Forfalske hukommelsestap ESPEN SJØBERG, HIOA / UNI. ESSEX m ed Keith Jenkins (St. Andrew s Healthcare) og R iccardo R usso (Uni. Essex )
Innhold Hva er forfalskning? To typer hukommelsestap Prevalens av forfalskning Juridiske konsekvenser Måter å oppdage forfalskning
Forfalskning Når vi snakker om å forfalske hukommelsestap henviser vi til at en frisk person later som om hen har alle symptomene, eller overdriver symptomene. Det tekniske begrepet er malingering (simulering). Men jeg vil bare kalle dem «forfalskere» her. Pasienter med ekte hukommelsestap vil vanligvis bare bli kalt «ekte pasienter». Hva er motivasjonen bak å forfalske hukommelsestap?
Forfalskning Når vi snakker om å forfalske hukommelsestap henviser vi til at en frisk person later som om hen har alle symptomene, eller overdriver symptomene. Det tekniske begrepet er malingering (simulering). Men jeg vil bare kalle dem «forfalskere» her. Pasienter med ekte hukommelsestap vil vanligvis bare bli kalt «ekte pasienter». Hva er motivasjonen bak å forfalske hukommelsestap? 1. Unngå kriminell straff 2. Få økt forsikringspenger
Et stort tema? Forfalskning generelt er et stort tema innenfor juss og nevropsykologi. Sweet et al. (2002) gikk gjennom alle artikler relevant til rettsmedisin mellom 1990-2000 i tre journaler. Archives of Clinical Neuropsychology Journal of Experimental and Clinical Neuropsychology The Clinical Neuropsychologist 86% av alle relevant artikler handlet om forfalskning av symptomer.
To typer hukommelsestap Hukommelsestap innebærer å ha redusert hukommelsesfunksjon på en eller annen måte. Engelsk: amnesia (amnesi på godt norsk) her vil bare si «hukommelsestap», men det må ikke forvirres med vanlig glemsel Vi skiller mellom to typer hukommelsestap: 1. Retrograde amnesia 2. Anterograde amnesia
Retrograde amnesia Dette innebærer å ikke ha noen hukommelse for hva som skjedde før skaden som forårsaker hukommelsestapet. Altså, man husker ikke fortiden.
Anterograde amnesia Innebærer at man ikke har evne til å lagre ny informasjon. Man kan fremdeles lære nye motoriske egenskaper, men ny eksplisitt hukommelse blir ikke lagret. Klassisk betinging fungerer også vanligvis normalt. Det mest kjente tilfellet er HM Henry Molaison. HM hadde epilepsi, og i et forsøk på å fjerne det ble deler av hjernen operert bort. Dette forårsaket sterk anterograd hukommelsestap. (men epilepsien ble kurert, da, så OK)
Begrepsklargjøring Anterograd hukommelsestap er ikke det samme som kort-tids hukommelsestap. Pasient KF har nedsatt korttidshukommelse (Shallice & Warrington, 1970). Hvis du gir ham fem tall å huske, f.eks.: 8 6 7 9 2 Så vil han kanskje huske ett av disse tallene. Gir vi ham en lengre rekke tall vil presentasjonen være vesentlig bedre. Dette er fordi det da blir lagret i langtidshukommelsen.
Hvor mange forfalsker hukommelsestap? Mellom 10-70% av alle anklagede mordere vil påstå at de har hukommelsestap når du er i retten. Dette tallet varierer veldig fra studie til studie. jf. Bradford & Smith (1979); Parwatikar et al. (1985); Tanay (1969); Willie (1974); Mittenberg et al. (2002) En annen studie viste at 29% av alle kriminelle som ble dømt til fengsel for livstid hevdet at de hadde hukommelsestap (Pyszora, Barker & Kopelman, 2003). Noen innrømmet senere at de hadde forfalsket dette. Innenfor forfalskning av symptomer generelt, er fordeling ca. slik (Mittenberg et al., 2002): 29% personlig skade 30% uførhet / arbeidskompensasjon 19% kriminell sak 8% medisinsk eller psykiatrisk
Karakteristikker til fakere Sammenlignet med ekte pasienter har forfalskere noen karakteristikker: De pleier å være yngre De har høy IQ Høy emosjonell IQ (for å lese andres ansiktsuttrykk) De har et høyere antall tidligere arrestasjoner Ha høy fantasi (for å fortelle en god historie) Ikke samarbeidsvillige Uvennlige og hemmelige
Hjelper det? Når man sier at man har hukommelsestap i retten faller man under «insanity defence». Det betyr at man ikke hadde kontroll over egne handlinger under den kriminelle handlingen, eller at man ikke er i stand til å følge rettssaken. F.eks. hvis den kriminelle handlingen skjedde mens man hadde føling (diabetes), så har man ikke kontroll over egne handlinger. Parwatikar et al. (1985) har kalt det å forfalske hukommelsestap en Pyrrhisk seier. Det betyr at selv om man vinner har det hovedsakelig negative konsekvenser. Grunnen til dette er at de fleste domstolene ikke anser hukommelsestap som et godt nok forsvar mot dømming.
Hjelper det? For eksempel i State v. Badger (1988): En innbruddstyv mente at han ikke kunne huske noe fra hendelsen, da han hadde multiple personality disorder. «New Jersey has flatly refused to allow amnesia concerning a crime to be a bar to prosecution The court further found that amnesia would not render a defendant unable to comprehend his position or to consult intelligently with counsel in preparation of his defense (State v. Pugh, 1971).
Hukommelsestap i norsk rettssystem I Norge sier straffeloven 44 at: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad. Det er noe diskusjon om hva som menes med «bevisstløs» her. Ifølge den rettsmedisinske kommisjon, så faller hukommelsestap ikke inn under dette, fordi mangel på hukommelse betyr ikke at man var bevisstløs under hendelsen. Det betyr heller ikke at man ikke er i stand til å forstå rettsprosedyren. Et unntak er anterograd hukommelsestap, forårsaket av hjernerystelse e.l. Dette er fordi personen ikke vil være i stand til å følge rettsprosedyren.
Hvordan oppdager man en forfalsker? Først og fremst, å sjekke hjernen med skanner e.l. hjelper ikke. Man kan få hukommelsestap gjennom stress Kalles for funksjonell hukommelsestap (Kihlstrom & Schacter, 2000). Når man får hukommelsestap via hjerneskade e.l. kaller man vanligvis dette for organisk hukommelsestap.
Negative response bias: selv-sabotering Personer som forfalsker symptomer vil uttrykke negative response bias. Innenfor hukommelsestap kan dette illustreres lett med bare en mynt som verktøy. *illustrasjon*
Deskriptiv statistikk alene Resultater: Friske pasienter husker nært perfekt De med ekte hukommelsestap må gjette, og får 50% korrekt. Men de som forfalsker hukommelsestap husker sannsynligvis korrekt hånd, og så sier de feil svar med vilje. Med andre ord, de som forfalsker hukommelsestap vil aktivt forsøke å huske det riktige svaret for så å si feil svar! 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% % korrekt (hukommelse) tilfeldig 10% 0% Controls Amensiacs Fakers ESPEN SJØBERG - MALKA402-26. SEPTEMBER 2016
Negative response bias Forfalskere vil kontinuerlig sabotere egen prestasjon, og da vil de typisk: Score lavere enn tilfeldig sannsynlighet. Eller lavere enn ekte pasienter med hukommelsestap. Men, dette er kun en indikasjon på forfalskning hvis neurologiske lidelser er utelukket. F.eks. Staniloiu & Markowitsch (2012) rapporte en pasient som presterte under tilfeldig sannsynlighet, men dette var trolig på grunn av redusert kognitiv svikt eller at pasienter ikke forstod oppgaven. Det er også viktig å skjønne at en pasient med ekte hukommelsestap kan selvsagt, helt tilfeldig, prestere under baseline. Derfor er det viktig å ikke bare bruke én test, men et repertoar av tester som til sammen undersøker dette.
Nevrologiske tegn Forfalskere bruker andre deler av hjernen enn ekte pasienter. Når de lyver om sin tilstand er spesielt ventrolateral og dorsolater prefrontal cortex mer aktivert sammenlignet med kontroll/ekte pasienter (Spence et al., 2004; Browndyke et al., 2008). Dette er svært vanskelig å forfalske! Igjen kan vi ikke trekke sikre konklusjoner, da hjerneskanning også er påvirket av andre variabler. For eksempel et høyt stressnivå kan påvirke hukommelse (Fujiwara et al., 2008; Kopelman, 2000). En annen komplikasjon er at det kan finnes hjerneskade pasienter med ekte hukommelsestap som overdriver deres egen lidelse! Dette er allikevel et sjeldent fenomen (Binder, 1993).
Pupiller Når man gjenkjenner et stimuli, så vil pupillene våre øke i størrelse. Dette er en biologisk mekanisme som er vanskelig å forfalske, og forfalskere vil også vise denne effekten (Heaver & Hutton, 2011). Dette er et godt tegn, men er logistisk krevende. I tillegg er det ikke foreløpig testet på personer med ekte hukommelsestap Hvis de også viser denne evnen vil metoden ikke være pålitelig. Hvis jeg skulle tippe, så tror jeg ekte pasienter også viser denne effekten. Dette er fordi prosopagnosia pasienter viser en lignende effekt ved ansiktsgjenkjennelse (covert).
Ting som ikke funker Polygraf. Svært upålitelig resultater (Weinstein et al., 1964). I et studie av Ekman & Sullivan (1991) fant de at profesjonelle polygraf teknikere ikke var bedre til å oppdage en løgn enn studenter uten opplæring.
Ting som ikke funker Hypnose Bortkastet (Spanos et al., 1980).
Ting som ikke funker Det er også flere studier som viser at det å oppdage løgn er svært upålitelig, og det er ingen som er vesentlig bedre på det enn andre. F.eks. politi eller psykiatere er ikke vesentlig bedre enn kontroll (Ekman & Sullivan, 1991). Det er kun ett dokumentert unntak: Secret Service agenter.
Forfalske: anterograde amnesia Når folk forfalsker hukommelsestap, så er det hovedsakelig anterograde amnesia som er i fokus. Dette er fordi det å ikke huske noe fra fortiden kan være vanskelig å opprettehold som løgn, spesielt foran venner og familie. Med slike forfalskere ser vi igjen negative response bias. De vil pålitelig prestere lavere enn ekte pasienter enn tilfeldig sannsynlighet på tester som: Huske ord i en ordliste (Invik et al., 1990). Gjenkjenning av tidligere presenterte ord (Lezak et al., 2004). Huske og tegne symboler (Lezak et al., 2004). Huske ord mens man teller baklengs (Binder, 1993). Mynt-i-hånden testen (Hanley et al., 1999). Huske ord basert på semantiske tips (Hanley et al., 1999).
Serial positioning I en standard hukommelsestest hvor man f.eks. må huske en rekke med ord, så får man typisk en slik kurve: Dette kalles for serial positiong curve. Man har best hukommelse for ting tidlig i listen (primacy effect) eller sent i listen (recency effect) Ekte pasienter vil ikke vise en primacy effect, men forfalskere vil (Wiggins & Brandt, 1988). Dette er vanskelig for forfalskere å unngå. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% % korrekt i henhold til posisjon Recency Primacy 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Forfalske: retrograde amnesia Dette er vesentlig vanskeligere å teste fordi variablene det gjelder utenfor eksperimentørens kontroll. Hvordan kan du finne ut hva pasienten hadde kunnskap om FØR skaden? Det er vesentlig mindre forskning på dette, delvis på grunn av at det er sjeldent noen prøver å forfalske dette (Kapur, 1999).
Tilgjengelig tester En test er Autobiographical Memory Interview (AIM, Kopelman et al., 1989). Denne forsøker å finne informasjon om pasient fra f.eks. skoletiden, for så å spørre om dette. En annen test er dead/alive testen, som ser om pasienten vet hvorvidt en person er levende eller død, og hvorvidt det vet omstendighetene rundt døden (Kapur et al., 1992). Jenkins (2009) fant at forfalskere scorer vesentlig lavere enn ekte pasienter på disse testene. Igjen negative response bias.
100% treffsikkerhet Selv med et stort antall tester er det flere tredje variabler på spill. Foreløpig finnes det ikke noen nøyaktig vitenskap om forfalskning innen hukommelsestap, og man kan ikke garantere tilfellene uten en tilståelse (Delis & Wetter, 2007). Innrømmelser har skjedd, men er vanskelig å få tak it (e.g. Zako et al., 2004). Vi anbefaler at for å undersøke forfalskning bør man bruke flere, varierte tester. Hvis pasienter presterer under tilfeldighet eller under baseline for ekte pasienter, og tredje variabler er utelukket, så er det sterk mistanke om forfalskning.
Tusen takk! Håper dere har lært noe (med mindre dere har anterograd hukommelsestap) Og at dere husker denne forelesningen (med mindre dere har retrograd hukommelsestap)