Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU: Fysisk aktivitet hos barn og unge, motorikk, mestring og utfordringer

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 1: 1984-1986 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30%

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 2: 1995-1997

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 3: 2006-2007

Kjære Gud, Min bønn for 2012 er å få en feit bankkonto og en tynn kropp! Vær så snill å ikke bland disse to slik du gjorde i fjor. Amen

Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag 1 Portugal (200 min) 10 Canada 2 India 11 Spania 3 Colombia 12 Belgia 4 Kina 13 Sverige 5 Brasil 14 Liauen 6 Australia 15 Norge (350 min) 7 USA 16 Taiwan 8 New Zealand 17 Saudi Arabia 9 Argentina 18 Japan(400 min9

Stillesittende aktiviteter foran PCen Norske gutter på topp i Europa mht PC-bruk Enorm økning fra 2001 til - 05, spesielt blant jentene Tid til TV-titting holdt seg forholdsvis stabil Norske tenåringsgutter sitter i snitt 44 t/uke; etter skoletid -89-93 -97-01 -05 Gutter 11 år 1.6 2.1 2.8 10.2 17.4 13 år 1.9 2.4 3.7 15.1 25.0 15 år 1.4 2.1 4.0 16.9 30.6 Jenter 11 år 0.4 0.9 1.1 5.3 13.1 13 år 0.3 0.8 1.1 6.2 19.2 15 år 0.2 0.4 0.8 6.0 19.8

Fra The gathering i Vikingskipet, Hamar Lillehammer 10.10.20

Vektstatus blant voksne i Norge 2008/2009 N=3276 Vektstatus Menn Kvinner Totalt Undervektig 0,2 1,7 0,9 Normalvektig 41 58 50 Overvektig 46 30 37 Fedme 13 11 12 Når det gjelder fedme, er Norge i dag der USA var 1990. Når det gjelder overvekt totalt, er vi på nesten samme nivå, men det er en større andel overvektige i den norske befolkning enn det er i den hvite befolkning i USA

Prosentandel 15-årige jenter og gutter som er klassifisert som overvektige og fete i 2005-06 og i 2011 (n=1980).

. Andel som er klassifisert som normalvektige og overvektige (inkluderer også de fete) i de ulike utdanningsgruppene. Overvekt er basert på KMI-grensene utarbeidet av Cole og medarbeidere (27) (n=3419). Tallene presenteres som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt 6 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år 9 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år 15 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år Normalvektig Overvektig Normalvektig Overvektig 164 (77.7) 47 (22.3) 176 (87.1) 26 (12.9) 190 (82.6) 40 (17.4) 207 (92.0) 18 (8.0) 77 (88.5) 10 (11.5) 74 (91.4) 7 (8.6) 241 (74.6) 82 (25.4) 245 (79.5) 63 (20.5) 238 (84.7) 43 (15.3) 226 (82.8) 47 (17.2) 82 (81.2) 19 (18.8) 88 (97.8) 2 (2.2) 184 (80.3) 45 (19.7) 193 (76.9) 58 (23.1) 156 (86.7) 24 (13.3) 169 (85.4) 29 (14.6) 67 (88.2) 9 (11.8) 69 (94.5) 4 (5.5)

Prosent av befolkningen ulike aldersgrupper som tilfredsstiller anbefalingene med i gjennomsnitt 30 minutter fysisk aktivitet daglig. 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 >70 Totalt Menn 16 14 16 19 26 17 18 Kvinner 27 16 19 27 28 11 22 Totalt 22 15 18 23 27 15 20

Prosentandel jenter og gutter som oppfyller anbefalingene om 60 minutter med moderat aktivitet daglig (n=3218)

Hvormange eraktivenok? % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9 åringer 15 åringer voksne (Helsedirektoratet 2008, IS-1533, ** Helsedirektoratet 2009, IS-1754)

Fysisk aktivitet per uke etter utdanning.% Kvinner, 40-42 år. 60 50 40 30 20 10 7-10 år Realskole Gymnas Høgskole Universitet 0 Ingen Under 1 time 1-2 timer 3 timer eller mer Kilde: SHUS.

Kolle 2009

Prosentandel (%) som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet i de ulike årstidene (N=3218). 6 år 9 år 15 år Jenter (n=507) Gutter (n=486) Jenter (n=686) Gutter (n=637) Jenter (n=449) Gutter (n=453) Vår 89.9 96.1 77.9 91.2 56.0 67.2 Sommer 85.0 98.8 82.6 90.7 63.6 59.3 Høst 85.8 94.6 64.6 83.5 30.2 Vår: mars, april, mai; Sommer: juni, juli, august; Høst: september, oktober, november, desember 49.5

Gjennomsnittlig (SE) fysisk aktivitetsnivå (tellinger/min) blant 9- årigejenter og gutter i de ulike regionene (N=1315). Analysene er justert for målemåned, skole, utdanning og etnisitet.

Aktivitets nivå i løpet av en dag

Kolle 09

Gjennomsnittlig (SE)* tid (min/dag) brukt på inaktivitet og aktivitet av moderat-til-hard intensitet (MVPA) samt andel som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet i de tre utdanningsgruppene (N=3173). Inaktivitet c (min/dag) Utdanning Utdanning 1 2 3 1 2 3 Jenter 6 år Gutter 6 år 387 (2.8) 394 (2.6) 401 (4.5) 371 (3.1) 377 (2.8) 384 (4.7) MVPA c (min/dag) 85.1 (1.5) 82.3 (1.4) 80.9 (2.3) 104.3 (1.9) 99.2 (1.7) 98.8 (2.9) Anbefaling (%) 89.8 84.8 85.2 96.7 95.0 96.2 Inaktivitet c (min/dag) MVPA c (min/dag) Jenter 9 år Gutter 9 år 466 (2.4) 471 (2.5) 483 (4.3) 451 (2.8) 449 (3.0) 453 (5.1) 71.8 (1.2) 72.1 (1.2) 69.8 (2.1) 88.4 (1.6) 92.1 (1.7) 93.4 (2.9) Anbefaling (%) 66.3 73.8 73.2 81.8 88.8 92.0 Inaktivitet c (min/dag) MVPA c (min/dag) Jenter 15 år Gutter 15 år 570 (2.6) 572 (3.6) 567 (4.4) 553 (3.2) 562 (3.6) 551 (5.9) 57.3 (1.4) 55.8 (1.5) 64.9 (2.3) 66.7 (1.7) 67.3 (1.9) 73.8 (3.1) Anbefaling (%) 40.2 41.2 57.5 55.6 58.1 66.7 1: Grunnskole og videregående skole, 2: Høgskole/universitet 4 år, 3: Høgskole/universitet > 4 år; MVPA: aktivitet av moderat-til-hard fysisk aktivitet b Justert for målemåned, etnisitet, utdanning, skole og fylke c I tillegg justert for minutter måleren var i bruk

Deltakernes type transport til skolen fordelt på alder og kjønn (n=2758). Tallene er oppgitt i frekvens og prosentandel (%). 6 år 9 år 15 år Jenter (n=429) Gutter (n=417) Jenter (n=576) Gutter (n=561) Jenter (n=389) Gutter (n=386) Med bil eller 179 (41.7) 175 (42.0) 102 (17.7) 107 (19.1) 19 (4.9) 14 (3.6) motorsykkel Med buss, 65 (15.2) 57 (13.7) 105 (18.2) 89 (15.9) 137 (35.2) 124 (32.1) trikk, t-bane eller tog Med sykkel 10 (2.3) 10 (2.4) 40 (6.9) 54 (9.6) 45 (11.6) 93 (24.1) Går 175 (40.8) 175 (42.0) 329 (57.1) 311 (55.4) 188 (48.3) 155 (40.2)

Deltakernes transport til skolen, fordelt på de tre utdanningsgruppene (N=2603). Resultatene er fordelt på aldersgrupper og presenteres som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt Transport til skolen Transport til skolen Passiv Aktiv Passiv Aktiv 6 år Grunnskole/vgs 105 (67.3) 51 (32.7) 92 (60.9) 59 (39.1) Høgskole/universitet 113 (57.4) 84 (42.6) 99 (52.7) 89 (47.3) 4 år Høgskole/universitet 24 (30.8) 50 (67.6) 40 (52.6) 36 (47.4) > 4år 9 år Grunnskole/vgs 96 (39.3) 148 (60.7) 101 (41.9) 140 (58.1) Høgskole/universitet 91 (38.4) 146 (61.6) 76 (32.2) 160 (67.8) 4 år Høgskole/universitet 19 (20.9) 72 (79.1) 19 (22.9) 64 (77.1) > 4år 15 år Grunnskole/vgs 81 (43.5) 105 (56.5) 73 (42.9) 97 (57.1) Høgskole/universitet 57 (39.3) 88 (60.7) 47 (29.6) 112 (70.4) 4 år Høgskole/universitet > 4år 18 (31.0) 40 (69.0) 18 (34.6) 34 (65.4)

De fleste store dødsårsaker er skjevfordelt

Affordances «innbydelser» (Gibson Heft)

Hvilke «innbydelser» sender vi barn og unge?

Utfordringer

Spenning.

Martin 5 år: «Det er veldig gøy og skummelt og alt mulig. Og så føler en seg både gøy og kjemperedd. Det er artig på alle slags steder på kroppen og det kiler i magen det er det som er artig» Sandseter 2006

Med sykkel til skogs.

Forskning dokumenterer at friluftsliv for barn gir allsidig bevegelseserfaring som styrker barnas motorikk og gir økt beredskap i forhold til muskel skjelett vansker senere.

Andel (%) jenter og gutter i alderen 13-15 år som oppgir at de mer enn 1 gang per år driver med ulike aktiviteter. N=918 Friluftsliv. Sørlandet Oslo Trøndelag Fottur i skog og mark 47,3 54,8 67,8 Fiske 52,2 39,4 52,5 Fottur på fjellet 40,8 36,5 52,0 Jakt 11,8 5,8 10,4 Padling 17,1 10,6 9,4 Seiling 11,1 13,5 6,7 Fjellklatring 11,8 4,8 6,4 Mjaavatn 2003

Hvordan liker 15-17 åringer den tradisjonelle friluftslivskulturen? 1= Liker den ikke. 6=Den er topp. N= 1091 Mjaavatn 2001

Motorisk ferdighet/kompetanse Barn og unge har behov for en Motorisk ferdighet/kompetanse. God bevegelseskompetanse er en viktig betingelse for utvikling av langvarig bevegelseslyst (og normal vekst og utvikling?) hos barn og unge.

Motoriske ferdigheter dannes i barneårene. Bruk mulighetene!

Tilbringer ferier i skog og fjell Motorikk/KTK * p<0,05 ** p<0,001 100 95 90 * ** * * 85 80 Ofte Aldri 75 70 1klasse 2klasse 3klasse 4klasse Mjaavatn 02

Egen TV på rommet Motorikk/KTK 94 93 92 91 90 89 88 87 86 85 1.klasse 2.klasse 3.klasse Nei Ja N= 73 N= 14 Mjaavatn 02

KTK. Baklengs gange på bom 6 år 7 år 8 år 12 år Jenter 91,6 93,8 101,7 106,6 Gutter 88,6 88,8 95,8 106,5 Mjaavatn/BBO

67 127

122 64

KTK. Hink over hinder 6 år 7 år 8 år 12 år Jenter 83,6 95,0 95,2 96,1 Gutter 89,6 93,1 89,7 103,0 Mjaavatn/BBO

62 127

117 45

Barn med gode motoriske ferdigheter er mer populære blant jevnaldrende og er tryggere på sine egne sosiale evner enn barn med mindre gode motoriske ferdigheter. Barn med god motorikk føler seg også mer sosialt akseptert

Hvem vil du leke med ute? Antall mottatte valg i gj.snitt. 9-åringer Lite fysisk aktiv Middels fysisk aktiv Svært fysisk aktiv Dårlig motorikk Middels motorikk God motorikk 1,0 2,4 3,2 2,3 3,1 3,4 2,5 3,7 4,8 Mjaavatn 2005

Barn som mestrer, våger mer. Barn som våger, mestrer mer

Idrettens rolle

Andel som er medlem av idrettslag i de ulike utdanningsgruppene (N=2957). Tallene er presentert som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt Medlem av idrettslag Medlem av idrettslag Ja Nei Ja Nei 6 år Grunnskole/ 96 (54.5) 80 (45.5) 113 (67.7) 54 (32.2) Videregående skole Høgskole/universitet 163 (75.1) 54 (17.4) 166 (82.6) 35 (17.4) 4 år Høgskole/universitet 54 (69.2) 24 (30.8) 66 (84.6) 12 (15.4) > 4 år 9 år Grunnskole/ 175 (65.8) 91 (34.2) 201 (77.6) 58 (22.4) Videregående skole Høgskole/universitet 203 (79.0) 54 (21.0) 226 (88.6) 29 (11.4) 4 år Høgskole/universitet 76 (80.0) 19 (20.0) 75 (88.2) 10 (11.8) > 4 år 15 år Grunnskole/ 99 (51.8) 92 (48.2) 107 (57.5) 79 (42.5) Videregående skole Høgskole/universitet 95 (61.3) 60 (38.7) 111 (66.1) 57 (33.9) 4 år Høgskole/universitet > 4 år 42 (62.7) 25 (37.3) 44 (78.6) 12 (21.4)

Fotball er best i rekruttering, men bidrar kanskje til inaktivitet 70 60 50 % 40 30 20 10 0 10 åringer 15 åringer

Høyde-vekt 1.klasse 45,0 40,0 Jente Gutt 35,0 VEKT(kg) 30,0 25,0 20,0 15,0 110,0 115,0 120,0 125,0 130,0 135,0 140,0 HØYDE (CM)

Talent er det evne og mulighet eller prestasjonsnivå på et tidlig alderstrinn? Bloom(1985) studerte de 25 beste i verden innen et utvalg idretter. Under 10% hadde et prestasjonsnivå i 11-12 års alderen av en slik kvalitet at det indikerte de ville bli verdensenere.

Individuell tilpasning er nødvendig En individuell tilnærming tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og målsettinger og tilpasser opplegget til individet og ikke omvendt. Ved å gjøre dette legger en til rette for to viktige fundament for fremgang, nemlig motivasjon og kontinuitet.

Det klarer jeg ---- eller Det klarer jeg ikke? Self-efficasy/mestringsforventninger (Albert Bandura) Et individs tro på å lykkes med en spesifikk oppgave. Lav mestringsforventning kan føre til hjelpeløshet håpløshet - depresjon

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli! Kinesisk turntrener: «Vi har et gammelt ordtak: Vi finner glede i lidelse. Barn kan finne glede i hard trening.»

Ikke slik!

Men kanskje slik?

Eller slik?

Hva kan vi oppnå? Flere aktive barn, unge og voksne Bedre folkehelse Flere unge vil fortsette og noen vil velge konkurranseidrett og dermed vil vi få flere rekrutter som kan utvikle seg til topputøvere Ved å endre atferd fra fysisk inaktiv til moderat fysisk aktiv, vil det gjennomsnittlig resultere i tre ekstra leveår. Et leveår anslås til 500 000 kr. For hver person som endrer atferd til moderat fysisk aktiv eller som forblir moderat fysisk aktiv tjener samfunnet 1,5 millioner kroner. I tillegg til økt livskvalitet til den enkelte er det en stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Levetidsgevinster ved økt fysisk aktivitet FRA INAKTIV 30-ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: Kvinner: +7.8 år +7.3 år Antall år uten sykdom, relatert til fysisk aktivitet: FRA INAKTIV 30-ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: 4.0 år Kvinner: 4.8 år

Hva koster det? For alle trinn fra 1-10 klasse vil det koste 4,69 milliarder kroner per år å utvide med tre ekstra timer kroppsøving i uken. Dette tilsvarer mindre enn én prosent av de samlede trygde-og helseutgiftene. Med reduserte helsekostnader, produksjonsgevinster i arbeidslivet og flere leveår kan en potensiell nyttegevinst være 40 ganger kostnadene ved en slik utvidelse. Hvis bare 2,5prosent av elevene som får økt fysisk aktivitet i skolen, endrer seg og blir aktive i livsløpsperspektivet, vil tiltaket være lønnsomt og være en god investering i våre barn.

Velferdsgevinst ved økt fysisk aktivitet 100 milliarder/år

Skolers og barnehagers uteområder, barnas viktigste arena for fysisk aktivitet Ofte for trange arealer Mangelfull tilrettelegging 1

Forskning avdekker barrierene. Påvirker alle uansett sosial gruppe: Personlig situasjon. Hovedargument: MANGEL PÅ TID. Fysisk aktivitet må derfor inn i dagliglivet, for eksempel i den daglige transporten Påvirker særlig lavere sosialgrupper (lav inntekt og lite utdanning) Organisering: Utstyr/ anlegg Breiviket al 2011 s 34

I Idrettspolitisk dokument for tingperioden 2007 2011 slås det fast at det skal være et sentralt mål å fremme god helse i befolkningen. Av budsjettet på 897 millioner kroner ble totalt 19 millioner i 2009 avsatt til idrett og skole og folkehelsearbeid. 11,2 millioner av disse var øremerkede tilskudd fra Helse- og Omsorgsdepartementet.

700 millioner spillemidler årlig til idrettsanlegg for de som fra før er mest aktive? Endringen av tippenøkkelen vil gi idretten ytterligere 620 millioner årlig til anlegg. Det forplikter!!

En effekt av store idrettsanlegg var en økende prestasjonsorientering blant aldersbestemte utøvere. Dette er en prosess som kan identifiseres med en økende konkurranseorientering og spesialisering. Denne prosessen, eller sportifiseringen, hvor prestasjoner blir målt i en rasjonell ramme, førte til flere aldersbestemte turneringer i vintersesongen og en utvikling i retning av å gjøre fotball til helårsidrett nedover i aldersgruppene. Et tredje kjennetegn på sportifiseringsprosessen var at det i enkelte haller ble etablert seriespill for aldersbestemte lag

Prioriterte innsatsområder: Fysisk aktivitet i skolen Fysisk aktivitet i helsetjenesten Fysisk planlegging og tilrettelegging

Hva må til? Mer og bedre kroppsøving De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det enkle politiske grepet som når alle også de inaktive barna er flere obligatoriske kroppsøvingstimer i grunn- og videregående skole, med lærere som har nødvendig kompetanse.

Effekter av mer og bedre kroppsøving Det gir mulighet for ALLE barn å oppleve aktivitet som noe positivt, en opplevd bevegelseskompetanse som igjen øker sannsynligheten for et aktivt voksenliv Bedre evne til å konsentrere seg i de andre fagene Redusere risiko for utvikling av psykososial uhelse

Fysisk aktivitet og god motorikk kan bidra til bedre skoleferdigheter. Familiens livsstil, Foreldres alder og utdanning Motorisk kompetanse Popularitet i jevnaldergruppen Økt selv-tillit og motivasjon Bedre skoleprestasjoner Fysisk aktivitet Intensiv aktivitet Bedre fysisk helse, bedre fysisk form. Mjaavatn 2005

Hva må til? Mer fysisk aktivitet i skolen NÅ kan redde forfallet De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det er nødvendig med etterutdanning og kursing av personale i skolen

Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne får optimale utviklingsmuligheter. Dette er av stor betydning, ikke minst fra et helse- og trivselsmessig synspunkt.

Variert fysisk aktivitet gir muligheter til å utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter. Det tar lang tid og krever allsidighet og varierte aktivitetsmiljø for å lære motoriske ferdigheter.

Aktiviteter må tilrettelegges etter prinsippet om tilpasset opplæring som imøtekommer det enkelte individs behov for fysisk aktivitet

Det er viktig med et samarbeid mellom skolen og ulike organisasjoner, der de sammen kan legge forholdene til rette slik at barn og unge kan drive fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Nærmiljø, lekeplasser og skolegårder må tilrettelegges slik at barn og unge har muligheter til å være i variert fysisk aktivitet. Det er viktig med universell tilrettelegging der tilbudene imøtekommer ulike aldersgrupper, kjønn og funksjonsnivå

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Takk for oppmerksomheten!