BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 4. SAMLING! 9. 10. JANUAR 2017 Elena Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Ingvild Alfheim Eivind Karlsson PLAN FOR DAGENE Mandag 9 10: Siden sist, gjennomgang av noen av oppgavene mellom samlingene, preposisjonsoppgave 10.15 12.00: Gruppevis - Gjennomgang av grammatikkoppgaver: fortidsformer - Arbeid med en faglig tekst: Ernæring i barnehagen 12 12.30 LUNSJ 12.30 13.15: (datarom i P46) Sangstund + gruppearbeid med nye ord 13.30 14.15: (datarom i P46) Språk- og litteraturarbeid i barnehagen 14.30 15.30: (datarom i P46) Sangstund + oppsummering og bloggskriving Tirsdag 9 10: Lese kapitelene i boka; Grammatikk: ordstilling 10.15 12.00: Kommunikasjonsøvelse med Eivind å delta på et møte 12.00 12.30 LUNSJ 12.30 13.15: Flerspråklighet (faglig diskusjon) 13.30 14.15: Hvilken språkkompetanse er nødvendig for å jobbe i barnehagen? (faglig diskusjon) 14.30 15.30: Sang, oppsummering, oppgaver til neste samling 1
HVORDAN HAR DET GÅTT SIDEN SIST? Hvordan har det gått siden sist? Hvilke oppgaver likte dere å jobbe med? Hvilke oppgaver trengte dere hjelp med? Hvilke strategier har dere for å lære mer norsk på jobben? Hjemmelekser: Matoppskrift (Oppgave 3B) hvis du ikke har publisert på bloggen De som har publisert på bloggen har fått en kommentar les den og se om du vil bearbeide teksten din og rette Hva er bra mat i barnehagen (Oppgave 3C) lever til lærerne Grammatikkoppgavene om fortidsformer (fra forrige gang!) Det som er markert i gult må du tenke mer på og rette Hva gjør du med tekstene dine og tilbakemeldingen? Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen? Har du system på hva du bør jobbe videre med? Snakker du med veilederen om tilbakemelding du får fra oss? Skriver du om tekstene? Visningsmappen for kurset skal leveres innen 20. mars: (gjerne elektronisk på mail) Med 3 tekster skrevet i løpet av kurset (bearbeidet ut fra kommentarene du har fått og det du har lært på kurset) + en tekst om hva du har lært på kurset og videre utvikling KOMMUNIKASJON VED MÅLTIDET (OPPGAVE 1A) Hva snakkes det om ved måltidet? Hvilke verbformer brukes (gjerne med eksempler)? Hva er forskjellen på disse setningene, grammatisk og høflighetsmessig? Send smøret! Sender du smøret? Sender du meg smøret? Sender du smøret til Sara? Kan du sende smøret? Kan du sende meg smøret? Kan du sende smøret, vær så snill? Jeg trenger smøret. Det er (kanskje) litt lite salt i maten. 2
1C ARBEIDSTEKSTER OM MAT OG HYGIENE Hva har dere observert? Snakk sammen to og to se på teksteksempelen fra deres barnehage Hvilke verbformer var brukt i tekstene dere fant? Noen eksempler på setninger fra slike tekster: Bestikk vaskes 2 ganger! Pass på ren og skitten sone. Skrubb former før de settes i maskinen. La kasseroller stå med vann. Barna må bruke badedrakt. Den voksne skal aldri forlate rommet når barna er i vannet. Vi bruker såpedispenser. Barna skal lære å vente på tur ved håndvask. Ved bleieskift skal det brukes hansker. GRUPPEINNDELING Gruppe 1: (går med Ingvild på datarom i P46; PA329) Aida Edyta Ha Macarena Makka Margarete Mawynyo Violeta Robert Shela Hadeel Gruppe 2: (blir med Aljåna på dette rommet) Aziza Hatice Lenely Magilmalar Nasrin Mirsa Wibun Hossam Nura Saida 3
HVA VAR DE VANLIGSTE FEILENE MED FORTIDSFORMER? Preteritum vs. perfektum: Preteritum bestemt tid i fortid (f.eks. i går, for fire måneder siden, i fjor, eller når det er klart av konteksten) Perfektum fokus på resultat, en handling som startet i fortid og foregår fram til nå Pluskvamperfektum veldig få som har brukt denne formen Før-fortid: en handling som skjedde før en annen handling i fortid (Etter at vi hadde spist, gikk vi på kino) Fortidsfuturum veldig få som har brukt denne formen Framtid i fortidsperspektivet: en handling som skulle skje etter en annen handling i fortid (Jeg hadde lyst til å gå på en kafe før vi skulle på kino). Uregelmessige verb: husk å lære formene; noen verb kan lett blandes i formene SITTE SATT (har) SITTET vs. SETTE SATTE (har) SATT; LIGGE LÅ (har) LIGGET vs. LEGGE LA (har) LAGT; Pass på ordstilling: husk V2-regelen i hovedsetninger OPPGAVE 2: PRETERITUM ELLER PERFEKTUM? Kjære Sverre og Johanne, Nå (jeg skrive ikke) _har jeg ikke skrevet til dere på lenge! Hele dette året (jeg ha) _har jeg hatt veldig mye å gjøre, men fra nå av blir det bedre. Som dere ser av adressen min, (jeg flytte) _har jeg flyttet fra byen og ut på landet. (jeg flytte) Jeg flyttet for fire måneder siden. Før (jeg bo) _ bodde jeg i en liten ett-roms leilighet i byen. Der (jeg like) _likte jeg meg godt, men (leiligheten være) _leiligheten var _ liten, og (jeg betale) _jeg betalte altfor mye i husleie. I hele fjor (jeg prøve) _prøvde jeg å finne et annet sted å bo, men (det være ikke) det var ikke lett. Dere vet jo at (boligprisene stige) _boligprisene har steget veldig mye i byen i det siste. Selv om (man bygge) _man har bygget mange nye blokker og rekkehus, (det være ikke) har det ikke vært nok til å få boligprisene ned. Her ute på landet er det fint. Som sagt (jeg bo) _ har jeg bodd her i fire måneder nå. Selv om (jeg få ikke) _ jeg ikke har fått alle tingene mine på plass ennå, trives jeg. Dere må snart komme og besøke meg. Mange hilsener fra Vibeke. 4
OPPGAVE 3: UREGELMESSIGE VERB - SETT INN SUBJEKTET OG VERBET I RIKTIG FORM I FØLGENDE FORTELLING vi dra I forrige uke... dro vi... til hytta vår på fjellet. vi be vi finne vi forlate, bære vi bryte binde vi bære Kari og jeg ha vi dra vi gå drikke...vi ba(d)... med oss noen venner også...vi fant... veldig mye bær, mye mer enn.vi hadde funnet... tidligere. Før...vi forlot... hytta,..hadde vi båret... inn litt ved for vinteren. Først...brøt vi... av noen tørre grener på trærne og...bandt... dem sammen, så...bar vi... dem inn i hytta...kari og jeg hadde... også lyst til å gå en tur i skogen før...vi skulle dra... hjem. Etter at...vi hadde gått... rundt en stund, satte vi oss ned og...drakk... en kopp kaffe. vi gå Kari falle vi tro brekke jeg løpe be de forsvinne jeg gjøre bære jeg få se jeg skrike de komme de sette komme vi legge vi binde bære Så...gikk vi... videre, men plutselig...falt Kari... og...vi trodde... at hun helt sikkert...hadde brukket... benet. Straks...løp jeg... opp til de andre for...å be... om hjelp. Men...de hadde forsvunnet... Hva...kunne/skulle jeg gjøre...? Jeg kunne ikke klare...å bære... henne alene. Plutselig... fikk jeg se/så jeg... to bærplukkere på den andre siden av vannet. Helt fortvilet...skrek..jeg... at...de måtte/skulle komme... og hjelpe oss med en gang....de satte... fra seg spannene sine og...kom...løpende. Vi...la... Kari på noen grener som...vi hadde bundet... sammen og...bar... henne inn i hytta. 5
de andre komme vi få de gi hun ligge hun sette begynne vi hjelpe alt være det vise seg hun ikke brekke hun gå hun være hun slippe de andre dra Etter en stund..., og med deres hjelp... Kari på sykehuset. Etter at... henne en sprøyte,... helt stille i to timer. Men så... seg opp i senga og... å gråte.... henne så godt vi kunne, og etter en stund... bra igjen.... at... benet. Derfor... selv ut i bilen.... så glad for at... å være igjen på sykehuset da... hjem igjen. hun komme Da... hjem, hun sette seg... ned og skrive... om det hun oppleve... hun skrive, skrive... og... om hende det som..., men etter en stund hun rive... arket i stykker, og så hun le... av det hele. le Hun kunne... av det nå etterpå. hun gå legge Snart... og... seg late og... som om ingenting skje... 6
ERNÆRING I BARNEHAGEN Hva er hovedideen i teksten? Ha har skrevet en kommentar på bloggen https://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/4- oppgaver-mellom-samlinger/vanskelige-orduttrykk/ ERNÆRING I BARNEHAGEN 7
ERNÆRING I BARNEHAGEN VI SYNGER! Aida, Hossam, Edyta og Hadeel forbereder en sangstund 8
GRUPPEARBEID: NYE ORD OM MAT, KJØKKENUTSTYR OG HELSE (1B) Jobb i grupper på 2-3 sammen fortell hverandre hvilke nye ord dere har lært. Velg ut 3 av ordene som dere vil alle skal lære(1 ord fra hver kategori mat, kjøkkenutstyr og kropp/helse) skriv en setning med hvert av ordene. Publiser setningene på bloggen, under 4 Oppgaver Vanskelige ord og uttrykk. Eksempel: Mat - Kanel: Det er godt med kanel i grøten. Kjøkkenutstyr Potetskreller: En potetskreller er et nyttig verktøy på kjøkkenet. Kropp/helse Matforgiftning: Kvalme, oppkast, magesmerter og diaré kan være symptomer på matforgiftning. FILMER OM SPRÅK- OG LITTERATURARBEID I BARNEHAGEN På bloggen under 4 Oppgaver Samling 4 oppgaver finner du noen filmer om språk- og litteraturarbeid i barnehagen. Velg en film du vil se på, se på filmen og svar (skriftlig) på spørsmålene til denne filmen. Publiser svaret som kommentar til denne siden på bloggen. - Husk å skrive tydelig hvilken film du har sett! 9
EKSTRA OPPGAVER Får du gjort oppgavene fort, kan du velge hva du vil jobbe med videre: 1. Se enda en film fra den forrige oppgaven og skriv svar på spørsmål til den. 2. Lese kommentarer du har fått til tekstene dine (f.eks. matoppskrifter, eller praksisfortellinger om barns lek) og prøve å bearbeide teksten ut fra tilbakemeldingen du fikk. 3. Grammatikkoppgaver: du finner lenker til flere grammatikkoppgaver på bloggen (se under oppgaver samling 1, samling 2, samling 3 og samling 4 PREPOSISJONSOPPGAVE: EN DAG PÅ KJØKKENET 10
OPPSUMMERING OG BLOGGSKRIVING Hva har du lært i dag? http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/ Hva likte du i dag? Hva kan vi gjøre annerledes i morgen? PLANEN FOR TIRSDAG 9 10: Lese kapitelene i boka; Grammatikk: ordstilling 10.15 12.00: Kommunikasjonsøvelse med Eivind å delta på et møte 12.00 12.30 LUNSJ 12.30 13.15: Flerspråklighet (faglig diskusjon) 13.30 14.15: Hvilken språkkompetanse er nødvendig for å jobbe i barnehagen? (faglig diskusjon) 14.30 15.30: Sang, oppsummering, oppgaver til neste samling 11
SETNINGSLEDD Hva er setningsledd? Gutten leker med hunden. Den lille gutten leker med den store hunden. Gutten som står der leker med hunden som er større enn han. Setningsledd kan bestå av ett eller flere ord. Viktige setningsledd: Subjekt den som utfører handlingen (Hvem?/Hva?) Verbal handlingen eller det som skjer (ett eller flere verb) Objekt den handlingen retter seg imot Adverbial uttrykker noe om f.eks. sted, tid, måte (I går var jeg på jobb.) REGEL NR. 1 Alle norske setninger bør ha subjekt og verbal Feil * Jeg student. * I Norge er kaldt. * Bøker fremmer språkutvikling, fantasi og kreativitet hos barn. Og venner og selvbilde ikke minst. *Stimulerer barnas fantasi. *Eks: Bøker stimulerer barnas fantasi. Riktig Jeg er student. I Norge er det kaldt. Bøker fremmer språkutviklingen, fantasien og kreativiteten hos barn. Bøker hjelper dem å finne venner og styrker deres selvbilde. Barnas lek stimulerer barnas fantasi. /Bøker stimulerer barnas fantasi. Hvordan bør den siste lyde? 12
ORDSTILLING: TYPER SETNINGER Helsetninger (hovedsetninger): kan stå alene og gir vanligvis full mening Eksempler: Jeg leser en bok. Han skriver. I dag har han eksamen. En viktig regel: V-2 Spørresetninger: kan være med og uten spørreord Eksempler: Bor du i Oslo? Hvor bor du? En viktig regel: inversjon (verb foran subjektet) Leddsetninger: kan ikke stå alene og gi full mening, de må stå sammen med en hovedsetning Eksempler: [Jeg må ta på meg varme klær] (fordi det er kaldt). (Hvis du vil), [kan jeg hjelpe deg]. (Da han kom), [var det allerede ganske seint]. [Mannen (som står der), er min bror.] Leddsetninger kan stå foran, midt i, eller på slutten av hovedsetninger. ORDSTILLING I HOVEDSETNINGER Subjekt Verbal Objekt -... Jeg leste en interessant bok i går. Jeg kom forsinket på forelesningen på grunn av trafikken. Jeg bodde på landet (da jeg var liten). Viktig regel: verbal står alltid på 2. plass Inversjon: X Verbal Subjekt -... I går leste jeg en interessant bok. På grunn av trafikken kom jeg forsinket på jobb. (Da jeg var liten), bodde jeg på landet. På grunn av trafikken har jeg kommet for sent på jobb. Konjunksjoner (og, men, for) påvirker ikke ordstillingen (regnes som nr.0 i hovedsetningen) Og/For/Men i går leste jeg en interessant bok. 13
VI LESER OG FINNER LEDDSETNINGER Vi leser om samlingsstund på s.22 Hvor mange leddsetninger finner dere i teksten? 1 At det er på tide å rydde opp lekene og sette seg i en ring 2 (som) den fanget 3 om hvordan en liten gutt klarte å lære ørnen å fange fisk for seg 4 som lever i skogen 5 det de vet 6 når hun henter meg 7 etter at de har sunget 8 om barna vil høre et eventyr 9 som bestemoren til Nesa fortalte henne 10 da hun var liten Hvor mange setninger har noe annet enn subjekt på 1.plass? 1 Klokka elleve...2 etterpå finner Fredrik...3 Så gir Fredrik barna...4 Til slutt skriver de navn 5 Etter at de har sunget, spør Nesa Hvor mange spørsmål med og uten spørreord er det i teksten? Med spørreord: Hvor bor bjørnen om vinteren? Hvor mange ben har en bjørn? Hvilken farge har bjørnen? Uten spørreord: Hvordan begynner leddsetninger? NB: «og», «for», «men» begynner en hovedsetning og disse ordene regnes som nr.0 ORDSTILLING I LEDDSETNINGER Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi, siden, selv om, som, når, hvis,...) Subjunksjonene som og at kan ofte utelates Hun sier (at) det er på tide å spise. Hun forteller om boken (som) hun har lest. Leddsetninger kan også begynne med et spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...) Fullfør setningene: Hvor han ble av,... Hvordan barna leker, Subjunksjon/Spørreord Subjekt Verbal Objekt -... Han sier (at han studerer matematikk). (Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen. Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket). Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses). 14
PLASSERING AV IKKE I hovedsetninger ETTER verbet Eksempler: Per liker ikke sjokolade. T-banen kom ikke. Jeg har ikke lest denne boken. «Jeg kommer ikke på jobb i dag.» Per spiser aldri sjokolade. I leddsetninger FORAN verbet Eksempler: Anne sier (at Per ikke liker sjokolade). Jeg kom for sent (fordi t-banen ikke kom). Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken). Hun ringte og sa at hun ikke kommer på jobb i dag. Anna sier at Per aldri spiser sjokolade. Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer (f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.) MØTELEDELSE EN ENKEL OPPSKRIFT Møteleder: Starter møtet («møtet er satt») og sier hva målet med møtet er. Klargjør roller på møtet og rammene (tid, form). Konkluderer etter hver sak («er det noen innvendinger mot denne konklusjonen?») Til slutt heves møtet: («Møtet er hevet») Ordstyrer: Fører liste over rekkefølgen av innleggene («nå er det Anna først, og så Leena»). Ordstyrer må også gi folk tegn om at de er notert på listen når de rekker opp hånden. Referenter: Vedtak føres slik: «Forslag 1 (Eivind): «Anna skal vaske toalettet hver dag innen kl 15.» Forslaget ble vedtatt med 9 mot 1 stemme.» Vedtak fra et møte bør alltid si hvem som har ansvar for å gjøre hva når! 15
NOEN FRASER TIL MØTET Jeg foreslår.. Er det noen innvendinger mot det? Vi setter strek under Roberts innlegg Vedtekt en regel for møtet (f.eks. hvem som skal lede årsmøtet, når det skal innkalles til et møte, hvor mange stemmer/flertall man må ha for å avgjøre en sak, Referent en som skal skrive referat fra møtet Ordstyrer: Nå har xxx ordet, etter ham/henne er det., og så.. Protokoll vs. Referat: protokoll bindende vedtak, gjerne kort, sier det som er bestemt; referat mer «et historisk dokument», kan være mer utdypende (f.eks. hvem sa hva i diskusjonen) KAPITTEL 15: SPRÅKUTVIKLING 16
FLERSPRÅKLIGHET I BARNEHAGEN Noen viktige begreper: Tospråklig tospråklighet Flerspråklig flerspråklighet Minoritet - minoritetsspråklig Majoritet majoritetsspråklig Flerkulturell Morsmål Førstespråk Andrespråk Hvilke ord bruker du i barnehagen? HVEM ER TOSPRÅKLIG/FLERSPRÅKLIG? Hvem synes du er tospråklig/flerspråklig og hvorfor? Hvilke kriterier bruker dere for å definere flerspråklighet? Språkferdigheter Tospråklighet begynner når en person som snakker ett språk, kan produsere fullstendige meningsfulle ytringer på et annet språk (Haugen, 1953) For å kalle en person tospråklig kreves det at han/hun må beherske begge språkene på innfødt nivå (Bloomfield, 1933) Språkbruk Når en person veksler mellom bruk av to eller flere språk. (Weinreich 1953; Mackey 1970) Opprinnelse En tospråklig person er en som er vokst opp med to språk fra fødselen av Holdninger En tospråklig person er den som selv ser seg selv som tospråklig, eller som andre oppfatter som tospråklig 17
HVEM HAR RETT? Jeg synes at det er viktig at foreldrene til flerspråklige barn snakker..hjemme med barna sine fordi.. DISKUTERE UTSAGN OM MORSMÅLET I BARNEHAGEN I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk». Hvordan mener du dette burde bli ivaretatt i barnehagen og i møte mellom barnehagen og hjemmet? Velg en av påstandene som du er mest enig i! 18