GRAMMATIKK: Verbsystemet

Transkript

1 GRAMMATIKK: Verbsystemet Tempus Dannes vha Eksempler PRESENS PRETERITUM V-r V-et V-te V-(d)de V(ur) Jeg leser nå. Jeg står opp kl.7 Jeg laget middag kl.8 Jeg spiste middag kl.9 Jeg bodde i USA for 2 år siden. Jeg løp til butikken i går. PERFEKTUM PLUSKVAM- PERFEKTUM FUTURUM FORTIDS FUTURUM Har + V3 V-et V-t V-(d)d V(ur) Hadde + V3 Skal + V(inf.) Vil + V (inf.) Kommer til å + V (inf.) Skulle + V (inf.) Ville + V (inf.) Jeg har laget middag. Jeg har spist. Jeg har bodd i Norge i 3 år. Hvor har du vært? Jeg hadde laget middag ferdig før mannen min kom hjem. Etter at jeg hadde spist, gikk jeg på kino. Jeg skal lære norsk. Det vil bli vanskelig. Jeg kommer til å savne deg. Han sa at han skulle på kino på onsdag. De sa at det ville regne hele uke. I presensperspektivet brukes: presens, perfektum, futurum I fortidsperspektivet brukes: preteritum, pluskvamperfektum, fortidsfuturum.

2 Fortid i norsk Flere tempusformer kan brukes for å uttrykke fortid: preteritum, perfektum, pluskvamperfektum. Jeg bodde i London for noen år siden. Jeg har bodd i Norge i tre år. Jeg bodde i London før jeg flyttet til Norge. Jeg så på TV etter at jeg hadde lest avisen. fortid <= NÅ => framtid Preteritum - Om en avsluttet handling som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortid. - Adverbialer som viser tidspunkt for handlingen eller forteller hvor lenge det er siden det skjedde (i forrige uke, i morges, for to år siden, i 1945, i fjor, i sommer osv.) - Noen ganger kan det mangle adverbial for tidspunktet, særlig hvis det er klart fra tidligere kontekst når handlingen skjedde. Eksempel: Jeg bodde i Sverige for to år siden. Da jeg først kom til Sverige var jeg bare 15 år gammel. Foreldrene mine jobbet ganske mye og jeg var ofte alene hjemme. En dag satt jeg hjemme og så på TV og kjedet meg, så plutselig banket det på døra og der stod det en mann som Perfektum bruker vi: 1) om en avsluttet hendelse som nettopp har sluttet, vi mer opptatt av hva den betyr for nåtida (resultat eller virkning av det som skjedde). Eksempel: De har gått. (= de er ikke her lenger). Jeg har spist. (= jeg er ikke sulten nå). Når vi bruker perfektum i denne betydningen, kan vi bruke adverbialer som: allerede, nettopp osv. 2) om en ikke avsluttet handling som startet i fortida og fremdeles varer. Da er det vanlig å bruke tidsadverbialer som påpeker tidspunktet i fortid da handlingen startet eller som sier noe om hvor lenge den har vart (i mange år, siden 1998, i hele mitt liv osv.) Eksempel: Jeg har bodd her i hele mitt liv. Hun har studert norsk siden NB: I setninger med perfektum vil vi legge merke til en periode som strekker seg fra fortida til nåtida. Uten adverbialene bruker vi vanligvis presens (fordi vi snakker om en handling som fremdeles varer). Jeg bor her nå. Hun studerer norsk. 3) når vi fokuserer på frekvensen. Adverbialer som sier noe om frekvensen, står ofte sammen med perfektum i den betydningen (ofte, alltid, aldri, mange ganger). Det innebærer at hvis noe har skjedd et bestemt antall ganger inntil nå, og det fortsatt er mulig at det kan skje igjen, så antas det å være en ikke avsluttet handling. Eksempel: Hun har aldri vært i Amerika. Jeg har vært i Spania mange ganger. Pluskvamperfektum bruker vi når vi snakker om flere handlinger, og den ene handlingen var avsluttet før den andre. Vi kan bruke preteritum i alle verbene med adverb som klargjør rekkefølgen (først, så, etterpå, deretter osv.). Men når den ene handlingen uttrykkes i en leddsetning, trenger vi pluskvamperfektum, som viser til førfortid. Sammenlikn disse tre setningene: Først bodde de på Vestlandet i to år, senere flyttet de til Tromsø. Da de hadde bodd to år på Vestlandet, flyttet de til Tromsø. De kom til Tromsø etter at de hadde bodd to år på Vestlandet.

3 Legg merke til at når vi refererer til replikker eller tanker uttrykt i preteritum eller perfektum, og innledningsverbet ha står i preteritum, får vi pluskvamperfektum. Pluskvamperfektum er altså en fortidsform som brukes i relasjon til preteritum. Eksempel: Vi så en god film De fortalte at de hadde sett en god film. Har du glemt meg? Hun lurte på om jeg hadde glemt henne. Sammenlign: Jeg tror han har glemt meg. Jeg trodde han hadde glemt meg. Jeg håper de har laget indisk mat. Jeg håpet de hadde laget indisk mat. Oppgave 1 Sett inn riktig form av verbet til venstre. Sett inn subjektet på riktig sted. Eksempel: Komme du Når kom du til Norge? 1. spise jeg I dag frokost kl ta du bussen til kontoret i dag? 3. bo jeg I 1977 ikke her. 4. være du Hvor lenge her? 5. se Jeg var på kino i går og en fransk film. 6. få jeg mange brev siden 7. komme jeg til Norge. 8. gjøre jeg I går kveld hjemmearbeidet mitt. 9. ikke se vi vennene våre på lenge. 10. regne det Søndag nesten hele dagen. 11. ikke vite han Han sa at det. 12. stå jeg Nå her i ti minutter. 13. slokke jeg alle lysene før 14. gå jeg hjemmefra i dag morges. 15. lese vi Nå norsk i tre uker. Oppgave 2: Preteritum eller perfektum? Kjære Sverre og Johanne, Nå (jeg skrive ikke) til dere på lenge! Hele dette året (jeg ha) veldig mye å gjøre, men fra nå av blir det bedre. Som dere ser av adressen min, (jeg flytte) fra byen og ut på landet. (jeg flytte) for fire måneder siden. Før (jeg bo) i en liten ett-roms leilighet i byen. Der (jeg like) meg godt, men (leiligheten være) liten, og (jeg betale) altfor mye i husleie. I hele fjor (jeg prøve) å finne et annet sted å bo, men (det være ikke) lett. Dere vet jo at (boligprisene stige) veldig mye i byen i det siste. Selv om (man bygge) mange nye blokker og rekkehus, (det være ikke) nok til å få boligprisene ned. Her ute på landet er det fint. Som sagt (jeg bo) her i fire måneder nå. Selv om (jeg få ikke) alle tingene mine på plass ennå, trives jeg. Dere må snart komme og besøke meg. Mange hilsener fra Vibeke.

4 Oppgave 3: Uregelmessige verb - Sett inn subjektet og verbet i riktig form i følgende fortelling: vi dra I forrige uke... til hytta vår på fjellet. vi be... med oss noen venner også. vi finne... veldig mye bær, mye mer enn... vi forlate, bære tidligere. Før... hytta,... inn litt vi bryte ved for vinteren. Først... av noen tørre grener binde på trærne og... dem sammen, vi bære så... dem inn i hytta. Kari og jeg ha... også lyst til å gå en vi dra tur i skogen før... hjem. vi gå Etter at... rundt en stund, drikke satte vi oss ned og... en kopp kaffe. vi gå Så... videre, Kari falle men plutselig... og vi tro... at hun helt sikkert brekke... benet. jeg løpe Straks... opp til de andre be for... om hjelp. de forsvinne Men... jeg gjøre Hva...? Jeg kunne ikke bære klare... henne alene. jeg få se Plutselig... to bærplukkere på den andre siden av jeg skrike vannet. Helt fortvilet... at de komme... og hjelpe oss med en de sette gang.... fra seg komme spannene sine og...løpende. vi legge Vi... Kari på noen grener. vi binde som... sammen bære og... henne inn i hytta. de andre komme Etter en stund..., og med vi få deres hjelp... Kari på sykehuset. de gi Etter at... henne en sprøyte, hun ligge... helt stille i to timer. hun sette Men så... seg opp i senga og begynne... å gråte. vi hjelpe... henne så godt vi kunne, og alt være etter en stund... bra igjen. det vise seg... at hun ikke brekke... benet. hun gå Derfor... selv ut i bilen. hun være... så glad for at hun slippe... å være igjen på de andre dra sykehuset da... hjem igjen. hun komme Da... hjem, hun sette seg... ned og skrive... om det hun oppleve... hun skrive, skrive... og... om hende det som..., men etter en stund hun rive... arket i stykker, og så hun le... av det hele. le Hun kunne... av det nå etterpå. hun gå legge Snart... og... seg late og... som om ingenting skje...

5 UREGELMESSIGE VERB Dag 1 Være Var vært Dra Dro(g) Dratt Forlate Forlot Forlatt Få Fikk Fått Gi Ga(v) Gitt Gråte Gråt Grått Gå Gikk Gått Holde Holdt Holdt Komme Kom Kommet La Lot Latt Le Lo Ledd Legge La Lagt Ligge Lå Ligget Løpe Løp Løpt Låte Låt Lått Se Så Sett Si Sa Sagt Sitte Satt Sittet Sette Satte Satt Sove Sov Sovet Stå Sto(d) Stått Ta Tok Tatt Dag 2 Binde Bandt Bundet Brekke Brakk Brukket Brenne Brant Brent Dette Datt Dettet Drikke Drakk Drukket Drive Drev Drevet Finne Fant Funnet Forsvinne Forsvant Forsvunnet Gidde Gadd Giddet Gjelde Gjaldt Gjeldt Glippe Glapp Glippet Gripe Grep Grepet Henge Hang Hengt Hjelpe Hjalp Hjulpet Klinge Klang Klinget Knekke Knakk Knekket/knekt Knipe Kne(i)p Knepet Rekke Rakk Rukket Renne Rant Rent Rive Rev Revet Skrike Skrek Skreket Skrive Skrev Skrevet Slippe Slapp Sluppet Slite Slet Slitt Smette Smatt Smettet

6 Spinne Spant Spunnet Sprekke Sprakk Sprukket Sprette Spratt Sprettet Springe Sprang Sprunget Stige Steg Steget Stikke Stakk Stukket Strekke Strakk Strukket Svike Svek Sveket Synge Sang Sunget Synke Sank Sunket Treffe Traff Truffet Trekke Trakk Trukket Tvinge Tvang Tvunget Vinne Vant Vunnet Dag 3 Bryte Brøt Brutt Fly Fløy Fløyet/flydd Flyte Fløt Flytt Fryse Frøs Frosset Fyke Føk Føket Krype Krøp Krøpet Lyve Løy Løyet Nyte Nøt Nytt Ryke Røk Røket Skyte Skjøt Skutt Skyve Skjøv Skjøvet Smyge Smøg Smøget Stryke Strøk Strøket Dag 4 Be Ba(d) Bedt Bite Be(i)t Bitt Bli Ble Blitt Gli Gled Glidd Ri Re(i)d Ridd Snike Sne(i)k Sneket Vike Ve(i)k Veket Dag 5 Bære Bar Båret Ete Åt Ett Falle Falt Falt Forstå Forstod Forstått Skjære Skar Skåret Slå Slo Slått Stjele Stjal Stjålet