklingsplanen, og som da må sees som en anbefaling i forhold til supplerende/utvidede analyser i idéfasen. 0.3 Underlagsdokumenter I arbeidet med kvalitetssikringen av Utviklingsplanen, har vi i tillegg til planens fire vedlegg; Strategisk fokus 2011-2014: Premisser, mål og utfordringer (2010), Strategisk fokus 2025 (2012), Delplaner (2013) og Kartlegging av eiendomsporteføljen i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging (Multiconsult rapport 22.03.2013), vurdert innholdet i Utviklingsplanen i forhold til gjeldende lovverk og følgende underlagsdokumenter: Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) - Mld. St. 16 (2010-2011) NOU 1998:9 «Hvis det haster.. Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap» IS-1369 Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (Helsedirektoratet) Helse Sør-Øst RHF: Oppdrag og bestilling 2014 for Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-Øst RHF styresak 086-2010: Praktisk gjennomføring av organisering traumesystem, med vedlegg: Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Helse Sør-Øst RHF styresak 085-2010: Funksjonsfordeling av kreftbehandling i Helse Sør- Øst Helse Sør-Øst RHF styresak 108-2008: Omstillingsprogrammet Sykehuset Innlandet HF styresak 016-2014: Videreføring av tidligfaseplanlegging i Sykehuset Innlandet vurdering av mandat for idéfasen Sykehuset Innlandet HF styresak 066-2013: Videreføring av tidligfaseplanlegging i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet HF styresak 070-2011: Status i arbeidet med Strategisk Fokus/ godkjenning av vurderingskriterier Sykehuset Innlandet HF styresak 025-2011: Utredning av scenarier i forbindelse med strategisk fokus 2011-2014 Sykehuset Innlandet HF styresak 004-2011: Strategisk fokus 2011-2014 videre oppfølging Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier, revisjon nr. 6 (Hospitalitet AS, 01.02.2012) Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier, revisjon nr. 4 (Hospitalitet AS, 20.01.2012) 2

1. Sammendrag Dette kapittelet gir et kort sammendrag av vurderingen av den foreliggende utviklingsplan, og anbefalinger knyttet til overgang til idéfase. 1.1 Rammeforståelse og hovedinntrykk De foreliggende utviklingsplaner fra landets helseforetak har til dels svært ulike innretninger, innhold, omfang og detaljeringsgrader, og kan synes å være tilpasset de enkelte foretaks historikk, eiendomsstatus og lokale forhold. Utviklingsplanen har en begrenset plass i Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, og Helsedirektoratets kompetansenettverk for sykehusplanlegging diskuterer derfor behovet for å utarbeide en egen veileder for utviklingsplaner. På oppdrag fra de regionale helseforetakene har Helsedirektoratet nettopp fått utarbeidet et forslag til universell fremskrivningsmodell for helseforetakene. Den foreliggende utviklingsplan for Sykehuset Innlandet HF må sees i lys av dette og er et resultat av en flerårig og omfattende prosess som blant annet har omfattet tre høringsrunder, og med oppstart før anbefalingene fra den reviderte tidligfaseveilederen forelå. Deloitte/Nordic har ved denne kvalitetssikring av Utviklingsplanen funnet at planen totalt sett, forutsatt supplert med de analyser og vurderinger som er påpekt og anbefalt i dette dokumentet, i stor grad tilfredsstiller gjeldende retningslinjer og anbefalinger som grunnlag for overgang til idéfase. Når det er sagt, kan det heller ikke legges skjul på at det er viktige utviklingstrekk som så langt har fått et begrenset fokus og således vil måtte få en forsterket oppmerksomhet i idéfasen. 1.2 Gjennomgang av utviklingsplanen En utviklingsplan skal inneholde både en virksomhetsmessig og en bygningsmessig del. Utviklingsplanen skal gi tydelig forankring av planarbeidet i strategiske føringer, forsterke virksomhetsutviklingen som premiss for byggene, og gi et tydelig grunnlag for å prioritere investeringsmidlene. Den følgende vurderingen av utviklingsplanen er gjort hensyntatt begge disse perspektivene. Basert på denne gjennomgangen gis det i delkapittel 1.3 en anbefaling om aksjonspunkter både i forhold til det kommende styremøtet ultimo mai 2014 og i forbindelse med overgang til idefasen. I delkapittel 1.4 gjøres det en mer detaljert gjennomgang av utvalgte områder. 3

1.2.1 Utviklingsplanen virksomhetsmessig del o Den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen har fått et begrenset omfang i forhold til den bygningsmessige delen. Mens den bygningsmessige delen på enkelte områder er til dels svært omfattende og detaljert, har den virksomhetsmessige delen ikke fått den oppmerksomhet som hadde vært naturlig i en utviklingsplan o I kapittel 2, premisser og utfordringer, savnes en mer detaljert demografisk fremskrivning samt en grundigere analyse og beskrivelse av andre aktuelle endringsdrivere som for eksempel økonomisk og medisinsk-teknologisk utvikling, som premiss for vurdering av fremtidige behov, kapasiteter og lokalisering. o Kapittelet mangler en beskrivelse av utviklingen i retning av nasjonale faglige retningslinjer, mulige konsekvenser i form av krav til kompetanse og kapasiteter, og hva dette vil kunne bety for fremtidig organisering og lokalisering av tjenestene. o Den kanskje viktigste endringsdriveren; endret pasientadferd som en konsekvens av økt forbrukermentalitet og flere rettigheter/valgmuligheter, og mulige konsekvenser av dette, er viet forholdsvis liten oppmerksomhet o I kapittel 3, som beskriver dagens situasjon, er det lite fokus på den kvalitetsmessige utfordringen ved dagens sykehusstruktur og funksjonsfordeling. Som bakgrunn for den virksomhetsmessige utviklingsplanen kunne det vært naturlig å henlede oppmerksomheten på dette forhold, for eksempel belyst ved Kunnskapssenterets rapport (november 2013) knyttet til 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd, der Sykehuset Innlandet HF er ett av foretakene med signifikant dårligere resultater (enn landsgjennomsnittet) i 2012. o I kapittel 4, som er den egentlige «Virksomhetsmessig utviklingsplan», heter det innledningsvis at utfordringer og mål er beskrevet i foranstående kapitler. Som nevnt over, og beskrevet i det følgende, er det vår vurdering at både premisser og utfordringer, og status presens, kunne vært undergitt en grundigere beskrivelse for best mulig å kunne tjene som et godt grunnlag for den virksomhetsmessige utviklingsplanen. o Det er et observandum at SI Tynset og Fjellregionen og SI Kongsvinger kun omtales summarisk. En utviklingsplan for Sykehuset Innlandet skal naturlig omfatte hele foretaksområdet, nettopp fordi endrede behov, muligheter og pasientadferd sentralt og desentralt i foretaksområdet, må vurderes i en helhet og i et tilstrekkelig langt tidsperspektiv, for å kunne planlegge for et fremtidig tilpasset spesialisthelsetilbud. o Oppsummert, og med referanse til Tidligfaseveilederen (IS-1369) pkt. 3.1.1, der det innledningsvis heter: «Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikke-medisinske servicetjenester.», og videre «Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot 4

primærhelsetjenesten.», er den samlede vurdering at den virksomhetsmessige utviklingsplanen bør kompletteres med supplerende analyser og vurderinger i idéfasen for å kunne gi et bedre vurderingsgrunnlag før eventuelle investeringsbeslutninger. 1.2.2 Utviklingsplanen - bygningsmessig del o Beskrivelsen av byggenes tekniske tilstand og tilpasningsevne er vurdert og kommentert basert på kartlegging foretatt av Multiconsult gjennom «Multimap»- systematikken. Multimap-systematikken ivaretar på en god måte beregningen av et teknisk oppgraderingsbehov, men belyser i mindre grad behovet for funksjonell oppgradering og en vurdering av eksisterende bygningsmasses egnethet i forhold til nåværende funksjoner. o Ved gjennomføringen av en teknisk oppgradering i det omfang som beskrives, er det stor sannsynlighet for at nye forskriftskrav vil bli gjort gjeldende. Særlig kravet til universell oppgradering vi kunne slå inn med relativt store ombyggingskostnader. o Den detaljerte arealberegningen som ligger til grunn for antydet arealbehov synes å være basert på gjennomførte sykehusprosjekter (Ahus, St.Olav og Nytt Østfoldsykehus). Alle disse prosjektene er programmert etter samme mal, og det debatteres ikke om disse er oppsummert som vellykkede i forhold til arealbruken. En sammenligning med pågående prosjekter i Danmark viser relativt store avvik fra norske arealnormer. o Beskrivelsen av plan for utvikling av bygningsmassen er relativt kortfattet og generell. o Trender i retning av større grad av standardisering og prefabrikasjon med mulige konsekvenser for både kostnadsnivå og fremdriftsplan er ikke vurdert nærmere. 1.3 Foreslåtte aksjonspunkter Som en oppfølging av ovenstående gjennomgang, foreslås følgende aksjonspunkter. 1.3.1 Forslag til momenter som kan innarbeides i den foreliggende utviklingsplan før styremøtet ultimo mai 2014: o En presentasjon av mandatet for Utviklingsplanen o En presis beskrivelse av de aktuelle scenarioene der forskjellen mellom Scanario 1 og «0-alternativet» klargjøres o De sentrale drøftinger av de virksomhetsmessige elementer i underlagsdokumentene Strategisk fokus 2011-2014, Strategisk fokus 2025 og delplanene kan med fordel gis en bredere presentasjon i Utviklingsplanen. o Utviklingsplanen fokuserer på Mjøs-området, med henvisning til at langsiktig utvikling av SI Tynset og nærmere utredning av fremtidig innhold og oppgaver for SI Kongsvinger, vil inngå som en del av tidligfaseplanleggingen. Utover det som 5

er beskrevet i delplanene, burde dette vært en del av Utviklingsplanen for å kunne se utfordringsbilder og mulighetsrom for foretaksområdet som helhet, og slik gi et godt grunnlag for overgangen til idéfasen. o Omtalen av dagens situasjon burde tydeligere problematisert dagens struktur/ funksjonsdeling og eventuell negativ innvirkning på kvalitet (hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd), ref. Kunnskapssenteret. o Refleksjoner rundt forventninger om fremtidige faglige retningslinjer som vil kunne ha betydning for kompetanse og kapasiteter, og deravfølgende konsekvenser for organisering og lokalisering av tjenester, kunne med fordel vært en del av Utviklingsplanen. 1.3.2 Forslag til momenter som bør vies utvidet oppmerksomhet i idéfasen: o Perspektivet for fremskrivning bør i idéfasen også utvides til 2040-45 o Den demografiske utvikling og andre aktuelle endringsdrivere og ulike avhengigheter bør analyseres og beskrives grundig, og med mulige konsekvenser i et inntil tretti-års perspektiv. o Den kanskje viktigste endringsdriveren; endret pasientadferd, og mulige konsekvenser, bør belyses med utgangspunkt i pasientstrømsanalyser i dagens situasjon, og vurderes i et fremtidsperspektiv i relasjon til blant annet rettighetstenkning, infrastrukturelle forhold og medisinsk-teknologisk utvikling. o Muligheter og konsekvenser knyttet til samhandling med både kommuner og avtalespesialister, bør analyseres og vurderes i et fremtidsperspektiv. o Refleksjoner rundt forventninger om fremtidige faglige retningslinjer som vil kunne ha betydning for kompetanse og kapasiteter, og deravfølgende konsekvenser for fremtidig organisering og lokalisering av tjenester, bør tydeliggjøres. o Det anbefales at det utarbeides en grundig redegjørelse for eksisterende eiendommer med tilhørende bygningsmasse. Hensikten med denne redegjørelsen er å få frem styrker og svakheter ved hver lokalisasjon og hvilke utviklingsmuligheter som finnes. o 0-alternativet, videreføring av dagens nettverksmodell med fire akuttsykehus, må utredes i idéfasen. 1.4 Gjennomgang utviklingsplanen utvalgte områder 1.4.1 Vurdering av Utviklingsplanen sett i forhold til tidligfaseveilederens anbefalinger: Vi har her vurdert om anbefalingene i Veileder for tidligfaseplanlegging (tidligfaseveilederen, IS-1369) er oppfylt. En utviklingsplan kan i henhold til denne deles inn i 4 hovedområder / tema: Beskrivelse av bakgrunn, mål, mandat, prosess og metode for arbeidet 6

Beskrivelse av dagens virksomhet og fremtidig aktivitet og virksomhet, fremtidig kapasitet og arealbehov Bygningsmassens tilstand og plan for utvikling av bygningsmassen Tiltakene som kreves for videre utvikling av virksomhet og bygg I hvilken grad anbefalingene fra tidligfaseveilederen er imøtekommet, er søkt illustrert i tabell 1, der de nevnte anbefalingene er brutt ned i enkeltaktiviteter, og det er vurdert hvordan disse er dekket i den foreliggende utviklingsplan. Tabell 1: Utviklingsplanen vurdert i forhold til anbefalingene i tidligfaseveilederen (IS-1369), med våre kommentarer og forslag til presiseringer/ endringer Innhold i utviklingsplan brutt ned på arbeidsoppgaver Beskrivelse av bakgrunn, mål, mandat, prosess og metode for arbeidet Om anbefalingene er representert i Utviklingsplanen - Mandat Ikke med i rapporten, men beskrevet i styredokument 060/2012 - Utviklingsplanens bakgrunn, hensikt og mål Kapittel 1.4 Kommentarer Overordnet i forhold til kap. 1: kap. 1.2 kan kortes ned Mandat bør beskrives i utviklingsplanen Her bør foretaket beskrive den underliggende utfordring i forhold til tjenestekvalitet, - omfang og ressursbruk, hva som skal bli bedre og på hvilken måte dette forventes å skulle skje. - Prosess Kapittel 1.3 Anbefaler å tydeliggjøre prosess og organisering; identifisere prosjekteier og gjennomfører av prosjektene - Arbeidsmetode Kapittel 1.3 Figur 2 gir en god oversikt, mens figur 3 kunne gitt en noe tydeligere oversikt over hvem som er prosjekteier og utfører, og hvordan de ulike prosjektene er relatert til hverandre - Strategiske premisser og avklaringer Kapittel 1.4, og kapittel 2 Kapittel 2 kan gjøres mindre generelt, og fokusere mer på spesifikke problemstillinger for Sykehuset Innlandet HF (SI). Kapittel 1.4 kan slås sammen med kapittel 2. Det anbefales at man i tillegg beskriver SI s rammevilkår hva angår lokalog realpolitiske hensyn. 7

Beskrivelse av dagens virksomhet, fremtidig aktivitet og virksomhet og fremtidig kapasitet og arealbehov - Overordnet beskrivelse av virksomheten og tjenestene - Nåsituasjonen for sykehusfunksjonene og for de andre virksomhetsområdene - Spesielle behov og problemer ved dagens situasjon - Organisering, bemanning og drift Kapittel 3 Kapittel 3 Noe omtale under den enkelte funksjon i kap 3 Lite omtalt Aktiviteten bør beskrives per lokalisasjon for alle tjenesteområdene Det er ønskelig med en mer detaljert beskrivelse av dagens situasjon som basis for ulike fremskrivninger. Tema som bør omtales her, kan være kvalitetsmessige utfordringer knyttet til dagens sykehusstruktur Nåværende ledelsesform og organisering av tjenestene bør omtales (stedlig ledelse vs. gjennomgående klinikkstruktur). - Befolkningsutvikling Manglende omtale Beskrive og vurdere befolkningsutvikling pr kommune for SI, både generell utvikling og utvikling i antall / andel eldre. - Fremtidig situasjon for sykehusfunksjonene og de andre virksomhetsområdene, spesielle behov og problem - Utnyttelsesgrader og arealstandarder - Fremtidig rombehov og arealbehov Bygningsmassens tilstand og plan for utvikling av bygningsmassen - Bygningsmassens tekniske tilstand - Bygningsmassens funksjonelle egnethet Noe omtale under kapittel 2.1 i tillegg til omtale under funksjonsbeskrivelsen i kap 3.1-3.6 Kapittel 5.2 Noe omtale i kapittel 5.2 Vurdert kapittel 5.1 Vurdert kapittel 5.1 Her bør det være naturlig å også beskrive utvikling i forhold til etablering av nasjonale retningslinjer og hvordan disse kan representere krav og begrensinger for virksomheten i fremtiden. I forhold til en utviklingsplan, synes dette kapittelet å være for detaljert, kan evt. tjene som vedlegg dersom man ønsker å beholde dette i denne fasen. En meget detaljert beregning, som i begynnelsen av tidligfasen kanskje kan villede mer enn veilede. Anbefaler her å korte ned omtalen og ta med informasjon om rom og areal i neste fase. Vurderinger basert på multimap Vurderinger basert på multimap 8

- Bygningsmassens tilpasningsevne til nye krav - Eierforhold, reguleringsforhold - Eventuelle krav til vern og bevaring av bygning / uteområder - Plan for utvikling av bygningsmassen miljøhensyn, energikrav Vurdert kapittel 5.1 Lite omtale Vurdert kapittel 5.1 Vurderinger basert på multimap Denne er ikke omtalt i utviklingsplanen, anbefaler å omtale dette punktet videre i idéfasen Dette emnet vurderes som tilstrekkelig omtalt i denne fasen Kapittel 5.3, s 47 Eneste referanse til miljøhensyn og energikrav, er ivaretakelse av myndighetskrav, dette punktet og dette temaet må beskrives mer utfyllende. - Universell utforming Vurdert kap 5.3 Dette er et standard-krav i dag. - Teknisk oppgradering Vurdert kap 5.3 Er beskrevet i denne fasen - Ombygging, påbygg, nybygg beskrive alternative løsninger Noe omtale i kap 5.3 Kan utdypes i idéfasen - Infrastruktur, uteområder Noe omtale i kap 5.3 Det er gjennomført en samfunnsanalyse, men innholdet i denne er ikke kjent. Tiltakene som kreves for videre utvikling av virksomhet og bygg - Sammenheng mellom virksomhet og bygg. Alternativer og anbefalte løsninger - Avhengigheter mellom prosjektene, utbyggingsetapper og tid Mangelfullt beskrevet i utviklingsplanen Manglende i utviklingsplanen Kan analyseres og vurderes i idéfasen Kan analyseres og vurderes i idéfasen - Investeringskostnader Kapittel 5.4 Investeringskostnadene omfatter kun den somatiske virksomheten i Mjøs-regionen, i neste fase bør dette utvides til å gjelde alle tjenesteområder og lokalisasjoner. - Gevinstrealisering, driftsøkonomiske effekter og økonomisk bæreevne Kapittel 5.4 i utviklingsplanen Gevinstrealisering og driftsøkonomi er basert på beregninger fra Østfold. Vi anbefaler at SI utfører egne beregninger i neste fase. I forhold til Helseforetakets økonomiske bæreevne, er det viktig også å få med alle tjenesteområder og lokalisasjoner. 9

1.4.2 Beskrivelse av scenarioer i Strategisk fokus 2025 og i Utviklingsplanen: Beskrivelsen av scenarioene presenteres innledningsvis i Strategisk fokus 2025 (side 4), der det heter: «På bakgrunn av dokumentet «Strategisk fokus 2011-2014» og innkomne høringsuttalelser til dette dokumentet, ga styret for Sykehuset Innlandet 1. april 2011 i sak 025-2011 administrerende direktør i oppdrag å utrede tre scenarier for en fremtidig somatisk sykehusstruktur i Innlandet, Styret gjorde følgende enstemmige vedtak; «På bakgrunn av en gjennomgang og drøfting av saken i styreseminar 31. mars 2011 vil styret be administrerende direktør igangsette utredning av følgende scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet:..»» o Scenario 1: Videreutvikling av dagens nettverksmodell. - Dette er nærmere beskrevet i drøftingen av Scenario 1 i Strategisk fokus 2025 (side 20): Nytt somatisk sykehus på Sanderud erstatter dagens Hamar sykehus, akuttfunksjonene samles på enten Hamar eller Elverum. Sykehusene på Gjøvik og Lillehammer videreføres som akuttsykehus. o Scenario 2A: To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus / LMStilbud (lokalmedisinske sentra) og avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon o Scenario 2B: To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus / LMStilbud (lokalmedisinske sentra) og fortsatt aktivitet ved sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon o Scenario 3A; Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus / LMStilbud (lokalmedisinske sentra) og avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon o Scenario 3B: Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus / LMStilbud (lokalmedisinske sentra) og fortsatt aktivitet ved sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon Videre beskrives det i innledningen av selve drøftingen av Scenario 1 i Strategisk fokus 2025 (side 20), at «Styret vedtok i styresak 070-2011 premisser for hvordan Scenario 1 skal forstås/tolkes.» Med referanse til to tidligere styrevedtak, styresak 043-2006 og styresak 057-2008, heter det videre: «I Scenario 1 legges derfor til grunn at akuttfunksjoner samles enten til Elverum eller Sanderud når det nye sykehuset på Sanderud blir etablert.» o Med bakgrunn i det ovennevnte forstås at Scenario 1 innebærer tre akuttsykehus i Mjøsregionen; Gjøvik, Lillehammer og ett felles for Elverum og Hamar. o På samme bakgrunn fremkommer at 0-alternativet, altså videreføring av dagens nettverksmodell med fire akuttsykehus, ikke er utredet i Strategisk fokus 2025, og heller ikke i Utviklingsplanen. I den forliggende utviklingsplan er det i pkt. 6.4 (side 56), beskrevet følgende fire alternative strukturelle løsningsmodeller som skal utredes i idéfasen: 10

A. Hovedsykehus ved Mjøsbrua (scenario 3 i Strategisk fokus) B. To akuttsykehus i Mjøsregionen (scenario 2 i Strategisk fokus) C. Tre akuttsykehus i Mjøsregionen D. Fire akuttsykehus i Mjøsregionen (dagens modell, nullalternativ, scenario 1 i Strategisk fokus) (vår utheving) o Det fremgår av det ovennevnte at det er manglende samsvar mellom Strategisk fokus 2025 og Utviklingsplanen hva angår beskrivelse av de aktuelle scenarioer, ved at alternativ C: tre akuttsykehus i Mjøsregionen tilsvarer scenario 1, og ikke alternativ D, slik som beskrevet i utviklingsplanens punkt 6.4. 1.4.3 Effektmål og målhierarki: Sykehuset Innlandet har etablert følgende effektmål for vurdering av de aktuelle scenarioene: 1. Trygge og gode tilbud 2. God tilgjengelighet 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp 4. God ressursutnyttelse Effektmålene har et sett med vurderingskriterier, og disse vurderingskriteriene vil ligge til grunn for vurdering av de ulike scenarioene etter hver fase. I fremtiden vil de vedtatte målene også gi grunnlag for å utvikle måleparametere for å kunne gjennomføre gevinstrealiseringsberegninger når prosjektet er fullført. Målstrukturen for å kunne vurdere de ulike scenarioene kan illustreres slik: Samfunnsmålet for en utviklingsplan er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i opptaksområdet samlet sett. Utviklingsplanen skal basere sine forslag til alternativer på de føringer som fremkommer som følge av Helse Sør-Øst sine utviklingsplaner sett i et langsiktig perspektiv. De totale løsningene skal sikre at dimensjonering, driftskonsept samt oppgave og funksjonsfordelinger blir ivaretatt i dette fremtidige helseperspektivet. 11

Effektmålene er knyttet til at Sykehuset Innlandet i perspektivet mot 2025 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud, og i tillegg hvilke gevinster i samfunnsøkonomisk perspektiv de ulike alternativene vil gi. - Det bemerkes at det langsiktige perspektivet etter vår vurdering bør strekke seg mot 2040-2045 1.4.4 Om scenarioene er beskrevet i forhold til effektmål og vurderingskriterier: Den følgende tabell (tabell 2) er et forsøk på å operasjonalisere de beskrivelsene og vurderingene som fremkommer i Strategisk fokus 2025 (som underlagsdokument til Utviklingsplanen), og er uttrykk for vår forståelse av det tekstlige grunnlaget i dette dokumentet samt delplanene. Det presiseres at tabellen oppsummerer Sykehuset Innlandets egne beskrivelser av i hvilken grad scenarioene møter foretakets egne vurderingskriterier. Deloitte/Nordic har således ikke gått inn i en vurdering av de ulike scenarioene. Tabell 2: Om den faktiske beskrivelsen av de aktuelle scenarioene er vurdert i forhold til Sykehuset Innlandets vedtatte effektmål og vurderingskriterier og resultatet av vurderingene markert med fargekoder; rødt: beskrivelsen av scenariet møter ikke Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier, gult: beskrivelsen av scenariet møter delvis Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier, grønt: beskrivelsen av scenariet møter Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier, og umarkert: scenariet er ikke tilstrekkelig beskrevet til å kunne vurderes i forhold til Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier. 12

4. God ressursutnyttelse 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp 2. God tilgjengelighet 1. Trygge og gode tilbud Effektmål SAMFUNNS MÅL Vurderingskriterier Oppfyller krav fra helsemyndigheter og eier a) Organisering tilrettelagt for store pasientgrupper og de som bruker spesialisthelsetjenesten mest b) Høyt kompetansenivå c) Tilstrekkelig og oppdatert medisinskteknisk utstyr d) Hensiktsmessige behandlingsfasiliteter (bygg) e) Tilstrekkelig pasientgrunnlag til å kunne utføre spesialiserte funksjoner med god kvalitet Scenario 1 Scenario 2A Scenario 2B Scenario 3A Scenario 3B s21 SF2025 s20 SF2025 s21 SF2025 s21 SF2025 s21 SF2025 s24 SF2025 s24 SF2025 s28 SF2025 s28 SF2025 s24 SF2025 s24 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s28 SF2025 s28 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s24 SF2025 s24 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s21 SF2025 s26 SF2025 s30 SF2025 f) Mulighet for å ivareta de lovpålagte oppgavene utdanning og forskning Forskning Utdanning av helsepersonell a) Forsvarlig reiseavstand ved akutt sykdom s21 SF2025 s21 SF2025 s21 SF2025 s30 SF2025 s30 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 b) Akseptabel reiseavstand ved tilstander som ikke er akutte c) Tjenesten er til stede s21 SF2025 s21 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s24 SF2025 s24 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 a) Personell b) Økonomi d) Transporttilbud, infrastruktur (vei, tog, buss) a) Samhandling/koordinering psykisk helse/tsb og somatikk b) Arbeidsfordeling mellom primær og spesialisthelsetjenesten c) Rasjonell pasientflyt innad i spesialisthelsetjenesten Delplan psykisk helse s21 SF2025 s21 SF2025 Delplan psykisk helse Delplan psykisk helse Delplan psykisk helse Delplan psykisk helse s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 d) Forståelig organisering for henviser og pasient s21 SF2025 i) Optimalisere bruk av ressurser ved at personell kan brukes til aktiv pasientbehandling fremfor passiv vaktberedskap s22 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 ii) Rasjonell bruk av tilgjengelig kompetanse s22 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 s17 figur 1 s17 figur 1 s17 figur 1 s17 figur 1 s17 figur 1 i) Driftsmidler/ daglig drift SF2025 SF2025 SF2025 SF2025 SF2025 s22 ii) Bygningsmessig utvikling og vedlikehold SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 iii) Medisinsk-teknisk utstyr s22 SF2025 s25 SF2025 s25 SF2025 s29 SF2025 s29 SF2025 Beskrivelsen av scenariet møter ikke Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier Beskrivelsen av scenariet møter delvis Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier Beskrivelsen av scenariet møter Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier Scenariet er ikke tilstrekkelig beskrevet til å kunne vurderes i forhold til Sykehuset Innlandets egne vurderingskriterier 13

2. Premisser og utfordringer Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av Utviklingsplanens kapittel 2, samt vurderinger og anbefalinger knyttet til momenter som kan innarbeides i Utviklingsplanen og forhold som bør utredes og vurderes nærmere i idéfasen. 2.1 Fremtidig utfordringsbilde 2.1.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen Utviklingsplanen beskriver et utvalg endringsfaktorer/-drivere, som skal gi bekgrunn for å kunne utforme den virksomhetsmessige utviklingsplanen med utgangspunkt i dagens situasjon. Det fremtidige utfordringsbildet er presentert under følgende overskrifter: - Befolkningens sammensetning og behov endres - Økende grad av spesialisering - Økte krav til dokumenterbar kvalitet og standardisering - Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor - Økonomisk vekst vil bli redusert for spesialisthelsetjenesten - Spesialisthelsetjenesten står overfor nye muligheter I dette kapittelet gis det en tematisk generell beskrivelse, mens det i mindre grad er redegjort for de spesielle premisser og utfordringer som er gjeldende for Sykehuset Innlandet. Den demografiske endringen beskrives kort med at andelen eldre øker, med følgende økt forekomst av alders- og livsstilsrelaterte sykdommer. Videre beskrives at økende grad av spesialisering kan sees i sammenheng med økende krav til dokumenterbar kvalitet og standardisering, at tjenestekvalitet ofte er avhengig av komplementære kompetanser i team, at dette igjen forutsetter tilstrekkelig bredde i tilfanget av spesialister og subspesialister, og at ansatte i helsesektoren vil bli en knapphetsfaktor. Forventningen om at den økonomiske veksten vil bli redusert for spesialisthelsetjenesten, og de særlige utfordringene knyttet til dagens krevende sykehusstruktur, er nøkternt beskrevet. 2.1.2 Vurderinger og anbefalinger o Det bør gjøres en demografisk fremskrivning i et tretti-års perspektiv med utgangspunkt i tre basisår, for på denne måten å få et førsteestimat på kapasitetsbehovet i form av demografisk fremskrevet aktivitet. Denne form for fremskrivning forutsetter lineære sammenhenger, og er da et utgangspunkt for videre bearbeiding der det må hensyntas andre viktige forhold med betydning for forbruk av spesialisthelsetjenester. 14

o I tillegg bør man også innarbeide som en endringsfaktor, mulige endringer i forbruk av helsetjenester parallelt med endring i BNP (ref. OECD-rapport 2011). o Det bør gjøres en grundigere analyse og vurdering av antatt fremtidig utvikling i diagnostikk og behandling; herunder endrede/økte behandlingsmuligheter, for eksempel økt bruk av hjemme-overvåking (monitorering), og hvordan dette vil kunne tenkes å påvirke kapasitetsbehov i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende bør man vurdere hvilken betydning en slik utvikling vil kunne ha for dimensjonering og lokalisering av høyspesialiserte funksjoner og lokalmedisinske tilbud. o Det bør for alle hovedgrupper av personell tydeligere beskrives mulige ressurs- og rekrutteringsmessige konsekvenser av et høyspesialisert tjenestetilbud knyttet til ett hovedsykehus. Et tjenestetilbud på dette nivået vil være ressurskrevende i betydningen vaktberedskap 24/7, men det bør også fremkomme refleksjoner knyttet til hva bredde i kompetansemiljøer vil kunne bety for rekruttering og turnover. Dette gjelder i første rekke de medisinske spisskompetanser, og kan i denne sammenheng være relatert til vaktbelastning, både i frekvens og innhold, og faglige- og forskningsmessige utviklingsmuligheter. o Utbygging av infrastruktur «.. gjør det enklere å flytte pasienter raskere og over lengre avstander til sykehus». Dette, sammen med en analyse av befolkningstetthet og gjeldende og fremtidig infrastruktur i opptaksområdet, bør være en grunnleggende premiss for den virksomhetsmessige utviklingsplanen, og må som sådan analyseres og vurderes nærmere i idéfasen. Utbygging av motorvei og oppgradering av jernbanen mellom Mjøs-regionen og Oslo, og derved enda lettere tilgang til sykehustilbudene i Oslo og ved Gardermoen for pasientene i Sykehuset Innlandets tettest befolkede områder, bør vurderes med hensyn til konsekvenser for lokalisering og kapasiteter knyttet til det totale sykehustilbudet i Innlandet. o Den kanskje viktigste endringsfaktoren; endret pasientadferd, er ikke beskrevet som premiss i dette dokumentet. Sett i lys av økte pasientrettigheter i form av «fritt behandlingsvalg», og det forhold som Brukerutvalget presist formulerer i sin høringsuttalelse av 11.11.2010 til Strategisk fokus 2025: «Med dagens teknologi og en godt utbygd ambulansetjeneste, herunder luftambulanse, vil nærhetsbegrepet i større grad bli knytet til det sykehuset som kan gi best behandling.», fremstår dette som et forhold som det er nødvendig å belyse nærmere i idéfasen. o En mulig sammenheng mellom aktuelle endringsdriverne bør analyseres og beskrives tydelig i forhold til om de forventes å påvirke utviklingen i en bestemt retning, og som sådan bør være en grunnleggende premiss for det videre utviklingsarbeidet. Utover dette anbefales inntatt i Utviklingsplanen: o En vurdering av om driften i dagens nettverksmodell er effektiv i forhold til dagens og fremtidens behov 15

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen Rammebetingelsene for utviklingsarbeidet i Sykehuset Innlandet er beskrevet med hovedreferanse til styresak 108/2008 i Helse Sør-Øst RHF. Innenfor målsettingen å «desentralisere det som kan desentraliseres og sentralisere det som må sentraliseres», innebærer dette bl.a.: - Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner, skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. - Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles på ett sted innenfor et sykehusområde. - Der hvor lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. - Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kan ha ulike nivåer av akuttfunksjoner. - Det er beskrevet mål og krav til rehabiliteringstjenesten, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 2.2.2 Vurderinger og anbefalinger o I tillegg til styresak 108-2008 i Helse Sør-Øst RHF, kunne det som rammebetingelse være naturlig å vise til Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) - Mld. St. 16 (2010-2011); om lokalsykehus med akuttfunksjon, samt styresak 085-2010 i Helse Sør-Øst RHF; om organisering av kreftomsorgen. Begge disse grunnlagsdokumentene er nevnt i Strategisk fokus 2025. o Styresak 086-2010 i Helse Sør-Øst RHF; Praktisk gjennomføring av organisering traumesystem, med vedlegg: Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem, kunne naturlig vært beskrevet som en del av rammebetingelsene. Utover dette anbefales inntatt i Utviklingsplanen: o Historikk og politiske hensyn som del av rammebetingelsene for utviklingsprosessen. 16

3. Situasjonen i dag Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av Utviklingsplanens kapittel 3, samt vurderinger og anbefalinger knyttet til momenter som kan innarbeides i Utviklingsplanen og forhold som bør utredes og vurderes nærmere i idéfasen. 3.0 Innledning 3.0.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Dette kapittelet i Utviklingsplanen innledes med en beskrivelse av opptaksområdet samt en tabellarisk presentasjon av det somatiske tjenestetilbudet fordelt på de seks sykehuslokalisasjonene i foretaket. Kartet under viser opptaksområdet og befolkningstyngdepunktet for Sykehuset Innlandet. Figur 1: Kart over opptaksområdet med plassering av sykehusene (kilde: sykehuset innlandets årsrapport 2012), kart med befolkningsmessig tyngdepunkt i Sykehuset Innlandet 2012 mørkere farge indikerer større befolkning. (Deloitte-analyse, SSB) 3.0.2 Vurderinger og anbefalinger: o Befolkningstyngden for opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er beliggende i Mjøsregionen. Dette er samtidig den delen av opptaksområdet som har god kommunikasjon ut av regionen, og der endret pasientadferd (forbruksmønster) i tråd med ytterligere bedret infrastruktur og kommunikasjon i fremtiden, vil kunne ha størst betydning for foretakets aktivitetsbehov og egendekning. o I idéfasen bør det gjennomføres pasientstrømsanalyser for kommunene i opptaksområdet, for å identifisere volum og eventuell ulik pasientadferd i kommunene i opptaksområdet. Tilsvarende bør det, som basis for fremskrivninger, gjøres analyser av bruk av fritt sykehusvalg. 17

3.1 Somatisk virksomhet 3.1.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Det vises en totaloversikt over hvilke spesialiteter som utføres ved de ulike lokalisasjonene i Sykehuset Innlandet. Aktiviteten er i utviklingsplanen presentert samlet for den somatiske virksomheten. 3.1.2 Vurderinger og anbefalinger: o Aktiviteten bør presenteres brutt ned på sykehusnivå. o Dagens utnyttelse av kapasiteten ved de ulike sykehusene (divisjonene) bør beskrives, som grunnlag for vurdering av anslått fremtidig utnyttelsesgrad. 3.2 Psykisk helsevern 3.2.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: I den tekstlige oppsummeringen problematiseres oppgavefordelingen mellom DPS og kommunale tjenester i tråd med opptrappingsplanen og samhandlingsformen. Det er spesielt diskutert om driften ved Reinsvoll og Sanderud kan slås sammen i et nytt sykehus. 3.2.2 Vurderinger og anbefalinger: o Aktivitetsoppsummeringen for dette området fremstår som uklar i forhold til om oversikten kun inneholder aktivitet innen psykisk helsevern, eller om den også omfatter TSB. o Dagens aktivitet bør fordeles på de aktuelle lokalisasjoner, og det bør også skilles mellom aktivitet utført på «sentralsykehusnivå» og DPS. 3.3 Habilitering og rehabilitering 3.3.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Divisjon Habilitering og rehabilitering beskrives i delplanene. Det refereres til mulige konsekvenser av samhandlingsreformen mht. innholdet i tjenesten, der man antar at habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i fremtiden vil bestå av mer spesialiserte utredninger og økende grad av veiledning av helsepersonell i primærhelsetjenesten. 3.3.2 Vurderinger og anbefalinger: o I delplanene gis det gis det en god og reflektert beskrivelse av dagens situasjon i Divisjon Habilitering og rehabilitering. 18

3.4 Medisinsk service 3.4.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Utviklingsplanen presenterer en kort oversikt over innholdet i divisjonen, tjenestelokalisering og beredskap, samt totalt analyseomfang innen laboratoriefagene. 3.4.2 Vurderinger og anbefalinger: o Som basis for fremskrivninger savnes en oversikt over analyserepertoar, volum og fordeling intern-/ekstern rekvirent per lokalisasjon, samt omfang av videresending til andre laboratorier. 3.5 Prehospitale tjenester 3.5.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Prehospitale tjenester har vært gjenstand for en grundig gjennomgang av dagens situasjon, presentert i delplan med vedlegg. 3.5.2 Vurderinger og anbefalinger: o Beskrivelsen av dagens situasjon kunne vært supplert med faktisk forbruk av luftambulanse, regularitet og samtidighetskonflikter. 3.6 Eiendom og internserivce 3.6.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Divisjon Eiendom og internservice har beskrevet sin virksomhet og organisering i fagområder 3.6.2 Vurderinger og anbefalinger: o Tjenesteområdet er summarisk og tilstrekkelig beskrevet i Utviklingsplanen. 19

4. Virksomhetsmessig utviklingsplan Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av Utviklingsplanens kapittel 4, samt vurderinger og anbefalinger knyttet til momenter som kan innarbeides i Utviklingsplanen og forhold som bør utredes og vurderes nærmere i idéfasen. 4.0 Innledning 4.0.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: På bakgrunn av dokumentet «Strategisk fokus 2011-2014: Premisser, mål og utfordringer» og innkomne høringsuttalelser, vedtok styret for Sykehuset Innlandet 1. april 2011 (sak 025-2011) å utrede tre scenarier for en fremtidig somatisk sykehusstruktur i Innlandet. Scenarioutredningene har tatt utgangspunkt i fire definerte effektmål: 1) Trygge og gode tilbud 2) God tilgjengelighet 3) Organisering som underbygger gode pasientforløp 4) God ressursutnyttelse. Kapittel 4 i Utviklingsplanen; Virksomhetsmessig utviklingsplan, er presentert under overskriftene somatisk virksomhet, psykisk helsevern, habilitering- og rehabilitering, prehospitale tjenester, og støttetjenester. 4.0.2 Vurderinger og anbefalinger: o Innledningsvis refereres det til at utfordringer og mål er beskrevet i foranstående kapitler. Som beskrevet i denne rapportens kapittel 2 og 3, finner vi at det er mangelfull beskrivelse både av premisser/utfordringer og status presens, slik at grunnlaget for den virksomhetsmessige utviklingsplanen som sådan fremstår som noe mangelfull. o Det er et observandum at SI Tynset og fjellregionen og SI Kongsvinger kun omtales summarisk i hoveddokumentet, under henvisning til at en mer detaljert utredning av desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenester vil komme i idéfasen eller gjennomføres parallelt med denne. En utviklingsplan for Sykehuset Innlandet bør naturlig omfatte hele foretaksområdet, nettopp fordi endrede behov, muligheter og pasientadferd sentralt og desentralt i foretaksområdet, må vurderes i en helhet og i et tilstrekkelig langt tidsperspektiv, for å kunne planlegge for et fremtidig tilpasset spesialisthelsetilbud. Dette er også understreket i Tidligfaseveilederen (IS-1369) pkt. 3.1.1: «Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten.» 20

o Det er videre en generell betraktning at de etablerte scenarioene synes bedre presentert i underlagsdokumentene (strategisk fokus 2011-2014 og 2025, samt delplanene), med hensyn til «sykehusenes oppgaver» (spesialisthelsetjenestelovens 3.8) og de fire effektmål som er nevnt over. Det er vår vurdering at Utviklingsplanen ville fremstått som et mer fullverdig beslutningsgrunnlag for overgang til idéfasen dersom større deler av disse dokumentene var innarbeidet i planen. o Med referanse til tidligfaseveilederen (IS-1369) pkt. 3.1.1, der det innledningsvis heter: «Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester.», og videre «Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten.», er det vår vurdering at den virksomhetsmessige utviklingsplanen bør kompletteres med supplerende analyser og vurderinger i idéfasen. Dette beskrives kort i det følgende. 4.1 Somatisk virksomhet 4.1.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: De tre hovedscenarioene; en modell med tre akuttsykehus eller etablering av ett eller to akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud og med eller uten avvikling av de sykehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon, vurderes i forhold til de fire effektmålene som er nevnt innledningsvis i dette kapittelet. Scenarioene presenteres under overskriftene muligheter og utfordringer hva angår sykehusenes hovedoppgaver, medisinskfaglige og ressursmessige forhold, evakueringstid, reisetid for pasienter og ansatte, samt rekruttering. Tilsvarende vurderes scenarioene i forhold til eiers anbefalinger om organisering av akuttfunksjoner og områdefunksjoner. SI Tynset og fjellregionen og SI Kongsvinger beskrives detaljert i forhold til nåsituasjon og fremtidsbilder i delplanen, men omtales summarisk i hoveddokumentet, under henvisning til at en mer detaljert utredning av desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenester vil komme i idéfasen eller gjennomføres parallelt med denne. 4.1.2 Vurderinger og anbefalinger: o Hele foretaksområdet bør vurderes samlet og samtidig dersom Utviklingsplanen skal gi et godt grunnlag for overgang til idéfasen. En utredning av desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenester bør være en del av analysegrunnlaget før idéfasen, der man for foretaket som helhet gjør demografiske fremskrivninger i et tilstrekkelig langt perspektiv, og beskriver vurderinger av de ulike endringsdriveres mulige effekter på det fremtidige behovet for spesialisthelsetjenester. 21

4.2 Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) 4.2.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Vurderingene innen psykisk helsevern fokuserer rundt en vurdering av plassering av «sentralsykehusenhetene», der valget er mellom å beholde dagens to enheter, Sanderud og Reinsvoll, og å slå sammen og flytte disse i et nytt hovedsykehus. Fra delutredningen om psykisk helsevern og TSB påpekes det at: «Det er p.t. ikke gjort noen vurdering av nåværende bygningsmasse eller samfunnspolitiske spørsmål». 4.2.2 Vurderinger og anbefalinger: o For å få en helhetlig vurdering av bygningsmasse og investering, anbefales å innarbeide disse vurderingene inn i en helhetlig utviklingsplan. o Det anbefales en ytterligere utdypning og vurdering av fremtidig helsetjeneste innen psykisk helsevern og TSB i sammenheng med Samhandlingsreformen. Det er vedtatt i samhandlingsreformen at kommunene skal ha et større ansvar for pasienter knyttet til primærhelsetjenesten. 4.3 Habilitering og rehabilitering 4.3.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: Habilitering og rehabilitering er grundig beskrevet i delplaner, både hva angår dagens situasjon og mulig fremtidsbilde. 4.3.2 Vurderinger og anbefalinger: o Vurderingen virker relevant for området, og det vises til et fremtidig utfordringsbilde der tjenestene antas å bli mer spesialisert og rettet mot utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger, samt økende veiledningsfunksjon overfor primærhelsetjenesten. o Presentasjonen av scenarioer i dette delkapitlet av Utviklingsplanen bør tydeliggjøres, slik at disse ikke sammenblandes med de opprinnelige scenarioene som beskrives og vurderes i Utviklingsplanen. 4.4 Prehospitale tjenester 4.4.1 Beskrivelser i Utviklingsplanen: I Utviklingsplanen konkluderes det med at «Med ett felles sykehus i Mjøsområdet vil akuttberedskapen bli bedre i hele Innlandet og prehospitale tjenester kan rette all trafikken inn mot ett akuttmottak. En samling av sykehusfunksjoner vil også lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres.», videre at «En forlenget avstand til et hovedsykehus med et samlet faglig tilbud, vurderes ikke kritisk om man foretar nødvendige tiltak som ivaretar endret kapasitetsbehov og transporttid og tiltak for å ivareta kompetanse i tjenestene.», og endelig «Etableringen av et hovedsykehus forutsetter at det gjøres en 22

vurdering av behovet for opprettelse av en luftambulansebase i tilknytning til hovedsykehuset. En slik base ved Mjøsbrua vil kunne gi om lag 250.000 innbyggere tilbud om høyeste akuttmedisinske kompetanse via luftambulanse innen 30 minutter.» 4.4.2 Vurderinger og anbefalinger: o Delplanen med vedlegg gir på de fleste områder en grundig gjennomgang av status og fremtidige prehospitale tjenester, men den største svakheten ved beskrivelsen av dette helt sentrale innsatsområdet, beskrives i vedlegg til delplaner, pkt. 1.1.5 Sykdomsutvikling og befolkningsgrunnlag, der det heter: «Befolkningsutvikling og «sykehus-område»-grenser vil påvirke behov av tilbud innenfor prehospitale tjenester, så også generell folkehelse-utvikling og alderssammensetning.» o En mer detaljert demografisk fremskrivning for opptaksområdet i et perspektiv ut over 2025, justert for antatte konsekvenser av andre endringsdrivere (som kommentert i kapittel 2), ville kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige behov og nødvendige kapasiteter. Et slikt vurderingsgrunnlag ville også gi mulighet til å tegne et mer nyansert bilde av fremtidige transporttider for «de fleste», utover det som er beskrevet i delplanenes vedlegg pkt. 1.3.3: «Sentralisering til et hovedsykehus i Mjøsregionen vil gi lengre transporttid for de fleste...» o En mer detaljert fremskrivning ut over 2025 vil også gi mulighet til å vurdere utvikling og størrelse på «halen» av innbyggere som ikke nås innenfor en responstid på 12-25 minutter, og vurdere dette bl.a. i forhold til lokalisering av evakueringskapasiteter. o En luftambulansebase forutsettes plassert i tilknytning til et hovedsykehus i Mjøsområdet, mens det samtidig vises til at «Befolkningsutvikling og «sykehusområde»-grenser vil påvirke behov av tilbud innenfor prehospitale tjenester, så også generell folkehelse-utvikling og alderssammensetning». På bakgrunn av analyser som nevnt her, ville det være naturlig å vurdere dekningsgrad og evakueringstider ved andre mulige lokalisasjoner. 4.5 Støttetjenester 4.5.1 Beskrivelse i Utviklingsplanen: Støttetjenester er gitt følgende beskrivelse i Utviklingsplanen: Utvikling av medisinske og ikke-medisinske støttetjenester vil tilpasses den fremtidige virksomheten i de områdene som er beskrevet over. 4.5.2 Vurderinger og anbefalinger: o Utviklingsplanens beskrivelse av medisinske og ikke-medisinske støttetjenester gir ikke grunnlag for å vurdere konsekvenser knyttet til de ulike scenarioene. 23