Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Transkript

1 Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist ( forhåpentligvis har en lært noe fra i fjor). Støvler må smøres Gå igjennom utstyrsliste Denne gangen var ikke lista så stor. Så det tok ikke så lang tid før jeg hadde funnet fram til det jeg bare måtte ha med. Proviant Vann til turen inn til der hvor vi skal bo er et must. Og siden jeg som sagt har lært noe fra i fjor, så måtte noe fra utstyrslista vike til fordel for en lille en til turen i fjellheimen. Litt vin til kvelden må en jo heller ikke glemme. Noe og tygge på må en også ha, så kjeks, sjokolade og sukkertøy ble det også plass til i år. Takket være noen flotte mennesker i UKE som faktisk passer på mitt ve og vel på disse turene, så er drikkebeltet på plass i sekken i år (det er nemlig veldig viktig å opprettholde vesketapet har jeg hørt noen si en gang). Og her folkens, kan jeg love at dette beltet består av litt forskjellig drikke, tro det eller ei. Avreisedagen kom og på jobb før den stor utflukten måtte jeg, så på vei ut i bilen ser jeg at gubben sitter og rister på hodet. Hva er det nå da tenkte jeg, i fjor lo du fordi du ikke så meg for bare sekken, i år rister du vilt på hodet. Når jeg spør hva det er får jeg bare til svar: det er ingen ting og så nistirrer han på drikkebeltet mitt. Det er faktisk noen som tenker på veskebalansen min, svarer jeg, hvorpå han setter bilen i gir og kjører. Bussturen opp går helt smertefritt i år som i fjor. Med en så flink sjåfør er ikke det noe problem. Tankene flyr gjennom hodet mens jeg snører fjellstøvlene på (noen har vanlige sokker på andre har nylonstrømper). Dette går kjempe bra, det gjorde jo det i fjor. En fottur på 1 ½ time før en kommer inn til Glitterheim, er jo ingen ting med det drikkebeltet jeg har. Etter en god stund kjenner jeg at skuldrene verker og tanken på at nå må vi snart være fremme kommer snikene. Og plutselig så er vi bare der, Glitterheim, herlig- en kald pils nå skal smake.

2 I fjor var vi så heldig at vi fikk vår egen hytte. I år ble vi fordelt på forskjellige rom av Torun. Gutte og jente rom (noe så kjedelig). Kommentarene ble såpass mange at Torun presiserte under middagen at det var sekkene som skulle plasseres på de respektive rommene, hvor vi sov bestemte vi selv. Det ble en uforglemmelig helg. Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE sent, for første gang i mitt voksne liv ble undertegnede lagt ca (slik er det å jobbe på forebyggende, det er godt noen tar ansvar). Lørdagen startet veldig tidlig Ca. 7. (det må nevnes at det også i år var et menneske som var opp i otta. Hun hadde nemlig godt en tur på ca. 1 time og det før vi andre romkameratene hadde tenkt og stå opp). Sprekt syntes nå jeg. Men før vi kom av gårde var det en deilig frokost kl 8 vi skulle fortære, laging av matpakke (den var ikke liten) og pakking av en velutstyrt tursekk. Den store utflukten startet ca Noen valgte å gå på toppen av Glittertind og andre i nærmiljøet.

3 Det var noen av gutta som gikk raskere enn andre. Men med et praktfullt vær, var det jo ikke nødvendig å komme først til topps og først ned. Vi gikk i - som dere ser ut fra bildene - i et fantastisk vær

4 Når en først er blitt sliten og lei og egentlig har bestemt seg får at en ikke orker å gå til topps, ja da er det veldig greit å ha en turleder som skjønner at her er det psykologisk lurt å ta en lang pause med litt mat og godt drikke. Det må nevnes at alle kom til mål.

5 Det blåste litt da vi kom på toppen, men innen vi tok fatt på nedturen, løya det såpass at noen faktisk gikk i bar overkropp. Utsikten var det ikke noe å si på På vei ned igjen fra Glittertind var det noen som sklei på rompa og noen valgte å skli på bena. Undertegnede er soppas feig at det ble beina hun valgte, men jeg tror det gikk unna for de som satt på plastpose. Det var en som ble igjen på toppen for han hadde en avtale med noen(babes). Men han tok oss rask igjen.

6 Som sagt var været ikke noe å klage på, så det ble også mange stopp på vei ned til hytta. Vel nede var det deilig med litt flytende i solveggen og tanken på mat kom snikende. Dagens meny besto av lokal mat (det var bare helt herlig) Det var noen som hadde oppdaget en gammel steinhytte på gårdsplassen som det skulle vise seg at vi var så heldig å få låne for kvelden. Etter litt vasking og rydding fikk vi til slutt fyr på peisen og stemningen steg raskt.

7 Enten var det noen som hadde skjønt sitt eget beste fra kvelden i forveien når det gjaldt kortspill, eller så hadde de selv veldig lyst til å spille. For i kveld ble det kortspill til tusen (endelig), stemningen stod i taket. Selv forebyggende syntes det var morsomt å følge med, vel og merke litt i bakgrunnen. Vi spilte MATTIS, noe jeg hadde lært av noen hyggelige karer fra fredags kvelden. Men etter hvert som kvelden ble eldre oppdaget vi/jeg at det var noen som hadde sine egne regler, og siden vi andre ikke kunne MATTIS så godt, var det bare å godta de reglene som ble fremlagt. Men vi lærer fort så neste gang tar vi igjen. For noen var det viktig å vinne, for andre var det viktigst å delta. Etter hvert som kvelden blir til natt spiller det ingen rolle om en sitter med kort for 2 spillere, bare en har det moro. Ut på natta når folk begynte å legge seg - satt den harde kjernen igjen. Peisen måtte brenne ut og vi måtte bli ferdig med det påbegynte kortspillet. Da vi endelig fikk lagt oss var det noen som var seigere enn andre. Skulle bare prate litt ute i gangen (bare surr og tull). Når en sitter slik på gangen med hodelykt, kan jeg fortelle at det er ganske stor aktivitet natterstid (nesten verre der enn på Karl Johan), bare spør Ole Kåre Johnny Bjørn. Søndag lå jeg lenge ca. 8, spiste en god frokost og lagde matpakke, pakket sekken og turen tilbake til bussen gikk som en drøm. Noen kuer traff vi også, (som æ vart litt skræmt a). Vel tilbake i bussen smakte matpakka fortreffelig mmmm, og litt søvn var ikke å forakte (jeg var faktisk ganske stille for første gang på turen). SÅ FOLKENS DETTE ER MIN MÅTE Å FÅ TAKKET ALLE SAMMEN FOR DET HYGGELIGE SAMVÆRET OG FOR EN FLOTT FJELLTUR. OG EN STOR TAKK TIL DAG OG TORUN, DETTE FRISTER TIL GJENTAGELSE TAKK FOR MEG HANNE